Forelska - stille og liten selvtillit

[Gjest TS]

Heisann

 

Har gått på vgs et år nå, etter etter 3 slitsomme år på ungdomsskolen. Var den litt stille typen i klassen, noe folk syntes det var gøy å "mobbe" meg for. Jeg var veldig usikker da jeg begynte på ungdomsskolen fra før, og det ble ikke bedre med mobbinga. Først visste jeg ikke hvorfor de plaget meg, men jeg begynte å skjønne det etter hvert, men da var selvtilliten min allerede veldig dårlig.

 

Hele livet har jeg også slitt med at jeg er ekstremt sjenert. Jeg har alltid vært den som veldig sjelden rekker opp hånda i skoletimene, selv om jeg svarer om jeg blir spurt. Noen ganger jeg blir spurt vet jeg ikke hvorfor, men jeg blir veldig lett flau av en eller annen grunn.

 

Dette gjelder også når det er utenom skolen, i store selskap som f. eks. konfirmasjoner eller bryllup alt ettersom, der det er mange jeg ikke kjenner, jeg kjenner jeg blir veldig varm, klam på ryggen. Jeg føler meg rett og slett veldig ukomfortabel. Jeg har alltid hatt dette problemet når det gjelder å bli kjent med nye personer, at jeg føler jeg virkelig må kunne vite hvordan en person er før jeg begynner å oppføre meg "normalt".

 

Det at jeg er så sjenert har også gjort at jeg får problemer når jeg skal snakke med det motsatte kjønn, dersom noen "over middels" pene jenter begynner å snakke med meg låser alt seg helt, og jeg klarer ikke tenke på noe annet enn "rødmer jeg", eller "snakker hu med meg?" og jeg klarer ikke konsentrere meg om samtalen, jeg tenker bare på at den personen snakker med meg.

 

Da jeg begynte på Vgs fikk jeg en klasse som viste seg å være mye bedre enn den jeg hadde på ungdomsskolen. Det var ingen mobbing, det virket som om klassen var mye mer empatisk enn den fra året tilbake.

 

Nå har det gått et år, klassen er akkurat slik som den virket som fra starten av skoleåret, det er et veldig godt samhold i klassen. Likevel klarer jeg ikke å "slippe meg løs", jeg klarer ikke oppføre meg slik som jeg gjør hjemme, eller med gode venner (5-6 stk). Ikke i nærheten engang.

 

Nå har det seg slik at ettersom skoleåret har gått, har jeg fått opp øynene for ei jente i klassen, hun er både smart, sosial, og for ikke å snakke om utsenet hennes... Jeg la egentlig merke til henne helt i starten av skoleåret, men ikke noe mer. Etter jul begynte det å ta seg opp og plutselig sa det PANG, og jeg la merke til alt ved henne som var positivt, det var noen uker jeg ikke kunne tenke på andre.

 

Sånn er det fortsatt, ikke like mye riktignok, men likevel nok til at det går å plager meg om at jeg ikke gjør noenting med det.

 

Dersom dere har lest gjennom alt som står her har dere sikkert fått med dere at jeg er uhyre sjenert og ikke har den beste selvtilliten. Jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal begynne å komme i kontakt med henne, har prøvd litt på facebook noen år tilbake med andre, noe som gikk veldig dårlig, som gjør at jeg ikke vil prøve det igjen.

 

Av samme interesser/hobbyer trener hun på treningssenter. Jeg trente der også en periode, men det ble veldig slapt etterhvert, og nå har det stoppet helt opp.

Jeg har ikke vært mye ute på fest, ingen fest i det hele tatt for å være nøyaktig. Har lagt merke til at hun går ut av og til (sett det på facebook), men ikke noe mer. Til Vg2 skal vi også ta et samme fag, vet ikke om det kan hjelpe noe med å bli kjent med henne.

 

Vi har jobbet et par ganger i gruppearbeid på skolen også, men har ikke snakket med henne spesielt utenom det.

 

Er det noen som vet hvordan jeg kan komme i kontakt med henne neste år? Jeg er helt grønn på dette området og håper noen kan hjelpe meg.

 

Hilsen gutt, 17 år.

[FKL982]

Å være sjenert hjelper dessverre lite. Du må presse grensene dine, og for å komme videre i livet MÅ du ut av dine komfortsoner. Å begynne og snakke og flørte er en bra måte å komme i kontakt med henne på

[Gjest TS]

Takk for svar

Det er nok her litt av problemet ligger, jeg er ikke spesielt flink til å starte samtaler, eller å holde dem igang, har lite peiling på hva jeg skal starte med eller hva jeg skal snakke om.

