Refleksjon: Dårlig sprit med god smak

[jpsalvesen]

Dette er enkel spillteori:

 

Når alle andre redigerer friskt, så blir det desto vanskeligere å lage noe som skiller seg ut. (Men de som virkelig får til, de får til)

[GCardinal]

Også har vi artikler som denne her:

Krever advarsler på reklame

[ATWindsor]

Finnes det god HB? Ikke i Rana iallefall... Funker dog bestandig med kaffe - eller som en fest jeg var på i vår, i smoothie. Overraskende godt faktisk. Litt jellyshoteffekt, siden det stortsett bare smaker smoothie.

 

ATWindsor: Er da en del fantastiske dogmer - poenget med de er uansett at man skal greie å lage en film på lavt bugdett med fokus på skuespillerene og historiefortelling. Men er dog litt enig med deg at man ikke burde begrense seg bare for å begrense seg, det burde være et mål bak det.

 

Det er ikke slik at dogmefilmer automatisk er dårlige, men det er ikke sånn at historiefortellingen blir god bare fordi man tvinger seg selv til å ha dårlig lyssetting, dogmefilmene setter en rekke kunstige begrensinger på seg selv, og noen noen av de lider av det. Når man skal levere et ferdig produkt (en ferdig film, ett bilde) der resultatet er best mulig, så synes jeg ikke begrensningen har noe godt mål. Det er litt annerledes om man trener på ting, for å bli bedre i en konkret oppgave, så kan det være meningsfyllt å sette begrensinger på seg selv.

 

AtW

[silverhalide]

Jeg ser ikke hvor AKAM vil med artikkelen,

I beste fall er det drøvtygging på en tematikk som er like gammel som digitalfotografiet.

 

Du sier det jo alt i starten av tredje avsnitt: samme kamera, SAMME FILM osv.

Mannen har mao. hoppet direkte til trinnet hvor han har valgt utrykk- på samme måte som dagens stakkars digitale fotografer må til RAW konverteren for å gjøre det samme.

 

Begge har de sannsynligvis foretatt både eksponeringsjustering, crop, dodge, burn og gudvethva etter at bildet ble tatt også.

 

Jeg vil si den største utfordringen er at digitalfoto/software gir hobbyfotografene så innmari mange variabler, som bare forsterkes i dårlige sluttresultater når det avsløres at de faktisk ikke har kontroll.

[Simon Aldra]

Du mister poenget, ATW. Poenget er ikke at man må begrense seg for begrensingens skyld, poenget er at Rune Johansen oppnår det uttrykket han oppnår ved å tenke svært lite på teknikk. På den måten avbilder han bare mennesker, miljøer og steder, uten å legge for mye vekt på stilmessige finesser utover komposisjon.

 

Det er ingen som sier at dette er den rette måten for alle. Enkelte har stiler som gjør seg bedre teknisk gjennomtenkt, altså, noen vil ha veldig tynn dybdeskarphet, noen vil jobbe mye i photoshop og noen vil ha veldig særpreget lys. Det er stilarter det også, og om de fungerer for individet applauderer jeg det.

 

Poenget er at middelmådige bilder alt for ofte blir forsøkt fremstilt som gode bilder gjennom redigering, lyssetting o.l. Det er veldig lett å ta et portrett uten kontakt og shoppe det så det ser sånn halvveis spesielt ut. Det er en dårlig løsning, det kan redde deg i noen tilfeller, men man bør ikke stole blindt på det.

 

Det ene utelukker for all del ikke det andre. Se f.eks. på Dagbladet magasinet og deres omslagsbilder tatt av folk som Agnete Brun, Sigurd Fandango, John T. Pedersen og andre. For ikke å glemme Linda Næsfeldt som i sin rolle som fotosjef i Dagsavisen introduserte en redigeringsstil som var fordømt tung og kontrastfylt, og som nå (i en litt moderert utgave) tar en del bilder bl.a. for Magasinet. Næsfeldt er egentlig et godt eksempel. Den hardt redigerte stilen er hennes visuelle uttrykk, men det som gjør Næsfeldt til en dyktig fotograf er ikke at hun er flink i photoshop, det er at hun bruker mye tid, oppmerksomhet og medmenneskelighet når hun fotograferer, og derfor oppnår en svært sterk menneskelig kontakt i bildene sine.

