Er lei livet

[Okapi]

Veldig enig med Kaktuz. Å prøve å avverge selvmord ved å appellere til skyldfølelse er ikke bare tullete, det er respektløst, og gjør bare vondt verre.

 

Jeg kjenner meg mye igjen det trådstarter skriver. Er selv kronisk deprimert og har vært det siden tenårene (er 27 nå), og har vel egentlig bare akseptert at jeg må leve med tilstanden. Hvis man først er der er det lite sannsynlig at pils, sex eller kjærester kan gjøre så mye med holdningen. Det man imidlertid kan gjøre, er å tenke på andre ting. For meg er det viktigste å være mentalt engasjert i noe, gjerne noe som gir litt mestringsfølelse, spesielt om man sliter med selvtilliten.

[Gjest *]

hei til dere igjen. at jeg er lei livet skyldes ikke dårlig selvtilit eller selvbilde. jeg har topp selvtilit (vil jeg si) og har intet problem med å snakke med fremmede mennesker. men det er noe med at jeg ikke finner noe som helst gøydt mer, untatt av å være med venner og trening. og der kommer problemet inn, være med venner. jeg har egentlig ikke så mange venner, der jeg går på en liten skole. er heller ingen folk som vil ta kontakt med meg for å finne på noe, kanskje at jeg ikke finner på noe med dem, men jeg har faktisik ikke motivasjon til å finne på noe med noen som helst. noe som fører til at jeg ofte sitter mye på pcen i helgene og jobber med lekser mens hverdagene er booked med trening.

 

Jeg er realivitet god på det jeg driver med av sport og er flink på skolen, sitter med 5 og 6 i mange av fagene.

 

som de fleste vil jeg nok tro vil jeg bli 18 år fort. fordi til jeg blir 18 år føler jeg at jeg får en helt ny start. jeg vil gjerne søke meg på en spennende jobb som krever mye av meg, både fysisk og sykisk. jeg har ikke motviasjonen nok til å sitte inne på et kontor eller jobbe som maler, fisker osv.

[Gjest *]

fest hadde vært gøy. men jeg finner intet. og ofte kan jeg høre om at kameratene mine hadde det så gøy med jentene i helgen eller at de var på den bra'e festen. mens jeg har ikke noe bedre å komme med.

 

jeg vet hva jeg må gjøre og eneste som hjelper er å face problemet, bli mer sosial likt.

[€uropa]

Hvis du føler at du er lei av de vennene du har, kan du søke nye venner. Få en annen hobby, eller begynn å trene for et annet lag i den sporten du holder på med. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det er ingen vits i å holde på de gamle vennene dine kun fordi det er de du har vokst opp med. Vær sammen med de menneskene du trives med.

[Konformisten]

jeg vil ikke ta mye av deres tid. jeg er ung og så lei livet. forstår virkelig ikke hva som er meningen med livet, skole, trene, spise, sove. slik er livet mitt.

Disse følelsene er nok litt typisk for tenårene, men demonstrerer også at livets "fasade" ikke nødvendigvis er relatert til indre lykke. Livet skal ikke dreie seg om bare skole, kosthold og trening, selv om disse tingene er høyt verdsatt i samfunnet. Man bør heller være bevisst på egne drømmer og hva man ønsker å få ut av livet, enn å leve opp til andres forventninger.

[Skrujernet]

Meningen med livet er og ha det morro. Thats it! Gjør det du liker.

[thomassit0]

Mitt råd til deg om du føler deg "stuck" der du er, er å flytte til et nytt sted. Kan ikke si jeg angrer på det.

 

EDIT: Så at du bare er 16, du er kanskje ikke klar for å flytte helt enda. Om et par år kanskje

Endret 1. juli 2010 av Thomas_H

[Munty]

Veldig enig med Kaktuz. Å prøve å avverge selvmord ved å appellere til skyldfølelse er ikke bare tullete, det er respektløst, og gjør bare vondt verre.

