Filosofi rundt tid, dimensjoner, og universet

[Czo]

Har skrevet ned noen tanker rundt universet, og hva det kanskje kan bestå av. Vet ikke om jeg engang er enig med meg selv, da dette er teorier på veldig dypt vann, men kanskje noen her har noen gode innspill? Om noen ser feilfakta, er jeg også interessert i og vite om dette.

 

Uansett, here we go:

 

 

Hvert eneste atom, partikkel og eksistens plassering i universet, er et utregnet resultat av et enormt mattestykke, regnet ut av variablene tilgjengelig fra framen før.

 

Den setningen er litt hard å løse opp og forstå, så jeg skal forklare nærmere.

 

Alt fysiskt rundt oss er bygd opp av energi, som i mange tilfeller er masse. Energi og masse, eksisterer under strenge regler, som aldri kan brytes. F.eks at et atom under alle omstendigheter vi kjenner til, ønsker å ha 8 elektroner i sitt ytterste skall, eller at masse har en gravitasjonskraft, tilsvarende mengden med masse.

Tilsvarende regler, gjelder også for større skalaer, hvor vi f.eks er kjent med at om vi slipper en tennisball i luften, vil den falle mot bakken, eller i enda større skalaer, hvor planeter roterer, og går i baner rundt stjerner.

Vi har også mange eksempler på at en av universets ubrytelige regler, er å tvinge frem liv og utvikling, overalt hvor det lar seg gjøre.

 

Se på tiden i universet, som en animasjon som ligger over en tidslinje. Frame for frame, endres det totale bildet, på samme måte som i en film som består av f.eks 24 bilder i sekundet.

Tiden i universet, er nok sansynligvis ikke brukket opp i forskjellige segmenter, slik som på en film, men for at følgende forklaring skal fremstå gyldig, må dette hypotetiske scenarioet tas som utgangspukt.

 

Om vi fryser en slik frame i universet, og velger ut et hvilket som helst atom, vil plasseringen av det atomet, være en simulert utregning, bland annet basert på hvor atomet var plassert, framen før.

Variabler som taes med i simuleringen, kan være hvor fort atomet beveget seg i utgangspunktet, hvor mye magnetfelt og hvilke andre atomer det er omgitt av, temperaturen, gravitasjonen, osv.

 

Konklusjonen er derfor at alt som skjer, er nødt til å skje, på minste detalj.

 

Dette betyr, at om man har alle variablene tilgjengelig under første frame av universet, har man teoretiskt muligheten til å regne ut hele universets historie fra start til slutt. Inkludert plasseringen av hvert eneste atom i kroppen din da du ble født, helt til universets historie tar slutt.

 

Det betyr også at hele universets historie allerede er skrevet ferdig.

 

Så, hva er så tid da?

Jeg tenker at universet er en slags ufattelig stor fortelling, som består av flere dimensjoner som er smeltet sammen.

 

Hoved Dimensjonen

Det er noe som er forfatter av de ubrytelige reglene jeg nevnte over, og noe som ønsker en eksistens og historie, i form av f.eks våres univers. Det er noe som skrev reglene, og trykket på playknappen. Jeg tror at denne dimensjonen kan inneholde mange andre universer, som igjen består av forskjellige sub-dimensjoner. Som f.eks våres univers som blandt annet 'kan' bestå av dimensjonene nevnt under.

 

Dimensjonen: forces

Dette er dimensjonen som inneholder de reglene som er skrevet av Hoved dimensjonen. Dette er dimensjonen som blandt annet sørger for at et atom ønsker å ha 8 elektroner i sitt ytterste skall, gravitasjon, eller sørger for at planeter oppfører seg som de gjør, og at galaxer ser ut som de gjør, eller sørger for at et dårlig gen skal dø, for at et bedere gen skal kunne utvikle seg til et enda bedere gen.

 

Dimensjonen: "ingenting"

Fraværet av universet, er "ingenting". Det går ikke å simulere et univers i "ingenting" da et univers ikke lengre er "ingenting" men "noe". Jeg tenker derfor at den "første" dimensjonen er "noe" men i form av det som tilsynelatende virker som "ingenting". Dette kan sansynligvis være dimensjonen som inneholder antimaterie. Antimaterie er "noe" i form av "ingenting", og gir derfor universet et "sted" å være.

 

Dimensjonen: Enegi/masse/elektromagnetisk stråling

Masse er en form for energi, på samme måte som at lys er energi i form av elektromagnetisk stråling. På samme måte som at is er en form for vann, som også kan være i gassform. Dette er en dimensjon som trengs, for at historien som fortelles, skal kunne ha en animasjon. All bevegelse er energi.