 

 

Jeg ser ikke hvor AKAM vil med artikkelen,

Bare for å klargjøre: Jeg tilhører ikke Akams redaksjon, jeg frilanser for Akam og er i tillegg moderator hos diskusjon.no.

 

I beste fall er det drøvtygging på en tematikk som er like gammel som digitalfotografiet.

 

Du sier det jo alt i starten av tredje avsnitt: samme kamera, SAMME FILM osv.

Mannen har mao. hoppet direkte til trinnet hvor han har valgt utrykk- på samme måte som dagens stakkars digitale fotografer må til RAW konverteren for å gjøre det samme.

 

Begge har de sannsynligvis foretatt både eksponeringsjustering, crop, dodge, burn og gudvethva etter at bildet ble tatt også.

 

Jeg vil si den største utfordringen er at digitalfoto/software gir hobbyfotografene så innmari mange variabler, som bare forsterkes i dårlige sluttresultater når det avsløres at de faktisk ikke har kontroll.

Jeg forsøker ikke å sette meg selv som en dogmatisk stilkommandant. Det jeg forsøker er å oppmuntre til refleksjon rundt tematikken. Jeg syns det er viktig at man ikke bare låser seg for mye fast i spørsmålet om hvordan man oppnår teknisk perfeksjon (uten at jeg dermed påstår at noen i denne tråden gjør det, for ordens skyld), men også tar den filosofiske tankegangen om hva man faktisk vil oppnå med bildene sine, og hvordan man kan ta bedre bilder.

 

Hva er gode bilder? Det bestemmer ikke jeg. Jeg kan si hva jeg selv liker, men der stopper havresekken. Men jeg garanterer en ting; ingen tar skade av å sette seg ned, tenke seg litt om og fundere litt over hva et godt bilde faktisk er. Jeg tror veldig mange fotografer, både proffer og amatører, låser seg fort fast i hva mennesker med sterke meninger mener om fotografering, og ender opp kunstnerisk fattigere fordi de ikke setter seg ned og tenker selv.

 

Men det er også bare noe jeg tror. Jeg kan for Guds skyld ta grusomt feil, det ville ikke overraske meg.

 

Jeg tenker bare høyt. Man trenger ikke å tolke alt man leser på verst mulig måte.

Endret 16. juni 2010 av Simon Aldra

[TorVidle]

Det burde vært flere slike refleksjoner om hva et bilde er, gir - er ment å gi.

 

Men dette minner meg på en gammel tante av meg som så arvet hennes manns gamle speilrefleks. Hun bestemte seg for å "overta jobben" med å ta bilder, inntrykk. Det eneste hun gjorde var å kun bytte filmen, dvs det er ikke helt korrekt, fordi hun lot fotobutikken bytte/sette i ny film når hun hadde kommet til enden, ellers stod alle innstillinger som de var siste gangen mannen hennes brukte kameraet. Så det eneste hun gjorde var å skape motivet i søkeren slik hun oppfattet det, og klikket av.

 

Rent teknisk er mange av hennes bilder "grusomme" - men bildet - inntrykket, fantastisk. Hun var tydeligvis en av de sjeldne som virkelig var født med en naturgave i å se motivene slik at de aller fleste bildene ga stemningen i en dybde vi andre kanskje aldri får til samme hvor mye tipp-topp utstyr og lang erfaring vi får, eller hvor dyktige vi er i etterbehandlingen.

 

Verden drukner i bilder i dag - når man ser på hvor mye som ligger rundt omkring på nettet så tenker man kanskje at "nei, alle motiver og kreative vinkler er oppbrukt", men det er forskjell på "bilder" og bilder.

 

Det er lett å glemme, tenke oppi alt der man sitter og skal justerer sine bilder for å få de best og mest mulig perfekte - og Gud forby den pokkers støyen da? Men det er ikke det bilder egentlig handler/handlet om..

 

Tor

[olegunnaro]

Det er ikke slik at dogmefilmer automatisk er dårlige, men det er ikke sånn at historiefortellingen blir god bare fordi man tvinger seg selv til å ha dårlig lyssetting, dogmefilmene setter en rekke kunstige begrensinger på seg selv, og noen noen av de lider av det. Når man skal levere et ferdig produkt (en ferdig film, ett bilde) der resultatet er best mulig, så synes jeg ikke begrensningen har noe godt mål. Det er litt annerledes om man trener på ting, for å bli bedre i en konkret oppgave, så kan det være meningsfyllt å sette begrensinger på seg selv.

