Eksen har funnet seg ny dame, motstridende følelser som mor/elskerinne

[Gjest Mor]

Eksen og jeg har det siste året hatt sex sammen, siden begge var single og hadde behov og kjente hverandre godt. Ingen følelser annet enn omtanke som ble delt. Vi har en sønn sammen på seks år, og vi har sett på hverandre som veldig gode venner og hatt mye moro sammen selv om vi gikk hvert til vårt for lenge siden.

 

Nå har han funnet seg ny dame, og fortalte det siden sønnen vår nå skulle treffe henne. Tre uker før jeg fikk vite det hadde vi sex sist. Nå føler jeg meg revet i to i rollene som mor og elskerinne.

 

Som mor håper jeg inderlig at de to har vært sammen en stund og funnet ut at de vil satse, siden han lot sønnen hilse på henne. At det ikke er et hastverksforhold, men gjennomtenkt og vurdert.

 

Som elskerinne blir det helt annerledes. Om de har hatt noe på gang lenge, betyr det at han har drevet med begge to samtidig. Og jeg føler meg sviktet på det viset, siden vi har hatt en avtale om å si fra så fort vi møtte noen andre for å unngå forviklinger.

 

Da han fortalte det til meg var det i rollene som foreldre til felles barn. Ingenting ble nevnt om hva vi har gjort siste året, og hans tanker gikk på hvordan jeg ville behandle henne, siden hun var redd for hva jeg ville synes med tanke på at sønnen vår dermed fikk en stemor. Hennes følelser var det han var bekymret for, ingen tanker om hva jeg ville føle tydeligvis.

 

Jeg vet ikke om hun vet hva som har foregått, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette.

 

Jeg har nå oppført meg som en eks som bare ønsker godt, jeg har forberedt barnet og snakket pent om den nye kjæresten til han. Jeg har gjort jobben min som mor godt i forhold til dette, og jeg vet denne oppførselen er det beste for han, henne og barnet mitt.

 

Likevel føler jeg samtidig et sterkt behov for å skrike og gråte over hans behandling av meg som elskerinne. Jeg er sint på han for måten han har gjort dette på ovenfor meg, at jeg ikke har fått et eneste forvarsel. Jeg vil vite om han har drevet med begge samtidig, ikke minst med tanke på kjønnsykdommer. På den andre siden ønsker jeg ikke å vite det, for om de nettopp har møttes betyr det at han ikke har tenkt særlig langsiktig ved å introdusere sønnen sin for henne så tidlig, uten å vite hva som vil skje videre. Og dermed vil jeg havne i en usikkerhet ovenfor min sønns beste.

 

Vet ikke helt hva jeg ønsker svar på, men jeg trenger å lufte tankene. Kan jeg ta dette opp med han, eller vil jeg ødelegge det forholdet jeg håper å få med han og hans nye dame som par hvis jeg nå blander rollene? Vil jeg noengang klare å føle ekte glede på hans vegne om jeg ikke får renset luften angående dette først som sist?

 

Takker på forhånd for svar.

 

(Vi er begge i 30årene og har stabile liv ellers.)

[Bas04]

Med tanke på ulumske kjønnssykdommer kan det jo være greit å lufte emnet for han, synes det. Alltid greit å være på den sikre siden. Det er flott at du og eksen din er gode venner for deres sønns skyld, og at du overfor din sønn er støttende til fars nye forhold.

 

Du nevnte "forviklinger" - en avtale dere hadde om å si i fra når den ene begynte å date for å unngå dette. Forviklinger i forhold til hva? Følelser eller det praktiske? For hvis det i allefall er følelser, så høres du allerede litt forviklet ut.

 

For meg bærer dette innlegget et preg av du føler deg tilside satt, dumpet og fryst ut til fordel for noen han mener er bedre, flottere og mer interessant. Fair enough, men han bryter teknisk sett ikke sin del av "avtalen" med deg fordi han har funnet ei annen. Tenk etter; er du i en bokhandel er det for å finne en bursdagsgave til søsteren din. Er du på café, er det for å nyte tid med en venninne. Er du på en bar, er det for å ta et glass rødvin med en kollega. Det er derfor du er på de stedene. Er du hos eksen din, er det for å ha sex og føle nærhet. Derfor. Det er det, det ble du jo enig med deg selv om.

 

Da han fortalte det til meg var det i rollene som foreldre til felles barn. Ingenting ble nevnt om hva vi har gjort siste året, og hans tanker gikk på hvordan jeg ville behandle henne, siden hun var redd for hva jeg ville synes med tanke på at sønnen vår dermed fikk en stemor. Hennes følelser var det han var bekymret for, ingen tanker om hva jeg ville føle tydeligvis.

 

Som en ansvarsfull pappa han er, tenker han selvsagt på hvordan du, mor til hans barn og eks, vil behandle dama hans. Du spiller jo enda en viktig rolle i livet hans, og sønnen er jo like mye din som hans. Jeg kan forestille meg at siden han nå er rede for et nytt forhold, er det jo naturligst at han tenker på hvordan den nye kjæresten vil talke alt sammen, fremfor å mimre over deres uforpliktende sexaxter og stunder?

 

Du har selvsagt all rett til å føle at han er en dust, men han har tatt steget ut av døren, og prøver kanskje å etablere seg på nytt. Dette handler ikke om den du er, men om han.

Endret 17. juni 2010 av Kaneldrops

[Gjest Mor]

Forviklinger i forhold til det praktiske, ved å passe seg så man ikke har sex med to stykker samtidig, og også fordi han hele tiden har følt et eierskap ovenfor meg. Jeg tror ikke han har hatt annet enn vennskapsfølelser for meg, men han har hele tiden vært redd jeg skulle finne meg noen andre, så det var han som satte de reglene.

 

Jeg synes det er ubehagelig at han som min beste venn gjennom mange år plutselig diskuterer meg med noen andre. At han ikke klarte å stole nok på meg til å forstå at jeg kun ønsket hans beste, og jeg har gjentatte ganger sagt til han at jeg håper han finner seg ei fin jente snart.

 

Jeg klarer heller ikke forstå hvordan han så brått kan la vær å bry seg om meg, hvorfor han ikke har tenkt på mine følelser oppi det hele. Og da snakker jeg hverken om sjalusi eller kjærlighetsfølelser, men den samhørigheten vi har følt som venner. Jeg trodde han også så på meg som sin beste venn, den han kunne snakke med om alt. Kanskje jeg aller mest føler meg såret over at han ikke ville dele hva som skjedde i livet sitt med meg..

 

Mimring om sex er jeg absolutt ikke ute etter, jeg skulle bare ønske jeg kunne fått beskjed om at det var over, fordi han mulig hadde noe på gang med ei annen. Jeg føler nesten han har beholdt meg som reserve i forhold til sex, det er ingen god følelse.

 

Jeg synes det er merkelig hvordan han kan rekke å starte et forhold, og vite at det er sikkert på under tre uker.

 

Jeg har ikke gitt uttrykk for noen av disse tankene til han, jeg har bare gratulert og fortalt hvor fint og koselig jeg synes dette er. Men behovet for å fortelle hvordan jeg virkelig føler det ligger tydelig fremme, samtidig som jeg er redd for at en slik samtale ville blitt diskutert de to imellom i ettertid.

 

Fortrolige, det er vel det ordet som best kan beskrive forholdet vi hadde.