Har en venn som sliter

[Gjest gjest]

Jeg aner ikke om han faktisk er suicidal, men hender at han nevner at han tenker på det. Han har knapt med venner, han sier det er meg og én til. Og jeg ser egentlig ikke på oss som ordentlige venner, jeg har bare beholdt kontakten med han og har ikke hjerte til å "dumpe" han. Men det største problemet i hans verden er at han er jomfru og jentene viser minimalt eller ingen interesse for han.

 

I tillegg har han slutta på studier nå etter å ha strøket på samme eksamen tre ganger, og han har heller ikke jobb. Han sier han leter etter jobb, men jeg vet ikke hvordan mulighetene er eller hvordan det går med søkinga. Kan ikke skjønne hvordan han skulle ha penger nå overhodet.

 

Det toppet seg nå med en svindler-dame som prøvde å svindle til seg penger fra han, ved å late som at hun var keen på han. Han så det ikke selv, så jeg måtte fortelle han at hun er fake, har mer eller mindre overbevist han om det nå.

 

Han sier han gråt i tre timer, og det tviler jeg ikke på. Er ofte han gråter etter å ha vært uheldig med jenter. Har egentlig aldri hørt om noen som har gjort det så dårlig med jenter eller vært så uheldig. Var også ei jente som spurte han om de skulle ha sex, og da han sa ja så sa hun at det ikke var aktuelt siden han ikke tente henne. Sykt.

 

Prøvd å få han til å snakke med psykolog, men han vil ikke. Sier det ikke er noe håp for han, at det ikke er noen vits, at det er bestemt at han skal leve alene og ensom resten av livet osv. Han trente en stund og var veldig stolt over framgangen, men tror han mer eller mindre slutta. Selv om han følte seg bedre.

 

Hva gjør man egentlig når noen ikke vil ta imot råd, og virker ganske fortapt? Han tar ikke til seg noe av det jeg sier.

[vidarkri]

Jeg synes det høres ut som om du har gjort det du kan gjøre, siden han ikke vil gå til psykolog så er det jo ikke mye mere du kan gjøre enn å være kamerat.

[InToRv]

Det er kanskje på tide at du åpner øynene hans, og viser at det livet er hardt. Han er absolutt ikke alene om å ha det vanskelig. Så fremt han er psykisk og fysisk frisk, så har man det rimelig godt i Norge.

[Gjest Gjest]

Det er kanskje på tide at du åpner øynene hans, og viser at det livet er hardt. Han er absolutt ikke alene om å ha det vanskelig. Så fremt han er psykisk og fysisk frisk, så har man det rimelig godt i Norge.

 

Smule provoserende svar. Det blir for lett å si "på tide å åpne øynene hans", som godt kan tolkes som "skjerp deg". Det holder ikke. Hadde det vært så lett så ville vi hatt få og veldig kortvarige tilfeller av depresjon her i verden. Noe denne personen helt tydelig er rammet hardt av.

 

Jeg har selv vært hvor han er nå, og kjenner meg igjen i en del av det som blir skrevet. Med mindre du har opplevd det samme eller ikke spiller egentlig liten rolle. Du burde vite bedre uansett.

 

Vil også berømme trådstarter som i det hele tatt gidder å ta seg tid til å hjelpe denne karen, selv om han selv ikke anser seg som noen spesiell nær kompis. Jeg tror nok han setter ganske mye pris på at du i alle fall stiller opp for han.

 

Når det er sagt så må jeg også legge til at til syvende og sist er det han selv som må være villig til å ta i mot hjelp.

[Gjest guest]

Jeg aner ikke om han faktisk er suicidal, men hender at han nevner at han tenker på det. Han har knapt med venner, han sier det er meg og én til. Og jeg ser egentlig ikke på oss som ordentlige venner, jeg har bare beholdt kontakten med han og har ikke hjerte til å "dumpe" han. Men det største problemet i hans verden er at han er jomfru og jentene viser minimalt eller ingen interesse for han.

 

I tillegg har han slutta på studier nå etter å ha strøket på samme eksamen tre ganger, og han har heller ikke jobb. Han sier han leter etter jobb, men jeg vet ikke hvordan mulighetene er eller hvordan det går med søkinga. Kan ikke skjønne hvordan han skulle ha penger nå overhodet.

 

Det toppet seg nå med en svindler-dame som prøvde å svindle til seg penger fra han, ved å late som at hun var keen på han. Han så det ikke selv, så jeg måtte fortelle han at hun er fake, har mer eller mindre overbevist han om det nå.

 

Han sier han gråt i tre timer, og det tviler jeg ikke på. Er ofte han gråter etter å ha vært uheldig med jenter. Har egentlig aldri hørt om noen som har gjort det så dårlig med jenter eller vært så uheldig. Var også ei jente som spurte han om de skulle ha sex, og da han sa ja så sa hun at det ikke var aktuelt siden han ikke tente henne. Sykt.

