Helbredet - alltid "noen andre"

[WINWIN]

Det du skriver er ganske så interessant Tenklitt.

 

Har hørt en historie fra en person som jeg stoler 100% på, og som også fortalte at hun var blitt helbredet.(Atter en gang ikke jeg som er helbredet nei, men noen andre Har ikke vært i noen miljøer hvor dette blir praktisert) Ikke en men to ganger...

 

Her var det heller ingen gode (medisinske) forklaringer på hvordan dette hadde skjedd.

Det som vel og merke skjedde videre var at hun forlot denne menigheten som hun tilhørte, ikke fordi hun ikke trodde at hun var helbredet - men fordi menighetens lære IKKE var i samsvar med Bibelens lære.

 

 

 

// WINWIN

[Baranladion]

Man tror man blir helbredet, men det er enda ikke bevist og konkludert med at dette i realiteten har fungert. Blir det samme som når tanta mi lagde fotballsuppe til meg når jeg var liten.. Fy faen så flinke vi var til å spille fotball etter at vi spiste suppa gitt. Tror ikke den suppa hadde hjulpet meg nå, når jeg vet at det bare er vanlig grønnsakssuppe.

[Tenklitt]

Jeg har en i familien som har vært syk hele livet. Har hele livet trodd at Gud skal helbrede. Men etter 60 år, er personen fortsatt like syk. Hva tror dere det egentlig gjør med selvbilde til denne personen? Kommer ikke tanker "nei, jeg gjør sikkert noe feil siden Gud ikke helbreder meg" eller "jeg er ikke verd det" osv osv...

 

Tenk så deilig hvis personen ikke hadde trodd? Da kunne personen heller levd livet, godtatt sykdommen, og ikke hele tiden hatt ett falskt håp om at Gud skal gjøre noe.. en gang.

[WINWIN]

Jeg har en i familien som har vært syk hele livet. Har hele livet trodd at Gud skal helbrede. Men etter 60 år, er personen fortsatt like syk. Hva tror dere det egentlig gjør med selvbilde til denne personen? Kommer ikke tanker "nei, jeg gjør sikkert noe feil siden Gud ikke helbreder meg" eller "jeg er ikke verd det" osv osv...

 

Tenk så deilig hvis personen ikke hadde trodd? Da kunne personen heller levd livet, godtatt sykdommen, og ikke hele tiden hatt ett falskt håp om at Gud skal gjøre noe.. en gang.

 

Jeg ser poenget ditt. Ut fra det har jeg en liten tankerekke.

 

Er det mulig at de som helbreder har begrenset makt, så de rett og slett ikke klarer dette?

 

Hadde Jesus problemer med enkelte sykdommer som han helbredet? Nei, til og med døden hadde han fått makten over.

 

Er det da mulig at det IKKE er ved hjelp av Den Hellige Ånd man helbreder, men noe annet?

 

Det må være grusomt å tro at man ikke er "begunsitget" av Gud, når man tror så fult og helt som denne personen har gjort. Men hvofor han skal slutte å tro for å ha det godt?

 

Hadde ikke heller nøyaktig kunnskap om det som står i Bibelen kunnet gi han glede, og bidratt til å kunne leve med sykdomen - uten å tro at han er mindre verdt i Guds øyne.

 

 

// WINWNI

[Tenklitt]

Jeg har en i familien som har vært syk hele livet. Har hele livet trodd at Gud skal helbrede. Men etter 60 år, er personen fortsatt like syk. Hva tror dere det egentlig gjør med selvbilde til denne personen? Kommer ikke tanker "nei, jeg gjør sikkert noe feil siden Gud ikke helbreder meg" eller "jeg er ikke verd det" osv osv...

 

Tenk så deilig hvis personen ikke hadde trodd? Da kunne personen heller levd livet, godtatt sykdommen, og ikke hele tiden hatt ett falskt håp om at Gud skal gjøre noe.. en gang.

 

Jeg ser poenget ditt. Ut fra det har jeg en liten tankerekke.

 

Er det mulig at de som helbreder har begrenset makt, så de rett og slett ikke klarer dette?

 

Hadde Jesus problemer med enkelte sykdommer som han helbredet? Nei, til og med døden hadde han fått makten over.

 

Er det da mulig at det IKKE er ved hjelp av Den Hellige Ånd man helbreder, men noe annet?

