Liberalismens, hvorfor oppstå den?

[ole_marius]

Ja, som emnetittelen antyder lurer jeg på hvorfor samfunnsutviklingen på 17-1800-tallet la grobunn for liberalismen som ideologi. Samt hvorfor liberalismen har overlevd til den dag i dag

[HValder]

Alt du treng aa vite er dekt av pensum, wikipedia er kanskje ein god plass aa leite for aa faa det litt meir kortfatta.

 

Liberalism first became a powerful force in the Age of Enlightenment, rejecting several foundational assumptions that dominated most earlier theories of government, such as hereditary status, established religion, absolute monarchy, and the Divine Right of Kings. The early liberal thinker John Locke, who is often credited for the creation of liberalism as a distinct philosophical tradition, employed the concept of natural rights and the social contract to argue that the rule of law should replace absolutism in government, that rulers were subject to the consent of the governed, and that private individuals had a fundamental right to life, liberty, and property.

[ole_marius]

Har slutte å bruke Wikipedia som kilde. Men har fått tips om en rekke bøker som de har på biblioteket, nå er det bare å sile ut relevant stoff..

[HValder]

Hvilket skuletrinn er det snakk om? Til alt under universitet/hogskule er wikipedia tilstrekkeleg som kilde.

[ole_marius]

Er VG3, av erfaring er Wikipedia mangelfull på en rekke områder. Har hat flere bommerter med Wikipedia med årene pga engelsken min tilsier at jeg kun kan bruke den norske utgaven som er mangelfull, samt streng opplæring av kildekritisk syn.

Om jeg blir stilt spørsmål om kilder kan jeg derfor henvise meg til godkjente lærebøker for universitet uten frykt for å bli stilt pinlige spørmål om hvorfor jeg akkurat valgte wikipedia.

 

At Wikipedia er tilstrekkelig til bruk på universitets/høyskolenivå er dog ren naivitet siden Wikipedia har klare begrensninger innen dybdebruk av et gitt emne..

[HValder]

Eg sa til alt under uni/hogskule.

 

Norskwikipedia er ubrukeleg, det har du heilt rett i.

[Naranek]

Om jeg blir stilt spørsmål om kilder kan jeg derfor henvise meg til godkjente lærebøker for universitet uten frykt for å bli stilt pinlige spørmål om hvorfor jeg akkurat valgte wikipedia.

Kildekritikk er ikke å bruke en forhåndsgodkjent liste, det finnes veldig sjelden noe slikt på universitetsnivå. Det er derimot å selv finne gode kilder, og kunne argumentere for hvorfor du har brukt de du brukt. Når det gjelder gode Wikipedia-artikler refererer de alltid til kilder for det som står i artikkelen. Da snakker jeg selvsagt om den engelske, den norske er altfor svak på de mer kompliserte områdene. Jeg vil faktisk si at å blankt avskrive Wikipedia slik du gjør viser at du ikke er spesielt god på kildekritikk.

[ole_marius]

Etter å sittet på det lokale biblioteket med gode bøker som; "Politisk tenkning, Politiske ideologier i vår tid, Nyliberalisme - ideer og politisk virklighet, samt historieboken Aschehoungs verdenshistorie bind 10 er jeg enda mer sikker på at Wikipedia ikke er en god nok kilde for min oppgave.

 

Uten å være sikker, går den engelske Wikipedia virkelig inn i dybden på et tema? Eller berører den bare en liten fraksjon av selv temaet?

Bøkene jeg har valgt forklarer stegvis hva de viktigste liberalfilosofene mente og linker dem med lettfattelige eksempler, noe jeg tviler selv den engelske Wikipedia kan by på. Men det er mitt valg selv bestemme hva jeg vil bruke som referanser for min besvarelse..

[HValder]

Men det er mitt valg selv bestemme hva jeg vil bruke som referanser for min besvarelse..

Det er det, men du spurte om hjelp og du fekk våre tips.

 

Forøvrig er Wikipedia heilt kurrant og blir ofte brukt også på universitetsnivå som eit utgangspunkt.