Det kan være at masse og energi er to forskjellige dimensjoner, på tross av at det "er det samme" Noen som har noen innspill her? Om ikke lys også er en egen dimensjon?

 

Dimensjonen: Tid

Dette er en veldig mystisk dimensjon, som er vanskelig å forstå. Denne dimensjonen sørger blandt annet for at historien kan animeres over en tidslinje. Tid er en nødvendig dimensjon for at de andre dimensjonene skal kunne fungere og fortelle en historie. Uten tid, ville de andre dimensjonene vert nyttesløse, da de ikke hadde kunne utrette noen ting.

 

Det kan også være at hver eneste pixel i universet, opplever tid unikt.

Universet er nesten dobbelt så stort som det det hadde rukket å ekspandert ut ifra et punkt i lysets hastiget i løpet av den tiden universet har eksistert for oss.

Det må også nevnes, at alderen og størrelsen på universet, ikke ennå kan bevises, men er teoretiskt estimert av forskere og fysikere som er spesiellt utdannet på dette området.

Dette betyr at det som er ytterst i universet, eksisterer flere milliarder år før big bang noengang har skjedd, men alikevel, om man er plassert på det stedet, vil man der eksistere som om big bang hadde skjedd for flere milliarder år siden.

 

Hjernen våres er ikke i stand til å kunne forstå dette, på samme måte som at hjernen ikke er i stand til å forstå hvordan det er å se "ingenting". Vi forestiller oss automatiskt et kullsvart "rom" uten noen form for lys når vi prøver på dette. Men å se "ingenting" er å se det samme som du kan se med tommelen. De som er født blinde, ser "ingenting".

[soulless]

Modig (?) å prøve å definere universet på mindre enn en side med tekst

 

Som et lite à propos, har du hørt om Martin Reeses seks dimesjonsløse konstanter?

 

Wiki

 

Artig å tenke på at dersom f.eks E hadde vært .006 hadde det bare eksistert hydrogen i universet, og dersom E hadde vært .008 hadde vi hatt bare tyngre grunnstoffer (begge deler er uforenelige med liv slik vi kjenner det)

 

Får en til å tenke i baner av multiple univers og om disse følger samme regler og videre dersom de ikke gjør det, hvor utrolig heldige vi er som eksisterer, og som kan forstå dette :-)

[McDuck_]

 

Hvert eneste atom, partikkel og eksistens plassering i universet, er et utregnet resultat av et enormt mattestykke, regnet ut av variablene tilgjengelig fra framen før.

 

Alt fysiskt rundt oss er bygd opp av energi, som i mange tilfeller er masse. Energi og masse, eksisterer under strenge regler, som aldri kan brytes. F.eks at et atom under alle omstendigheter vi kjenner til, ønsker å ha 8 elektroner i sitt ytterste skall, eller at masse har en gravitasjonskraft, tilsvarende mengden med masse.

Tilsvarende regler, gjelder også for større skalaer, hvor vi f.eks er kjent med at om vi slipper en tennisball i luften, vil den falle mot bakken, eller i enda større skalaer, hvor planeter roterer, og går i baner rundt stjerner.

Vi har også mange eksempler på at en av universets ubrytelige regler, er å tvinge frem liv og utvikling, overalt hvor det lar seg gjøre.

 

Dette kan ikke stemme. Kvantemekanikken sier at partikler ikke har veldefinerte egenskaper som vi tenker om dem. Det er en usikkerhet involvert. Ikke bare en usikkerhet angående målinger, men en prinsipiell usikkerhet. Det angår partikkelens posisjon vs. partikkelens hastighet. Jo høyere sikkerhet man vil vite èn av disse egenskapene, med lavere sikkerhet vet man den andre. Som sagt er ikke dette på grunn av begrensning av måleutstyret vårt, det er en prinsipiell usikkerhet som angår selve naturen til partiklene. En partikkel har ikke både en absolutt posisjon og en absolutt hastighet. Partikkelens egenskaper er gitt ved en sannsynlighetsfunksjon (bølgefunksjonen), og vi kan ikke si noe mer om den enn sannsynligheten for at en gitt måling vil gi et gitt resultat (i teorien).

 

Dette bryter med ditt forslag om at neste steg i prinsippiet kan utregnes. Det er en fundamental usikkerhet der ute med hensyn på de begrepene vi har om partikler.