 

Prøvd å få han til å snakke med psykolog, men han vil ikke. Sier det ikke er noe håp for han, at det ikke er noen vits, at det er bestemt at han skal leve alene og ensom resten av livet osv. Han trente en stund og var veldig stolt over framgangen, men tror han mer eller mindre slutta. Selv om han følte seg bedre.

 

Hva gjør man egentlig når noen ikke vil ta imot råd, og virker ganske fortapt? Han tar ikke til seg noe av det jeg sier.

 

Har omtrent det samme problemet som kompisen din har, jeg er også totalt utiltrekkende for jenter og har heller aldri vært i nærheten engang og hatt en kjæreste i en alder av 17. Leit å høre at en luremus forsøkte å lokke penger i fra han, fy søren og råttent gjort, jenter er eksperte på å utnytte menn slikt, forbanna horer.

[InToRv]

Jeg aner ikke om han faktisk er suicidal, men hender at han nevner at han tenker på det. Han har knapt med venner, han sier det er meg og én til. Og jeg ser egentlig ikke på oss som ordentlige venner, jeg har bare beholdt kontakten med han og har ikke hjerte til å "dumpe" han. Men det største problemet i hans verden er at han er jomfru og jentene viser minimalt eller ingen interesse for han.

 

I tillegg har han slutta på studier nå etter å ha strøket på samme eksamen tre ganger, og han har heller ikke jobb. Han sier han leter etter jobb, men jeg vet ikke hvordan mulighetene er eller hvordan det går med søkinga. Kan ikke skjønne hvordan han skulle ha penger nå overhodet.

 

Det toppet seg nå med en svindler-dame som prøvde å svindle til seg penger fra han, ved å late som at hun var keen på han. Han så det ikke selv, så jeg måtte fortelle han at hun er fake, har mer eller mindre overbevist han om det nå.

 

Han sier han gråt i tre timer, og det tviler jeg ikke på. Er ofte han gråter etter å ha vært uheldig med jenter. Har egentlig aldri hørt om noen som har gjort det så dårlig med jenter eller vært så uheldig. Var også ei jente som spurte han om de skulle ha sex, og da han sa ja så sa hun at det ikke var aktuelt siden han ikke tente henne. Sykt.

 

Prøvd å få han til å snakke med psykolog, men han vil ikke. Sier det ikke er noe håp for han, at det ikke er noen vits, at det er bestemt at han skal leve alene og ensom resten av livet osv. Han trente en stund og var veldig stolt over framgangen, men tror han mer eller mindre slutta. Selv om han følte seg bedre.

 

Hva gjør man egentlig når noen ikke vil ta imot råd, og virker ganske fortapt? Han tar ikke til seg noe av det jeg sier.

 

Har omtrent det samme problemet som kompisen din har, jeg er også totalt utiltrekkende for jenter og har heller aldri vært i nærheten engang og hatt en kjæreste i en alder av 17. Leit å høre at en luremus forsøkte å lokke penger i fra han, fy søren og råttent gjort, jenter er eksperte på å utnytte menn slikt, forbanna horer.

 

TS; Skjønner du hva jeg mener?

[Gjest TS]

Jeg aner ikke om han faktisk er suicidal, men hender at han nevner at han tenker på det. Han har knapt med venner, han sier det er meg og én til. Og jeg ser egentlig ikke på oss som ordentlige venner, jeg har bare beholdt kontakten med han og har ikke hjerte til å "dumpe" han. Men det største problemet i hans verden er at han er jomfru og jentene viser minimalt eller ingen interesse for han.

 

I tillegg har han slutta på studier nå etter å ha strøket på samme eksamen tre ganger, og han har heller ikke jobb. Han sier han leter etter jobb, men jeg vet ikke hvordan mulighetene er eller hvordan det går med søkinga. Kan ikke skjønne hvordan han skulle ha penger nå overhodet.

 

Det toppet seg nå med en svindler-dame som prøvde å svindle til seg penger fra han, ved å late som at hun var keen på han. Han så det ikke selv, så jeg måtte fortelle han at hun er fake, har mer eller mindre overbevist han om det nå.

 

Han sier han gråt i tre timer, og det tviler jeg ikke på. Er ofte han gråter etter å ha vært uheldig med jenter. Har egentlig aldri hørt om noen som har gjort det så dårlig med jenter eller vært så uheldig. Var også ei jente som spurte han om de skulle ha sex, og da han sa ja så sa hun at det ikke var aktuelt siden han ikke tente henne. Sykt.