[ole_marius]

Spurte om tips fra en politiker jeg kjenner som har hat flere ideologiskoleringer, hans erfaring for valgt av litteratur falt meg veldig i smak for besvarelse av oppgaven.. =)

[sosialliberal]

Du burde lese litt stoff av Rousseau, Kant, Montesquieu og John Locke. De er nærmest fedre til moderne liberalisme. I tillegg er det fagstoff rundt den franske revolusjon som er meget relevant. Du finner utrolig mange bøker og fagstoff rundt dette temaet, nesten uansett hvilken bok i historie, statsvitenskap eller filosofi du velger.

Endret 16. juni 2010 av statsviter

[Naranek]

Uten å være sikker, går den engelske Wikipedia virkelig inn i dybden på et tema? Eller berører den bare en liten fraksjon av selv temaet?

Er det noen grunn til at du ikke bare går til liberalisme-artikkelen og ser? Det du må være klar over er at enkeltartikler med vilje har en begrenset størrelse. Blir den for stor deles den opp i flere sider/underemner og så hyperlenkes det mellom dem. Ser man på hovedartikkelen har den oppgitt 70 referanser, og i tillegg er den teppebombet med hyperlenker. Jeg er derfor nokså usikker på hvordan du kan unngå å få med deg hvor ufattelig detaljert informasjon du kan få om alle områder av emnet.

[Mr.Duklain]

Er VG3, av erfaring er Wikipedia mangelfull på en rekke områder.

Hvis du går inn på kildene fiiner du som oftest mye bra

[ole_marius]

Narenek; Nevnte tidligere at min engelskkunnskap er strengt begrenset til feriebruk, noe som utelukker den engelske Wikipeida.

 

Statsviter: Ja er nesten skammelig å ikke nevne dem, dog er spørsmålet om jeg har tid til å nevne de viktigste liberalfilosofer grundig. Har 10 min med denne presentasjonen, 5 min med kommentarer og spørsmål om presentasjonen og 15 minutter med uforberedt.

 

Men har gravd opp til nå dette:

 

 

 

Forhistorie:

 

Samfunnet frem til 1700-tallet var sterkt preget av et hierarkisk samfunnsmodell hvorav Kongen hadde på sin side den desidert største samfunnsmakten, mens kirken på sin side hadde idemakten men også en sterkt økonomisk posisjon ved at de krevde inn skatt.

 

I dette samfunnet var man enten født inn i en familie med sterke ressurser slik at man hadde kontakter og karrieremuligheter, derimot om man ble født inn i en familie med bønder hadde man nærmest ingen muligheter til å stige i hierarkiet.

 

Opplysningstiden har hat stor innvirkning på hvordan folk tenker. Naturvitenskapen har gang på gang på gang utfordret kirkens syn på tilværelsen. At av de viktigste hendelsene var paradigmeskiftet fra geosentrisk verdenssyn til heliosentrisk. Disse nye forståelsene utfordret kirken, og kirken mistet stadig mer og mer makt over folket.

 

 

Stadige medisinske fremskitt medførte at dødlighetsnivået sank, dette medførte igjen at flere og flere landsbyer vokste frem. Som et eksempel hadde Russland på sitt meste over 100.000 bosettinger der over 50% var landsbyer med 2-300 innbyggere.

 

Sammen med denne massive veksten kom det teknologiske innrettinger som gjorde innhøsting lettere, samt inn-gjæring av mindre jordlapper til større effektiviserte jordlapper gav større og bedre avkastninger.

 

Ved år 1700 var omtrent en tredjedel av Englands jord eid av bønder, 60 år senere eide bøndene under 1/5.

 

Denne sammenslåingen medførte jordmangel for mange bønder og i tråd med den stadig økende befolkningsvekstene søkte mange seg til byene for å skaffe seg arbeid. Dette på sin tur medførte enorm arbeidsløshet i byene som igjen skapte tydelige samfunnsklasser mellom de rike og de fattige.

 

Liberalisme som reaksjon:

 

Liberalistisk tankegang er en motreaksjon på en stadig innskrenking av individuell frihet.

