Flimzes Skrevet 10. juni 2010 Del Skrevet 10. juni 2010 Du vil se 3D på tv, men har aldri sett det selv i virkeligheten? (om det du sier stemmer) Lenke til kommentar
aklla Skrevet 10. juni 2010 Del Skrevet 10. juni 2010 Du vil se 3D på tv, men har aldri sett det selv i virkeligheten? (om det du sier stemmer) Han vil ikke se 3D på TV om kun 1 av øynene fungerer på en gang... Lenke til kommentar
Flimzes Skrevet 10. juni 2010 Del Skrevet 10. juni 2010 Du vil se 3D på tv, men har aldri sett det selv i virkeligheten? (om det du sier stemmer) Han vil ikke se 3D på TV om kun 1 av øynene fungerer på en gang... Nei men han vil (har lyst til) å se det.. uten å vite hva han vil se var poenget mitt. Lenke til kommentar
aklla Skrevet 10. juni 2010 Del Skrevet 10. juni 2010 Nei men han vil (har lyst til) å se det.. uten å vite hva han vil se var poenget mitt. Ok, tolket det litt anderledes(klokka er over 1, da er det lov ) Ser noen har nevnt ett bilde som kan oppfattes som 3D, dette er en illusjon av dybde, 3D-film er vel mer en simulering av 3D. Jeg kan ikke se noe måte å tilpasse dette til film, det bildet gir jo ikke 3D-effekt en gang, kun inntrykk av dybde. Dette får man jo av film også, hvis kameraet beveger seg... Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Du vil se 3D på tv, men har aldri sett det selv i virkeligheten? (om det du sier stemmer) Man har dybdesyn også med ett øye. AtW Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Spørsmålet mitt er enkelt: finnes det håp for oss enøyde? Finnes det teknologi som kan skape illusjonen av dybde for oss som ikke har dybdesyn? Nei, for du har ikke dybdesyn nå heller. Mennesker og dyr har to øyer nettop for å ha dybdesyn. Akkurat som mennesker og dyr har to ører for å kunne retningsbestemme hvor lyd kommer fra. Så for å få til dette måtte man nokk ha raparert det opprinnelige problemet ditt. Man har da dybdesyn med ett øye også, det er en mengde ting vi bruker for å bedømme avstand utenom at vi har to øyne, det er jo feks ikke så effektivt på lang avstand. Samme med retningsbestemt lyd, man bruker masse input utover forskjellen mellom ørene. AtW Det spørs vel hvordan man definerer dybdesyn vel. Hvis man tar med f.eks størrelse på objekter i forrhold til avstand, hvordan nære objekter forflytter seg når man beveger seg i forrhold til fjerne objekter, ol. Så har man jo også "dybdesyn" på en vanelig 2D TV. Så hva er det som man ikke får på en vanlig 2D TV som du mener kan defineres som dybdesyn er det han kan få fra en 3D TV med kun ett øye? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Spørsmålet mitt er enkelt: finnes det håp for oss enøyde? Finnes det teknologi som kan skape illusjonen av dybde for oss som ikke har dybdesyn? Nei, for du har ikke dybdesyn nå heller. Mennesker og dyr har to øyer nettop for å ha dybdesyn. Akkurat som mennesker og dyr har to ører for å kunne retningsbestemme hvor lyd kommer fra. Så for å få til dette måtte man nokk ha raparert det opprinnelige problemet ditt. Man har da dybdesyn med ett øye også, det er en mengde ting vi bruker for å bedømme avstand utenom at vi har to øyne, det er jo feks ikke så effektivt på lang avstand. Samme med retningsbestemt lyd, man bruker masse input utover forskjellen mellom ørene. AtW Det spørs vel hvordan man definerer dybdesyn vel. Hvis man tar med f.eks størrelse på objekter i forrhold til avstand, hvordan nære objekter forflytter seg når man beveger seg i forrhold til fjerne objekter, ol. Så har man jo også "dybdesyn" på en vanelig 2D TV. Så hva er det som man ikke får på en vanlig 2D TV som du mener kan defineres som dybdesyn er det han kan få fra en 3D TV med kun ett øye? Det er vel ingen fornuftig definisjon av dybdesyn som tilsier at man må ha to øyne, hva skulle det isåfall være? Man har meget redusert dybdesyn med en vanlig tv, da alt kommer fra samme plan, og en liten del av synsfeltet. Det er rikitg at det er vanskelig å overgå en 2D-tv når man har ett øye som fungerer avgangen,med dagens primitive 3d-teknikk, men det betyr ikke at han ikke har dybdesyn, trådstarter har et mye bedre dybdesyn i den virkelig verden enn noen av oss noen gang vil få på en 3d-tv med dagens teknologi feks. AtW Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 (endret) Spørsmålet mitt er enkelt: finnes det håp for oss enøyde? Finnes det teknologi som kan skape illusjonen av dybde for oss som ikke har dybdesyn? Nei, for du har ikke dybdesyn nå heller. Mennesker og dyr har to øyer nettop for å ha dybdesyn. Akkurat som mennesker og dyr har to ører for å kunne retningsbestemme hvor lyd kommer fra. Så for å få til