 

Prøvd å få han til å snakke med psykolog, men han vil ikke. Sier det ikke er noe håp for han, at det ikke er noen vits, at det er bestemt at han skal leve alene og ensom resten av livet osv. Han trente en stund og var veldig stolt over framgangen, men tror han mer eller mindre slutta. Selv om han følte seg bedre.

 

Hva gjør man egentlig når noen ikke vil ta imot råd, og virker ganske fortapt? Han tar ikke til seg noe av det jeg sier.

 

Har omtrent det samme problemet som kompisen din har, jeg er også totalt utiltrekkende for jenter og har heller aldri vært i nærheten engang og hatt en kjæreste i en alder av 17. Leit å høre at en luremus forsøkte å lokke penger i fra han, fy søren og råttent gjort, jenter er eksperte på å utnytte menn slikt, forbanna horer.

 

TS; Skjønner du hva jeg mener?

 

Det har ikke noen nevneverdig betydning om andre har det like ille som han eller verre, det er ikke noe han fokuserer på.

 

Om han er psykisk frisk er en vurderingssak, jeg vil si at han ikke er det. Jada, han bor i "verdens rikeste land" og har ikke noen "rett" til å klage.

 

Men er du 26 og jomfru, og stadig går på smeller med jenter, ikke har venner og alt som heter skole og jobb går til helvete, så er det ikke rart han har det tungt.

[AndyPanda]

Virker som han har et dårlig selvbilde. Hva med å foreta en radikal forandring i livet hans. Stikke til frisøren og få en ny fresh frisyre, skaffe nye klær eller en (ny) stil. Begynne å trene igjen, skaffe seg en (ny) hobby og stikke ut på byen bare for å møte folk, både gutter og jenter. Ikke nødvendigvis for å være på sjekkern, men for å skaffe seg kontakter og utvide den sosiale kretsen sin. Jeg tror dette kan gi bedre selvfølelse.

 

Selvfølelse er en viktig del av psykisk styrke. En positiv selvfølelse betyr at individet har selvrespekt og liker seg selv, noe som gir indre ro og overskudd, tro på seg selv og fremtiden, noe som igjen gir handlekraft og lite indre motstand. Individet motiveres og drives av positive følelser, og har opplevelse av å være vinner i forhold til flokken. En negativ selvfølelse fører til predisponering for liten handlekraft, da individet mangler tro på seg selv, sin handlekraft og verdi. Negativt selvbilde er i seg selv opphav til redsel, og fører til negativt tankegods og indre konflikter som tapper individet for krefter og energi, og gir dårlig grunlag for positiv utvikling. En negativ selvfølelse fører til et kritisk syn på seg selv. Hva som former en person sitt selvbilde er igjen en kombinasjon av arv, oppvekst og miljø.

(kilde)

[Ntaw]

Det eneste som holder han og deg sammen - er problemene hans.

Han tar ikke imot hjelp, han sluker hjelpen, og til slutt drar han deg med seg ned i mørket.

Ha en fin dag.

[NicolasDarvas]

Prøvd å få han til å snakke med psykolog, men han vil ikke. Sier det ikke er noe håp for han, at det ikke er noen vits, at det er bestemt at han skal leve alene og ensom resten av livet osv. Han trente en stund og var veldig stolt over framgangen, men tror han mer eller mindre slutta. Selv om han følte seg bedre.

 

Hva gjør man egentlig når noen ikke vil ta imot råd, og virker ganske fortapt? Han tar ikke til seg noe av det jeg sier.

 

Den tankegangen han har der er nettopp årsaken i alle problemene han har. Det blir en selvoppfyllende profeti. Når hans prosjekt er å tenke hele tiden om seg selv at han ikke duger til noen ting og at det ikke er noe håp for han og at han kommer til å leve hele livet i ensomheten, har han HELT rett, fordi det er det livet han har valgt og han nekter dermed seg selv i å ta tak i problemene.

 

Det er ingenting som kommer av seg selv og alt må jobbes for. En slik tankegang er ikke snudd over natten og derfor er han nesten nødt til å gå i terapi for det. Det virker hvertfall som han er helt ute av stand til å klare det selv når det har gått såpass langt og lenge.

 

Jeg har sett en dokumentar om en jente som ble solgt av familien sin til menneskesmuglere da ho var under 10 år gammel og sendt til USA uten pass eller noe som helst. Kun den ene personen hun ble solgt til å forholde seg til. Han solgte ho på gata hver eneste dag i over 20 år og når hun ble kjent med en venn gikk de sammen og drepte denne fyren, noe som sendte hun 15 år i fengsel. Nå er hun fri, men dette hindrer ikke hun i smile og le og gjøre det beste ut av det. Så at det ikke finnes håp er bare bullshitt fra ende til annen og det er lett å bli forbanna på slike personer som synes så synd på seg selv uten å gjøre noe med det, men uansett hva, så finnes det ALLTID håp og det finnes alltids noen som har det værre eller like ille og det er alltid en løsning på ethvert problem.