 

Det må være grusomt å tro at man ikke er "begunsitget" av Gud, når man tror så fult og helt som denne personen har gjort. Men hvofor han skal slutte å tro for å ha det godt?

 

Hadde ikke heller nøyaktig kunnskap om det som står i Bibelen kunnet gi han glede, og bidratt til å kunne leve med sykdomen - uten å tro at han er mindre verdt i Guds øyne.

 

 

// WINWNI

 

Neida, å tro kan selvsagt også bringe positive ting med seg. Det er alltid to sider av en sak. Blant annet kan man få ro, og ikke frykte døden. Man kan trøste seg med at man skal treffe igjen familiemedlemmer. Man har ett positivt fellesskap å møte hver uke.

 

Mitt poeng her, er at isolert sett, hvis personen ikke hele livet hadde gått å ventet på en helbredelse, så hadde sykdommen vært enklere å takle. "At det bare er sånn" er bedre enn at man tror at Gud skal teste troen din eller noe slikt.

 

Bibelen sier jo at vi også kan helbrede, Apostlenes Gjerninger viser jo at vi også skal gå ut og helbrede?

 

Uansett, jeg beskrev en konkret historie, om ett menneske der jeg vet livet hadde vært noe enklere å takle uten å vente på å bli mirakuløst helbredet.

[WINWIN]

 

Mitt poeng her, er at isolert sett, hvis personen ikke hele livet hadde gått å ventet på en helbredelse, så hadde sykdommen vært enklere å takle. "At det bare er sånn" er bedre enn at man tror at Gud skal teste troen din eller noe slikt.

 

 

Jeg skjønner hva du mener Tenklitt, men jeg tror vis snakker litt forbi hverandre. Jeg er helt enig at det er bedre å ikke tro, enn å tro at man kunne ha blitt helbredet hvis man trodde mer/var litt snillere.

 

 

Bibelen sier jo at vi også kan helbrede, Apostlenes Gjerninger viser jo at vi også skal gå ut og helbrede?

 

 

Det stemmer at noen av de første kristene fikk disse gavene fra Gud som gjorde det mulig for dem å bl.a helbrede.

 

Men hadde alle fått disse gavene? Svaret finner du i 1.Kor. 12

 

29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? 30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? 31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!

 

Ut fra dette ser vi at selv blandt de første kristene var det heller ikke alle som skulle gjennomføre mirakler.

 

Og hva var det som skulle kjennetegne de sanne kristene i dag. Var det at man helbredet, snakket i tunger osv?

 

Svaret finner du videre i 1.Korinter 13

 

8 Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,

tungene skal tie

og kunnskapen forgå.

 

Forskjellen på oss idag, og de første kristene er store. For å vise at de hadde Guds gunst, fikk de gaver som gjorde at de fikk disse evnene. Da var det ikke slik at dette klarer vi å helbrede og dette klarer vi ikke.

 

I dag trenger vi ikke dette for å gjøre kjent det gode budskap om riket og Bibelen. Det er ikke alle som er enige i dens innhold - men det er få som kan si at de aldri har hørt om det.

 

Hva var det så som skulle fortsette:

 

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

 

Det som kjennertegner sanne kristene i dag skal altså være kjærlighet mellom dens medlemmer - ikke helbredelse.

 

 

 

// WINWIN

[Tenklitt]

En liten kommentar. Bibelen sier altså da at alle de konkrete tingene som vi snakker om i denne boken, skal bli borte - men de skjedde her altså, helt sant

 

Er ikke det litt vel "convenient"?

[WINWIN]

En liten kommentar. Bibelen sier altså da at alle de konkrete tingene som vi snakker om i denne boken, skal bli borte - men de skjedde her altså, helt sant

 

Er ikke det litt vel "convenient"?

 

Tja, bra spørsmål. Men det jeg må vise til er at det er ikke helbredelse som er det essensielle å drive med. Det var ett virkemiddel på den tid, men ikke det man skulle legge vekt på.

 

Bibelen viser også at religioner som IKKE følger den sanne Gud kom til å gjøre "store tegn og under". (Matt.24:24)

 

Det viser at helbedelse i seg selv, ikke er ett tegn på sann religion.

