Jeg begynner å få panikk

[Nyskjerrigperen]

Føler jeg har laget emner om noen lunne det samme før, men trenger å få litt hjelp akkurat nå.

 

Nå begynner forholdet med en jeg holder på med å bli litt mer seriøst enn det har vært. Det kan til og med hende vi blir sammen når han kommer hjem fra militæret, jeg vet ikke.

 

Men tingen er at nå begynner jeg å bli så usikker. Jeg har alltid syns jeg er en veldig kjedelig person, helt grei å snakke med i en liten stund, men så blir det stopp..

 

Jeg føler vi er komt litt til det punktet. Vi har veldig lite å snakke om, og samtaler via msn og slikt blir rett og slett litt klein. Er det vanlig?

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å slappe av. Jeg er livredd for at han skal plutselig innse hvor vanskelig jeg er å være med, og snakke med, og at han syns jeg er megakjedelig. Jeg tenker på dette konstant!! hver gang jeg skal sende en melding tenker jeg meg om hundre ganger på om det jeg sier interressant nok, eller morsomt og bra nok (dette er ekstra vanskelig når vi er med hverandre, da har jeg begrenset på tid å tenke meg om, så er ekstra sjenert).

 

Jeg har alltid hatt litt problemer med å komme opp med temaer og slikt, og dette vet jeg folk merker. Ingen orker å snakke med meg i lengre perioder. Jeg er sjeldent/aldri alene med én person av gangen.

 

Har du og evt kjæresten din alltid noe å snakke om?

[NoTrace]

Ikke tenk og analyser for mye, skriv det du vil skrive, og ikke "press frem" noe ekstra.

Snakk om alt og ingenting, spesielt når dere er sammen kan dere prate om ting rundt dere. F.eks. personer dere ser, stedet dere er på osv.

 

Tipper han føler seg like "klein" som deg når dere ikke har noe å snakke om...

[Nyskjerrigperen]

Ikke tenk og analyser for mye, skriv det du vil skrive, og ikke "press frem" noe ekstra.

Snakk om alt og ingenting, spesielt når dere er sammen kan dere prate om ting rundt dere. F.eks. personer dere ser, stedet dere er på osv.

 

Tipper han føler seg like "klein" som deg når dere ikke har noe å snakke om...

 

men det er begrenset på hvor mye man kan snakke om ting rundt oss uten at man blir lei av det også... t.o.m "alt og ingenting" er vanskelig for meg. Hva skal man si uten at det blir teit og usammenhengende liksom? jeg vil ikke at han skal syns jeg er merkelig heller.

[Nyskjerrigperen]

Nå snakket vi sammen en stund, det var en god del lange pauser.

 

Han sa han ville legge seg tidlig, jeg sa OK, og natta. Men han logget seg aldri ut og er fremdeles pålogget på msn.

 

Altså, han er lei av å snakke med meg.... ???

[nnys]

Typisk å tro det værste... Selvom han aldri logget seg ut, trenger det nødvendigvis ikke bety at han ikke ville snakke med deg. Hva om han lot PC'n stå på hele natten, etc? Jeg pleier ikke allitd skru av PC'n/logg av msn når jeg skal sove, i hvert fall.

[BeFs]

Jeg har vært sammen med samboeren min i snart 6 år, og ja, det hender at vi ikke bestandig har noe å prate om.

Men det skjer nye ting hver dag, man kan snakke om noe man har sett på tv, lest på nett, hørte på radio, så utenfor vinduet, når man slo tåa i bordet, hva man har spist, hva man har lyst på, hva man ønsker seg, hva man har lyst til å kaste, hva man drømte om i natt osv.osv. Lista er sååå langt.

 

 

Har du noen gang snakket med personen uten å bruke MSN?

[FlinkeFreddy]

Tatt fra Pulp Fiction: Det perfekte forholdet er når man kan være med noen uten at det oppstår pinlige stillheter, selv om man ikke prater sammen.

 

Noe i den duren. Det er bedre å ikke si noe, enn å prate om været mener jeg. Et ektepar som har vært sammen i 50 år har sikkert hatt perioder uten at de prater med hverandre. Men de prater enda om nye ting, til tross for at de to "har blitt en".

 

Slapp av, ikke stress og få panikk. Da blir det i hvertfall vanskelig å få samtalen i gang. Det beste er å bare gå med strømmen, prate hvis det er naturlig.

[Nyskjerrigperen]

Typisk å tro det værste... Selvom han aldri logget seg ut, trenger det nødvendigvis ikke bety at han ikke ville snakke med deg. Hva om han lot PC'n stå på hele natten, etc? Jeg pleier ikke allitd skru av PC'n/logg av msn når jeg skal sove, i hvert fall.

 

Tro meg, han logger seg alltid ut og tar alltid pcen av. Han er i militæret og bor med 4 andre. Så det er jeg 99.9% sikker på.