Dimensjonen: Tid

Dette er en veldig mystisk dimensjon, som er vanskelig å forstå. Denne dimensjonen sørger blandt annet for at historien kan animeres over en tidslinje. Tid er en nødvendig dimensjon for at de andre dimensjonene skal kunne fungere og fortelle en historie. Uten tid, ville de andre dimensjonene vert nyttesløse, da de ikke hadde kunne utrette noen ting.

 

Tiden er relativ. Tidens hastighet er ikke konstant i forskjellige referansesystem. Hvis man fra jorden måler en klokke i et romskip som beveger seg i forhold til jorden, vil den gå saktere enn på jorden. Romskipet vil måle det samme for jorden. Grunnen til dette er lysets konstante hastighet. En av konsekvensene er at samtidighet blir relativ. At to hendelser skjer samtidig stemmer bare med hensyn på et gitt referansesystem. Det vil si at to hendelser som skjer samtidig for oss her på jorden, kan skjer etter hverandre observert fra romskipet. Samtidighet er dermed ikke en absolutt egenskap osm karakteriserer hendelser, men en relativ egenskap som er gitt ved et referansesystem.

Endret 15. juni 2010 av Monkybone

[Czo]

Modig (?) å prøve å definere universet på mindre enn en side med tekst

 

Som et lite à propos, har du hørt om Martin Reeses seks dimesjonsløse konstanter?

 

Wiki

 

Artig å tenke på at dersom f.eks E hadde vært .006 hadde det bare eksistert hydrogen i universet, og dersom E hadde vært .008 hadde vi hatt bare tyngre grunnstoffer (begge deler er uforenelige med liv slik vi kjenner det)

 

Får en til å tenke i baner av multiple univers og om disse følger samme regler og videre dersom de ikke gjør det, hvor utrolig heldige vi er som eksisterer, og som kan forstå dette :-)

 

Hørtes ut som et spennende tema, som definitivt skal sjekkes ut når jeg har mere tid på meg

[Czo]

Hvert eneste atom, partikkel og eksistens plassering i universet, er et utregnet resultat av et enormt mattestykke, regnet ut av variablene tilgjengelig fra framen før.

 

Alt fysiskt rundt oss er bygd opp av energi, som i mange tilfeller er masse. Energi og masse, eksisterer under strenge regler, som aldri kan brytes. F.eks at et atom under alle omstendigheter vi kjenner til, ønsker å ha 8 elektroner i sitt ytterste skall, eller at masse har en gravitasjonskraft, tilsvarende mengden med masse.

Tilsvarende regler, gjelder også for større skalaer, hvor vi f.eks er kjent med at om vi slipper en tennisball i luften, vil den falle mot bakken, eller i enda større skalaer, hvor planeter roterer, og går i baner rundt stjerner.

Vi har også mange eksempler på at en av universets ubrytelige regler, er å tvinge frem liv og utvikling, overalt hvor det lar seg gjøre.

 

Dette kan ikke stemme. Kvantemekanikken sier at partikler ikke har veldefinerte egenskaper som vi tenker om dem. Det er en usikkerhet involvert. Ikke bare en usikkerhet angående målinger, men en prinsipiell usikkerhet. Det angår partikkelens posisjon vs. partikkelens hastighet. Jo høyere sikkerhet man vil vite èn av disse egenskapene, med lavere sikkerhet vet man den andre. Som sagt er ikke dette på grunn av begrensning av måleutstyret vårt, det er en prinsipiell usikkerhet som angår selve naturen til partiklene. En partikkel har ikke både en absolutt posisjon og en absolutt hastighet. Partikkelens egenskaper er gitt ved en sannsynlighetsfunksjon (bølgefunksjonen), og vi kan ikke si noe mer om den enn sannsynligheten for at en gitt måling vil gi et gitt resultat (i teorien).

 

Dette bryter med ditt forslag om at neste steg i prinsippiet kan utregnes. Det er en fundamental usikkerhet der ute med hensyn på de begrepene vi har om partikler.

 

Dette har jeg hørt om, men vet lite om. Har du mulighet til å fordype deg i et av eksemplene? Uansett, om det virker uforståelig for våres hjerne, eller måleinstrumenter, trenger det ikke nødvendigvis bety at hendelsene ikke er resultater av variabler vi ikke vet om, eller forstår? Jeg har vert borti noe snakk om at et foton, kan eksistere to steder samtidig, samtidig som det bare finnes én versjon av fotonet. Er dette noe av samme kategori du beskriver?

