Jeg kommer meg ikke videre

[Skyen]

mmm

Endret 22. september 2010 av Skyen

[Xflipper]

Ø

Endret 31. august 2015 av Brytern

[Mr_Pickels]

Du er ikke den eneste isåfall. Jeg er 22 og sitter fast i en drittjobb, har 0 venner og ingen kjæreste. Alle jeg gikk på skole med har fått seg drømmejobben og er gift/forlova og ganske mange har begynt å stifte familie. Føles som jeg har gått glipp av alle muligheter og gått glipp av livet, og nå bare sitter å venter på å dø.

[kaolla89]

ta et år på folkehøgskole! og nei 23 år er ikke for gammelt. vi hadde en 25-åring på folkehøgskolen min og han ble venner med alle pluss 22 åringer og ja, så alderen er ikke noe stress. Der får du masse nye venner, og du får holde på med noe du liker. Velg et interessant fag som du kanskje har lyst til å lære mere om, eller som du liker å drive med fra før.

Det er godt å ta en liten pause innimellom, og du får garantert venner der, og kanskje en kjæreste og. x)

 

har ikke så mange venner her jeg bor jeg heller, eller noe. Studiene jeg har søkt på er sånn njaaa, de er interessante, mn tror ikke det er det jeg vil. Vil heller jobbe et år først, men jaja. Skal heldigvis flytte i kollektiv med noen fra folkehøgskolen.

Føler det blir bedre enn å bo på hybel/leilighet mutters alene.

[Skyen]

slettet.

Endret 22. september 2010 av Skyen

[Teardrop]

Alle jeg gikk på skole med har fått seg drømmejobben og er gift/forlova [...]

 

Det nekter jeg å tro.

[Teardrop]

 

[...]

 

Veldig redd for å begynne på blindærn, hate det, så droppe ut. Ta opp noen fag. Kommer inn på psykologi. Blir et offer for mine dårlige arbeidsvaner..... VIPS! 23 år, med kun bachelorgrad i siktet.

 

Er jeg i overkant negativ nå?

 

Synes du er veldig negativ. Du kan jo ikke vite hvordan det er før du har forsøkt. Du kan jo få fler studiepoeng ved å ta noen andre fag og så søke på psykologi.

 

Hva er forresten galt med bachelor, du kan jo bygge på til master og doktor?

Endret 15. juni 2010 av no_id

[NicolasDarvas]

Du studerer psykologi og vet ikke hvordan du skal håndtere din egen situasjon som den er nå. Vil du virkelig bli psykolog? Brenner du for dette? Er det din lidenskap?

 

Så må du vite at det du har satt din ramme rundt som lykke, du sier lykken er å bli psykolog, få fast jobb, få en kjæreste, muligens en familie etterhvert og ha venner rundt deg. Du vet hva som kreves for å få til dette, men du er fortsatt ikke villig til å gjennomføre.

 

Ingenting er lett og alt må jobbes hardt for. Men hvis du fokuserer på dine drømmer så skal jeg garantere deg de kommer til å gå i oppfyllelse, så lenge du er villig til å ofre alt for det (og så lenge du bor i Norge). Hva så om du ikke har venner, kjæreste, gode karakterer... Akkuratt NÅ. Du vet hva du må gjøre og du vet hva som kommer om du fullfører.

 

Du fokuserer på alt det negative i din tilværelse slik den er akkuratt NÅ.. Som en som studerer psykologi burde du vite at dette ikke hjelper. Det hindrer deg i fullt fokus på studier. Kanskje ting hadde vært lettere om du hadde en kjæreste å støtte deg på og venner å være sosial med. Men slik er visst ikke din virkelighet og da må du gå rundt dette, for ditt fokus først og fremst er å bli psykolog.

 

1. Bli psykolog

2. Få fast jobb

3. Finne gode venner

4. Lete etter en kjæreste

 

Du klarer det lett. Det er ikke noe spørsmål engang hvis det er dette du virkelig vil. Problemet med dette er at du føler du kaster bort masse tid av livet ditt, eller din ungdom. Men så har det seg sånn at det er dette du vil, og da må du svelge både det negative og det positive ved det, fordi du VET hva som kommer etterpå.