Og så har jeg jo ikke snakket med henne noe særlig, det blir vel kanskje litt merkelig å bare gå bort til henen plutselig å begynne å snakke?

[snartenkt]

Sosial fobi?

 

Det går an å få hjelp med det.

[Gjest TS]

Tror ikke det er så ille, det er vel noe midt imellom det å være sjenert og fobi. Jeg er ganske sikker på at jeg rødmer, men vet ikke sikkert.

[snartenkt]

Det høres ut som du ikke bare er vanlig sjenert...

[Gjest TS]

Det er vel mulig, jeg vet ikke helt selv.

Angående evt terapi osv, bør jeg ta kontakt med lege, eller...?

[Mushroom man]

Dårlig selvtillit kanskje, og man skal heller ikke gå rundt og tenke på ting som hva du skal prate med henne om egentlig. Det begynner alltid med et hei, og man tar det derfra. Er ikke så vanskelig å holde en samtale, hvis man blir helt blank, se om du kan komme opp med noen fin kommentar på for eks. klærne hun bruker osv osv.Og da kan man starte en samtale ut av dette. Og du sier at du har trent på samme sted som ho før, da regner jeg kanskje med at ho fortsatt trener der da? kanskje du burde begynne serriøst igjen da vettø

det kommer hun til å legge merke til

[Tom&Jerry]

Det er bare en ting som hjelper mot at du selv er sjenert, og det er som andre her sier; å presse dine egne grenser.

 

Jeg er ikke særlig sjenert av meg i det daglige, men jeg kan bli det ved store forsamlinger. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har måttet presse meg selv til å gjøre ting som jeg kan gå å grue meg til i flere dager for å gjøre, og jeg har aldri angret på et sekund i ettertid. Det være seg alt fra framførelse foran 2.000 mennesker eller det å møte opp på en date. Jeg hadde f.eks aldri mødt min forrige kjæreste hadde det ikke vært for at jeg pushet meg selv. Jeg ville jo møte henne igjen, men gud så nervøs og sjenert jeg følte meg. Vi var sammen i 3 år - nettopp fordi jeg pushet mine egne grenser.

 

Sannsynligvis kommer jeg ikke til å møte kjærligheten igjen med mindre jeg pusher mine egne grenser igjen. Ikke mine egne personlige grenser, men grenser for hva jeg føler meg sjenert til å gjøre og ikke.

Jeg kommer også til å måtte pushe grenser når det gjelder framførelser for store folkemengder igjen også. Men dette vet jeg med meg selv, og jeg kommer også til å gjøre det. Bedre å angre på noe du gjorde enn noe du ikke gjorde

 

Lykke til - og husk at det er du som må gjøre noe med din egen situasjon.

[Gjest TS]

Noen tips til eventuell rødming, skal jeg bare ignorere det, eller finnes det noe jeg kan gjøre?

[SteffenM2]

Bruk det til din egen nytte. Kommenterer jenta det, så bruk det til din nytte. Si at du ikke er vant til og snakke med en så attraktiv jente feks, et eller annet.

 

For og si det sånn, jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg. Jeg er nå 17år, og fortsatt aldri hatt en ekte kjæreste. Dette er mye pågrunn av dårlig selvtilitt, og mangel på mot.

 

Jeg turte for første gang og fortelle en jeg har følelser for i går, om at jeg hadde det. Dette er vel rundt 10ende forsøket jeg har hatt på og fortelle en jente det, siden starten av mitt liv. Det tok meg 5år for og i det hele tatt få nok mot til og fortelle en jeg har følelser for at jeg har det.

 

Så ta tiden til hjelp, utforsk nye sider av verden. Skolen er jo et genialt sted og skaffe seg nye venner på, bare voks deg et par, og gå og sett deg ved siden av henne i kantinen feks. Enkleste er jo og smile og si hei når dere møtes et par ganger først, så isen blir "brutt".

[MrL]

Jeg var litt som deg for et par år siden, spesielt hvis jeg var alene med en jente ble det bare helt stille. Årene på VGS hjalp veldig - du må som sagt slippe deg mer løs, det er ikke alltid lett, men du må bli mer utavendt, du kommer ikke langt med en jente hvis du er sjenert. Det som hjelper er å prøve å være mer med i samtaler, drikke seg drita og gjøre mer på fest, eller skaffe deg en sosial jobb - jeg jobber selv et sted der jeg må snakke med kunder 95% av tiden, jeg tror faktisk det har hjulpet på det sosiale. Men festing og drikking gjør deg også mer sosial og kan anbefales

 

Ang. rødming er det antakligvis pga du er sjenert, gjorde det før jeg også. Som sagt er det eneste som hjelper er å bli bedre på det sosiale!

