Årsaker til rusmisbruk, og tiltak

[Bjarnemann]

Kan starte med å tilstå at dette er en skoleoppgave, nærmere bestemt muntlig eksamen i Sosialkunnskap. Selv føler jeg at grunnet trådens tema passer den bedre inn under Politikk og samfunn, selv om den strengt tatt skulle gått under leksehjelp. Om moderator har et annet syn på saken beklager jeg dette.

 

Men jo, jeg lurte på om folk her inne har noen formeninger om hva som kan være de viktigste årsakene til at folk starter med misbruk av rus (narkotika). Da med et spesielt fokus på ungdom. Videre, hva tror dere er gode tiltak for å forhindre at mennesker starter med rusmisbruk?

 

 

Edit: Mine tanker rundt dette er at det er mange forskellige grunner til at unge starter med misbruk av rus. Grensetesting, nysgjerrighet og ønske om innpass i enkelte sosiale miljøer kan være gode grunner. Andre ting jeg har tenkt på er at unge i dag befinner seg under stort press fra omtrent alle hold. Rus kan være en behagelig og enkel flukt fra den harde virkeligheten. På den annen side synes jeg Aftenposten har hatt gode poenger der de skriver om ungdom som har alt i livet, de lever på toppen av Maslows pyramide og trenger strengt tatt ikke bekymre seg for noe. Kanskje rus kan gi dem det ekstra kicket de trenger, når de opplever at hverdagen på mange måter bare flyter av seg selv?

Endret 15. juni 2010 av Bjarnemann

[schtrongl]

Først mener jeg man må skille mellom de ulike rustypene, rett og slett fordi ulike typer mennesker velger ulike typer rusmidler. Jeg kan kun snakke ut i fra egen erfaring etter å ha vert inne i dels tunge rusmiljøer, både som observatør og deltaker.

 

Jeg mener det er vidt forksjellige grunner til at folk velger å ruse seg.

 

De jeg kjenner som har stor tilbøyelighet mot amfetamin og beslektede stoffer har gjerne en forhistorie som typiske ADHD-personer som trives i et høyt tempo, gjør det dårlig på skolen, dårlig på konsekvens-vurdering, risikovillige osv. Dette er personer som alltid er midt oppi der alt skjer. De er i høy grad preget av å være kriminelle, og har ofte mange baller i luften samtidig. Mange av disse får deretter smaken på andre stoffer fordi de etterhvert trenger noe til å komme seg nedpå etter lange "res". Andre stoffer som marihuana, brukes gjerne som en motvekt til å holde seg unna lysten til å "speede". Diazepam-stoffer som rohypnol og valium brukes gjerne til å komme seg fort ned og til å få kontroll over psykoser når disse til syvende og sist inntreffer. Altså selvmedisinering gjenneom det uoffisielle apotek. Personer som er såkalte "speed-freaker" er gjerne ofte blottet for særlig selvinnsikt og har flere psykopatiske trekk vil jeg påstå.

 

Så er det den store majoritet som ruser seg på alkohol, der tror jeg det går mye på innpass og flukt fra en ellers kjedelig hverdag, der helgene og enhver annen anledning som byr seg nyttes til alkohol-konsum. Under rusens påvirkning er det mange ting som plutselig blir sosialt akseptert i det hemningene forsvinner. Også det at det er sosialt akseptert gjør dette til en enkel inngangsport i rusverden for mange. Det er heller slik at man blir sett på som litt sær om man aldri har drukket, men også det kan komme an på omgangskretsen.

 

 