[Skyen]

slettet

Endret 22. september 2010 av Skyen

[NicolasDarvas]

Vel, ikke vet jeg noe om utdannelse noe videre enn VGS. Alt jeg kan har jeg lært selv. Og ingen skal si til meg at den eneste framtiden jeg har er gjennom utdanning på skole, slik samfunnet vil ha det til. Det staten har tatt fra meg, kan de aldri gi tilbake.

 

Av prinsipper nekter jeg å jobbe for noen som helst andre enn meg selv og mine. Hvorfor skal jeg jobbe kuken av meg for småpenger, mens en som sitter med papirer får nesten alt jeg har jobbet for? Greit at de sitter med all risikoen og har investert en del penger i å bygge et firma, men når det først går på skinner, så GÅR DET ANN å dele likt på de ansatte og ikke grådig raske med seg alt de kan av profitt. Når bedriften har nådd sitt potensiale og blir solgt, skaffer de seg statsborgerskap i Marbella først slik at de slipper å betale skatter og avgifter av gevinsten.

 

Demokrati finnes ikke, money talks, kapitalisme og grådighet er det eneste som betyr noe. Politikere og kapitalister ser på systemet sitt som noe helt genialt, komplisert og uendelig, men egentlig er det hele pill råttent fra innsiden og ut, heldigvis har de flere (smutt)hull enn en sveitser-ost. Norge er ikke kjent for korrupsjon, men tro meg når jeg sier at alt og alle kan kjøpes, selvom de er nordmenn, dommer, politi eller politiker, det spiller INGEN rolle så lenge summen er høy nok.

 

Mest sannsynlig kommer alt til å gå til helvette med kapitalismen, hvilket ender opp med krig til slutt (Allerede krig i Afghanistan og Irak, KUN for profitt skjult av agendaen om å bringe demokrati, trygghet og fred for at de skal kunne bedrive røveriet uten kritikk). Du ser begynnelsen i Hellas og nå i Spania. Mennesker som har blitt jugd til begynner å skjønne hva som egentlig foregår i større og større grad i hele den vestlige verden. Kapitalismen lever på forbruk, og så lenge resurrser går tomt, så er det dømt til å feile fra starten av.

 

Det her er ikke noe konspirasjons pjatt, vet ikke helt hvor det passer inn her, men poenget er hvertfall at du burde ikke ta ting så ALTFOR seriøst, og livet ditt er langt fra knust uansett, det er bare spørs hva du setter pris på. Du vil ha en bra jobb og greit med penger, familie og kone. Det systemet har gjort med deg er å få deg til å tro at du ikke er en dritt hvis du ikke kan kjøpe hus til dama de, kjøre fin bil og bruke masse penger på masse ting du egentlig aldri hadde hatt bruk for.

 

Bare se hvordan stammene i f.eks Amazonas lever.. Vi ser på de som fattige, men dem selv har ALT de trenger og ikke minst hverandre. Ingen smiler og ler så mye som de gjør, og på et eller annet tidspunkt i vår historie gikk noe alvorlig galt og jeg skulle ønske det aldri hadde skjedd. Bare ta deg tid til å se hvordan de lever, alle som besøker de og lever sammen med de en måned sier at de er de lykkeligste menneskene de noen gang har møtt og de gråter selv når de forteller om det. Vi lager oss selv enorme problemer, det er bare fordi alle skal leve som konger, men det går desverre ikke. Tror du de går til sengs stressa over å ikke få betalt regningene eller med tanken om å måtte gå på jobb dagen etter. For det er jo det vi lever for, jobbe og betale, i det håpet om noen få dagers frihet til å kunne nyte livet. Siden alle er hjernevasket av systemet tror ingen at det går ann å nyte det uten å bruke penger.

 

Masse frustrasjon, men hvis ikke alle var hjernevasket så tror jeg hvem som helst jente ville levd sammen med deg uansett om du bodde i en pappeske eller i jungelen.

 

Bare gi faen i hele systemet, det går kun én vei uansett, så mennesker burde begynne å finne ut hvordan de EGENTLIG vil leve før det er for seint. Lykken i livet er å være sammen og sette pris på hverandre. Det er ikke mange mennesker dette går med i dette samfunnet desverre fordi alle tenker kun på seg selv og finner de en jente som passer modell kriteriene media har satt, er dette bare en materiell ting som alt annet bare for showoff og de aller fleste av dem ville ikke sagt nei takk til en mann med flust av kroner.

 

Fuck deg og fuck meg og fuck alle sammen.. Vi har driti oss ut.

