Lat og umotivert

[Lemongrass]

I den siste tiden på skolen har jeg vært forferdelig umotivert, jeg har ikke sett nytteverdien av noe av det jeg har gjort på skolen og den minste oppgave er et forferdelig ork. Det er veldig synd, fordi jeg vet at jeg klarer å skaffe meg en 5-er/6-er hvis jeg bare gidder, jeg har bare en mental instilling på at det er meningsløst. Muligens fordi jeg gikk fra privatskole til offentlig skole, var en brå forandring i negativ retnig.

 

Jeg orker heller ikke å få fingeren ut å søke etter en jobb igjen, jeg synes en butikkjobb er forferdelig kjedelig og halve tiden går av til å se på klokken. Jeg har insett at jeg er en lat livsnyter, som kanskje har fått litt for mye på sølvfat opp gjennom årene. Jeg vil virkelig endre meg, men hvordan skal jeg klare å motivere meg til alt dette?

[Jørgen]

Finn ut hva du brenner for, det må være et eller annet i livet ditt du har interesse for og hvis ikke så må du faktisk bare ta deg sammen og forstå at livet ikke alltid er morsomt.

[kaolla89]

kanskje du kjeder deg for mye? finn på noe spennende

[morningstar665]

Du nevner at du har fått ting på sølvfat gjennom tidene:

 

Du kan tenke deg at det er takket være foreldrene dine som jobber som holder livsstilen din ved like. Det virker som livet er fint nå, du har alt du trenger, og det er derfor du ikke skjønner verdien ved en utdannelse. Det er fordi du ikke er i noe "krise" (i den forstand at du ikke trenger å bekymre deg for å få mat på bordet, betale regninger osv.). Men tenk nå at hvor lenge har du tenkt på å bli forsørget, hvor lenge kan forsørgerne holde ved like din livsstil og forbruk (husk at de blir gamle en dag, eller det kan plutselig skje noe som gjør at de ikke kan jobbe lenger). En dag må du vedlikeholde livsstilen din selv. Da trenger du en utdannelse som kan gi deg en bra jobb.

 

Et godt liv er dessverre ikke en selvfølge, selv om mange unge i dag tror det (ikke tro feil, jeg er "bare" 23 ): http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3689810.ece

 

Man må egentlig jobbe for det man vil ha, men her har foreldre gjort hele jobben for barna istedet. Men the bottom line er at ting må jobbes for, hvis man ikke regner med _hvem_ som gjør det, så må det jobbes uansett. Ingenting er gratis, og hvis det virker gratis er det fordi noen andre har betalt for det.

 

Til sjuende og sist er selvstendighet en veldig viktig ting. Dette ordet kan du fokusere på. Bli selvstendig. Og man må ikke vente til man er 18 for å være det, man kan være det gjennom å ta ansvar for sin utdannelse/skolegang og ta ansvar for sin egen økonomi ved å skaffe jobb.

 

Tenk at alt du gjør, uansett hvor kjedelig, gjør du for din egen skyld. Du går ikke på skole for at andre mennesker skal få bedre kunnskap, det er du som sitter med kunnskapen. Med kunnskapen kan du dermed få mer spennende jobber senere, og plutselig da vil du begynne å se mening i ting du gjør.

 

Hvis innlegget virker krass så er det ikke meningen. Men jeg syns det er kjempepositivt at du faktisk vil forandre deg. Ønsker deg lykke til. Stå på.