Sønnen min slår og nekter å høre

[HValder]

Jeg hadde kontaktet politiet. At politiet kommer på døra blir til å gi han en liten oppvekker. Jeg tror ikke dette vil få noen nevneverdige konsekvenser mtp. rulleblad.

 

Tidenes dårligste råd?

 

Politiet er ikke ment for å oppdra barna dine.

Ser det er ein del dårlige råd her ja, kontakte politi og barnevern?

 

Er ikkje uvanleg at unger slår foreldra, og det er hvertfall ikkje uvanleg at foreldre til tider blir skikkelig oppgitt For ei aleinemor kan eg godt forstå at det blir travelt, eg blei sjølv oppdratt av ei aleinemor og ho har nok hatt meir enn nok problemer med meg .

[Trollfjes]

Jeg hadde kontaktet politiet. At politiet kommer på døra blir til å gi han en liten oppvekker. Jeg tror ikke dette vil få noen nevneverdige konsekvenser mtp. rulleblad.

 

Tidenes dårligste råd?

 

Politiet er ikke ment for å oppdra barna dine.

Ser det er ein del dårlige råd her ja, kontakte politi og barnevern?

 

Er ikkje uvanleg at unger slår foreldra, og det er hvertfall ikkje uvanleg at foreldre til tider blir skikkelig oppgitt For ei aleinemor kan eg godt forstå at det blir travelt, eg blei sjølv oppdratt av ei aleinemor og ho har nok hatt meir enn nok problemer med meg .

 

Betyr ikke at man skal slå foreldre. Et sted går grensen, kompis.

 

Det å slå sin næreste slektning viser til hvilken bedriten oppførsel man har, her gjelder det å ta tak i det tidlig.

[HValder]

Det er snakk om ein 11-åring

[Muimiudo]

Det er snakk om ein 11-åring

 

Jeg kan ikke se for meg en scenario der det hadde vært greit for meg å slå mamma. Uansett alder. Det er rett og slett ikke riktig, det har ikke et barn rett til.

[HValder]

Blandar du inn politiet er det minimal sjanse for at dei bryr seg, og dersom dei kjem kva har du oppnådd då?

Eg har aldri høyrt om nokon som har blanda inn politiet i oppdragelsen av barnet sitt utan at det er noko alvorleg galt med ungen, noko eg ikkje kan sjå noko tegn til her.

Barnevernet er til for å verne barnet, ikkje mora, blandar du inn dei er det i værste fall mor som får svi.

[Gjest guest fortvilet mor]

I dag toppet det seg. Han har terget meg hele kvelden og jeg har både kjeftet og forsøkt å prate rolig. Forsøkt å få fokus over på noe annet, men det hjelper ikke. Har deretter truet med både å ta bort pc samt spill. Etter at han slo og slo meg i armen, slo jeg til slutt tilbake på armen hans. Da ble han helt krakilsk. Slo løs på meg med en tom juicekartong, dro i stolen min, og slo meg tilbake så det verker i armen ennå.

 

Jeg føler meg ikke særlig bra nå. Føler meg som verdens verste mor, som til og med har slått tilbake Men jeg blir så oppgitt av å bare ta imot og føler at jeg har mistet helt kontrollen. Jeg skjønner ikke hvor dette raseriet kommer fra, og hva det er jeg gjør som provoserer han. Jeg skal ringe Bup i morgen og høre hvor lang tid det tar før han kan få noe hjelp, for jeg føler at dette begynner å haste litt.

Ser at noen etterspør barnefar, jo vi har et ok forhold men lite kontakt. Han bor dessverre på andre kanten av landet, så det er ikke så lett å bare be han komme over når det står på.

[HValder]

Kan du liste opp ein typisk dag hos deg, alle aktivitetar sonen din er involvert i når han er heime og kva han gjer på når han ikkje er heime?

