Trenger hjelp angående problemer med mine foreldre pga min mørke kjæreste.

[Gjest Frustrert gutt]

Heisann.

 

I dag fikk jeg et stort problem som jeg trenger hjelp til for å løse..

 

Lang historie kort:

Min kjæreste og jeg har vært sammen i tre vidunderlige år nå. Før vi ble sammen var vi bestevenner på videregående og dette har endt til det fantastiske vennskapet og forholdet vi har den dag idag.

 

Men, litt tidligere i dag ville min mor si meg en ting. Hun hadde problemer med at jeg fortsatt var sammen med min kjæreste fordi hun rett og slett var mørkhudet! Jeg ble helt sjokkert. Jeg visste at hun kanskje ikke var 100% glad for forholdet våres, men at hun nå sier det rett ut for å prøve å få meg til å forlate kjæresten min synes jeg er hårreisende!

Min mor har ikke sagt til NOEN at jeg har en mørk kjæreste for hun er redd for hva folk skal si. Greit for meg, jeg bryr meg da ikke om hva andre sier om meg angående kjærestevalg. Men hva skal jeg gjøre når til og med MORA mi er i mot meg?

Vi begge fyller 20 år nå i sommer, og vi har allerede nesten bestemt oss for hva vi skal de neste 5 årene sammen.

 

Så det jeg trenger råd til nå er, hva gjør jeg nå?

Vi er bedt til bursdagsselskap til min bror som fyller 30 år nå i slutten av juni, og mora mi sa at selv om hun ikke kunne bestemme, så ville hun at kjæresten min ikke skulle komme! Fordi min familie kommer til å være der! Ja, det blir det første store selskapet jeg hadde tenkt å ta med kjæresten min på. Takket ja har vi begge allerede gjort også. Trenger hjelp her..

 

Innlegget ble kanskje ikke like informativt som jeg hadde tenkt, men dette skjedde for ikke så lenge siden så er fortsatt opprørt over hendelsen..

Noen som har noen tanker eller ideer på hva jeg skal gjøre nå?

 

All hjelp mottas med takk.

 

Hilsen en gutt som ikke vet hva han skal gjøre..

[Balthier]

Ta det opp med bruttern. Om han sier det er ok, ja, da er det faktisk ok!

 

edit:

 

Også burde du ta en alvorsprat med moren din. Dine valg av partnere skal en ekte mor respektere.

Endret 16. juni 2010 av Balthier842

[fox]

Drit i mora di, snakk med broren din. Hvis broren din har ikke noe imot dama di, da synes jeg at dere skal komme.

[avo]

Usjda.

 

Ikke noe festelig å oppleve denslags.

Jeg ville uten tvil ha møtt opp med kjæresten og hode høyt hevet!

 

Enten uten å diskutere dette med din mor først, eller etter en liten diskusjon hvor du pent og rolig forteller henne at hennes oppgave er å støtte deg i ditt valg av kjærste.

Eventuelt kan du jo hinte frempå at det kan være greit at hun holder seg hjemme, siden det er litt pinlig å ha en rasistisk mor...

Endret 16. juni 2010 av avo

[delfin]

Usjda.

 

Ikke noe festelig å oppleve denslags.

Jeg ville uten tvil ha møtt opp med kjæresten og hode høyt hevet!

 

Enten uten å diskutere dette med din mor først, eller etter en liten diskusjon hvor du pent og rolig forteller henne at hennes oppgave er å støtte deg i ditt valg av kjærste.

Eventuelt kan du jo hinte frempå at det kan være greit at hun holder seg hjemme, siden det er litt pinlig å ha en rasistisk mor...

 

Støttes! Jeg hadde aldri bøyd meg for noe slikt. Gi klar beskjed om at dette er ditt valg. Jeg hadde blitt rimelig forbannet på mine foreldre om de sa noe slikt til meg...

 

Vet broren din om dette?

[HValder]

Eventuelt kan du jo hinte frempå at det kan være greit at hun holder seg hjemme, siden det er litt pinlig å ha en rasistisk mor...

+1 Dersom mora mi hadde vore rasist hadde eg rett og slett ikkje godtatt det, gjort ho oppmerksom på at hvis ikkje ho kan oppføre seg skikkeleg så er det "bye, bye".