 

Noen må gi han "en på tryne" og fortelle han hvordan ting fungerer her i verden. Ingen som flyter rundt i en rosa boble hvor alt er fint og flott og alt går på skinner, uten å ha løftet en finger for det. Man er sin egen lykkes smed og det ordtaket støtter jeg fullt ut uansett hvordan omgivelsene og situasjonen måtte være.

[Gjest TS]

Prøvd å få han til å snakke med psykolog, men han vil ikke. Sier det ikke er noe håp for han, at det ikke er noen vits, at det er bestemt at han skal leve alene og ensom resten av livet osv. Han trente en stund og var veldig stolt over framgangen, men tror han mer eller mindre slutta. Selv om han følte seg bedre.

 

Hva gjør man egentlig når noen ikke vil ta imot råd, og virker ganske fortapt? Han tar ikke til seg noe av det jeg sier.

 

Den tankegangen han har der er nettopp årsaken i alle problemene han har. Det blir en selvoppfyllende profeti. Når hans prosjekt er å tenke hele tiden om seg selv at han ikke duger til noen ting og at det ikke er noe håp for han og at han kommer til å leve hele livet i ensomheten, har han HELT rett, fordi det er det livet han har valgt og han nekter dermed seg selv i å ta tak i problemene.

 

Akkurat det har jeg sagt til han en million ganger allerede, men han tar det naturligvis ikke til seg, det er klin umulig.

 

Jeg sa ikke så mye om hva som er roten til alt han sliter med, hvis vi ser bort ifra at han ikke ser ut som noen gresk gud.

 

Han har veldig lav sosial intelligens, eller lav intelligens overhodet, og han blir sett ned på i alle settinger. Han er stort sett på samme mentale nivå som en 12-13 åring, og det er det vanskelig å gjøre noe med.

 

Det er ikke bare å trekke han med seg ut på et utested for at han skal komme i kontakt med mennesker, jeg har ikke noen tro på at det ville hjulpet. Da hadde han gått på nok en smell.

 

Det er naturligvis en sjanse for at det hadde gått bra, men den er minimal. Bor også på en helt annen kant av landet.

[NicolasDarvas]

Han kan jo være sosial intelligent, men bare ikke trives fordi han er sjenert og har dårlig selvbilde. Man trenger ikke se ut som en gresk gud akkuratt. Bare se på folka på Paradise Hotel, mange av de er jo ikke noen glansbilder de heller, men de har bra kropp og det fikk de ikke ved å sitte hjemme og sippe.

 

Og så er det rart hvordan de fleste mennesker betegner styrtrike menn eller modellpene jenter som sosialt intelligente, uansett hva de måtte finne på å si eller ikke si. Det er også nok av idioter som er lystløgnere hvor alle synes de er "kule" fordi de tror på løgnene dems, men som egentlig ikke skjønner en dritt, ikke veldig sosial intelligent det heller.

 

Jeg er hvertfall ganske sikker på at personen du snakker om vet veldig godt hva som skjer rundt han, men på grunn av sine egne problemer vet han ikke hvordan han skal forholde seg til noe som helst.

 

"Ser en på suksessfulle ledere i USA (hvor begrepet EQ stammer fra), viser undersøkelser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom dem som har høy IQ og gode skoleresultater, og de som lykkes i arbeidslivet og på det private plan. IQ blir derfor et dårlig måleparameter for suksess i næringslivet. (En bør selvfølgelig ha en høy nok IQ for å klare jobben, men dette alene er ikke nok). Typiske egenskaper hos suksessfulle ledere var evne til å motivere seg selv, selvdisiplin, empati, sosial legning og tillit. Ledere som hadde høy IQ men lav EQ ble ansett som dårligere til å lede forandringsprosesser og dårligere teamledere.

 

EQ knyttes først og fremst til høyre hjernehalvdel. Dette er den delen som blir minst trenet på skolen og i arbeidslivet generelt. I motsetning til tradisjonell intelligens kan emosjonell intelligens påvirkes og forbedres via trening. Emosjonell intelligens er knyttet til det limbiske system i hjernen, og Amylgada kan overstyre rasjonell fornuft ved å la følelsene dominere tankevirksomheten eller sette oss i kamp, flukt eller forsvar i reptilhjernen."

 

Les mer på http://home.online.no/~steinny/kap2/emosjonell_intelligens.htm om "Hvordan følelsene styrer våre handlinger" og "Emosjonell intelligens"

Endret 14. juni 2010 av NicolasDarvas