 

Derfor er det ikke convinient at ikke kristene i dag ikke skal kunnge gjøre disse miraklene - det er som sagt ikke på det de skal kjennes igjen og skille seg ut.

 

 

// WINWIN

[Tenklitt]

En liten kommentar. Bibelen sier altså da at alle de konkrete tingene som vi snakker om i denne boken, skal bli borte - men de skjedde her altså, helt sant

 

Er ikke det litt vel "convenient"?

 

Tja, bra spørsmål. Men det jeg må vise til er at det er ikke helbredelse som er det essensielle å drive med. Det var ett virkemiddel på den tid, men ikke det man skulle legge vekt på.

 

Bibelen viser også at religioner som IKKE følger den sanne Gud kom til å gjøre "store tegn og under". (Matt.24:24)

 

Det viser at helbedelse i seg selv, ikke er ett tegn på sann religion.

 

Derfor er det ikke convinient at ikke kristene i dag ikke skal kunnge gjøre disse miraklene - det er som sagt ikke på det de skal kjennes igjen og skille seg ut.

 

 

// WINWIN

 

Så bottom line: Gud lar menneskene leve i 2000 år (and counting) der eneste forutsetningene for å finne sannheten, det er å tro på en bok som ble skrevet lenge etter hendelsene fant sted? Og ja, forresten. Dette er ikke den eneste boken må vite. Det er mange bøker. Gud skal bare se om vi gambler på rett bok, siden han ikke gjør under lengre

 

Nå mangler vi jo også beviser på "store undre" hos alle andre religiøse sammensetninger også forresten, så vi kan jo ikke bli villedet heller. I alle fall ikke av beviser

[WINWIN]

 

Så bottom line: Gud lar menneskene leve i 2000 år (and counting) der eneste forutsetningene for å finne sannheten, det er å tro på en bok som ble skrevet lenge etter hendelsene fant sted? Og ja, forresten. Dette er ikke den eneste boken må vite. Det er mange bøker. Gud skal bare se om vi gambler på rett bok, siden han ikke gjør under lengre

 

 

I Romerne så ser du litt av problemet.

 

Romerne kap.1:

 

19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv åpenbart det. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

 

Lukas.11:10 sier også at den som leter skal finne.

 

 

 

 

// WINWIN

[Tenklitt]

 

Så bottom line: Gud lar menneskene leve i 2000 år (and counting) der eneste forutsetningene for å finne sannheten, det er å tro på en bok som ble skrevet lenge etter hendelsene fant sted? Og ja, forresten. Dette er ikke den eneste boken må vite. Det er mange bøker. Gud skal bare se om vi gambler på rett bok, siden han ikke gjør under lengre

 

 

I Romerne så ser du litt av problemet.

 

Romerne kap.1:

 

19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv åpenbart det. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

 

Lukas.11:10 sier også at den som leter skal finne.

 

 

 

 

// WINWIN

 

Jeg er forvirret her. Hva er det som ligger åpent for meg å se? Spesielt dersom undrenes tid bare var en gang for ett par tusen år siden

[WINWIN]

 

Så bottom line: Gud lar menneskene leve i 2000 år (and counting) der eneste forutsetningene for å finne sannheten, det er å tro på en bok som ble skrevet lenge etter hendelsene fant sted? Og ja, forresten. Dette er ikke den eneste boken må vite. Det er mange bøker. Gud skal bare se om vi gambler på rett bok, siden han ikke gjør under lengre

 

 

I Romerne så ser du litt av problemet.

 

Romerne kap.1:

 

19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv åpenbart det. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

 

Lukas.11:10 sier også at den som leter skal finne.

 

 

 

 

// WINWIN

 

Jeg er forvirret her. Hva er det som ligger åpent for meg å se? Spesielt dersom undrenes tid bare var en gang for ett par tusen år siden

 

 

Se om du finner noen gode svar på disse spørsmålene:

 

Hva skulle kjennetegne sanne kristene?

Hvilket budskap var det som skulle forkynnes?

(he he)Og hva var kjennetegne på at det som skulle forkynnes snart skulle komme?

Hvor var det skribentene av Bibelen fikk mye av sin lærdom til Gud?

 

og hvis man stille seg åpen for at det finnes en Gud:

 

Hvordan vil du da søke han?

 

 

// WINWIN

[Tenklitt]

 

Hva skulle kjennetegne sanne kristene?