 

Jeg har vært sammen med samboeren min i snart 6 år, og ja, det hender at vi ikke bestandig har noe å prate om.

Men det skjer nye ting hver dag, man kan snakke om noe man har sett på tv, lest på nett, hørte på radio, så utenfor vinduet, når man slo tåa i bordet, hva man har spist, hva man har lyst på, hva man ønsker seg, hva man har lyst til å kaste, hva man drømte om i natt osv.osv. Lista er sååå langt.

 

 

Har du noen gang snakket med personen uten å bruke MSN?

 

Jada, har vært man han noen ganger. Det har vært en smule pinlig noen ganger, jeg har ikke helt visst hva jeg skal gjøre og div. De 5 månedene vi har kjent hverandre har 95% av de bestått av samtaler via sms og msn.

 

Jeg skjønner akkurat hva du mener, jeg VET at det fins tusen ting og snakke om, jeg bare klarer aldri finne dem. akkurat som om jeg er litt dum når det kommer til snakking!

 

Tatt fra Pulp Fiction: Det perfekte forholdet er når man kan være med noen uten at det oppstår pinlige stillheter, selv om man ikke prater sammen.

 

Noe i den duren. Det er bedre å ikke si noe, enn å prate om været mener jeg. Et ektepar som har vært sammen i 50 år har sikkert hatt perioder uten at de prater med hverandre. Men de prater enda om nye ting, til tross for at de to "har blitt en".

 

Slapp av, ikke stress og få panikk. Da blir det i hvertfall vanskelig å få samtalen i gang. Det beste er å bare gå med strømmen, prate hvis det er naturlig.

 

 

Jeg vet jo dette egentlig, men jeg vet ikke hva HAN tenker om stillhetene.. Egentlig hadde de ikke gjort meg noe om jeg visste helt sikker at det ikke gjorde han noe. Hvis du skjønner?

 

uff, jeg er et komplisert menneske.

 

Jeg kjenner det at han ikke svarer meg nå går meg på nervene. Jeg klarer ikke tro noe annet enn at det er en negativ grunn.

[BeFs]

Det kommer automatisk. Som noen andre sier: ikke tenk på hva du skal si.

 

MSN suger til "seriøse"-samtaler. En person kan plutselig gå på do og bli borte i 10 minutter. Det ringer på døren og man blir stående og prate med Jehovas vitner, telefonen ringer osv.

 

Ring personen, og hver gang det blir stille i den andre enden kan man si noe sånt som "jeg er så glad i deg", "hva gjør du?", "tenker på?", "skulle ønske du var her" eller rett og slett "nå har vi pratet nok, vi snakkes senere da!"

 

Det ordner seg

[Jordbæret]

Åh, kjenner meg så igjen!

Jeg gruer meg alltid litt til å være alene med en person for første gang (gjelder både gutter og jenter, egentlig). Det blir så anstrengt, og når man stresser med å finne på noe å si, blir det enda vanskeligere. Det å bare holde samtalen gående er kjempevanskelig med noen!

 

Jeg har mange venninner jeg kan være lenge alene med uten pinlige pauser og sånt. Men det er ofte vanskelig å ikke få den litt kleine følelsen når man er sammen med folk man ikke kjenner såå godt. Særlig når man gjerne vil virke litt interessant, og vise sine beste sider osv. Da blir man ofte litt for lite avslappet!

 

Har vel egentlig ikke noe tips til deg. Men tenker litt på det samme selv, og prøver å tenke ut en slags "liste" med ting man kan snakke om, ting å spørre om Det er forresten ofte greit å gjøre noe aktivt, eller se på film/tv sammen. Da kan man snakke om det man ser på, snakke om det man gjør, eller konsentrere seg om det man ser på/gjør.

 

Etter hvert som man blir bedre kjent, bør det bli lettere å bare være seg selv. Hvis ikke det går bedre da, er det liksom ikke noe forhold å satse på, tenker jeg ...

 

Lykke til!!

[Magnevv]

Tror ikke dette er så uvanlig, er nok mange som kjenner seg igjen her. Det er spesielt vanskelig å føre en mange samtaler når man er helt forskjellige plasser, og ikke har felles opplevelser. Du nevnte at han var i militæret, du kan prøve å få han til å snakke om ting han har gjort / skal gjøre der, jeg husker i hvert fall at når jeg var inne hadde jeg en million ting å snakke om - vi gjorde så utrolig mye kult.

 

Ellers liker jeg å snakke om ting som er litt fjernt i forhold til hverdagen: Ny teknologi, fjerne scenarioer (hva ville du gjort om du hadde vunnet 10 mill, hva ville du gjort under en zombie apocalypse, strandet på en øde øy).

 

Felles interesser er også fint, jeg kan snakke om machine learning eller pathfinding i timer med kjæresten

 

Hvis ingenting annet fungerer - snakk om sex Alltid like moro

 

Edit: vil også nevne at han nok ikke føler at det er din skyld om samtalen stopper opp. Tror nok begge parter syntes det er litt deres skyld. Unntaket er hvis du svarer veldig kortfattet, og ikke bidrar i samtalen.

