Bør jeg ta en utdanning, eller satse på arbeidslivet?

[Mixy]

Hei!

 

Skal prøve å holde dette innlegget så kort som mulig, så starter bare med å si at jeg har søkt Produksjon og Produktutvikling (Master, NTNU) til høsten, og regner med å komme inn der (opptak 20. juni). Samtidig så jobber jeg i en bedrift der jeg nå har en såkalt 'golden opportunity'. Det handler om at vi var 3 stykker i en avdeling, hun ene er ute med mamma-perm i nesten ett år til, og han andre viste seg og være en person man ikke kunne stole på (type gjør feil, mye forsovelser, ubegrunnet sykdom etc. etc.) Det blir feil å si at jeg ikke kan erstattes, men det er lang opplæring, og kort varsel. Jeg er per dags dato ansatt som deltid. Flere av sjefene på jobben som har sagt at de ikke vil/kan miste meg, har også blitt hintet til om mer lønn vil hjelpe.

 

På den ene siden har jeg en 5-årig utdannelse, som jeg leser litt rundt om kring på nettet at har en startlønn på 380 000-400 000. Jeg vil ha høyt studielån, og lånet på leiligheten (jeg skal kjøpe), vil også være langt med mye renter. Det andre alternativet er at jeg forhandler meg til en heltidsstilling med rundt 350 000 som jeg tror ville vært realistisk. Etter 5 år har jeg jobbet meg forbi startlønna etter master, jeg vil kunne få gode attester, og en solid CV. For ikke å snakke om 0 studielån, og et kortere boliglån. I tillegg til oppspart pensjon.

 

For å være ærlig har jeg vanskelig for å se fordelene med lang studietid med fattigdom. Jeg forstår at en master naturligvis gjør seg godt på en CV, men har inntrykk av at idag så vektlegges også arbeidserfaring med tilhørende attester svært tungt.

 

Takker for all tilbakemelding her, skulle gjerne hatt litt fler erfaringer ^^

[HValder]

Folk med høgare utdanning er i snitt lykkeligare (i den grad det kan måles), men dette er eit gjennomsnitt og det er klart ikkje alle har gode jobbmoglegheiter utan utdanning som det ser ut til at du har.

I sommerjobben min tjener eg like mykje som butikksjefen i den lokale Kiwi-butikken, ein jobb han har brukt årevis på å jobbe seg opp til, mens eg berre har eit truckførarsertifikat. Hadde eg jobba fast ville løna lagt på ca. 350-360 000 kr i året, men med minimale forfremmelsesmoglegheiter. På eit havnelager overskrider løna lett 400k i året. Pengeargumentet er det egentlig berre å legge på hylla, fåtallet av høgare utdanninger vil medføre løn høg nok til at det veg opp for at du ikkje kan byrje å jobbe med ein gong.

 

Det er nok av argumenter for og imot, noko av det vegde tyngst for min del er rett og slett tanken om å ha ei høgare utdanning og statusen det medfører.

I tillegg er universitetslivet ganske underhaldande .

[Balleflass]

utdanning er det beste du kan bruke tida di på. så dette er uten tvil noe du bør gjøre.

selv skal jeg starte på Dataingeniør Bachelor nå i august. og regner med det blir en master etter det. men d får tiden vise. det viktigste er at du utdanner deg i noe du trives/intereserer deg for.

[dysfunctional]

Så dere mener at rikdom er synonymt med glede?

[HValder]

Nei, heile poenget er at du ikkje kan basere valget ditt på løn, sidan høgare utdanning generelt ikkje er meir lønsamt.

Å få eit liv ein kan trivast med er det viktigaste.

[dysfunctional]

Nei, heile poenget er at du ikkje kan basere valget ditt på løn, sidan høgare utdanning generelt ikkje er meir lønsamt.

Å få eit liv ein kan trivast med er det viktigaste.

Var det jeg også funderte litt på. Velger folk yrkesretning pga. lønna de får?

[HValder]

Tja, det er eit argument som bør tas i betraktning, unntaksvis kanskje hvis du har eit "draumeyrke".