 

 

Dimensjonen: Tid

Dette er en veldig mystisk dimensjon, som er vanskelig å forstå. Denne dimensjonen sørger blandt annet for at historien kan animeres over en tidslinje. Tid er en nødvendig dimensjon for at de andre dimensjonene skal kunne fungere og fortelle en historie. Uten tid, ville de andre dimensjonene vert nyttesløse, da de ikke hadde kunne utrette noen ting.

 

Tiden er relativ. Tidens hastighet er ikke konstant i forskjellige referansesystem. Hvis man fra jorden måler en klokke i et romskip som beveger seg i forhold til jorden, vil den gå saktere enn på jorden. Romskipet vil måle det samme for jorden. Grunnen til dette er lysets konstante hastighet. En av konsekvensene er at samtidighet blir relativ. At to hendelser skjer samtidig stemmer bare med hensyn på et gitt referansesystem. Det vil si at to hendelser som skjer samtidig for oss her på jorden, kan skjer etter hverandre observert fra romskipet. Samtidighet er dermed ikke en absolutt egenskap osm karakteriserer hendelser, men en relativ egenskap som er gitt ved et referansesystem.

 

Så det betyr, som jeg skrev, at hver eneste "pixel" i universet, opplever tid relativt i forhold til alt annet? Det forklarer i hvertfall hvorfor det er mulig at universet er litt mer en dobbelt så stort som det hadde rukket å ekspandert i lysets hastighet, i løpet av dets levetid.

Men på hvilken måte er det konkludert med at lys er tid? Om sola slukker, tar det vel 8 min.? før vi merker noe, betyr det da at sola eksisterer for oss, 8 minutter tilbake i tid?

[IHS]

Om sola slukker, tar det vel 8 min.? før vi merker noe, betyr det da at sola eksisterer for oss, 8 minutter tilbake i tid?

Ja, jo lengere ut i rommet du ser jo lengere tilbake i tid ser du.

Det samme gjelder selvfølgelig omvendt, er du 2000 lysår unna jorden

ute i rommet, ser du hva som skjedde på jorden for 2000 år siden osv.

 

På samme måte kan de som er et annet sted i fremtiden, se oss nå.

 

 

Vink, de har antagelig veldig bra teleskop

Endret 15. juni 2010 av IHS

[McDuck_]

Dette har jeg hørt om, men vet lite om. Har du mulighet til å fordype deg i et av eksemplene? Uansett, om det virker uforståelig for våres hjerne, eller måleinstrumenter, trenger det ikke nødvendigvis bety at hendelsene ikke er resultater av variabler vi ikke vet om, eller forstår? Jeg har vert borti noe snakk om at et foton, kan eksistere to steder samtidig, samtidig som det bare finnes én versjon av fotonet. Er dette noe av samme kategori du beskriver?

 

Jeg har forklart dette tidligere et sted. Skal se om jeg kan finne det og linke til det her.

 

Det kan godt være at vi kan finne en fullstendig deterministisk teori for naturen, men den teorien kan ikke begrense seg til et lukket og begrenset system, som mikrofysikken idag hovedsaklig dreier seg rundt. Grunnen til dette er at det er vist at enhver lokal teori om partikler nødvendigvis ikke kan være deterministisk. Derfor kan en slik teori ikke ta utgangspunkt i partikkelbegrepet som vi kjenner det. Strengeteori er en kanditat til hvordan en deterministisk teori kan se ut.

 

Så det betyr, som jeg skrev, at hver eneste "pixel" i universet, opplever tid relativt i forhold til alt annet? Det forklarer i hvertfall hvorfor det er mulig at universet er litt mer en dobbelt så stort som det hadde rukket å ekspandert i lysets hastighet, i løpet av dets levetid.

Men på hvilken måte er det konkludert med at lys er tid? Om sola slukker, tar det vel 8 min.? før vi merker noe, betyr det da at sola eksisterer for oss, 8 minutter tilbake i tid?

 

Det forklarer ikke at universet har ekspandert fortere enn lyset tilsynelatende tillater. Grunnen til ekspansjonen er inflasjon, dvs at rommet i seg selv utvider seg. Jeg har også skrevet noe om dette. Skal se om jeg kan finne en link. "Lys er tid" (legg merke til anførselstegnene) fordi lys kan definere en klokke. Grunnen til at vi kan ta utgangspunkt i lyset er at lysets hastighet er konstant. Det betyr at dersom man måler at en annen referanseramme observerer lyset til å bevege seg fra A til B lengre enn vår egen, går tiden saktere - nettopp fordi lysets hastighet er konstant i alle referansesystemer. Det er faktisk litt ironisk at dette kalles relativitetsteorien, for den tar utgangspunkt i at noe er konstant, i motsetning til tidligere.