Endret 19. juni 2010 av MrLG

[Gjest TS]

Jeg var litt som deg for et par år siden, spesielt hvis jeg var alene med en jente ble det bare helt stille. Årene på VGS hjalp veldig - du må som sagt slippe deg mer løs, det er ikke alltid lett, men du må bli mer utavendt, du kommer ikke langt med en jente hvis du er sjenert. Det som hjelper er å prøve å være mer med i samtaler, drikke seg drita og gjøre mer på fest, eller skaffe deg en sosial jobb - jeg jobber selv et sted der jeg må snakke med kunder 95% av tiden, jeg tror faktisk det har hjulpet på det sosiale. Men festing og drikking gjør deg også mer sosial og kan anbefales

 

Ang. rødming er det antakligvis pga du er sjenert, gjorde det før jeg også. Som sagt er det eneste som hjelper er å bli bedre på det sosiale!

 

Takker for svar, skal prøve å sosialisere meg litt etter hvert, har faktisk en jobb også, sitter i kassa på en matvarebutikk, hjelper vel litt på det også

Har ikke begynt å drikke enda, har lurt ganske lenge på å begynne, men tar det som det kommer

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Jeg pleier ikke å være sjenert, men for to år siden tabba jeg meg forferdelig ut i kirken. Jeg var en som leste forran tre skoler, så vidt jeg husker. Og da jeg skulle tenne lyset mitt slukket jeg alle andre. Jeg stod fremme og prøvde og tenne de i fem minutter, mens 700 personer ledde av meg, inkludert lærerne. Det er ikke det som har gjort meg mer sjenert på skolen, men det er en del av det. Jeg var mye bedre i starten av skoleåret i det sosiale, men så gikk det forferdelig dårlig med det i de neste månedene. Jeg greide faktisk ikke og starte en samtale med noen, unntatt mine tette venner og familie. Jeg bare sa noe idiotisk og de gikk videre -.-''. Meningen med ungdomsskolen er vel og få venner? ja jeg fikk ingen der og då. takket være det. Jeg var helt nede fysisk og mentalt av dette, jeg ville flytte vekk osv. MEN et par måneder etter jul tok jeg et skikkelig nakkegrep, jeg leste om person etter person sine interresser på nett, jeg startet med noe for å ikke bare bo hjemme forran en skjerm, og nå går det EKSTREMT mye bedre. Jeg er ute daglig, dekker mitt sosiale behov, og jeg strever overhodet ikke med jenter. Har faktisk et problem at jeg er så vant med de, sånn som gutter at jeg begynner og irritere de. Men poenget mitt er, visst du føler at du ikke trenger lege, så må du bare gå inn for det! Ikke vant med flørting sa du? Bli vant med det! Din metode er din metode, om hun ikke liker det er det greit, mange andre gjør det. Lykke til!

Endret 21. juni 2010 av Slettet-GlDE6z

[Gjest TS]

Noen tips til hvordan jeg kan motivere meg til å komme meg ut? Sitter stort sett foran dataen nå om dagen. Har ikke noe å gå etter liksom..

[Gjest synonym]

Noen tips til hvordan jeg kan motivere meg til å komme meg ut? Sitter stort sett foran dataen nå om dagen. Har ikke noe å gå etter liksom..

 

Prøv å tenke ut om det er noe du har lyst til å prøve. En hobby eller noe, f. eks klatring, volleyball, løping, dansing, kiting, whatever. Meld deg inn i en lokal klubb, og ta det derfra!

[The Finger]

Har du hatt dårlige erfaringer med forhold tidligere?

Har hun noen interesser? Hvis hun har: Kjør på!.

 

Å ikke være sosial og/eller ha liten selvtillit, kan være et resultat av netopp dårlige erfaringer.

Det DU må gjøre, er å prøve. Prøv og feil, samme det. Livet går videre uansett.

 

La meg gå gjennom stegene:

 

Steg 1: Bli kjent med henne, start en random samtale i friminutt, kjør på med interesser, hva gjør du på fritida o.l.

 

Steg 2: Finne på noe med henne, bowling eller minigolf funker fett. Ikke ta noe rolig første gang, det venter vi med til litt senere.

 

Steg 3: Kino, film hos deg, eller henne. Kosing.

 

Steg 4: Forhold ?