Hvilket budskap var det som skulle forkynnes?

(he he)Og hva var kjennetegne på at det som skulle forkynnes snart skulle komme?

Hvor var det skribentene av Bibelen fikk mye av sin lærdom til Gud?

 

og hvis man stille seg åpen for at det finnes en Gud:

 

Hvordan vil du da søke han?

 

 

// WINWIN

 

Hva skulle kjennetegne sanne kristene?

Men da må jo først noen andre bli sanne kristne? Hvordan ble de det, de er jo bare vanlige mennesker, med samme utgangspunkt som.. ja.. alle

 

Hvilket budskap var det som skulle forkynnes?

Tja, evangeliet om Jesus? Og det sier forresten samme bok som skriver de samme budskapene den sier de skal forkynne.. ehh. ja

 

 

(he he)Og hva var kjennetegne på at det som skulle forkynnes snart skulle komme?

Uhm.. At undrene skulle bli mindre? Altså: En bok vi følger sier at undrene har skjedd (lover) og de skal ikke skje mer. Dermed er boken bevist! Fordi undre ikke skjer lengre?? Halloooooo

 

Hvor var det skribentene av Bibelen fikk mye av sin lærdom til Gud?

GT: Sannsynligvis fra den kreative hjernehalvdel

NT: Fra historier/myter om Jesus?

 

og hvis man stille seg åpen for at det finnes en Gud:

 

Hvordan vil du da søke han?

Ved å følge boken (som jeg har gjort i 20 år) og likevel er jeg Tenklitt på forumet

Endret 13. august 2010 av Tenklitt

[TheaLinnea]

Det som først og fremst preger de bibelske helbredelser, er at de var helt uformelle. Jesus og hans disipler planla ingen «gudstjenester med helbredelser». Mens de var opptatt med sin forkynnelse, kom folk til dem til enhver tid for å bli helbredet. Helbredelsene var noe som kom i tillegg til deres forkynnelse, og de foregikk på en spontan måte: «[Jesus fikk] se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem og helbredet de syke blant dem.» Og hva kunne være mer spontant enn det som hendte da en lam tigger ba Peter og Johannes om en almisse idet de gikk forbi ham på tempeltrappen? I stedet for å få en almisse fikk han et sunt legeme. — Matt. 14: 13, 14; 15: 29—31; Ap. gj. 3: 1—7.

 

De trengte ikke noe følelsesladet ritual. Vanligvis greide det seg med noen få ord: «Stå opp, ta din seng og gå!» (Joh. 5: 8; Ap. gj. 3: 6) Av og til var det nok med en berøring, uten at det ble sagt et ord. (Matt. 8: 14, 15; 14: 36) Det ble aldri foretatt noen «operasjon», hverken med hendene eller noe annet instrument.

Om dem som kom til en apostel av Jesus Kristus for å bli helbredet, ble det sagt at «de ble alle helbredet». Og «all slags sykdom» kunne helbredes av Jesus; selv de døde ble oppreist. (Ap. gj. 5: 15, 16; Matt. 4: 23; 8: 16; 10: 1) Ingen helbredelser ble bare halvveis gjennomført, slik at pasienten bare ble «bedre». Det var heller ikke nødvendig med noen ytterligere besøk, slik at «psykisk kirurgi» eller et spesielt ritual skulle kunne fullføre jobben. De som ble helbredet, ble fullstendig helbredet, og de ble det straks. — Ap. gj. 3: 7, 16; Joh. 5: 5—9; Matt. 8: 3, 13; 12: 10, 13.

 

Det er riktig at mange av dem som ble helbredet, la en sterk tro for dagen, men det hendte ikke en eneste gang at mangel på tro hindret en helbredelse. Mange visste ikke engang hvem som helbredet dem. En blind mann sa om Jesus etter at han var blitt helbredet: «Hvem er han da, Herre, så jeg kan tro på ham?» (Job. 9: 36; 5: 13) Kunne døde som ble oppreist, vise tro på forhånd? (Luk. 7: 12—15) Da noen av disiplene ikke straks greide å helbrede en gutt, viste derfor Jesus at dette helt og holdent skyldtes deres egen mangel på tro, og han helbredet så gutten selv. — Matt. 17: 14—20.