[kjenta]

halloen ? Kontakte politiet ? - Det kan jo gi dårligge bivirkninger, fordi han tror kanskje at politiet ikke gjør noe med han som fører til at han tør å gjøre andre ting som tagging, knusing av vinduer osv.

 

Barnevernet ville jeg ikke kontaktet, fordi jeg tror at de fleste barn på den alderen prøver å teste ut grensene og blir fort irritert osv. for småting og får akkuratt som et "anfall" pga. iritasjonen.

 

Desto eldre han blir får han nok mer respekt av deg , men viss han om noen år også slår og han er større en deg fysisk, burde du kontakte barnevernet å gi han advarsler, ingen unger vil flytte fra hjemmet sitt, elle vennene sine.

[kjenta]

Du er ikke verdens verste mor , flere mødre har en eller aen gang slått barnet sitt bittlitt ,de fleste anger nok på det ja.

 

Men prøv å ta fram den sure stemmen å du skarpe øynene , å viss han bjunner å slår deg tar du han hardt i armen og holder han hardt, viss tingen han har gjort eventuelt prøver å gjøre er stor , burde du ta han inn på rommet hans å si at han ikke får lov til å komme ut igjen før han sier unnskyld eller noe sånt. Du må bare lære han det som en fast rutine eller noe sånt viss han gjør noe.

[NothinDoin™]

Kan jo stenge han inne på rommet til han roer seg.. Husker det funka på meg ihvertfall. (var ikke fullt så ille da)

 

Edit: Holder det ikke opp, ville jeg kontaktet faren, og spurt om han kunne kommet en dag eller to. Gutter har veldig ofte mye mer respekt for faren enn moren sin når det kommer til autoritet.

Endret 19. juni 2010 av NothinDoin™

[brillan]

Han er bare i "den" alderen. Kanskje det er noe på skolen som plager han, og han tar det ut hjemme. Han føler seg veslevoksen, og utfordrer autoriteten for å se hva han klarer.

 

Det viktigste for deg er å ikke la han få viljen sin, og ikke klandre deg selv eller sønnen din. Det er ingen av deres sin feil. Hvis dette ikke gir seg, så må du ta kontakt for å få hjelp. Kanskje orde slik at han bor hos faren/besteforeldre 1år hvis det er mulig. Bare nevne dette til sønnen kan være nok til at han oppfører seg dersom han ikke har lyst til og bo hos noen av de.

[Zabaniya]

Jeg hadde kontaktet politiet. At politiet kommer på døra blir til å gi han en liten oppvekker. Jeg tror ikke dette vil få noen nevneverdige konsekvenser mtp. rulleblad.

 

Tidenes dårligste råd?

 

Politiet er ikke ment for å oppdra barna dine.

Jeg sier meg enig i at det der er tidenes dårligste råd.

[Bob Sacamano]

Er ikke forelder selv, men har vært ung, og en ting jeg vet er felles for alle barn er at hvis barnet vet at slik oppførsel straffes hardt, vil barnet ikke oppføre seg slik. Ut i fra din beskrivelse virker det ikke som om det barnet gjør får noen som helst konsekvenser, noe som gjør at det faktisk ikke er noe poeng i å slå seg til viljen sin. Hvis det gutten gjør ikke får konsekvenser, kommer du aldri til å få snakket ut om dette med ham. Få det inn i gutten din at en voldelig oppførsel VIL ha store konsekvenser, som gjerne kan svi lenge etterpå.

 

Neste gang du ser tendenser til at sønnen ditt skal "sprekke", anbefaler jeg å for eksempel koble ut pcen og gjemme den godt. Si klart og tydelig til han at han ikke vil få bruke PCen før han har oppført seg perfekt i 2 uker. Han kan komme til å reagere kraftig, men da er det bare til å låse han inn på rommet til han får roet seg ned og innser at han ikke har noe som helst å vinne på å være frekk med deg. Oppfører han seg dårlig i denne 2ukersperioden, forlenger du tiden til det dobbelte. Dette fungerte fantastisk godt på meg når jeg var på sønnen din sin alder.