 

Adelen som stadig fikk mer makt over bønder, staten som la markeds begrensninger og liten innflytelse er noen av hovedelementene for at liberalismen ble en motreaksjon.

 

Liberalister så også på revolusjonene som herjet i Europa, deriblant den franske revolusjon som endte med militærdiktatur. Liberalister mente at revolusjon var unaturlig fordi en plutselig omveltning ville medføre at makten sentraliserer hos få personer.

 

Hovedargumentet for gradvis samfunnsendring er altså at den muligjør enighet, demokratiske metoder og samfunnsendring uten voldsbruk.

 

Liberalisme som ideologi:

 

Liberalismen verdsetter individuell frihet som den desidert største verdi. Liberalismen snakker stadig om; "Min frihet stopper der din frihet starter".

 

Best forklar blir;

 

"Jeg skal ha frihet til å gå ned på byen for å drikke øl på natta, men jeg kan ikke kreve at bareieren skal selge det til meg. Han selv bestemmer når han vil stenge og hvem han vil selge øl til".

 

Liberalisme anser også eiendomsrett som et annet grunnleggende rettighet fordi alle skal ha rett til å se resultater av sitt eget arbeid.

 

Om en transaksjon er lovlig skal man få lov til å høste sine opptjente goder og for det tredje skal man få erstatning hvis noen frarøver det man har skaffet på ærlig vis.

 

Eiendomsrett medfører også ansvarsfølelse som igjen vil resultere med gjensidig respekt for andres eiendom. Dette gjenspeiler seg at liberalisme har sterkt tiltro på at det sunne fornuftige mennesket vil gjøre godt mot andre fordi det er en naturlig menneskelig atferd.

 

Liberalismen erkjenner også at ingen mennesker er lik, men bør betraktes som jevnbyrdige.

 

At mennesker behandles som jevnbyrdige, må ikke innebære at de alltid skal behandles likt.

 

Liberalismens samfunnstruktur skiller mellom det private (sivile samfunnet) og det offentlige (staten)

 

Statens oppgaver skal på sin side kun omfatte å ha volds monopol (Rettsvesen/lovgiving), sikre individuell frihet og opprettholde innbyggernes rettigheter fra å bli brutt, samt sikre et åpen og fritt marked med færrest regulering som mulig.

 

 

 

Liberalisme som økonomi:

 

I liberalismen mener man at "markedets usynlig hånd" vil regulere markedet.

 

Dette vil si at om det kommer en etterspørsel etter en vare vil denne varen bli produsert billigst mulig for å utkonkurrere dyrere alternativer.

 

Dette vil medføre økt velferd pga den gitte vare er billig.

 

Et liberalt markeds ytterste mål er et fritt og åpen marked der det ikke finnes statlige inngrep.

 

Man mente at med et slik marked ville land utvikle en økonomisk avhengighet av hverandre slik at krig er økonomisk ulønnsomt.

 

Liberalismen i dag:

 

Liberalismen som ideologi har hat 3 faser, klassisk liberalisme, sosialliberalisme og nyliberalisme

 

 

Klassiskliberalisme ønsker at staten skal være så minimal som mulig, ha monopol på vold (væpnede styrker og lover) og ha ansvar for kollektive goder som profittkåte aktører ikke kan levere på en forsvarlig måte

 

Sosialliberalisme ønsker også med likhet til klassiskliberalisme at enkeltindividet skal ha mest mulig frihet. Men staten skal også ha et ansvar for velferdsgoder som skole, sykehus ect..

 

Nyliberalismen som samfunnstyre ønsker at flest mulige oppgaver skal falle hos private institusjoner ikke det offentlige, statens eneste ansvar skal være å opprettholde voldsmonopol, samt sikre markedskonkurranse.

 

Nyliberalismen legger større vekt på økonomi enn enkeltindivid og bruker økonomiformen Laisses Fair.