[agvg]

Dette er ikke så enkelt, hvis det er en solid arbeidsgiver som ikke går dukken med det første og du er dyktig, har anlegg for jobben og er flink til og bygge nettverk så kan du nå langt bare med og jobbe, hvis du kommer langt nok vil ingen spørre om CV, man flyter på sitt gode navn og rykte.

[Olaaaaa]

Til opplysning ligger startlønnen for ferdig siv.ing. i dag på ca 430', og den kommer sannsynlig vis til å stige (har gått opp jevt og trutt mellom 5 og 15' per år de siste årene) mens du studerer. I tillegg vil man, med en utdanning, stille sterkere når det kommer til videre lønnsforhandlinger i nåværende eller de neste jobbene. Så lenge du ikke stiller med andre ting enn videregående-utdanning med intern opplæring, er du erstattelig.

 

Ser du på gjennomsnittlig lønn for forskjellige utdanninger gruppert etter antall år i arbeid, vil du se at man uten noe mer utdanning etterhvert kan komme opp på 4-500', avhengig av bransje, mens med en master kan utviklingen fortsette opp mot det dobbelte, igjen litt avhengig av bransje.

 

Når det er sagt kan du se på muligheten for å jobbe ett eller to år for å legge opp noe penger, om du vil ha litt mer romslig økonomi i studietiden og arbeidserfaring. Eventuelt dersom du er litt skolelei kan avbrekket hjelpe med motivasjonen for å sitte fem år til på skolebenken.

 

Til sist vil jeg bare reklamere litt for studietiden generelt og det å være student i Trondheim spesielt, det er en helt fantastisk tid der man får mulighet til å treffe masse bra mennesker, gjøre utrolig mye spennende og utvikle seg som menneske. Det er den beste måten å utnytte det at du er ung og full av muligheter. Jobbe får du gjort nok av de 40-50 årene etter at du har studert.

[HValder]

Dette er ikke så enkelt, hvis det er en solid arbeidsgiver som ikke går dukken med det første og du er dyktig, har anlegg for jobben og er flink til og bygge nettverk så kan du nå langt bare med og jobbe, hvis du kommer langt nok vil ingen spørre om CV, man flyter på sitt gode navn og rykte.

Det fungerte kanskje før i tida i mindre samfunn, i dag skal du kome veldig høgt opp i systemet før du kan klare deg med eit godt omdømme. Dei fleste vil nok foretrekke ein nyutdanna foran ein med meir erfaring sidan den nyutdanna vil ha større potensial.

[agvg]

Det fungerte kanskje før i tida i mindre samfunn, i dag skal du kome veldig høgt opp i systemet før du kan klare deg med eit godt omdømme. Dei fleste vil nok foretrekke ein nyutdanna foran ein med meir erfaring sidan den nyutdanna vil ha større potensial.

 

Det fungere fortsatt er du dyktig, det vanskeligste er og komme i posisjon for og vise hva man kan. Folk driter i hvilken utdannelse du har hvis du løser problemene de har, så enkelt er det.

[agvg]

Men det er ikke noe og satse på er man middels, eller ikke har en fot innenfor slik som TS hadde.

[Dellers]

Studier er jo som regel veldig lite praktisk retta, og man sitter ofte igjen med masse teorikunnskap man ikke trenger. Jeg veit om mange som ikke har fått bruk for så å si noen ting av det de har studert, og må ha full opplæring uansett. Hvis du vet at studiet lærer deg veldig mye du vil få bruk for i praksis, kjør på, men vær obs på at studier generelt er utrolig tørt. Man er nødt til å være flink til å lese og ha god hukommelse skal man komme seg gjennom et tradisjonelt studie. Jeg prøvde meg på informasjonsteknologi for noen år siden, men det ble så tørt og tungt at jeg ga opp, og starta på lydteknikk i steden. Mye mer praktisk anlagt, som passa meg fint. Jeg har rett og slett ikke tålmodigheten til å bruke timesvis hver dag på tørr teori, selv om jeg for så vidt burde vært smart nok til det.