[Gjest Far]

Hei. Ikke gøy når barn oppfører seg slik, man føler seg litt maktesløs.

 

Et tips( litt slemt kansje) er å gi barnet dårlig samvittighet når det oppfører seg dårlig.

Du kan jo overdrive smerten litt, gråte så barnet ser det.

 

Har barnet respek for andre i familien/kjente så allier deg med de og si at du ringer f.eks. bestemor og forteller hva gutten gjør. Få henne til å snakke med han når han gjør slik.

Gjør det mens han er sint ikke vent.

Få han til å unnskylde seg gjerne foran andre. (det er flaut)

 

Er nok også viktig for deg å prøve å snakke med han. Kan være noe som har skjedd som han ikke vil si. Ofte bagateller som barn overdriver. Kan ta tid før barn sier hva det er selv om det bare er en på skolen som har sagt noe stygt.

 

Veldig viktid at faren vet hva som skjer og han må også ta dette opp med sønnen selv om han bare oppfører seg slik med deg. Ingen av dere kan akseptere en slik oppførsel.

 

Bor du alene? Har du en kjæreste? Involver han hvis han finnes.

Kan ikke oppfordre deg til å flytte sammen med noen hvis denne persjonen ikke finnes, men det hjelper mye på oppdragelsen til en gutt å han en mannsfigur tilstede.

Dere damer har liksom ikke samme interesser som oss gutta.

[Gjest notloggedin]

Til sistnevnte her: Ikke innvolver kjæresten, med mindre dere har hatt forhold lenge, og kjæresten og sønnen din kjenner hverandre godt.

 

Politiet kan bli kontaktet ja, men først når barnet er litt eldre.

[srbz]

Barnevernet er til for å verne barnet, ikkje mora, blandar du inn dei er det i værste fall mor som får svi.

Hvis ungen får fortsette i det sporet han holder på nå så kommer barnevernet inn i bildet før eller siden uansett, helst før. Klart det er skadelig for ungen å la ham drive på slik over tid, om ikke fysisk så er det en fundamental feil ved oppveksten.

 

Her er det uten tvil autoritetsproblemer. Skal ikke uttale meg om det kan ligge mer bak, men det virker på meg som om du ikke har noen autoritet hjemme.

 

Hva skjer når du sier at han ikke får lov til å se på TV eller sitte med datamaskinen? Eg ser jo det at han blir frekk og voldelig, men hva er resultatet etter dette? Gir du deg? Om han ender opp med å sitte med TV eller datamaskinen uansett hva du sier så vet han jo at han vil få viljen sin til slutt. Dette må du sette en stopper for. Har du sagt at TV skal av så skal TV av. Punktum. Hører han ikke på deg så må det få en negativ reaksjon. Samme med når han slår, er frekk osv. Reaksjonen må stå i stil med oppførselen, og sørg for å være klar og tydelig på hva konsekvensene blir om han ikke adlyder, er frekk eller slår. Og viktigst av alt, vær konsekvent og gjennomfør det.

Det nomore skriver her er viktig, og TS bør sette seg godt inn i det. Ungen må ha klart definerte grenser, og enhver handling må oppfølges med en reaksjon, enten det er belønning eller straff. Dermed bygger du en forståelse av at ungen er nødt å ta konsekvensene av sine handlinger, men straks du blir inkonsekvent i håndhevingen av dette vil også ungen merke at denne ordningen har en brist. Du må også sørge for å være tydelig på grunnlaget for reaksjonene. For eksempel at "siden du var så snill i besøket i dag, skal jeg ta deg med på kino i morgen".

 

Hva disse reaksjonene mer spesifikt skal være er opp til deg selv, men tenk proporsjonalitet. Svar likevel ikke vold med vold, men vær oppfinnsom. Hvis ungen gjentar en handling etter å ha fått straff for den samme handlingen, øk dimensjonen på neste straff. Når ungen etterhvert forstår hvordan dette fungerer vil han forhåpentligvis ta til vett og skjønne at det ikke lønner seg i lengden å teste grenser.