 

I slående kontrast til de pengeinnsamlinger som så ofte foretas forut for «helbredelsene» på religiøse møter i dag, opptok Jesu disipler ingen kollekt. Derimot hendte det at de etter helbredelsene delte ut mat gratis til alle. — Matt. 14: 14—21; 15: 30—38.

Det ovenstående er noen av de vesentlige uoverensstemmelser mellom de bibelske helbredelser og de helbredelser som utføres av dagens helbredere. Virker det rimelig og fornuftig at dagens helbredere skulle være redskaper for den Gud som handlet så fullstendig annerledes den gang? Har Gud forandret sine metoder? Er hans makt blitt mer begrenset? Gjør han forskjell på folk, slik at han helbreder noen og lar andre fortsette å lide? Det hele virker ganske uordentlig og forvirrende, ikke sant? Men, som alt sitert, Bibelens Gud er «ikke uordens Gud». — 1 Kor. 14: 33.

[Ateisten]

Det som først og fremst preger de bibelske helbredelser, er at de var helt uformelle. etc....

Helt ærlig. Dersom du tror på dette så er det noe oppriktig galt med deg. Dette har blitt undersøkt i det vide og det brede. Og ennå har man ikke besluttet at helbredelser skal erstatte dagens medisin. Det er jo bare å stille seg selv spørsmålet: hvorfor er ikke medisinen erstattet av helbredelser? Svaret gir liksom seg selv.

[RWS]

Ja ikke sant?

 

Sykehusene skulle jo flommet over av helbredere og ikke leger....

 

Så hvorfor jobber det kun leger på sykehusene fortsatt?

 

Tro meg når jeg sier at jeg ikke flommer over av beundring for visse typer leger heller, noen av dem er så fulle av seg selv at de må få ståpikk bare av å se seg selv i speilet

, så jeg ville personlig syntes det ville vært utrolig deilig med en helbreder eller to ved et sykehus besøk, men nei...

 

 

Hvorfor ikke det når de i følge de religiøse kan helbrede hva det enn måte være? Hvorfor er da ingen helbreder ansatt på norske sykehus eller i andre lands sykehus?

Endret 14. august 2010 av RWS

[TheaLinnea]

Det som først og fremst preger de bibelske helbredelser, er at de var helt uformelle. etc....

Helt ærlig. Dersom du tror på dette så er det noe oppriktig galt med deg. Dette har blitt undersøkt i det vide og det brede. Og ennå har man ikke besluttet at helbredelser skal erstatte dagens medisin. Det er jo bare å stille seg selv spørsmålet: hvorfor er ikke medisinen erstattet av helbredelser? Svaret gir liksom seg selv.

Meg er det heldigvis ikke noe galt med.

Helt enig med deg, jeg tror IKKE at helbredelse kan erstatte dagens medisin.

Helbredelse var en mirakuløs gave som skulle opphøre.

 

Det kjødelige Israel var Guds utvalgte folk i 1500 år, men i det første århundre av vår tidsregning ble Israel forkastet på grunn av mangel på tro og ble erstattet av den nye kristne menighet. De første kristne trengte spesiell hjelp for å bli styrket i troen og for å vise verden at de hadde Guds støtte.

 

Det var derfor de mirakuløse gaver, deriblant helbredelse, ble gitt den kristne menighet i dens barndom. Disse mirakuløse gavene tjente som «et tegn» for dem som ikke trodde, og som et middel til å bygge opp troen hos de troende. (1. Korinter 14: 22)

 

Nå, nesten 2000 år senere, befinner imidlertid ikke kristendommen seg lenger i sin barndom. (Jevnfør 1. Korinter 13: 9—13.) Bibelen har vært fullført lenge og finnes i millioner av eksemplarer. Så sanne kristne kan i dag med letthet vise at de har støtte for det de lærer, i Bibelen, og veilede de vantro ut fra den. Mirakuløse tegn er ikke lenger nødvendige.

 

Paulus sa videre at overnaturlige gaver skulle «opphøre». 1. Korinter 13: 8. Slike gaver ble bare gitt videre direkte eller i nærvær av Kristi Jesu apostler. (Apostlenes gjerninger 8: 18—20; 10: 44—46; 19: 6) Etter apostlenes død opphørte de mirakuløse tegnene.