Endret 17. juni 2010 av NicolasDarvas

[vebbiii]

Vel, ikke vet jeg noe om utdannelse noe videre enn VGS. Alt jeg kan har jeg lært selv. Og ingen skal si til meg at den eneste framtiden jeg har er gjennom utdanning på skole, slik samfunnet vil ha det til. Det staten har tatt fra meg, kan de aldri gi tilbake.

 

Av prinsipper nekter jeg å jobbe for noen som helst andre enn meg selv og mine. Hvorfor skal jeg jobbe kuken av meg for småpenger, mens en som sitter med papirer får nesten alt jeg har jobbet for? Greit at de sitter med all risikoen og har investert en del penger i å bygge et firma, men når det først går på skinner, så GÅR DET ANN å dele likt på de ansatte og ikke grådig raske med seg alt de kan av profitt. Når bedriften har nådd sitt potensiale og blir solgt, skaffer de seg statsborgerskap i Marbella først slik at de slipper å betale skatter og avgifter av gevinsten.

 

Demokrati finnes ikke, money talks, kapitalisme og grådighet er det eneste som betyr noe. Politikere og kapitalister ser på systemet sitt som noe helt genialt, komplisert og uendelig, men egentlig er det hele pill råttent fra innsiden og ut, heldigvis har de flere (smutt)hull enn en sveitser-ost. Norge er ikke kjent for korrupsjon, men tro meg når jeg sier at alt og alle kan kjøpes, selvom de er nordmenn, dommer, politi eller politiker, det spiller INGEN rolle så lenge summen er høy nok.

 

Mest sannsynlig kommer alt til å gå til helvette med kapitalismen, hvilket ender opp med krig til slutt (Allerede krig i Afghanistan og Irak, KUN for profitt skjult av agendaen om å bringe demokrati, trygghet og fred for at de skal kunne bedrive røveriet uten kritikk). Du ser begynnelsen i Hellas og nå i Spania. Mennesker som har blitt jugd til begynner å skjønne hva som egentlig foregår i større og større grad i hele den vestlige verden. Kapitalismen lever på forbruk, og så lenge resurrser går tomt, så er det dømt til å feile fra starten av.

 

Det her er ikke noe konspirasjons pjatt, vet ikke helt hvor det passer inn her, men poenget er hvertfall at du burde ikke ta ting så ALTFOR seriøst, og livet ditt er langt fra knust uansett, det er bare spørs hva du setter pris på. Du vil ha en bra jobb og greit med penger, familie og kone. Det systemet har gjort med deg er å få deg til å tro at du ikke er en dritt hvis du ikke kan kjøpe hus til dama de, kjøre fin bil og bruke masse penger på masse ting du egentlig aldri hadde hatt bruk for.

 

Bare se hvordan stammene i f.eks Amazonas lever.. Vi ser på de som fattige, men dem selv har ALT de trenger og ikke minst hverandre. Ingen smiler og ler så mye som de gjør, og på et eller annet tidspunkt i vår historie gikk noe alvorlig galt og jeg skulle ønske det aldri hadde skjedd. Bare ta deg tid til å se hvordan de lever, alle som besøker de og lever sammen med de en måned sier at de er de lykkeligste menneskene de noen gang har møtt og de gråter selv når de forteller om det. Vi lager oss selv enorme problemer, det er bare fordi alle skal leve som konger, men det går desverre ikke. Tror du de går til sengs stressa over å ikke få betalt regningene eller med tanken om å måtte gå på jobb dagen etter. For det er jo det vi lever for, jobbe og betale, i det håpet om noen få dagers frihet til å kunne nyte livet. Siden alle er hjernevasket av systemet tror ingen at det går ann å nyte det uten å bruke penger.

 

Masse frustrasjon, men hvis ikke alle var hjernevasket så tror jeg hvem som helst jente ville levd sammen med deg uansett om du bodde i en pappeske eller i jungelen.

 

Bare gi faen i hele systemet, det går kun én vei uansett, så mennesker burde begynne å finne ut hvordan de EGENTLIG vil leve før det er for seint. Lykken i livet er å være sammen og sette pris på hverandre. Det er ikke mange mennesker dette går med i dette samfunnet desverre fordi alle tenker kun på seg selv og finner de en jente som passer modell kriteriene media har satt, er dette bare en materiell ting som alt annet bare for showoff og de aller fleste av dem ville ikke sagt nei takk til en mann med flust av kroner.