[Skogsraa]

Støtter å be moren din holde sge hjemme. Jeg skjønner at det er jævlig tøft(unnskyld språkbruken) at din egen mor ikke liker jenta du vil tilbringe livet ditt med. Men at det attpåtil er av en så overflatisk grunn som hudfargen. Jeg kunne forstått det om hun hadde gitt F i all utdanning etter ungdomsskolen og er avhengig av heroin, men når hun bare er mørkhudet. Jeg ville ikke skammet meg over å vise familien kjæresten, men å vise kjæresten familien. Og det sårer nok dama di at hun ikke er velkommen.

 

Jeg ville fulgt rådet om å spørre broren din. Synes han det er ok, tar du med dama di. Synes han ikke det, lar du rett og slett være å komme. Hvorfor skal du stille opp for ham på bursdagen hans, når han ikke stiller opp for deg og det valget du har tatt om hvem du vil tilbringe livet ditt med.

 

Sterke ord fra en fjortenåring, men, men.

[Gjest Frustrert gutt]

Tusen takk for mange gode kommentarer.

 

Kommer til å spørre broren min om hva han synes om saken. Da har eg iallefall spurd den personen som den dagen handler om, så er jeg ferdig med det. Tusen takk for tipset!

 

Undrer bare så på hvordan tiden framover kommer til å bli.. Helt siden vi ble sammen har kjæresten min prøvd alt hun kunne for å få foreldrene mine til å like henne. Og jeg har prøvd å hjelpe henne. Nå har det gått tre år siden vi ble sammen og foreldrene mine er fortsatt like imot henne som i starten. Det føles som ingenting kan gjøres for å få dem til å forandre tankemåte. Vi har rett og slett prøvd alt.

Vi bor halvannen time unna hverandre, og nå i det siste har hun begynt å besøke meg litt i helgene for at foreldrene mine skal bli enda bedre kjent med henne og godta henne som hun er. Det var i den forbindelse at mor sa det hun sa i dag. Fordi jeg fortalte at kjæresten min skulle komme på besøk denne helgen. Jeg kan bare ikke se problemet. Hun er skoleflink, god til å snakke for seg, kommer fra en kristen familie, har en stor sosial krets(mange venner, kontakter osv), god til å lage mat osv osv, men BARE på grunn av at hun er afrikaner så er mor og far imot henne. Det er rett og slett urettferdig. Det er tungt å ha foreldre som er så imot kjærestevalget ditt at de sier direkte ifra. Jeg tør ikke engang tenke meg hvordan kjæresten min føler det angående saken.. Jeg ser hun blir såra, og det blir jeg også, men føler også et utrolig svik fra min mor og far.

 

Så nå jeg sliter veldig med å se for meg hvordan vi skal klare oss framover når jeg nå har fått en direkte indikator på at mor ikke vil ha kjæresten min i livet mitt lengre. Vi har egentlig hatt det sånn i alle tre årene som par, så årene fremover blir vel ikke akkurat lettere. Er bare så redd for hvordan det blir med å ha foreldrene mine imot oss på hver bidigste ting vi skal gjøre..

 

Det første jeg tenkte etter samtalen tidligere i dag var å fortelle kjæresten min om det moren min hadde sagt til meg. Vi har det nemlig slik at vi forteller alt til hverandre. Sært, I know, men deilig. Men etter litt tenking kom jeg frem til at det antakeligvis ødelegger mer enn det hjelper meg å få det ut.. Kjenner hun såpass godt at jeg vet at hun aldri vil komme på besøk til meg igjen dersom hun vet hva moren min sa.

 

Men siste ord er iallefall ikke sagt i denne saken, og jeg har heller ikke tenkt å gi meg!

At hudfarge skal få mine foreldre til å ødelegge MITT forhold blir rett og slett for dumt. At det er et problem for mor at det er en sjanse for at hun kan få mulatbarnebarn(faktisk et av argumentene mor brukte), ja, da er det ikke rart det er krig her i verden..

 

Men da er tida inne til å hoppe til køys. Dersom noen har noen innspill så er det bare å fyre løs. Tar som sagt imot alle svar med takk