Vet ikke helt om han er bra for meg

[Gjest izusa]

Hei:)

Kjæresten og jeg var venner lenge før vi ble sammen. Jeg hadde egentlig ikke andre følelser for ham en som en venn, men han ville noe mer. Jeg sa at jeg trengte tid. Etterhvert hadde vi ikke så mye kontakt, og jeg savnet ham, og kjente meg litt forelsket. Derfor prøvde vi å være sammen på en måte, og det gikk kjempebra. Er veldig glad for tryggheten han har gitt meg, at han har gitt meg den erfaringen det er å ha en kjæreste, bevisstheten på at jeg faktisk kan ha en (noe jeg ikke trodde, fordi jeg alltid har vært så usikker på gutter og om de godtar meg som den jeg er) og han har gitt meg mye glede. Vi har nå vært sammen i fire måneder. Han er som oftest veldig søt og snill mot meg, lytter til meg, elsker meg uansett hvor nevrotisk og følsom jeg kan være, inkluderer meg i vennegjengen sin osv.

 

Men jeg føler at han synes det har vært greit at jeg har vært såpass usikker på meg selv som jeg har vært, og fortsatt er noen ganger, for da føler han seg sterkere. Men jeg føler at det fortsatt er en side av meg han ikke kjenner. Den sterke siden av meg som faktisk ikke er usikker i det hele tatt. Jeg føler at jeg har vokst mye i løpet av det siste året og blitt tryggere på meg selv, men at han egentlig ikke liker det. Jeg får den følelsen noen få ganger, og da også en følelse av at han vil jekke meg ned eller gjøre meg usikker på ham eller lei meg. Vet ikke om han gjør det bevisst, jeg tror han er mer usikker enn meg egentlig. Men han kan komme med små kommentarer som han vet jeg ikke liker å høre fordi jeg har sagt det. For eksempel kan han begynne å prate om alt det kule han har opplevd før med vennegjengen, som jeg ikke har vært en del av, om jentevenninner av ham osv. Små ting som stikker, fordi han oppfører seg på en måte som er litt overlegen og gir meg en følelse av ubetydelighet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det til ham heller, jeg har jo sagt før at jeg blir usikker når han snakker om ting han synes er utrolig kult, på en måte som får meg til å føle meg utenfor. For det er bare noe med måten han er på noen ganger. Som om han er to personer; den ene snill og oppmerksom og hengiven, den andre overlegen og slem på en måte som ingen andre ser, men mot meg fordi han hakker på ting han vet gjør meg usikker.

 

Jeg tror så absolutt det henger sammen med selvfølelsen hans. Men jeg kjenner at jeg annenhver uke er usikker på ham, mens jeg annehver uke er utrolig trygg på ham og nesten kjeder meg. (er da ofte litt usikker på følelsene mine for ham, og om han igrunn passer bedre for meg som en venn) Tilslutt kan jeg si at jeg er sikker på at han elsker meg, men jeg lurer på om han ikke irriterer seg litt når jeg viser flere sider av meg selv og han føler seg svakere. Som når jeg plutselig tuller og er kjempemorsom (synes jeg da:P) på melding, og jeg får følelsen av at han ikke vet helt hva han skal svare, og kanskje til og med blir sur og irritert på meg tilslutt. Jeg er utrolig glad i ham og vil ikke miste ham, men hvis han kan ødelegge for selvfølelsen min vil jeg selvfølgelig ut av forholdet. Er slitsomt å måtte tenke på hvorfor han er sånn og sånn hele tiden.

Håper dere orker å lese mitt lange innlegg, takk på forhånd for svar:)

[bajast]

Hvis det ikke føles riktig for deg så burde du si det til han.

Og om du ikke har nok følelser for han burde du å fortelle han det, men si det på en fin måte, kjærlighets sorg er akkurat som en viktig person dør for en.

 

Lykke til!