 

EDIT: her har jeg skrevet noe om inflasjon: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1230996&view=findpost&p=15695579

 

Dersom sola slukker nå, merker vi det om 8 minutter. Det betyr ikke at vi ikke kan regne oss til at sola må ha slukket for 8 minutter siden. En "observasjon" i klassisk betydning er ikke en fysisk observasjon, men en abstrakt utregning. Vi kan si at to klosser treffer bakken samtidig om vi slipper dem samtidig fra samme høyde, ikke fordi vi observerer det, men fordi vi snakker om vårt fysiske system etter gitte fysiske lover.

Endret 15. juni 2010 av Monkybone

[Dark Fire]

Skikkelig avansert ToE.

Denne må du sende videre til forskermiljøene..!

[Czo]

Hei igjen.

Langt og lenge siden jeg startet denne tråden, men har hatt den i bakhodet en stund. Det har seg slik at inspirasjonen på filosofi, ofte varierer i store perioder, men er på vei inn i den igjen nå merker jeg.

 

@Monkybone, du har hatt gode innspill her, som jeg setter veldig pris på. Jeg føler ikke at teoriene mine er komplette eller ferdig utprøvde ennå, og det er derfor slike innspill som du har her, kan være til hjelp for å forme dem i riktig retning. Angående det deterministiske, er jeg fortsatt i stor tro av at det er slik, og begynner gradvis å forme nye argumenter for hvorfor, men velger å vente med det til jeg har sovet nok på det. Det kan godt ta noen dager eller måneder

 

@Dark Fire, veldig hyggelig å høre, men ønsker allikevel å utarbeide teorien til jeg er helt fornøyd

[LarsOl]

La meg først si at det er morsomt å se tråder med et slikt ambisiøst utgangspunkt. Vi har et sjanseløst utgangspunkt, men det kan likevel komme mye interessant (og om man treffer blink, kanskje noe nyttig) ut av en slik diskusjon.

 

Det er mye å ta tak i, men dette var noe jeg reagerte på:

 

Om vi fryser en slik frame i universet, og velger ut et hvilket som helst atom, vil plasseringen av det atomet, være en simulert utregning, bland annet basert på hvor atomet var plassert, framen før.

Variabler som taes med i simuleringen, kan være hvor fort atomet beveget seg i utgangspunktet, hvor mye magnetfelt og hvilke andre atomer det er omgitt av, temperaturen, gravitasjonen, osv.

 

Konklusjonen er derfor at alt som skjer, er nødt til å skje, på minste detalj.

 

Dette betyr, at om man har alle variablene tilgjengelig under første frame av universet, har man teoretiskt muligheten til å regne ut hele universets historie fra start til slutt. Inkludert plasseringen av hvert eneste atom i kroppen din da du ble født, helt til universets historie tar slutt.

 

Det betyr også at hele universets historie allerede er skrevet ferdig.

 

 

Om vi fryser en slik frame i universet, og velger ut et hvilket som helst atom, vil plasseringen av det atomet, være en simulert utregning, bland annet basert på hvor atomet var plassert, framen før.

Variabler som taes med i simuleringen, kan være hvor fort atomet beveget seg i utgangspunktet, hvor mye magnetfelt og hvilke andre atomer det er omgitt av, temperaturen, gravitasjonen, osv.

 

Konklusjonen er derfor at alt som skjer, er nødt til å skje, på minste detalj.

 

Dette betyr, at om man har alle variablene tilgjengelig under første frame av universet, har man teoretiskt muligheten til å regne ut hele universets historie fra start til slutt. Inkludert plasseringen av hvert eneste atom i kroppen din da du ble født, helt til universets historie tar slutt.

 

Det betyr også at hele universets historie allerede er skrevet ferdig.

 

-Det kan være at det er noe jeg ikke har fått med meg i tankegangen din, men jeg får ikke den teorien til å gå opp: Det du sier om at man har alle variablene tilgjengelig i første frame og dermed kan regne ut hele universets historie. Jeg tenker da at man sitter med en slags totalsum av energi osv og at det setter premisser for mulighetene i den fortsettende historien, men ikke den eksakte rekkefølge.

 

Altså at du vet hva man har å jobbe med, men så lenge totalsummen er satt så kan egentlig hvert bilde i historien forandre seg innenfor en viss grense tilfeldig til neste bilde. For å si det enkelt: Det kan bli varmere i ett punkt og kaldere i ett annet for å holde balansen, men det kan også bli motsatt. Forstår du?