dette måtte man nokk ha raparert det opprinnelige problemet ditt. Man har da dybdesyn med ett øye også, det er en mengde ting vi bruker for å bedømme avstand utenom at vi har to øyne, det er jo feks ikke så effektivt på lang avstand. Samme med retningsbestemt lyd, man bruker masse input utover forskjellen mellom ørene. AtW Det spørs vel hvordan man definerer dybdesyn vel. Hvis man tar med f.eks størrelse på objekter i forrhold til avstand, hvordan nære objekter forflytter seg når man beveger seg i forrhold til fjerne objekter, ol. Så har man jo også "dybdesyn" på en vanelig 2D TV. Så hva er det som man ikke får på en vanlig 2D TV som du mener kan defineres som dybdesyn er det han kan få fra en 3D TV med kun ett øye? Det er vel ingen fornuftig definisjon av dybdesyn som tilsier at man må ha to øyne, hva skulle det isåfall være? Man har meget redusert dybdesyn med en vanlig tv, da alt kommer fra samme plan, og en liten del av synsfeltet. Det er rikitg at det er vanskelig å overgå en 2D-tv når man har ett øye som fungerer avgangen,med dagens primitive 3d-teknikk, men det betyr ikke at han ikke har dybdesyn, trådstarter har et mye bedre dybdesyn i den virkelig verden enn noen av oss noen gang vil få på en 3d-tv med dagens teknologi feks. AtW Ok Her er hva wikipedia sier: Monocular cuesMonocular cues provide depth information when viewing a scene with one eye. Motion parallax - When an observer moves, the apparent relative motion of several stationary objects against a background gives hints about their relative distance. If information about the direction and velocity of movement is known, motion parallax can provide absolute depth information[3]. This effect can be seen clearly when driving in a car. Nearby things pass quickly, while far off objects appear stationary. Some animals that lack binocular vision due to wide placement of the eyes employ parallax more explicitly than humans for depth cueing (e.g. some types of birds, which bob their heads to achieve motion parallax, and squirrels, which move in lines orthogonal to an object of interest to do the same).1 Depth from motion - One form of depth from motion, kinetic depth perception, is determined by dynamically changing object size. As objects in motion become smaller, they appear to recede into the distance or move farther away; objects in motion that appear to be getting larger seem to be coming closer. Using kinetic depth perception enables the brain to calculate time to crash distance (aka time to collision or time to contact - TTC) at a particular velocity. When driving, we are constantly judging the dynamically changing headway (TTC) by kinetic depth perception. Perspective - The property of parallel lines converging at infinity allows us to reconstruct the relative distance of two parts of an object, or of landscape features. Relative size - If two objects are known to be the same size (e.g., two trees) but their absolute size is unknown, relative size cues can provide information about the relative depth of the two objects. If one subtends a larger visual angle on the retina than the other, the object which subtends the larger visual angle appears closer. Familiar size - Since the visual angle of an object projected onto the retina decreases with distance, this information can be combined with previous knowledge of the object's size to determine the absolute depth of the object. For example, people are generally familiar with the size of an average automobile. This prior knowledge can be combined with information about the angle it subtends on the retina to determine the absolute depth of an automobile in a scene. Aerial perspective - Due to light scattering by the atmosphere, objects that are a great distance away have lower luminance contrast and lower color saturation. In computer graphics, this is often called "distance fog". The foreground has high contrast; the background has low contrast. Objects differing only in their contrast with a background appear to be at different depths.