[Mixy]

Hei! Takker for flere gode innspill. Spesielt Olaaaaa har flere gode poeng, og jeg heller tilbake idag mot en utdannelse. Påvirker meg også veldig at den ene halvparten av familien min er høyt utdannet, og jeg dermed føler at jeg ikke kan være noe dårligere, sunn konkurranse forsåvidt da Men hvor har du det fra at starlønna er så høy som du sier? Jeg mener tallene jeg fant var fra 2009, og sa 385' i snitt.

 

Men samtidig så er det også som Dellers sa mye teori, og mange som svinger bort fra det man har studert. Kjenner flere som ikke jobber med det de har studert, eller som er svært fornøyd med jobbene sine selv om de ikke har utdanning.

 

Når det er snakk om friår, jeg har allerede hatt 2, og har spart opp en del penger. Det er nettopp derfor jeg har mulighet til å kjøpe meg leilighet. Og er jo også nettopp derfor jeg har den muligheten jeg har her med å kunne skaffe en god kontrakt.

 

Ser også på muligheten til å ta bachelor istedenfor master, men å vente 2 år med å ta det. Altså at jeg blir ferdig utdannet samtidig, men med en bachelor. Da får jeg 2 år til på meg til å se hvordan arbeidslivet fungerer, og om jeg driter meg ut med å være så ambisiøs som jeg er idag.

 

@ HValder, hvor har du det fra at folk med høyere utdanning blir mer lykkelig? Skulle gjerne sett en statistikk/undersøkelse om dette. De fleste jeg har lest handler om at man på ingen måte opplever med glede i livet at man har mer penger enn sånn at man klarer seg. Og det er jo det det går mot med høyere utdanning.

 

Ble et litt langt innlegg dette, men jeg må si det er synd at samfunnet har blitt sånn at man ikke kan oppfordre mer til høyere utdanning, det vil ikke bidra til utvikling i samfunnet generelt.

[HValder]

@ HValder, hvor har du det fra at folk med høyere utdanning blir mer lykkelig? Skulle gjerne sett en statistikk/undersøkelse om dette. De fleste jeg har lest handler om at man på ingen måte opplever med glede i livet at man har mer penger enn sånn at man klarer seg. Og det er jo det det går mot med høyere utdanning.

 

Ble et litt langt innlegg dette, men jeg må si det er synd at samfunnet har blitt sånn at man ikke kan oppfordre mer til høyere utdanning, det vil ikke bidra til utvikling i samfunnet generelt.

Det er ein statistisk undersøkelse som har blitt gjenttat mange gonger, stort sett med same resultat, skal sjå om eg finn eit eksempel, men som eg har sagt synast eg ikkje det er relevant i samanhengen. Det har forøvrig, som eg allerede har sagt, lite eller ingenting med inntekt å gjere.

 

Må sei meg veldig uenig i at samfunnet ikkje oppfordrar til høgare utdanning, eksempelvis har vi at takka vere lånekassa har alle i Noreg råd til å ta høgare utdanning. Fleire og fleire arbeidsplassar setter også høgare krav til sine ansatte, slik at dei med høgare utdanning får store forsprang.

[Olaaaaa]

Hei! Takker for flere gode innspill. Spesielt Olaaaaa har flere gode poeng, og jeg heller tilbake idag mot en utdannelse. Påvirker meg også veldig at den ene halvparten av familien min er høyt utdannet, og jeg dermed føler at jeg ikke kan være noe dårligere, sunn konkurranse forsåvidt da Men hvor har du det fra at starlønna er så høy som du sier? Jeg mener tallene jeg fant var fra 2009, og sa 385' i snitt.

 

Men samtidig så er det også som Dellers sa mye teori, og mange som svinger bort fra det man har studert. Kjenner flere som ikke jobber med det de har studert, eller som er svært fornøyd med jobbene sine selv om de ikke har utdanning.

 

Når det er snakk om friår, jeg har allerede hatt 2, og har spart opp en del penger. Det er nettopp derfor jeg har mulighet til å kjøpe meg leilighet. Og er jo også nettopp derfor jeg har den muligheten jeg har her med å kunne skaffe en god kontrakt.