 

Det er mulig at du i teorien din satte som premiss at hele regnestykket bilde-for-bilde var utregnet fra starten av en skaper eller skapende kraft. I såfall beklager jeg at jeg ikke fikk det med meg.

 

Jeg selv personlig synes tiden er noe av dette som er mest interessant. Et samtidig trivielt og ekstremt mystisk fenomen. Jeg har tenkt en del på det at å se på tiden som en flate, eller linje er feil. Jeg opprettet en tråd med et filosofisk utgangspunkt om tiden en stund siden og jeg syntes den ble veldig interessant en periode. Kanskje den kan taes tak i nå selv om det har gått en TID?

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1200112

[Czo]

La meg først si at det er morsomt å se tråder med et slikt ambisiøst utgangspunkt. Vi har et sjanseløst utgangspunkt, men det kan likevel komme mye interessant (og om man treffer blink, kanskje noe nyttig) ut av en slik diskusjon.

 

Det er mye å ta tak i, men dette var noe jeg reagerte på:

 

Om vi fryser en slik frame i universet, og velger ut et hvilket som helst atom, vil plasseringen av det atomet, være en simulert utregning, bland annet basert på hvor atomet var plassert, framen før.

Variabler som taes med i simuleringen, kan være hvor fort atomet beveget seg i utgangspunktet, hvor mye magnetfelt og hvilke andre atomer det er omgitt av, temperaturen, gravitasjonen, osv.

 

Konklusjonen er derfor at alt som skjer, er nødt til å skje, på minste detalj.

 

Dette betyr, at om man har alle variablene tilgjengelig under første frame av universet, har man teoretiskt muligheten til å regne ut hele universets historie fra start til slutt. Inkludert plasseringen av hvert eneste atom i kroppen din da du ble født, helt til universets historie tar slutt.

 

Det betyr også at hele universets historie allerede er skrevet ferdig.

 

 

Om vi fryser en slik frame i universet, og velger ut et hvilket som helst atom, vil plasseringen av det atomet, være en simulert utregning, bland annet basert på hvor atomet var plassert, framen før.

Variabler som taes med i simuleringen, kan være hvor fort atomet beveget seg i utgangspunktet, hvor mye magnetfelt og hvilke andre atomer det er omgitt av, temperaturen, gravitasjonen, osv.

 

Konklusjonen er derfor at alt som skjer, er nødt til å skje, på minste detalj.

 

Dette betyr, at om man har alle variablene tilgjengelig under første frame av universet, har man teoretiskt muligheten til å regne ut hele universets historie fra start til slutt. Inkludert plasseringen av hvert eneste atom i kroppen din da du ble født, helt til universets historie tar slutt.

 

Det betyr også at hele universets historie allerede er skrevet ferdig.

 

-Det kan være at det er noe jeg ikke har fått med meg i tankegangen din, men jeg får ikke den teorien til å gå opp: Det du sier om at man har alle variablene tilgjengelig i første frame og dermed kan regne ut hele universets historie. Jeg tenker da at man sitter med en slags totalsum av energi osv og at det setter premisser for mulighetene i den fortsettende historien, men ikke den eksakte rekkefølge.

 

Altså at du vet hva man har å jobbe med, men så lenge totalsummen er satt så kan egentlig hvert bilde i historien forandre seg innenfor en viss grense tilfeldig til neste bilde. For å si det enkelt: Det kan bli varmere i ett punkt og kaldere i ett annet for å holde balansen, men det kan også bli motsatt. Forstår du?

 

Det er mulig at du i teorien din satte som premiss at hele regnestykket bilde-for-bilde var utregnet fra starten av en skaper eller skapende kraft. I såfall beklager jeg at jeg ikke fikk det med meg.

 

Jeg selv personlig synes tiden er noe av dette som er mest interessant. Et samtidig trivielt og ekstremt mystisk fenomen. Jeg har tenkt en del på det at å se på tiden som en flate, eller linje er feil. Jeg opprettet en tråd med et filosofisk utgangspunkt om tiden en stund siden og jeg syntes den ble veldig interessant en periode. Kanskje den kan taes tak i nå selv om det har gått en TID?

 

http://www.diskusjon...owtopic=1200112

 

Hei, LarsOl.

Jeg er redd du har missforstått teorien litt ja.