[dixi]

Hei. Jeg har blitt helbredet en gang. Jeg hadde en sterk influensa med 40 i feber og var sengeliggende. Da ba Jesus meg om at jeg skulle ta hånden på brystet, og da kjente jeg en sterk varme spredde seg i kroppen. Kansje etter 3 min. såvar jeg helt frisk igjen.

 

Men jeg har ikke vært så opptatt av helbredelse.

Men det erjo mye fokus på det nå da. Snåsamannen har jo helbredet mange.

 

I Lourdes så blir mange helbredet. De som kan bevises, noe som tar flere år fordi over 20 spesialister skal godta helbredelsen (da også minst 1 ateist som er lege), blir skrevet ned. Tror det har skjedd over 60 helbredelser som har kommet gjennom nåløyet. Men det sier seg selv at mange flere har blitt helbredet enn det.

Kan lese mer nøyaktig om det her:

http://www.katolsk.no/biografi/feb11.htm

Endret 14. august 2010 av dixi

[Tenklitt]

Det som først og fremst preger de bibelske helbredelser, er at de var helt uformelle. etc....

Helt ærlig. Dersom du tror på dette så er det noe oppriktig galt med deg. Dette har blitt undersøkt i det vide og det brede. Og ennå har man ikke besluttet at helbredelser skal erstatte dagens medisin. Det er jo bare å stille seg selv spørsmålet: hvorfor er ikke medisinen erstattet av helbredelser? Svaret gir liksom seg selv.

Meg er det heldigvis ikke noe galt med.

Helt enig med deg, jeg tror IKKE at helbredelse kan erstatte dagens medisin.

Helbredelse var en mirakuløs gave som skulle opphøre.

 

Det kjødelige Israel var Guds utvalgte folk i 1500 år, men i det første århundre av vår tidsregning ble Israel forkastet på grunn av mangel på tro og ble erstattet av den nye kristne menighet. De første kristne trengte spesiell hjelp for å bli styrket i troen og for å vise verden at de hadde Guds støtte.

 

Det var derfor de mirakuløse gaver, deriblant helbredelse, ble gitt den kristne menighet i dens barndom. Disse mirakuløse gavene tjente som «et tegn» for dem som ikke trodde, og som et middel til å bygge opp troen hos de troende. (1. Korinter 14: 22)

 

Nå, nesten 2000 år senere, befinner imidlertid ikke kristendommen seg lenger i sin barndom. (Jevnfør 1. Korinter 13: 9—13.) Bibelen har vært fullført lenge og finnes i millioner av eksemplarer. Så sanne kristne kan i dag med letthet vise at de har støtte for det de lærer, i Bibelen, og veilede de vantro ut fra den. Mirakuløse tegn er ikke lenger nødvendige.

 

Paulus sa videre at overnaturlige gaver skulle «opphøre». 1. Korinter 13: 8. Slike gaver ble bare gitt videre direkte eller i nærvær av Kristi Jesu apostler. (Apostlenes gjerninger 8: 18—20; 10: 44—46; 19: 6) Etter apostlenes død opphørte de mirakuløse tegnene.

 

Det interessante da er at vi ikke kristne kan bli overbevist av to ting: Bibelen, og de kristne.

 

Det at det finnes så mange kristne i dag, er jo selvsagt ikke uten betydning. Det viser at svært mange tror på bibelen.

 

Men hvorfor er det typisk i vesten vi tror på bibelen? Har vi noen gode grunner til at det finnes så utrolig mange Hinduister, som er like overbevis om oss, og har etter hva jeg vet, minst like gode grunner til å tro det de tror, som vi har?

 

Og hva med andre store religioner?

 

Ja, kristendommen har mange gode argumenter for seg. Hadde det vært den eneste religionen på jorden, så hadde jo valget vært enklere. Men det er jo så mange, er det ikke da skummelt å velge den som er størst i det landet en holder til i?

[TheaLinnea]

Det som først og fremst preger de bibelske helbredelser, er at de var helt uformelle. etc....

Helt ærlig. Dersom du tror på dette så er det noe oppriktig galt med deg. Dette har blitt undersøkt i det vide og det brede. Og ennå har man ikke besluttet at helbredelser skal erstatte dagens medisin. Det er jo bare å stille seg selv spørsmålet: hvorfor er ikke medisinen erstattet av helbredelser? Svaret gir liksom seg selv.

