Er lei livet

[Gjest .]

jeg vil ikke ta mye av deres tid. jeg er ung og så lei livet. forstår virkelig ikke hva som er meningen med livet, skole, trene, spise, sove. slik er livet mitt.

 

jeg føler at det er noe som prøver hele tiden å ta kontroll over meg, jeg har begynt å misslike noen typer folk og ikke minst foreldrene mine. moren min forstår jeg meg ikke på og synes hun er helt fucked i hodet som ikke forstår noe av hva jeg sier mens moren min sin mann har jeg aldri kunnet få god kontakt med. jeg har opplevd mye dumt når jeg har vært yngre, fra kjefting til små liv redde slag. stefaren min prøver så godt han kan for å få han bedre likt. men jeg snakker ikke med han.

 

jeg skjønner heller ikke mye av livet, jeg går på skole, jeg spiser, jeg trener og jeg sover. alle disse følesene av forelskelse, hat, anger osv er fine følelser, men det motiverer meg ikke til å fortesette. jeg synes ikke noe er noe gøyt lenger. jeg kan framstå som en oppgående gutt som elsker livet, men det er jeg ikke. jeg klarer ikke å finne ut av hva problemet er, noe som gjør at jeg heller ikke klarer å finne løsningen. selvmord er noe som har slått meg et par hundre ganger, helt siden jeg var 10 år gammel, til idag når jeg er 16. noen ganger har jeg vært ganske på vei til å sette planen til live, men jeg tør faktisk ikke å dø.

 

jeg har heletiden trodd at jeg er stabil, men det er jeg virklelig ikke. jeg skriver dette for å få det ut og kanskje noen har vært i samme situasjon og kan dele dems opplevelser.

[Y Light]

Prøvd psykolog?

[Munty]

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Jeg har hatt det sånn et par ganger i livet, men ikke så alvorlig som å ville ta livet mitt. Det som har holdt meg gående er å tenke på at dette er den ene gangen jeg lever, og det vil jeg gjøre så lenge som mulig.

[MrL]

Prøvd å feste? Prøvd å få deg dame? Spesielt den siste kan gjøre livet ditt en del bedre tror jeg, men veien dit er ikke alltid letter heller da

[Erik den Raude]

Hvorfor må det eksistere en mening?

[iMarius]

Det høres ut som at trådstarter trenger å bryte litt opp med sine rutiner. Det første du bør gjøre er å tenke godt igjennom hva som kan få endret ditt fokus. Hvilke ting er du glad i å gjøre? Er det noen/noe der ute som får deg glad?

 

De fleste mennesker er noen ganger lei av sitt liv, men jeg ser at du har vært lei over en lang periode og derfor trengs det sikkert ganske drastiske tiltak for å snu den vonde spiralen. Å greie dette alene kan være vanskelig når du har hatt følelsen over så lang tid, så jeg anbefaler deg å søke kontakt hos mennesker du bryr deg om og som du vet vil støtte deg. Hvis det ikke hjelper, så ville nok jeg også anbefalt psykolog, slik som andre i denne tråden anbefaler.

 

Selv om jeg ikke vet hva som får nettopp deg i bedre humør, så tenkte jeg at det skader sikkert ikke med å gi et par tips på ting som kan fungere. Disse tingene fungerer for ganske mange:

 

 

Det å trene:

 

Jeg ser at du nevner trening. Å trene i seg selv er en ting som kan få opp humøret, men det er også viktig å huske på at treningen bør være variert. Det vil si at du bør kanskje ikke bare fokusere på for eksempel styrketrening i et styrkerom, men også ta deg tid til å gå/jogge/sykle i turløyper i skogen/fjellet eller kanskje finne deg en ballsport å trene i tillegg. Det er nok mange som kanskje synes det å traske i skog og fjell er kjedelig, men da bør man prøve å gjøre det litt mer spennende. I stedet for å ta turen alene, så kan man ta med seg en kompis/venninne på turen og kanskje avtale at dere finner på en aktivitet som bading, fisking og/eller overnatting i telt. Når det gjelder ballspill, så er dette en form for trening som ofte krever at man spiller sammen med andre, og dette i seg selv kan jo også bedre ditt humør.

 

Det å takle skolen:

 

Her bør man kanskje sjekke hva som kan gjøre det å gå på skole mer interessant. Det er viktig å ikke fokusere på at ting er kjedelig og/eller at man er skolelei. Prøv å ta ting som en spennende utfordring. Mye av det som læres på skolen kan se helt forferdelig kjedelig ut, men etter min erfaring, så kan ting bli mer spennende om man setter seg grundigere inn i det man skal lære. Prøv å finn ut ting om et tema som er uttafor lærebøkene og bruk dette i undervisningen for å vise at du kan noe om tema som læreren din ikke har lært deg.

En annen viktig ting er å ta vare på friminuttene. Planlegg fritiden din med andre og finn på ting dere kan gjøre sammen etter skoletid. Helst bør dere noen gangen prøve å finne på ting som dere ikke gjør så ofte.