 

Fuck deg og fuck meg og fuck alle sammen.. Vi har driti oss ut.

 

Dette er noe av det dummeste jeg har lest. Det er en SELVFØLGE at de som har tatt x antall års lengre studie enn deg skal få høyere lønn enn deg. Tenk deg all den tiden de kunne jobbet og tjent penger i stedet, i tillegg til alt studielånet de antakelig sitter på. Jeg ser på ingen måte ned på folk som ikke tar høyere utdanning, men jeg ser på det som en selvfølge at de skal få betalt for det. Resten av innlegget ditt bærer bare preg av en sur og bitter person som har et surt liv.

 

Til TS: Jeg går første året på et bachelorstudie. Jeg vet det kan være sinnsykt tøft mentalt i eksamensperioden. Men såvidt jeg vet er det forholdsvis lett å komme inn første året på psykologi, men utrolig vanskelig og tøff konkurranse mellom studentene for å komme inn andre året. Dette er ikke akkurat en god forutsetning for et godt studiemiljø. For min del har jeg fått relativt dårlige(C-D) karakterer foreløpig, og det er ikke noe jeg vil ha stående. Men jeg sier til meg selv, at dette er noe jeg har lyst til å gjøre, så jeg skal gjøre alt jeg kan for å forbedre karakterer og ta opp igjen fag for å forbedre karakterene.

[Vargan]

NicolasDarvas, du har så mye vondt i deg. Du peker skyld, preker og hater. På mange synspunkt er du urokkelig uansett argumenter. Jeg har aldri lest noen på dette forumet med kraftigere tunnelsyn enn det du gir utrykk for.

 

Til bekymret trådstarter: Lykke er innside-ut. Utifra hva du skriver ser det ut som du ser på lykke som utside-inn. Gi verdenen du lever i nå en pause og gjør som kaolla89 foreslo og gi deg selv et år på folkehøyskole.

[Gjest anonym]

du er nok ikke alene i den situasjonen nei!

 

jeg er nemmeligt 13 år og føler presset allerede, men jeg syntes du burde det du egentlig vil, å stå på 100% .. Viss du kunne suns jeg du burde ta en liten avspasering som å tenke litt på hva du egentlig vil men siden du tydeligvis er opptatt med studier og jobb, så er det ikke lett.

 

Livet er ikke lett, men stå på for det om! =)

[Skyen]

slettet

Endret 22. september 2010 av Skyen

[Teardrop]

Jeg har brukt to år på første året av psykologi. tidligere har jeg studert to år. Økonomisk har jeg ikke anledning til å ta folkehøyskole, og jeg har heller ikke økonomi til å forsøke å forbedre karakterene på psykologi enda ett år. Det er penger og tid som setter en stopper for drømmen om å bli psykolog, samt det at jeg tydeligvis ikke er flink nok.

 

Et lite innspill: Har du funnet ut hva som gjør at du ikke er "flink nok" som du sier. Er det noe du kunne ha gjordt annerledes; Forandre studieteknikk, bruke andre kilder osv, skrive oppgaver annerledes osv. Finne ut om det er noe du har mulighet til å gjøre noe med?

[Skyen]

slettet

Endret 22. september 2010 av Skyen

[Gjest Narian]

Ikke vær så negativ,og ikke vær så negativ til bachelor i psykologi! Jeg går selv på profesjon. Fra før er jeg sykepleier og jeg er selv snart 25 år.går 1årer nå. Jeg må bare si at å være psykolog som yrke nødvendigvis ikke trenger å være så mye annerledes enn f.eks konsulent-jobber (som er vanlig å få etter en master i Evt organsisaajonspsykologi) psykolog som yrke kan være svært tøft og ensformig tror jg. De få psykologene jeg kjenner har faktisk nå byttet over til konsulentjobber i næringslivet(en utdannelse man ikke trenger en profesjonsgrad for) så trøst deg litt med det. Eller i det minste ikke glorifiser yrket. Du må selv finne ut om du kan leve med å ha en grad ulik den du opprinnelig ønsket deg. Det tror jeg du kan hvis du må det. Dessuten er du kun 23,og vil modnes mye i årene fremover. Fokuser på at faget er interessant,og ta opp eksamen igjen! Det som er viktig er å studere noe du virkelig liker,og det gjør du jo nå. Hvilket universitet går du på?