For å forenkle det: La oss si du har to partikkler svevende i totalt vakuum ca. 1 cm fra hverandre i et tomt space. Ved å kjenne til alle variablene rundt disse partikklene, som størrelse, avstand, gravitasjon, og absolutt alle mulige variabler som på noen som helst måte kan påvirke disse partikklene, kan man regne ut akkurat når og hvor disse partikklene vil møte hverandre pga. gravitasjonen de har.

 

Så er det lett å tenke seg at man ikke nødvendigvis får et 100% nøyaktig resultat, men da ville det i såfall vert i mangel på en variabel, eller at man rett og slett har regnet feil. sant?

 

Dette mener jeg gjelder for alt som eksisterer i universet, om det er masse, energi, eller noe annet, og derfor har man i teorien mulighet til å regne ut hvordan hele universets historie utspiller seg, ved å ha alle variabler tilgjenelige ved første frame. Da må man i såfall regne ut frame for frame, og det trengs vel et helt univers til for å gjøre det

 

Forøvrig husker jeg tråden din, og skal ta en ny titt nå.

[Dark Fire]

La oss si du har to partikkler svevende i totalt vakuum ca. 1 cm fra hverandre i et tomt space. Ved å kjenne til alle variablene rundt disse partikklene, som størrelse, avstand, gravitasjon, og absolutt alle mulige variabler som på noen som helst måte kan påvirke disse partikklene, kan man regne ut akkurat når og hvor disse partikklene vil møte hverandre pga. gravitasjonen de har.

 

Så er det lett å tenke seg at man ikke nødvendigvis får et 100% nøyaktig resultat, men da ville det i såfall vert i mangel på en variabel, eller at man rett og slett har regnet feil. sant?

 

Dette mener jeg gjelder for alt som eksisterer i universet, om det er masse, energi, eller noe annet, og derfor har man i teorien mulighet til å regne ut hvordan hele universets historie utspiller seg, ved å ha alle variabler tilgjenelige ved første frame. Da må man i såfall regne ut frame for frame, og det trengs vel et helt univers til for å gjøre det

http://en.wikipedia.org/wiki/Uncertainty_principle

http://www.rawilson.com/video/index.html

Endret 18. august 2010 av Dark Fire

[Czo]

Fine linker dette DarkFire. Dette omfatter mye om hva Monkeybone også snakker om.

Det ser for mennesket ut som om det er en slag random funksjon på kvantenivå. F.eks ved at jo sikrere man er på et partikkels posisjon, jo mer usikker er man på dets hastighet.

 

Det er viktig å huske på hvor lite utviklet vi mennesker egentlig er i dag, og hvor langt unna vi egentlig er å forstå universets gåter. Sivilisasjonen våres, er det som kan kategoriseres som civilisation class 0.6 til 0.8 et sted.

http://en.wikipedia....Kardashev_scale

Så vi må også godta at vi sannsynligvis kommer til å møte på nye kosmiske fenomener vi aldri visste om i flere tusen år fremover. tilogmed forente class 3 sivilisasjoner der ute, sliter nok fortsatt med slike spørsmål.

 

Det forundrer meg ikke at kvantefysikken tilsynelatende kan ha det som ser ut til å være random egenskaper.

Men tenk litt på hva random egentlig er. Tenk på et tilfeldig tall mellom 0-100. Nå skulle man tru hjernen gjorde en random operasjon. Men tvert imot. Den har nylig sendt en tallrekke igjennom utrolig avanserte algoritmer, og endt opp med et tall. Det samme gjelder datateknologien også. Det går ikke an å programmere en pc til å ende opp med et random resultat. Alle elektroniske randomfunksjoner er programmerte med algoritmer.

 

Om et primærpartikkel skulle vise seg å gi random resultater, må isåfall det være i de dimensjonene og den virkeligheten som er synlig for våres forståelse i dag. Det er nødt til å ligge et system bak, som vi kanskje aldri har tenkt over engang. For hvordan kan selve grunnprinsippet av hele universets oppbygning bestå av random funksjoner, når resultatet har så konkrete regler for fysikk, evolusjon og alt dette universet består av?

Endret 18. august 2010 av Czo

[Dark Fire]

Det er nødt til å ligge et system bak, som vi kanskje aldri har tenkt over engang. For hvordan kan selve grunnprinsippet av hele universets oppbygning bestå av random funksjoner, når resultatet har så konkrete regler for fysikk, evolusjon og alt dette universet består av?

http://www.youtube.com/watch?v=GVr_MxNihkc#t=2m

 

PS: konkrete regler for fysikk og evolusjon er hele tiden under utvikling. Det blir nesten som å si: vi kan vite alt; Gud kan ikke finnes, fordi både jeg, du, og bananen jeg har i hånda, blir alle påvirket av gravitasjon... Det er bare en observasjon av likhetstegn, og betyr bare at vi ikke nødvendigvis lever i en absolutt absurd verden totalt uten regler og forståelse, "where nothing makes no sense"...