Dernest har vi opiater. Personer som tar dette kjennetegnes ofte med at at de har en del familiære problemer, eller intra-familiære konfliker. De er følelses-mennesker uten særlig bremseklosser. Karriæren er gjerne preget av å teste alle mulige stoffer man kommer over og se hva som er greiest. De begynner gjerne i det små som tidlige rekrutter til tobakk og alkohol og har skjelden et familiært nettverk av familie som stopper deres atferd. Dernest går de den så altfor stereotypiske stigen i rusmiddelverden, fra cannabis til rohypnold, til speed, extacy, valium, anabole steorider - ja så godt som alt de kan komme over som er skiltet med rød varseltrekant. Til og med piller som sér mistenksomme ut, trykker de i seg for å se om det er noe, bare fordi bestemoren virker litt skrullete av å gå på de. De er meget informert, og vet meget godt farene med heroin, og som oftest tar det mange mange år før de er kommet så langt. Men det begynner i det små der fixeren ikke kan få tak i dagens meny av rusmidler, men har kommet over noen heftige smertestillende tabletter som bare kreftpaienter på siste stadium får tilgang til. Enten det, eller så er det en hroinist som selger avgårde de lovlige pillene (dolkontin) eller metadonen sin for å få i seg litt skikkelig vare. Etter en stund på disse kraftige morfin-preparatene blir man avhengig og man opplever mye av de samme bivirkningene som en heroinist opplever ved avrusning, den dagen det går tilførselen stopper opp. På det tidspunktet man har oppnådd gode ordninger på disse stoffene, er man inne i et nettverk som er nært knyttet opp mot heroin-miljøet, og man får lett tilbud om å ta dette som et alternativ når alt annet uteblir. Dette var kanskje i dyreste laget, men tipp topp. Penger er det smått med, og ingen er lenger villig til å låne penger til slike ute-hoder. Tigging neste. Etterhvert blir det ikke lenger aktuelt å røyke disse dyre varene, og smartingene vet jo at det bare å stikke nåla i armen så blir effekten mange-doblet i tillegg til at samme mengde kan drøyes mye mer ut. Dermed er man sprøytenarkoman a lá mannen på plata. Noen finner veien tilbake men for mange skyter de feil dose på feil tid og sted, og føyer seg i den stilt-tiende statistikken over overdosedødsfall. Hjelp er vanskelig å få i Norge på dette stadiumet. Har man ikke vert yrkes-narkoman mer enn 5 år har man ikke rett på noe som helst. Det kunne vert skrevet side opp og side ned om tiltak som kunne vert med å redde et stort anntall av disse, men de er kontroversielle fordi kunnskapsnivået til folk enda er for lavt rundt dette.

 

Dernest har vi de som vil utforske sitt eget sinn og som søker etter dypere mening i verden de oppfatter. Disse er det mange av, og de finnes i alle samfunnslag. Disse er gjerne litt filosofiske av natur, intelligent, har kreative hobbyer som de gjerne kombinerer med rus, de skriver og formulerer seg bra, og ser på enkelte rusmidler som en måte å fordype seg på spirituelt. Dette trenger ikke å være en stereotyp av en hippie, men kan være gjengen som sitter å spiller playstation og x-boks dagen lang i en tett piperøyk. Det kan være legestudentene som gjerne tar et par ekstra "fordypnings-år" før de blir straight igjen. Dette er folk med en bevisst holdning til det de driver med, og er godt informert om hva de prøver ut. Internett er en god kilde til materiale for de. Dette er liberale mennesker med ulike politiske og akademiske ståsted. Karriæren kan ofte bestå av mer hallusinogene stoffer, som cannabis, extacy, LSD, fleinsopp, fluesopp, salvinorin, meskalin osv. Mange ville ikke likt disse stoffene fordi det blir veldig mye fokus på en selv, men en god del liker dette, og prøver det gjerne en del ganger i ulike settinger før de finner ut at det ikke er mer å hente. Problemstillingene disse ofte står ovenfor er forsømt utdanning, fullført utdanning relativt seint, manglende tiltakslyst, asosial atferd (vel og merke ikke innenfor sitt nettverk av likesinnede). Disse kan føle at den vnalige borger er uinteressant og de vil gjerne forbli i sin lille Christiania-stat så lenge som mulig. De livnærerer seg ofte på ulikt vis, gjerne ved å kjøpe i litt større kvanta og selge til kompiser. Arbeidsledighetstrygd er en grei ting, men også annet mer seriøst innbringende arbeid går greit. En lite ansvarsfull jobb, der man stort sett bare trenger å være fysisk tilstede og gjerne kan ta seg en blås i før jobb og evt. i lunchpausene uten at noen merker noe, er også vanlig. De er med andre ord fungerende individer, selv om de ikke yter fult i forhold til en 100% straight person som bare drikker i helgene. Enkelte kan gjerne kombinere mye mer seriøse jobber med denne livstilen uten at dette går på bekostning av noe.