Meg er det heldigvis ikke noe galt med.

Helt enig med deg, jeg tror IKKE at helbredelse kan erstatte dagens medisin.

Helbredelse var en mirakuløs gave som skulle opphøre.

 

Det kjødelige Israel var Guds utvalgte folk i 1500 år, men i det første århundre av vår tidsregning ble Israel forkastet på grunn av mangel på tro og ble erstattet av den nye kristne menighet. De første kristne trengte spesiell hjelp for å bli styrket i troen og for å vise verden at de hadde Guds støtte.

 

Det var derfor de mirakuløse gaver, deriblant helbredelse, ble gitt den kristne menighet i dens barndom. Disse mirakuløse gavene tjente som «et tegn» for dem som ikke trodde, og som et middel til å bygge opp troen hos de troende. (1. Korinter 14: 22)

 

Nå, nesten 2000 år senere, befinner imidlertid ikke kristendommen seg lenger i sin barndom. (Jevnfør 1. Korinter 13: 9—13.) Bibelen har vært fullført lenge og finnes i millioner av eksemplarer. Så sanne kristne kan i dag med letthet vise at de har støtte for det de lærer, i Bibelen, og veilede de vantro ut fra den. Mirakuløse tegn er ikke lenger nødvendige.

 

Paulus sa videre at overnaturlige gaver skulle «opphøre». 1. Korinter 13: 8. Slike gaver ble bare gitt videre direkte eller i nærvær av Kristi Jesu apostler. (Apostlenes gjerninger 8: 18—20; 10: 44—46; 19: 6) Etter apostlenes død opphørte de mirakuløse tegnene.

 

Det interessante da er at vi ikke kristne kan bli overbevist av to ting: Bibelen, og de kristne.

 

Det at det finnes så mange kristne i dag, er jo selvsagt ikke uten betydning. Det viser at svært mange tror på bibelen.

 

Men hvorfor er det typisk i vesten vi tror på bibelen? Har vi noen gode grunner til at det finnes så utrolig mange Hinduister, som er like overbevis om oss, og har etter hva jeg vet, minst like gode grunner til å tro det de tror, som vi har?

 

Og hva med andre store religioner?

 

Ja, kristendommen har mange gode argumenter for seg. Hadde det vært den eneste religionen på jorden, så hadde jo valget vært enklere. Men det er jo så mange, er det ikke da skummelt å velge den som er størst i det landet en holder til i?

Hvorfor er det så mange religioner?

I følge en nyere undersøkelse finnes det 1200 religionssamfunn bare i De forente stater. En annen rapport viser at det finnes over 6000 i Afrika. Det er unødvendig å tilføye at det er mange religiøse oppfatninger over hele verden. Alt dette har ført til uoverensstemmelser og til og med voldshandlinger. Men selv om hver enkelt religion har sitt eget navn, kan en spørre: Er det egentlig så stor forskjell på dem?

 

Alle religioner er naturligvis i bunn og grunn den form for tilbedelse folk viser en høyere makt, en guddom. Men i tillegg til dette finnes det andre slående likheter mellom mange forskjellige religioner. Oberst J. Garnier, som analyserte en rekke forskjellige religioner i sitt omfattende verk The Worship of the Dead, skrev: «Overalt finner vi de mest forbløffende likheter i ritualer, seremonier, skikker og tradisjoner og i de respektive guder og gudinners navn og forhold.»

Likhetene har fått noen til å være enig med forfatteren G. G. Shaw, som sa: «Det er bare én religion, skjønt det er hundre avskygninger av den.»

 

Mange historikere mener at de aller fleste religiøse skikker har sitt utspring i den samme kilden. Oberst Garnier har for eksempel undersøkt hva en rekke fremtredende forskere av oldtidshistorie har funnet, og han mener at de «uomtvistelig har bevist . . . at ikke bare egypterne, kaldeerne, fønikerne, grekerne og romerne, men også hinduene, buddhistene i Kina og i Tibet, goterne, angelsakserne, druidene, meksikanerne og peruanerne, urbefolkningen i Australia og til og med de ville på stillehavsøyene alle sammen har religiøse oppfatninger som skriver seg fra en felles kilde og et felles senter».

