Stort problem, kjærlighetssorg etc..

[Gjest Sim]

Heisann!

Jeg er en gutt/mann på 21 år og har et problem, nærmere sagt et kjærlighetsproblem..

Jeg har vært sammen med verdens herligste jente i snart 4 år nå, og vi har en gutt på 2år.

Problemet oppsto for ca 2-3 uker siden, hun begynte å tekste en annen og jeg fikk øynene fort oppe for at det kunne være noe galt.. Hun sier han bare er en venn og de har truffet hverandre 1 gang (kun lunsj sier hun), og kanskje flere, hva vet jeg..

Når jeg konfronterer hun med dette sier hun: "jeg må da få ha venner", Men jeg vet at dette ikke bare er vennskap, det virker som en begynnelse på noe, og det gjør meg livredd og skremt.. Hun gjorde det slutt for omtrent 1 uke siden, men vi bor fortsatt sammens, jeg prøver og prøver for at hun skal finne den gnisten som hun sier vi har mistet (kanskje prøver jeg for hardt) og jeg er livredd for at hun vil forlate meg, for jeg elsker henne så sinnsykt mye at ord ikke kan beskrive mine følelser for henne. Jeg gråter hver kveld, hele tiden pga at jeg elsker henne så iherdig mye og at jeg er livende redd for å miste henne helt..

Og for 4 uker siden kom hun opp med et forslag at vi kanskje kunne få et barn til, men da sa jeg at jeg syntes det bli for mye, og jeg angrer på at jeg sa det (kanskje hadde vi vært sammens enda om jeg hadde godtatt det).

 

Kan noen gi meg noen råd for å muligens kjempe hun tilbake uten at det virker som om jeg prøver for hardt? Dette er viktig for meg, for et liv uten henne er et liv uten mening.

 

Må bare unnskylde om denne posten ble litt uoversiktelig, og jeg vil helst bare ha fine og positive svar som kan være til hjelp.

 

Hilsen hjerteknust Sim.

[mortania]

Først må jeg nesten få spørre hvordan du vet at det er mer enn vennskap mellom dem? Jenter er generelt veldig flink til å vise, og fortelle andre, at de setter pris på dem.

 

Finn en barnavakt for en kveld, lag middag og ta dere en prat sammen. Jeg har selv prøvd å være snill og kjærlig mot en samboer som ikke lenger var kjæresten min, men det gikk ingen vei og jeg sto til slutt full i tårer og spurte han om hvorfor han ikke kom seg ut av leiligheten fordi det bare gjorde ting værre.

 

Med tanke på at dere har et barn sammen, så kommer dere alltid til å være bundet til hverandre. Drøft mulighetene for å prøve å finne tilbake til der hvor dere var, finn på nye ting å gjøre sammen, dra ut med gutten deres og gjør noe gøy.

 

Om det bare er gnisten som er gått, kan det være lett å vekke denne igjen. Om det er gått så langt at gnisten er totalt sluknet og på havets bunn er det stor sjanse for at følelsene er fulgt etter. Det finner du bare ut på èn måte, og det er å snakke med henne.

[Gjest Gjest]

Først må jeg nesten få spørre hvordan du vet at det er mer enn vennskap mellom dem? Jenter er generelt veldig flink til å vise, og fortelle andre, at de setter pris på dem.

 

Finn en barnavakt for en kveld, lag middag og ta dere en prat sammen. Jeg har selv prøvd å være snill og kjærlig mot en samboer som ikke lenger var kjæresten min, men det gikk ingen vei og jeg sto til slutt full i tårer og spurte han om hvorfor han ikke kom seg ut av leiligheten fordi det bare gjorde ting værre.

 

Med tanke på at dere har et barn sammen, så kommer dere alltid til å være bundet til hverandre. Drøft mulighetene for å prøve å finne tilbake til der hvor dere var, finn på nye ting å gjøre sammen, dra ut med gutten deres og gjør noe gøy.

 

Om det bare er gnisten som er gått, kan det være lett å vekke denne igjen. Om det er gått så langt at gnisten er totalt sluknet og på havets bunn er det stor sjanse for at følelsene er fulgt etter. Det finner du bare ut på èn måte, og det er å snakke med henne.

 

Takk for svar!

Er ganske sikker på at det kanskje er mer enn vennskap mellom dem, hun har sagt til meg at hun er betatt av han, men ikke noe mer, sett bilder av at hun har vært hjemme til han (noe som skremmer meg).

Forrige helg bedde jeg henne med ut på middag der jeg hadd kjøpt et par øredobber og et smykke (litt smiskete kanskje) og etter det så vi kino, og jeg hadde en super kveld, tror hun også hadde det.

Har prøvd å prate med hun, men hun sier at hun ikke vet noe, hun vet ingenting virker det som, hun har nettopp sykmeldt seg fra jobb også pga at hun er utmattet og sliten, derfor prøver jeg å være ekstra snill og hjelpe henne med alt. (kanskje er det at jeg prøver for mye der).

Jeg prøver også å få henne med ut på aktiviteter med gutten vår, men hun er altfor sliten sier hun, og jeg sier jeg forstår og finner på noe med han. (Men jeg skal også si at jeg er utmattet og sliten, men jeg tøyer grensene mine for henne).

 

Vi har også snakket sammen om fremtiden, og hun sier da at hun ikke vet om det bli oss to lenger, men at det finnes en mulighet og at hun trenger tid til å tenke. Dette godtar jeg og sier at det er fullstendig greit at hun tar seg tid. Men om hun tar seg for lang tid er jeg redd for at hun ikke føler noe for meg lengre..

 

Kunne det være en mulighet å bestillt en ferietur til syden uten barnet og fått litt tid sammen? Eller er dette noe som ikke er bra?

[mortania]

Det er jo fullt mulig med tur, men ikke som en overraskelse. Da heller som noe det er enige om å gjøre sammen.

 

Med tanke på at hun er så usikker, så er det en idè å la henne tenke i fred. Det er bedre at du er klar over det enn at du ikke vet om det i det hele tatt. Jeg var sammen med en to måneder lenger enn "nødvendig" fordi jeg heller tenkte for meg selv enn å dele tankene mine med ham. Tror ikke han hadde tatt det like tungt om han hadde visst hva som pågikk i hodet mitt.

[Stabak85]

Jeg kjener meg igjen i det du sier da jeg har opplevd mye av det samme med min eks samboer. Vi har en datter sammen. Jeg ga henne tid til å tenke og da løp hun bare rett i armene på en annen.

 

Om du ønsker å beholde henne så må du kjempe med nebb og klør

 

Så må du jo spørre deg selv om det er til det beste for barnet? Når dere er så unge og med alt du beskriver så er det jo ikke sikkert dere er sammen livet ut og hvor sunt er det med et av/på forhold mellom mor og far i forhold til barnet?