 

Ser også på muligheten til å ta bachelor istedenfor master, men å vente 2 år med å ta det. Altså at jeg blir ferdig utdannet samtidig, men med en bachelor. Da får jeg 2 år til på meg til å se hvordan arbeidslivet fungerer, og om jeg driter meg ut med å være så ambisiøs som jeg er idag.

Tekna, fagforeningen for (bl.a.) sivilingeniører publiserer hvert år en startlønnsanbefaling, som en indikasjon for nyutdannede hva de kan forvente seg å tjene. Bransjen forholder seg som regel til dette, med mindre de har andre ting som gjør dem spesielt attraktive (mye betalt overtid, kjent navn, bonuser etc).

 

Jeg gjorde meg ferdig med en siv.ing. i kommunikasjonsteknologi fra NTNU for ett år siden, og kjenner flere som går eller har gått på PuP. Utdanningen du får er, når alt kommer til alt, ganske praktisk rettet, men det kommer du ikke til å tro de to første årene, da det er mest teoretisk matte, fysikk, grunnleggende programmering. PuP har en ganske morsom konkurranse på våren det første året, da man går sammen i grupper som skal designe og bygge en sykkel, utstyre den med en jetmotor (!) og kjøre om kapp.

 

Om man sammenligner med en del andre mastergrader, innen alt fra teknologi til humaniora, er til syvende og sist siv.ing. en praktisk rettet utdanning, da man må gjennom en del fag som der og da virker litt unødvendige, men som viser seg som nyttige når man går ut i arbeidslivet. Mange andre mastere legges opp uten tanke på praktisk nytte, mange må ta videreutdanning for å bli attraktive i jobbmarkedet.

 

Jeg jobber ikke direkte med det jeg spesialiserte meg på, nå jobber jeg som systemutvikler, programmerer og it-konsulent, spesialiserte meg innen telekommunikasjon, informasjonssikkerhet og multimediatjenester. Utdanningen din blir et springbrett ut i videre læring, man må alltid lære nye ting ot utvikle seg, sånn blir det når jobben din er å være best og vite mest om teknologi.

 

Bachelor er en mulighet, men en PuP-master på NTNU er et integrert løp som ender i en master uten at du har fått en bachelor etter tre år.

 

Snakk med foreldrene dine, eventuelt andre du kjenner som har høyere utdanning, snakk med folk uten høyere utdanning med mange års erfaring i arbeidslivet. Finn ut hva du tror passer deg best. Som siste råd fra meg vil jeg si at jobber kommer og jobber går, mens gode papirer allitd vil følge deg.

[The Avatar]

Største fordelen med ei høgare utdanning er at du har fleire muligheiter når det gjeld valg av jobb sidan du ikkje kun er knytta opp imot bedrifta du jobber i.

 

Om du skulle miste jobben så vil du raskare kunne få ein ny jobb med samme lønn om du har utdanning en om du berre har jobba deg opp i ei bedrift.

 

Akkurat om teorien du lærer er aktuell eller ikkje spelar egentlig ikkje så stor rolle sidan du blir lønna etter tittelen din og ikkje praktisk kunnskap. Det er også ein del stillingar der du må ha formell utdanning for å i det heile tatt bli vurdert til stillinga.

 

Men når det er sakt så er det i dag gode tider for uutdanna arbeidere. Som uutdanna vil du tape litt økonomisk sett når det gjeld livslønn gjennom heile arbeidslivet, men du vil ha meir pengar i starten en ein som tar utdanning og har studielån og sein start på yrkeslivet.

 

 

I trådstarter sitt tilfelle så vil valget være avhengig av kor god denne muligheita er.

Skal du droppe utdanning for å bli i jobben så bør du også bli tilbudt ei lønn som reflekterer dette. Du bør også sjå om du kan skaffe deg ei oversikt over framtidsutsiktene i bedrifta. Kor mykje kan du rekne med å stige i lønn i tida framover, kva er makslønna du kan oppnå, og kva slags andre jobber vil du ha muligheita til å arbeide deg oppover til og kor god arbeidssikkerheit vil du ha?

 

Så må du vege desse muligheitene opp imot kva du vil oppnå med ei høgare utdanning.