 

Men hvor var denne «felles kilde»? Hvor var opprinnelsen til de religiøse oppfatninger som påvirket hele den gamle verden? «Babylon,» sier Garnier, var «det senter som den gamle hedendom hadde sin opprinnelse i». Andre, for eksempel Morris Jastrow, som er professor i språk fra oldtiden, er enig i dette. Han skriver om «det dype inntrykk» som «religiøse oppfatninger i Babylonia . . . gjorde på oldtidens verden».

 

Den samme slutning kommer en imidlertid til når en leser det som ble nedskrevet for tusener av år siden i Bibelen. Den forteller om byggingen av en by med et stort tårn, en by som senere ble kalt Babylon. Det gamle Babylon, som lå i øst, var kjent for sin omfattende religiøse kultur. Men den religion som ble utøvd der, mishaget den allmektige Gud. Han forvirret innbyggernes språk og «spredte . . . dem ut over hele jorden». — 1. Mos. 11: 1—9.

Som følge av dette ble Babylons religiøse skikker og oppfatninger spredt ut over hele jorden. Akkurat som de nye språkene gikk i arv fra generasjon til generasjon, gikk også religionen i det gamle Babylon i arv. Dette forklarer hvorfor det finnes så mange grunnleggende likheter mellom oldtidsreligionene og mange av religionene i dag. Men Bibelen viser også at den religion som behager Gud, overlevde, og den ble for 2000 år siden representert ved Jesu Kristi lære.

 

Hvis kristendommen var den rene form for tilbedelse — atskilt fra de religioner som hadde sin opprinnelse i Babylon — hvorfor finnes det da så mange former av den i dag?

 

En amerikansk indianerhøvding spurte for eksempel en gang en kristen misjonær som kom til ham sammen med noen hvite nybyggere: «Hvis det finnes bare én religion, hvorfor har dere hvite da forskjellige meninger om den? Hvorfor er dere ikke enige, når dere alle sammen kan lese Boken?»

 

Høvdingen berørte en av de grunnleggende årsaker til uenigheten — det blir ikke lest nok i «Boken». Mange som kaller seg kristne, er rett og slett uvitende om Kristi lære slik den er framholdt i Bibelen. Det er imidlertid også noen som forvrenger det som står i Bibelen. De ’farer med vrang lære for å trekke disiplene med seg’. Dette resulterer i en mengde religiøse sekter, som alle hevder at de er kristne. Til tross for denne religiøse forvirringen eksisterer den rene tilbedelse fortsatt den dag i dag. — Apg. 20: 29, 30; 2. Pet. 3: 16.

 

Jesus sa: «På fruktene skal dere kjenne dem.» (Matt. 7: 16) Med andre ord de sanne kristne kan kjennes på det de gjør. Apostelen Paulus gav dette råd: «Forviss dere om alle ting; holdt fast på det som er godt.» — 1. Tess. 5: 21.

 

Det er nok så at den religiøse forvirringen i verden har gjort stor skade, men den sanne tilbedelse bringer velsignelser.

Den hjelper oss til å lære Gud å kjenne. Den leder oss utenom livets fallgruver, gir oss et sikkert håp og fjerner en stor del av det press vi lever under i dag. Det er umaken verdt å lete etter den.

 

Det å være kristen innebærer selvsagt mange ting. En sann kristen må for eksempel ha en sterk tro på Gud, for «uten tro er det umulig å behage Gud». (Hebreerne 11: 6) Han må også gjøre rette gjerninger. Disippelen Jakob sa at «troen [er] død uten gjerninger». (Jakob 2: 26) Apostelen Paulus understreket dessuten betydningen av å ha «kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir». (Kolosserne 1: 9) Men ikke noe av dette er den virkelige nøkkelen til den sanne kristendom.

 

Saken er den at vi kan ha god bibelkunnskap og en sterk tro og være opptatt med å gjøre gode gjerninger og likevel ikke være sanne kristne. Hvordan kan dette være mulig?

 

Apostelen Paulus sa: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.» — 1. Korinter 13: 1—3.

 

Ja, hvis du skal finne den sanne religion, må du være klar over at den er bygd på sann kjærlighet. Det er viktig at vi har tro, gode gjerninger og nøyaktig kunnskap. Ja, det er helt nødvendig. Men hvis vi ikke lar dette komme til uttrykk i kjærlighet, gagner det oss lite.