Endret 22. juni 2010 av RandomNumbers

[Nyskjerrigperen]

Åh, kjenner meg så igjen!

Jeg gruer meg alltid litt til å være alene med en person for første gang (gjelder både gutter og jenter, egentlig). Det blir så anstrengt, og når man stresser med å finne på noe å si, blir det enda vanskeligere. Det å bare holde samtalen gående er kjempevanskelig med noen!

 

Jeg har mange venninner jeg kan være lenge alene med uten pinlige pauser og sånt. Men det er ofte vanskelig å ikke få den litt kleine følelsen når man er sammen med folk man ikke kjenner såå godt.

 

Tingen er at dette er et problem jeg til og med har med venninner jeg har kjent hele livet. De eneste personene jeg slapper helt 100% av med når jeg er med dem er familie, stesøskene mine og bestekompisen min. (de jeg bor eller har bodd med, med andre ord)

 

Vi er en stor jentegruppe som ikke har splittet seg siden vi ble kjent når vi var 6 (noe som er mer eller mindre ganske unikt, mtp at vi er 20 nå).

 

Men selv om jeg er med i gruppen, så føler jeg meg som den personen som likevel bare henger med. Alle de andre jentene i "gruppen" henger alene med hverandre, mens jeg er den eneste av oss som ikke gjør det med noen.

 

 

Hvis ingenting annet fungerer - snakk om sex Alltid like moro

 

Edit: vil også nevne at han nok ikke føler at det er din skyld om samtalen stopper opp. Tror nok begge parter syntes det er litt deres skyld. Unntaket er hvis du svarer veldig kortfattet, og ikke bidrar i samtalen.

 

Hehe, tro meg, sex er nesten det eneste vi har snakket om egentlig. Dét og om at han er i militæret. Han føler nok ikke det er min skyld alltid, men ofte. Jeg vil tro han er den som bidrar mest med tema, mens jeg bidrar mest med tillegg, hvis du skjønner..

 

I det siste har han svart med veldig mye med hehe og haha.

 

Jeg vet ikke om han kanskje er litt lei av å alltid måtte komme til meg først med noe? og kanskje han ikke er lei, men at han sakte men sikkert begynner å tenke at vi kanskje ikke passer sammen, og så droppe meg?

[Magnevv]

Hehe, tro meg, sex er nesten det eneste vi har snakket om egentlig. Dét og om at han er i militæret. Han føler nok ikke det er min skyld alltid, men ofte. Jeg vil tro han er den som bidrar mest med tema, mens jeg bidrar mest med tillegg, hvis du skjønner..

 

I det siste har han svart med veldig mye med hehe og haha.

 

Jeg vet ikke om han kanskje er litt lei av å alltid måtte komme til meg først med noe? og kanskje han ikke er lei, men at han sakte men sikkert begynner å tenke at vi kanskje ikke passer sammen, og så droppe meg?

 

Skjønner hva du mener, har egentlig hatt litt det samme til tider. Er veldig begrenset hva man har å snakke om når man ikke kan gjøre noe i lag, det er jo ofte det beste.

 

Du kan jo prøve å gjøre sånn at når du sier noe, så krever det et annet svar enn "haha" hos han, noe han må tenke litt mer på

[Nyskjerrigperen]

 

Skjønner hva du mener, har egentlig hatt litt det samme til tider. Er veldig begrenset hva man har å snakke om når man ikke kan gjøre noe i lag, det er jo ofte det beste.

 

Du kan jo prøve å gjøre sånn at når du sier noe, så krever det et annet svar enn "haha" hos han, noe han må tenke litt mer på

 

Det pleier jeg som regel å gjøre, men får like kortfattet svar tilbake likevel. Føler han er så fram og tilbake.

 

En dag snakker han med meg og sier han savner meg og er glad i meg. Mens andre dager svarer han ikke meg en gang (om jeg sier glad i deg osv.) Greit at man ikke trenger å snakke med hverandre konstant, men han kan hvertfall svare meg på det ene.

 

Hvis ikke han rett og slett ikke er glad i meg da. Men da burde han jo gjøre noe med det..

[Gjest Antoni]

Det er noe helt annet å snakke på msn. Jeg snakket med damen på msn hele tiden før vi ble sammen, blir plutslig vannskelig å finne på noe å si da. Etter vi ble sammen har jeg kuttet ut msn 100%, da jeg nesten er med hun hele tiden, eller snakker i tlf! Finner alltid på noe å si når vi er med værandre. Kanskje det har noe med å gjøre at jeg har vært så mye med hun at jeg tørr å tulle med alt (noe som ikke er så lurt å gjøre med jenter). Men du fikser det.. blir nok lettere å snakke med hun når dere har vært sammen lenge, men om dere har helt ulike interesser er det nok værre..