 

Laissez Fair stoppet om på begynnelsen til midten av 1900-tallet pga verdenskrigene. Krigene medførte en større bruk av proteksjonistisk økonomisk styre

 

Jeg tror at liberalismen har overlevd pga ekstreme motpoler har vært dominerende enkelte steder i verden(kommunisme)

 

 

 

Er langt i fra ferdig, skal nevne noen liberalfilosofer, men mener selv at jeg har nå et någelunde greit grunnfundament for presentasjonen min nå

Endret 16. juni 2010 av ole_marius

[Nonzchi]

Det du har skrevet holder i massevis for VG3.

 

De klassiske liberalistene tok det for gitt at økonomisk frihet også førte til økonomisk likhet. Selv om liberalisme ofte forbindes med kampen om individuell frihet, så var mer økonomisk likhet like viktig for de klassiske liberalistene. En forbedring av situasjonen til "the laboring poor" som Adam Smith kalte dem, var veldig viktig for å oppnå et samfunn med "perfect liberty". Smith mente at det var staten som opprettholdt denne ulikheten, og ønsket derfor økonomisk frihet.

 

Nyliberalismen bryter med klassisk liberalisme og sosialliberalisme når det gjelder økonomisk likhet. Både Robert Nozick og F. Hayek var sterke motstandere av Smiths ideer. De anså økonomisk ulikhet som naturlig og rettferdig, i tillegg til at de ønsket en mindre stat.

 

John Dewey har skrevet mer om dette i History of Liberalism:

 

"When it became evident that disparity, not equality, was the actual consequence of laissez faire liberalism, defenders of the latter developed a double system of justifying apologetics. Upon one front, they fell back upon the natural inequalities of individuals in psychological and moral make�up, asserting that inequality of fortune and economic status is the "natural" and justifiable consequence of the free play of these inherent differences".

 

http://teachingamericanhistory.org/library/index.asp?document=1450

Endret 16. juni 2010 av Nonzchi

[ole_marius]

Føler at jeg har det jeg trenger nå, se de to vedleggene hvordan jeg skal presentere selve eksamen. Er det noe jeg har glemt eller noe som er veldig uklart?

 

Ekamen i His & Filo støtteark.odt

Eksamen i His & Filo powerpoint.ppt

[Nonzchi]

Den usynlige hånden som "regulerer" markedet har egentlig ingenting med klassisk liberalisme å gjøre. Adam Smith brukte dette eksempelet for å beskrive hvorfor noen bedrifter i et fritt marked vil investere i nasjonale foretak. Altså minimere globalisering og sikre nasjonale arbeidsplasser. Poenget hans var at sikkerhet, ikke egeninteresse, er det som fremmer samfunnets interesser. Dette har ingenting med at markedet "regulerer" seg selv.

 

To japanske økonomer har skrevet et notat om dette, her er et utdrag:

 

Smith argues that it is the pursuit of their own security that leads owners of capital to invest their capital in their own country to as great an extent as possible and that it is the pursuit of security rather than the pursuit of profit that leads individuals to promote the good of society as a whole via the “invisible hand.”

 

Thus, Smith argues that it is the owner of capital’s concern about her own security, not her concern about the rate of profit, that leads her to invest her capital domestically to as great an extent as possible.

 

Note, moreover, that, contrary to common belief, this is the only usage the term “invisible hand” in the entire book. Thus, Smith argues that what leads individuals to promote the good of society as a whole is not the pursuit of profit but the pursuit of security! And it is this tendency toward risk-aversion and the dominance of this tendency vis-à-vis the tendency to pursue profits that causes capital to be immobile between countries.

 

http://www.iser.osaka-u.ac.jp/library/dp/2010/DP0778.pdf

 

Edit: dette vet sikkert ikke sensoren, så det er ikke veldig viktig. Ellers ser alt bra ut.

Endret 17. juni 2010 av Nonzchi

[ole_marius]

Har hat eksamen nå, fikk 4. Dog var tråden mer rettet mot samfunnsforholdene som medførte til at liberalisme som ideologi oppsto. Noe som jeg anser er blitt feiltolket til hva liberalisme som ideologi er..