[4] The color of distant objects are also shifted toward the blue end of the spectrum (e.g., distance mountains). Some painters, notably Cézanne, employ "warm" pigments (red, yellow and orange) to bring features forward towards the viewer, and "cool" ones (blue, violet, and blue-green) to indicate the part of a form that curves away from the picture plane. Accommodation - This is an oculomotor cue for depth perception. When we try to focus on far away objects, the ciliary muscles stretches the eye lens, making it thinner, and hence changing the focal length. The kinesthetic sensations of the contracting and relaxing ciliary muscles (intraocular muscles) is sent to the visual cortex where it is used for interpreting distance/depth. Accommodation is only effective for distances less than 2 meters. Occlusion (also referred to as interposition) - Occlusion (blocking the sight) of objects by others is also a clue which provides information about relative distance. However, this information only allows the observer to create a "ranking" of relative nearness. Peripheral vision - At the outer extremes of the visual field, parallel lines become curved, as in a photo taken through a fish-eye lens. This effect, although it's usually eliminated from both art and photos by the cropping or framing of a picture, greatly enhances the viewer's sense of being positioned within a real, three dimensional space. (Classical perspective has no use for this so-called "distortion", although in fact the "distortions" strictly obey optical laws and provide perfectly valid visual information, just as classical perspective does for the part of the field of vision that falls within its frame.) Texture gradient - Suppose you are standing on a gravel road. The gravel near you can be clearly seen in terms of shape, size and colour. As your vision shifts towards the distant road the texture cannot be clearly differentiated. Lighting and shading - The way that light falls on an object and reflects off its surfaces, and the shadows that are cast by objects provide an effective cue for the brain to determine the shape of objects and their position in space.[5] Alle disse får man på en vanlig 2D TV untatt "Accommodation" og "Peripheral vision" Men disse får man heller ikke på en 3D TV. Men på en vanlig 2D TV har man jo forskjellig fokus på objekter på forskjellige avstander (noe blir ute av fokus mans andre ting er i fous) akkurat som i øyet slik at det eneste som mangler fra "Accommodation" er feedbacken fra øyemuskelen. Og man kan jo også lage omsluttende læretter eller bruke briller med skjermer inni for å få til "Peripheral vision" delen, og dette blir jo helt likt for både 2D og 3D TVer. Resten av dybdesyn er altså i følge wikipedia avhengig av binokulært syn: http://en.wikipedia.org/wiki/Depth_perception PS: OT, men hvor har det blitt av spoiler tag knappen i den nye texteditoren her? Jeg husker selvfølgelig ikke hvordan denne lages manuellt. Endret 11. juni 2010 av flesvik Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Spørsmålet mitt er enkelt: finnes det håp for oss enøyde? Finnes det teknologi som kan skape illusjonen av dybde for oss som ikke har dybdesyn? Nei, for du har ikke dybdesyn nå heller. Mennesker og dyr har to øyer nettop for å ha dybdesyn. Akkurat som mennesker og dyr har to ører for å kunne retningsbestemme hvor lyd kommer fra. Så for å få til dette måtte man nokk ha raparert det opprinnelige problemet ditt. Man har da dybdesyn med ett øye også, det er en mengde ting vi bruker for å bedømme avstand utenom at vi har to øyne, det er jo feks ikke så effektivt på lang avstand. Samme med retningsbestemt lyd, man bruker masse input utover forskjellen mellom ørene. AtW Det spørs vel hvordan man definerer dybdesyn vel. Hvis man tar med f.eks størrelse på objekter i forrhold til avstand, hvordan nære objekter forflytter seg når man beveger seg i forrhold til fjerne objekter, ol. Så har man jo også "dybdesyn" på en vanelig 2D TV. Så hva er det som man ikke får på en vanlig 2D TV som du mener kan defineres som dybdesyn er det han kan få fra en 3D TV med kun ett øye? Det er vel ingen fornuftig definisjon av dybdesyn som tilsier at man må ha to øyne, hva skulle det isåfall være? Man har meget redusert dybdesyn med en vanlig tv, da alt kommer fra samme plan, og en liten del av synsfeltet. Det er rikitg at det er vanskelig å overgå en 2D-tv når man har ett øye som fungerer avgangen,med dagens primitive 3d-teknikk, men det betyr ikke at han ikke har dybdesyn, trådstarter har et mye bedre dybdesyn i den virkelig verden enn noen av oss noen gang vil få på en 3d-tv med dagens teknologi feks. AtW Ok Her er hva wikipedia sier: Monocular cuesMonocular cues provide depth information when viewing a scene with one eye. Motion parallax - When an observer moves, the apparent relative motion of several stationary objects against a background gives hints about their relative distance. If information about the direction and velocity of movement is known, motion parallax can provide absolute depth information[3]. This effect can be seen clearly when driving in a car. Nearby things pass quickly, while far off objects