 

Ok, så var det kokain.

Har ikke så mye erfaring med dette. Har selvsagt prøvd det noen ganger, men aldri vert i noe slikt miljø. Det er og blir et luksus-dop med mindre man bosetter seg i Colombia eller andre land hvor det dyrkes i stor skala. Har man ikke penger til mer enn helge-bruk er man heller ikke i særlig grad så utsatt. Miljøene er ofte preget av å være en miks av party-løver som nyter dette i tillegg til alkohol. Dette har en viss status og mange vil gjerne bare prøve det en gang for å se hvordan det er, spesielt par som vil teste det ut i forhold til sex.

 

Hvordan løse problemet?

Vel, avkriminaliser all bruk av narkotika. De som bare er brukere vil være umulig å bli kvitt. Det har vist seg nå i over 40-50 år. Så den er grei. Vil man ha bukt med bruken bør man heller straffe ulovlig salg. Salg av sterkere typer narkotika som beviselig er dødelige eller svært vanedannende, bør enda være straffbart. Avkriminaliserer man dette, og får noen av de mindre skadelige stoffene inn i et apotek-styrt opplegg, vil mye være løst.

 

Også trengs folk å utdannes på hva rusmidler er for noe. Den propaganda man finner hos politiet og på skolen kan ofte virke mot sin hensikt i det Ola prøver cannabis for første gang og innser at han ikke døde av det. "kanskje det bare er tull eller skremselspropaganda det andre jeg hørte om amfetamin og extacy også?" Det er mange idioter i disse miljøene og få farmasøiter, men de uttaler seg ofte som om de vet alt til de som de gjerne vil prøve dette i lag med.

 

Å kriminalisere bruk er uheldig fordi det kan i høy grad påvirke yrkesmuligheter seinere i livet. Det kan også være vanskelig å søke om hjelp, og det kan hefte ved en lenge i lokalmiljøet. For de som havner i fengsel er det ofte inngangsporten til en svært kriminell skole, der man gjerne gir opp stresset med å prøve å passe inn igjen og få seg en normal jobb, men gir heller faen og finner inntektsbringende arbeid på siden av loven. Her knyttes mange og svært uheldige nettverk.

 

Til slutt vil jeg si mange av de som ruser seg har en del "etiske" normer de prøver å følge. Greit nok de ryker gjerne en pipe på den søkende som vil prøve, men mange nekter å være den personen som introduserer nye stoffer til andre. Det er også uhørt å drive press mot noen som sier nei-takk. Men så lenge man er med folk man betrakter som venner og som avanserer til andre stoffer blir det gjerne et skjæringspunkt til slutt det man enten gir opp, eller fortsetter i lag med de og selv avanserer. Kunne man luket ut en del av disse miljøene og gjort kjøp av f.eks marihuana lovlig ville en god del av brukerne aldri blitt introdusert til noe sterkere.

 

Jeg har merket meg at hvor enn klare begrensinger folk setter seg i det de begynner karriæren er det ingen fasit på hvem som havner med nålen i armen og de som klarer å holde seg innefor de rammer de har satt. Det er et hav av variabler som spiller inn, og jeg tror man kan si trygt at det rett og slett ikke er noen fasit på dette. Genetikk i lag med sosial påvirkning, tilgang, intelligens, stjernetegn (skjebne), traumer, nyskjerrighet er alle, med flere, faktorer som kan spille avgjørende roller.

[Bjarnemann]

Kjempe! Takk

[Ritualz1]

Flott skrevet schtrongl, må si at jeg er enig i at legaliering er veien å gå. Cannabis og milde stoffer som f.eks sopp osv burde ha en dype vinmonopol løsning der det er streng kontroll over varene, og en fast aldersgrense. Det ville nok fått mange personer til å ikke komme inn i miljøene som driver med tungre rusmidler, dermed redusere personer i de miljøene. Jeg skjønner ikke hvordan Norge og nesten hele verden kan ha en slik narkotika innstilling som de har nå, det skaper KUN større problemer.

 

JA til legalisering!