Minitest av Olympus E-P2 med 14-42mm

[TheIlluminated]

Det er greit å starte testen med hvorfor jeg kjøpte kameraet først og fremst. Jeg er en ekstremt reiseglad person og har reist mer og mer i løpet av de siste årene. I løpet av den tiden har jeg gått fra Canon 400D med 24-105mm, byttet til Canon 50D og systembytte til D700 med 24-70. Har vært fornøyd hvert steg med kvalitet, robusthet og generelt sett utenom portabilitet. Men noe gikk opp for meg etter å ha vært på luffen i USA i tre måneder, et DSLR var rett og slett irriterende i lengden.

 

Selv om jeg er fornøyd med bildene jeg har fått tatt, så kunne jeg vært mer tilfreds med noe mindre i form av størrelse og vekt. Merker også personlig at det blir liggende på hotellrom, de jeg besøker hos etc. istedet for å ta det med overalt. Noe annet som også har blitt merkbart er nytelsen over å ta bilder ble mindre og mindre grunnet disse irritasjonsmomentene. I tillegg skal det ikke mye til for at man får uønsket oppmerksomhet generelt sett grunnet størrelsen på utstyret, og personlig er det ønskelig å blende inn med mengden.

 

På grunnlag av dette har jeg solgt alt utstyret jeg hadde. Gnisten ble borte jo bedre utstyr jeg fikk selv om jeg var fornøyd over funksjoner og kvalitet på alle kameraene, gikk rett og slett i den tradisjonelle fellen. Istedet for at det skulle være skøy å ta bildet hoppet det inn et stykke alvor som forhåpentligvis burde forbeholdes profesjonelle. Nå er jeg mildt sagt spent på hva Micro-Fourthirds kan gi meg i forhold til kriteriene mine som er:

 

- Funksjonalitet

- Bildekvalitet

- Robusthet

- Nytelse

 

Åpning av esken og innhold:

Selve esken er innbydende og innholdet er av samme karakter. Man får med en USB-kabel, manual, CD med programvare, garantibevis, objektiv og kameraet selvfølgelig. Kameraet har selvfølgelig et design som kan gi nostalgikere et vått blitt og det føles solid ut. Sammen med det medfølgende kit-objektivet gir det en retro og beskjeden følelse samtidig, og til å være et kit-objektiv føles det ikke plastic fantastic ut ala Canon 17-55mm uten IS.

 

Det eneste som jeg personlig syntes var litt irriterende var manual på svensk, noe som egentlig ikke er helt ekstremt negativt når man kan alltids laste ned en engelsk fra Internett. En ekstra finesse med objektivet er at det kan gjøres mindre når det ikke er i bruk og dermed bli mer kompakt. Det blir dog ikke lommevennlig av den grunn, men er likevel ganske positivt generelt sett.

 

Mitt mål er ikke å oppgi alle funksjoner og hva alle knapper gjør på selve kameraet, så de som ønsker det kan gå til: http://www.dpreview.com/reviews/olympusep2/.

 

Generelt sett fikk jeg et veldig positivt førsteinntrykk at kamera er solid, det har ikke en billig plastfølelse over seg og nostalgikere vil nyte retro-effekten.

 

Funksjonalitet:

Funksjonalitet er et veldig relativt tema når det gjelder alle kamera, og som alle andre kameraprodusenter (til min viten) har lasset på en del funksjonalitet som jeg antakelig sjeldent eller aldri kommer til å bruke. Tenker da først og fremst på innebygd kunstfiltre enten det gjelder foto eller video. Dette er noe som jeg fikser på i etterbehandlingen ettersom jeg skyter RAW.

 

Mer interessante funksjoner for min del er bildestabilisering og ISO-kvalitet. Bildestabiliseringen kan stilles inn ut fra hva man ønsker å gjøre og brukes i forhold til film og bilde-modus. Det fungerer meget greit når jeg tar bilder. Ved 42mm f/5.6 får jeg et meget skarpt bilde 1/6 sekund, noe som er meget akseptabelt ved ISO 800 innendørs!

 

Føler også at kamera gjør en god jobb på høy ISO. Bildene nedenfor viser forskjellen.

 

ISO 100 @ 42mm f/5.6

 

ISO 200 @ 42mm f/5.6

 

ISO 400 @ 42mm f/5.6

 

ISO 800 @ 42mm f/5.6

 

ISO 1600 @ 42mm f/5.6

 

ISO 3200 @ 42mm f/5.6

 

ISO 6400 @ 42mm f/5.6

DOF er også spennende på et slikt kamera, bildene nedenfor viser hvordan objektivet gjør jobben på 42mm og f/5.6. Er fornøyd med jobben, men må innrømme at man savner noe mer lyssterkt selv om det i seg selv ikke er noe negativt mot kameraet.

f/5.6

f/8

f/13

f/22

 

Alt er mindre

Ettersom kameraet er mindre enn et vanlig DSLR blir det greiere å bruke på reiser, og på andre siden av mynten er tilbehøret mindre også som tripod, objektiver, minnekort osv. At kameraet bruker minnekort av typen SD gjør at jeg ikke trenger å koble kameraet til maskinen, eller bruke ekstern kortleser som igjen betyr mindre ledninger, irritasjon og mer plass i kofferten.

 

Konklusjon

Å bruke en skjerm i forhold til søker er noe jeg personlig ikke foretrekker. Det hadde vært mye bedre for meg personlig å hatt en søker, men jeg må likevel si at jo mer det brukes jo mer blir jeg vant med det. Føler ikke at jeg får helt kontroll og kommer nok til å investere i søkeren for å teste hvor god den er. Det positive er dog 100% dekning, det jeg skyter er det jeg får, noe jeg alltid har irritert meg over ved søkerne på de fleste DSLRene på markedet.

 

Bildekvaliteten er jeg fornøyd over. Kameraet (eller objektivet) lager av og til noen rare resultater ved forandring i ISO der bildet blir varmere selv ved justert hvitbalanse. Dette er ikke en deal-breaker selv om det kan være litt irriterende. Dynamisk omfang er ikke det samme som på fullformat, men likevel veldig akseptabelt og en restriksjon man lærer å komme rundt.

Kit-objektivet er som sagt tidligere i ganske grei kvalitet, det er et flott all-round objektiv og det eneste aberet må være selve lysstyrken. Jeg ser selv fremover at det blir innkjøp av fastobjektiv istedet for zoom inntil lysstyrken blir bedre og først og fremst Panasonic 20mm f/1.7.

 

Film-modusen og kvalitet er noe jeg ikke ser meg helt kvalifisert til å gi innsikt på, og programvaren til Olympus ble ikke installert. Bruker Lightroom 3 og iMovie for redigering av filmer.

 

Hovedsakelig er jeg fornøyd. Hvis kameraet hadde hatt søker ville jeg vært ekstremt fornøyd. Kvaliteten, vekt, robusthet og de andre kriteriene har blitt oppfylt og gleder meg til å få litt ekstra utstyr, kanskje til og med gå til innkjøp av en av blitzene. Det har klart å erstatte DSLR til mitt bruk som er selvfølgelig hele poenget. Det er mer skøy å leke med, føles mer eksotisk og eksklusivt og de restriksjonene som følger med hjelper meg mer enn det er til hinder.

 

Med dette kan jeg uten tvil anbefale Olympus E-P2. Det eneste jeg har å stusse på er den høye prisen og innebygd søker, men forhåpentligvis vil det komme i en senere versjon.

[Freem@n]

Flott omtale. Skaff deg en Olympus VF-2 så blir du "ekstremt fornøyd".