 

Det å takle hverdagen med slitsomme foreldre:

 

Jeg ser at du skriver at det er litt kommunikasjonsproblemer i din familie. Dette burde du prøve å tenke litt over for å finne mulige problemløsninger. Hva er det som gjør at din mor ikke forstår deg? hva kan gjøres for at holdningene dere i mellom kan bedres? Det er naturlig å tro at dere burde ta dere tid til hverandre og lytte på hverandres meninger om saken og prøve løse dette i felleskap, istedet for at dere bare fortsetter som før. I tillegg kan du jo prøve å foreslå aktiviteter med moren din og stefaren din som kan styrke samholdet. Dette kan være å ta seg en liten helgetur et sted eller noe så enkelt som å dra på bowling sammen. Det er også viktig at når man først prøver å bedre dette forholdet, så må man gjøre en god innsats selv. Husk at du kommer langt med et smil og en holdning som kan myke opp stemningen.

 

Det er ikke sikkert at alle disse tipsene fungerer godt til deg og dine behov, men om du tar deg tid til å tenke over din situasjon, så kommer du nok garantert til å finne mulige tiltak og løsninger som du kan prøve å sette i verk.

[kineking]

nå hørtes du ut som meg når jeg var på samme alder, muligt jeg var tilogmed litt verre.. Jeg ga faen i skolekarakterer, folk i hverdagen min og utseendet, jeg bare satt på rommet mitt med musikk i ørene og tegna, jeg følte at livet mitt slepte seg langs et betonggulv og alt var meningsløst og deprimerende, gråt meg i søvn og håpte på at hverdagen min ville bli lysere, og den dagen jeg ble ferdig med videregående og flytta hjemmefra så ble jeg et helt nytt menneske skulle faktisk ikke mere til, og det gjelder nok for deg også vil jeg tro tenåringstidene er harde tider..

[Gjest Gjest]

Prøvd å feste? Prøvd å få deg dame? Spesielt den siste kan gjøre livet ditt en del bedre tror jeg, men veien dit er ikke alltid letter heller da

Må si meg enig der med å få seg dame. Det gjorde livet mitt mye mer spennendes føler jeg:)

[Munty]

En ting jeg synes alle som vurderer selvmord skal tenke på det er hvor dårlig gjort det er mot alle som er glad i deg. Og det kan igjen få deg til å tenke på at det er mange som er glad i deg og det alene gjør det verdt å leve.

 

Og i tenårene er det ikke for alle like mye spennende som skjer. Det er det man bygger seg opp til. Få en jobb og familie og utforske verden. Få seg en spennende og utfordrende jobb.

 

Og nå i sommertiden: Dra til stranda med venner. Se en film om kvelden med vennene dine. Venner er alt du trenger. Tro meg!

[asbjohorpua]

Tenk langsiktig. Det finnes vel en grunn til at du går på skole.

Og du skriver at du trener, hvorfor trener du?

 

Livet er ganske simpelt. Du blir født, du forsøker og gjøre det du er ment for - å spre videre dine gener, så dør du og blir glemt.

 

Hvorfor er du redd for å dø? Er det noe du føler du må gjøre, eller ønsker du å bli lykkelig?

[Raven_Heart]

Du sier du går på skole, trener, spiser og sover...

 

Så, hva gjør du for å pleie sjela? Har du en hobby/interesse/hvasomhelst som du virkelig liker, og som får deg til å føle deg kanon hver gang du gjør det?

 

Jeg fikk en gang følgende råd - finn ti ting du virkelig liker, som virkelig får deg til å føle deg vel, og gjør så mange som mulig av de i løpet av en uke.

 

En mer positiv tankegang kan også hjelpe, da det å fokusere på hvor formålsløst og jævlig livet er hver dag bare forsterker den følelsen.

[Atatar]

Det virker som du lider av depresjon. Jeg har også vært i den situasjonen, men av andre grunner som er unødvendig å gå inn på her. Det er mange gode tips i denne tråden, men jeg vet at når man er deprimert er det ingen ting som apellerer, så det er veldig vanskelig å finne fram lysten til å gjøre noe.

 

Det du må huske på er at slik du beskriver din hverdag er slik "alle" har det. Det er ingen som elsker hverdagslivet generelt, og derfor kan man ikke fokusere på alle rutinene i livet. Det som gjør livet verdt å leve er at man kan glede seg til ting som kommer. Det kan være noe så enkelt som kino med venner, en fest eller hva som helst som skiller seg ut fra hverdagen. I tillegg er det utrolig viktig å sette seg mål. Det er ikke målet i seg selv som teller, men veien dit. Jeg, for eksempel, driver med styrketrening, og har som mål å stille i NSM (Norges Sterkeste Mann), og dette driver meg, for til tross for at jeg har et tonn med lekser, en kjedelig jobb og ellers lite å gjøre, så gir det en fantastisk følelse å kjenne at man litt etter litt blir sterkere og kommer nærmere det målet man har satt seg.

 

Så tenk over hva du setter pris på, og hva du liker å gjøre. Sett deg et høyt mål, og jobb for å nå det. Det vil gi livet ditt innhold.