 

 

 

Litt enkelt sakt så ser alternativa slik ut:

 

Ingen utdanning (mykje no, lite seinare) = ok årslønn fra dag 1 og til du blir pensjonist

 

Med utdanning (ingenting no, mykje meir seinare) = negativ inntekt dei fyrste 5 åra, deretter ei middels høg startlønn som går med til å betale gjeld, før du til slutt er gjeldsfri og med ei høg årslønn etter ei stund.

 

(Med forbehold om lik arbeidssikkerheit i begge jobbane).

[obergeru]

Det kan kanskje virke som du har funnet drømmejobben nå.

Men hva skjer om 10 år? Er det fremdeles drømmejobben?

Du vil kanskje få en god attest, men mange arbeidsgivere vil nok tenke seg om to ganger før de ansetter ufaglært arbeidskraft.

 

Hvis du ikke skal starte egen bedrift (hvor det ofte lønner seg å være ufaglært) ville jeg satset på utdanning.

 

Du er kanskje ikke "rik" som student, men ville ikke byttet bort de 5 årene i livet mot penger

[bIsk0p]

Hvis du tenker økonomisk, ville jeg fått meg fulltids jobb og kjøpt leilighet. Jobbet der 2-3 år til for å så ta permisjon fra jobben og studere. Under studie tiden leier du ut leiligheten og bor billig på hybel og dermed går i null eller pluss. Etter studiene har du valget mellom å gå inn i den gamle jobben eller finne en som er mer rettet mot utdanningen.

 

NB: Jeg kan ikke reglene for permisjon for studie, så ikke skyt meg hvis jeg lyver skoene av meg nå.

 

Når det gjelder utdanning og dens relevans, vil jeg påstå at det varierer veldig. Men mange finner ut at den studie retningen de har valgt ikke tilbyr jobben de ønsker. Om det er store eller små avvik her avgjør selvfølgelig vanskeligheten ved å få jobb innen for ønsket yrke/retning. I arbeids markedet nå er det selvsagt erfaring og ikke utdanning som teller, men igjen utdanningen bestemmer lønnen. Det vil _alltid_ bli gitt opplæring i jobben du skal gjøre (noen krever selvsagt litt basis kunnskap) Dette gjør at man kan komme langt på erfaring og gode attester.

[obergeru]

Hvis du tenker økonomisk, ville jeg fått meg fulltids jobb og kjøpt leilighet. Jobbet der 2-3 år til for å så ta permisjon fra jobben og studere. Under studie tiden leier du ut leiligheten og bor billig på hybel og dermed går i null eller pluss. Etter studiene har du valget mellom å gå inn i den gamle jobben eller finne en som er mer rettet mot utdanningen.

 

NB: Jeg kan ikke reglene for permisjon for studie, så ikke skyt meg hvis jeg lyver skoene av meg nå.

 

Har du formue får du ikke studielån.

Tviler på om du klarer å leve på studielån etter å ha jobbet en stund.

Jeg har lyst å studere videre, men med faste utgifter på 19000/måned ville det blitt en økonomisk katastrofe..

Nå har jeg fått jobben til å betale Masterutdanning på BI. Så det er vel den beste løsningen økonomisk sett

 

 

Når det gjelder utdanning og dens relevans, vil jeg påstå at det varierer veldig. Men mange finner ut at den studie retningen de har valgt ikke tilbyr jobben de ønsker. Om det er store eller små avvik her avgjør selvfølgelig vanskeligheten ved å få jobb innen for ønsket yrke/retning. I arbeids markedet nå er det selvsagt erfaring og ikke utdanning som teller, men igjen utdanningen bestemmer lønnen. Det vil _alltid_ bli gitt opplæring i jobben du skal gjøre (noen krever selvsagt litt basis kunnskap) Dette gjør at man kan komme langt på erfaring og gode attester.

 

Utdanning er som en grunnmur. Du lærer deg å sette deg inn i nye problemstillinger. Jeg er utdannet elektroingeniør, men har jobbet med IT i 10 år. Nå jobber jeg som prosjektleder innen finans.

 

Poenget er at utdanning gir deg muligheter til varierte arbeidsoppgaver. Du kan skifte jobber innenfor ditt eget fagfelt, og sannsynligvis bevege deg inn i nye.