 

En svært effektiv straffereaksjon kan være inndraging av goder. Dersom dere har vært i besøk og du har lovet ham en kinotur, og han slår deg når dere kommer hjem fordi han får beskjed om å skru av PCen, kan du si at "du var snill tidligere i dag og jeg lovet deg en kinotur, men siden du ikke klarer å oppføre deg her hjemme får du ikke lov å dra likevel". Dette er en situasjon som ikke kan løses for hans vedkommende på andre måter enn å føye seg. Med mindre du føyer deg for bråket hans da, men det må du sørge for å ikke gjøre, ellers viser du ham bare at det faktisk er han som er autoriteten i huset.

 

Men det må altså komme klart frem at grunnen til at han får gå på kino er at han var snill, og at grunnen til at han til slutt ikke fikk lov likevel er at han var slem.

 

Du bør imidlertid starte moderat, som for eksempel denne kinoturen. Hvis ungen ikke er vant til å få straff kan en plutselig toukers datanekt skape voldsomt hysteri, da dette sannsynligvis er en mye hardere straff enn en inndratt kinotur som i utgangspunktet var et privilegium. Du kan heller eskalere etterhvert som denne "handling-konsekvens"-ordningen fester seg.

Endret 11. juli 2010 av srbz

[salvatore-]

må si jeg kjenner meg igjen her, og har dårlig samvittighet ovenfor moren min den dag idag. Hvis jeg kunne skru tiden tilbake hadde jeg oppført meg anderledes, for den personen jeg er idag har mye mer respekt for moren min, og den jobben hun har lagt inn i oppveksten min. Bare minn guttungen på at han kommer til å angre når han er i 20 årene, på ting han sier til deg nå.

 

Vanskelig å tenke tilbake på hva moren min skulle gjort anderledes, men var akkurat samme scenario som det TS beskriver det.Ting som kunne fungert hvis jeg tenker tilbake: Kanskje litt mindre kjefting, ros for ting man gjør bra, ukelønn(penger er makt, men ikke alt)behandle ungen som mer voksen, være litt frastøtende, ikke mase hele tiden og prate hele tiden.

 

Behandle barnet som han er en del eldre enn det han er, få HAN til å lure på hvorfor du ikke snakker med han, like mye som du gjorde før. Da får han dårlig samvittighet og det kan muligens hjelpe litt på oppførselen hans fremover.

Vær avvisende, svar korte svar og ikke ta intinativ til å prate om alt mellom himmel og jord hele tiden.

prøv å ha et mer voksent sammhold.

 

 

Det er hvertfall det beste rådet jeg kan gi deg, fra min synsvinkel av hva JEG hadde ønsket av moren min hadde gjort, både for hennes del og for min.

 

 

IKKE tru med psykolog, helsesøster, flytte til pappa, bestemor osv osv.

Moren min har prøvd alt det på meg og det gjør vondt verre. Hadde jeg blitt plassert hos faren min hadde jeg nok rømt.

 

 

Lykke til

Endret 11. juli 2010 av salvatore-

[srbz]

Bare minn guttungen på at han kommer til å angre når han er i 20 årene, på ting han sier til deg nå.

Unger funker ikke sånn. Tror du det hadde påvirket deg da du var 11 år gammel, om noen hadde sagt dette til deg da?

[salvatore-]

hvis jeg hadde blitt minnt litt mer på fremtiden og at fremtiden min er det jeg selv som skaper, så ja, hadde nok fått et mer virkelighetsperspektiv på livet på den alderen.

[Tanner]

hvis jeg hadde blitt minnt litt mer på fremtiden og at fremtiden min er det jeg selv som skaper, så ja, hadde nok fått et mer virkelighetsperspektiv på livet på den alderen.

Det hadde vært glemt på 5 minutter.