 

AtW

Av "reglene" til dogmefilmene (Vow of Chastity) er det egnetlig bare nummer 10 som jeg finner helt absurd. De ni andre er veldig praktiske - iallefall til å være lagd på midten av nittitallet.

 

Husk at dogmene er lavbugettsfilmer, å filme i studio er svindyrt (1.), å gjøre lyd i post var heller ikke noe billig afære før digital postproduksjon ble allemanseie (2.), det å bare skyte handholdt er kanskje litt sært (3.), lyssetting er mye arbeid - og koster sitt det og (4.), det skal litt til for å greie pulle off typiske varmefilter (typ Michael Bay) (5.), mordscener er noe av det vanskeligste å få til, både i manus og på skjerm (6.), det koster og er vanskelig å få en film til å se troverdig ut om det er fra en annen epoke enn ens egen (7.), litt det samme som 7. - det koster, Academy 35mm film var stortsett den eneste måten å få levert film til kinosalene - i dag begynner dog digital fremvisning å bli vanlig, selv om 35mm film nok dominerer fortsatt (9.).

 

Vow of Chastity:

1. Filming must be done on location. Props and sets must not be brought in. If a particular prop is necessary for the story, a location must be chosen where this prop is to be found.
   
2. The sound must never be produced apart from the images or vice versa. Music must not be used unless it occurs within the scene being filmed, i.e., diegetic.
   
3. The camera must be a hand-held camera. Any movement or immobility attainable in the hand is permitted. The film must not take place where the camera is standing; filming must take place where the action takes place.
   
4. The film must be in colour. Special lighting is not acceptable (if there is too little light for exposure the scene must be cut or a single lamp be attached to the camera).
   
5. Optical work and filters are forbidden.
   
6. The film must not contain superficial action (murders, weapons, etc. must not occur.)
   
7. Temporal and geographical alienation are forbidden (that is to say that the film takes place here and now).
   
8. Genre movies are not acceptable.
   
9. The final picture must be transferred to the Academy 35mm film, with an aspect ratio of 4:3, that is, not widescreen. Originally, the requirement was that the film had to be filmed on Academy 35mm film, but the rule was relaxed to allow low-budget productions.
   
10. The director must not be credited.
    

 

Edit: En annen sak er at ca. ingen av dogmefilmene har overholdt alle "reglene", til og med Lars von Trier og Thomas Vinterbergs egne filmer. Kanskje bedre å på de som rettningslinjer, istedet for noe man må følge helt 100%.

 

Edit2: Jeg synes derimot remodernistbevegelsen tar det litt langt - de oppfordrer til å lage ikkeperfekte filmer, og aller helst skal de være svært subjektive. Stanley Kubrick er en dårlig filmskaper fordi han prøver seg på helt objektive filmer, og vistnok feiler på det.

Endret 16. juni 2010 av Ole_Gunnar

[fo2re]

Etter å ha slettet og skrive slette og skrive svar så har jeg kommet fram til følgende:

 

Drit i hva andre mener om bilder og gjør det du liker selv, enten det er "ekte" eller manipulert i hue og ræva.

 

Smaken er som baken, og det gjelder både det tekniske, hvordan man tar bilder, hva slags bilder man tar og hva man vil med de.

 

Det finnes ingenting som er "ekte" eller "uekte" innen fotografering forresten, alt koker ned til pixler eller korn, helt sant !

 

Bilder er som musikk, kun impulser til hjernen, og hjernen er "programmert" for å tolke det vi liker. Dette er forklaringen på hvorfor Bestemora di sannsynligvis liker Jularbo bedre enn Slayer, eller bilder av barnebarne framover surrealistiske hi-key bilder av gjetende wannabe nonner i latex fullt av teaterblod.

[silverhalide]

..aaand everybody seem to have a firm grasp of the obvious..

 

Som igjen understreker hva hensikten bak artikkelen er (for ikke snakke om å legge ned så mye energi og tid i trådene)