 

Du har lenge igjen å leve, og ting vil endre seg hvis du VIL at de skal det

[Melkekartong]

Er du like ateist som meg, veit du at hvis du tar kvelden, så slutter livet der og da. Du kommer aldri til å finne meningen med livet, du kommer aldri til å føle noen form for lykke, etc hvis du tar livet ditt.

 

Når dét er sagt; Det kan være mange grunner til at du føler det nettopp slik du føler det. Én sannsynlig årsak kan være traumer ol du har opplevd som yngre. Her kan en psykolog være veldig behjelpelig - men, det kan også være en medisinsk årsak, feks mangel på seratonin eller andre hormoner. Dette er noe bla en psykiater kan utrede, men da er du avhengig av en henvisning fra fastlegen din.

 

Det å gå til en psykiater/psykolog er ikke flauere enn å gå til en tannlege.

[Jordbæret]

Ser du har fått mange gode råd her.

 

Derfor har jeg egentlig ikke så mye å komme med. Men personlig har jeg hatt det litt som deg i noen år, før livet gradvis har blitt sånn ti ganger bedre!

 

Så ... Kom deg gjennom det. Tål at det føles meningsløst. En dag vil du ha det kjempebra, og meningen føles på en måte innenfra deg selv. Sånn er det hvertfall for meg. Selv om jeg fortsatt kan ha deppedager (hvem har vel ikke det?), tar det ikke lang tid før humøret er på vei oppover igjen.

[mrDave]

Uansett hva alle folka her inne sier, så lever Jesus.

 

Oppsøk et frikirkelig Kristent møte, og du vil oppleve Guds kjærlighet.

[Jordbæret]

Eh ... Om Jesus lever eller ikke er da et trosspørsmål. Fint for dem som får støtte av å tro, men det er på ingen måte fasiten for et lykkelig liv.

 

Nei, finn heller på ting med familie og venner. Prøv å følge med i timene på skolen og å interessere deg for fagene. Kanskje du kan lese bøker? Det er som en annen verden så fort man lever seg inn i det man leser ...

 

PS: Vil selvsagt ikke ta det fra deg om du allerede er religiøs. Jeg kan bare ikke tenke meg noe annet enn at din vei til et godt liv må springe ut ifra deg, og ikke fra noen Gud.

 

Uansett om man tror eller ikke, er det bare dette livet vi VET 100% sikkert at vi har. Prøv å nyte det!

 

Dette vil gå over!! Og det er ingen skam å ta en prat med psykolog eller helsesøster el. heller. De fleste som benytter seg av sånne tilbud har nok sånne "små" problemer (altså, de er ikke sånn som man forbinder med å være sinnsyk, som på film

 

Lykke til

[hernil]

Har slettet 4 innlegg fra tråden. Sitat av eget innlegg, bildesvar, religionsangrep og trollanklager. Skal det virkelig så lite til for å fyre dere opp? Er ikke verre enn å glatt overse innlegget og heller konsentrere seg om trådens tema.

 

Tilbakemeldinger tas som vanlig på PM og ikke i tråden

[handbook]

Livet kan vel iblant være kjedelig som tenåring og man ser kanskje ikke helt lyst på tilværelsen. Du har derimot mye bra å se frem til. Livet mitt har hatt en stigende kurve hele veien fra jeg ble 18 og har det egentlig fortreffelig per i dag. Å bli gal av foreldre er vel en normal ting, men du flytter tross alt ut om ikke lenge vil jeg tro?

 

Noen tips? Sånn i ettertid ser jeg at ting som å finne seg flere hobbyer samt å henge med venner og oppleve ting øker livskvaliteten.

[InToRv]

Du må nesten lære deg å ta vare på de få gode stundene.

 

- Første gang du blir forelska.

- Første gang du har sex (Eller sex generelt)

- Sol/pils/vann = Fantastisk

- Trening.

- Gode bøker / Filmer som virkelig får deg til å tenke.

- Venner som du har gode samtaler med, gode opplevelser, samhold.

- Det å kjenne at du virkelig er glad i en person; venn/kjæreste/husdyr whatever.

- Trening progresjon/adrenalin/selvbilde

- Det å oppnå noe; gode karakterer/Vinne generelt/skrive noe/ listen er endeløs.

- [insert whatever makes anyone happy in the long run]

 

Etter å ha tenkt deg litt om, er livet så jævelig som du vil ha det til? Ja det er mye dritt som skjer hver dag. Men slik er livet. Hadde det vært en dans på roser hver dag, så hadde det også blitt rimelig kjedelig i lengden.

 

Jeg håper dette får deg til å tenke litt på hva du egentlig tenker om livet.

Endret 28. juni 2010 av PaperWalls

[Ferendaz]

En ting jeg synes alle som vurderer selvmord skal tenke på det er hvor dårlig gjort det er mot alle som er glad i deg.

 

Det er riktig at det er dårlig gjort, men skal man leve i 50-70 år til bare fordi de rundt deg skal slippe å oppleve at du dør?

 

Livet blir nok fort kjedelig når man lever uten mening, men en dag får det mening, å da blir det herlig!

 

Jeg syns ikke du skal gå til et så drastisk skritt som selvmord før livet ditt har begynt.