[Czo]

Det er nødt til å ligge et system bak, som vi kanskje aldri har tenkt over engang. For hvordan kan selve grunnprinsippet av hele universets oppbygning bestå av random funksjoner, når resultatet har så konkrete regler for fysikk, evolusjon og alt dette universet består av?

http://www.youtube.c...Vr_MxNihkc#t=2m

Som han sier i linken, er det filosofiske spørsmålet "fri vilje" et gammelt, godt kjent spørsmål, og det er med på å backe opp teoriene om et deterministiskt univers.

 

PS: konkrete regler for fysikk og evolusjon er hele tiden under utvikling.

Nja, reglene er og blir nøyaktig de samme. Forståelsen våres for dem er hele tiden under utvikling.

 

Det blir nesten som å si: vi kan vite alt; Gud kan ikke finnes, fordi både jeg, du, og bananen jeg har i hånda, blir alle påvirket av gravitasjon...

Mulig jeg missforstår, jeg ser ikke noe sammenheng med etterlikningen din her?

 

Det er bare en observasjon av likhetstegn, og betyr bare at vi ikke nødvendigvis lever i en absolutt absurd verden totalt uten regler og forståelse, "where nothing makes no sense"...

Hvordan kan en observasjon av likhetstegn bety at vi ikke nødvendigvis lever i en absolutt absurd verden totalt uten regler og forståelse, "where nothing makes no sense" ?

Mulig jeg mistolker utsagnene din her litt?

[Lingeri]

Kul tråd

 

Skal lese den mer grundig senere så svarer jeg da

 

Snakkes

[Lingeri]

"men i stedet latterligjort osv, inntil det var gått så lang tid at det ikke lenger var farlig å studere mesterverkene nærmere. Først da ble mesterverkene tatt inn i varmen og brakt på øverste hylle av viktige lærebøker/rettledninger."

 

Ofte var disse stakkars enkeltpersonene og vitenskapsmestrene døde da deres mesterverk ble tatt inn i varmen !

 

F.eks. så fikk en lege ved navn Semmelweiss sparken fra sitt sykehus fordi han hadde lagt fram en teori om at dersom legene desinfiserte sine hender før operasjon, fødselshjelp, osv, så ville antall infeksjoner med døden til følge gå dramatisk ned. Han ble faktisk så plagsom for professorene og legevitenskapen at han ble tvangsinnlagt på et psykiatrisk sykehus hvor han ble innesperret til han døde der i 1865. Raskt etterpå ble hans vitenskapelig avhandling tatt på alvor. Nå rangeres hans avhandling som en av de viktigste bøkene i medisinens historie.

 

F.eks. Farraday, han som la de teoretiske og eksperimentelle bevis for at elektrisitet og magnetisme var to sider av samme sak og også det samme som lysbølger, var totalt uten utdannelse( vel ikke helt da han hadde kurs i bokholderi) og en fattiglus. Men dette var en person som kjempet seg inn med sine teorier og eksperimenter, men mens han levde var det professorene som Farraday sente sine teorier til som tok og fikk all ære for dette. Farraday fikk sin annerkjennelse først når han var steingammel og syk. Listen over slike personer er lang som et ondt år desverre. Newton blir enda framholdt som geniet bak "Newtons" gravitasjonslov m.m., men det som i disse dager har kommet fram er at Newton mottok disse ideene fra en totalt ukjent u-utdannet fattigper ved navn Rober Hooke. Newton var faktisk helt på blindspor av en gravitasjonsteori inntil han mottok et brev fra denne Rober Hooke !

Endret 19. august 2010 av Lingeri

[Mr. Lurk]

Gøy og lese, dette vil hjelpe meg i naturfag.

[osse-mon waits for alice]

Jeg har slettet alle innleggene som innholdt personangrep, fylleposting og spørsmål rundt personlighetsforstyrrelser.

 

Husk å skille på sak og person!

 

I dragsuget gikk mye relevant innhold også tapt, noe jeg beklager. Hold dere til retningslinjene og hold en fin tone, så skjer ikke dette igjen!

 

Husk at kommentarer på moderering skal tas på PM, ikke i tråden

 

Kristian

Moderator

[Dark Fire]

Som internett-helt som skal redde verden med vitenskapsteoriene sine*