 

Jeg kjenner meg mye igjen det trådstarter skriver. Er selv kronisk deprimert og har vært det siden tenårene (er 27 nå), og har vel egentlig bare akseptert at jeg må leve med tilstanden. Hvis man først er der er det lite sannsynlig at pils, sex eller kjærester kan gjøre så mye med holdningen. Det man imidlertid kan gjøre, er å tenke på andre ting. For meg er det viktigste å være mentalt engasjert i noe, gjerne noe som gir litt mestringsfølelse, spesielt om man sliter med selvtilliten.

 

Det var strengt talt ikke meningen å gi skyldfølelse. Det var for å vise at det er mange som er glad i deg. Og man kan ikke si annet enn at det er dårlig gjort mot de rundt deg. Det har i hvertfall fått meg til å tenke.

[StinaStina]

Forstår at du har det tøfft, og har det også tøfft i livet. Men av og til så føler jeg meg bedre.... Foreks. i dag, er en bedre dag, men sliter jo, men i dag tenker jeg litt anderledes enn jeg gjør på de værste dagene mine.

 

Jeg vil gi deg noen råd:

 

- Aksepter deg selv, og hva du føler...... men vit at du er en "blomst" til verden.... aldri skad deg selv eller noe..... - det er ingen vits i det.... hvorfor ikke ha livet, for å være dø er ikke noe bedre... Og har du livet, så har du isåfall sjansen til å få det bra Men itillegg gjør noe med problemet ditt.... Enten snakk med noen om dem..... Oppsøk psykolog hvis du ikke har noen å prate med som forstår......

 

For meg så hjalp det å lage blogg av og til, der jeg skriver hva jeg føler, ordtak hjelper som gir med ledepinn for hvordan jeg skal leve, trening og mål hjelper, og å ikke forlange stort av seg selv hjelper Musikk hjelper meg også , veldig mye

 

Du har mye å leve for, enten du tror det eller ikke. Og vi er mange som sliter - husk det, og du er ikke unormal om du sliter, - alle sliter på hver sine måter, og det er ofte de beste mennesker som sliter

 

Se disse ordtak :

 

- Det kan koste mye å kjempe, men enda mer å la være.

 

- You never know how strong you are until being strong is the only choice you have.

 

Husk dette : Og vær sterk - Livet kan være så fint hvis du først får troen opp på at det er det

 

Skjønner hvordan du har det, for jeg sliter jo selv. Forstår deg, men ikke la deg knekke.

[T.O.E]

Hva er meningen med livet? Altså hvorfor leve?

 

Vel still deg dette spørsmålet før du tenker på selvmord:

 

Hva er meningen med å være død? Altså hvorfor dø?

 

Livet er en utfordring. Å ta selvmord er å feige ut.

 

Jeg er faktisk i litt lignende situasjon nå. Jeg er ca din alder, får 5'ere og 6'ere. Jeg har OK mengde venner, og jeg er god i det jeg driver med. Men jeg finner ingenting som driver meg, og liten vilje.

 

Men selvmord ville jeg aldri tatt. Det kan kanskje virke fristende for å oppnå litt frihet, men jeg ville aldri skadet min familie og mine venner med så dype sår som å vite at noen nære har tatt selvmord.

 

Jeg venter bare på å bli godt voksen, for jeg har hørt av flere at man får mer kontroll over følelsene sine, og følelsene blir mer stabil med alderen. Hang on dude

[StinaStina]

Sant det.

 

Tror de fleste sliter i livet på hver vår måte. Ihverfall har jeg mye å slite med. Men vet at å begå selvmord vil ikke løse noe. Ved å ha livet i behold så har man muligheter til å få det bra og ting kan ordne seg. Så bedre å være i live enn å være dø uansett.

 

Regner med familien din elsker deg, selv om du kan føle det motsatte av og til. De elsker deg sikkert. Men dersom du føler alle svikter deg så kontakt psykolog, og det fins alltid folk i denne verden som ønsker det beste for deg uansett.

 

Tenk på ordtaket jeg sa: You never know how strong you are until being strong is the only choice you have. Å bevise at du er sterk, selv om du sliter er å ikke feige ut, og klare deg tross at du sliter.

 

Vær tøff og sterk. Du kan få orden i livet ditt. Du vil få viljen tilbake, og livsgnisten, stol på meg