appear stationary. Some animals that lack binocular vision due to wide placement of the eyes employ parallax more explicitly than humans for depth cueing (e.g. some types of birds, which bob their heads to achieve motion parallax, and squirrels, which move in lines orthogonal to an object of interest to do the same).1 Depth from motion - One form of depth from motion, kinetic depth perception, is determined by dynamically changing object size. As objects in motion become smaller, they appear to recede into the distance or move farther away; objects in motion that appear to be getting larger seem to be coming closer. Using kinetic depth perception enables the brain to calculate time to crash distance (aka time to collision or time to contact - TTC) at a particular velocity. When driving, we are constantly judging the dynamically changing headway (TTC) by kinetic depth perception. Perspective - The property of parallel lines converging at infinity allows us to reconstruct the relative distance of two parts of an object, or of landscape features. Relative size - If two objects are known to be the same size (e.g., two trees) but their absolute size is unknown, relative size cues can provide information about the relative depth of the two objects. If one subtends a larger visual angle on the retina than the other, the object which subtends the larger visual angle appears closer. Familiar size - Since the visual angle of an object projected onto the retina decreases with distance, this information can be combined with previous knowledge of the object's size to determine the absolute depth of the object. For example, people are generally familiar with the size of an average automobile. This prior knowledge can be combined with information about the angle it subtends on the retina to determine the absolute depth of an automobile in a scene. Aerial perspective - Due to light scattering by the atmosphere, objects that are a great distance away have lower luminance contrast and lower color saturation. In computer graphics, this is often called "distance fog". The foreground has high contrast; the background has low contrast. Objects differing only in their contrast with a background appear to be at different depths.[4] The color of distant objects are also shifted toward the blue end of the spectrum (e.g., distance mountains). Some painters, notably Cézanne, employ "warm" pigments (red, yellow and orange) to bring features forward towards the viewer, and "cool" ones (blue, violet, and blue-green) to indicate the part of a form that curves away from the picture plane. Accommodation - This is an oculomotor cue for depth perception. When we try to focus on far away objects, the ciliary muscles stretches the eye lens, making it thinner, and hence changing the focal length. The kinesthetic sensations of the contracting and relaxing ciliary muscles (intraocular muscles) is sent to the visual cortex where it is used for interpreting distance/depth. Accommodation is only effective for distances less than 2 meters. Occlusion (also referred to as interposition) - Occlusion (blocking the sight) of objects by others is also a clue which provides information about relative distance. However, this information only allows the observer to create a "ranking" of relative nearness. Peripheral vision - At the outer extremes of the visual field, parallel lines become curved, as in a photo taken through a fish-eye lens. This effect, although it's usually eliminated from both art and photos by the cropping or framing of a picture, greatly enhances the viewer's sense of being positioned within a real, three dimensional space. (Classical perspective has no use for this so-called "distortion", although in fact the "distortions" strictly obey optical laws and provide perfectly valid visual information, just as classical perspective does for the part of the field of vision that falls within its frame.) Texture gradient - Suppose you are standing on a gravel road. The gravel near you can be clearly seen in terms of shape, size and colour. As your vision shifts towards the distant road the texture cannot be clearly differentiated. Lighting and shading - The way that light falls on an object and reflects off its surfaces, and the shadows that are cast by objects provide an effective cue for the brain to determine the shape of objects and their position in space.[5] Alle disse får man på en vanlig 2D TV untatt "Accommodation" og "Peripheral vision" Men disse får man heller ikke på en 3D TV. Men på en vanlig 2D TV har man jo forskjellig fokus på objekter på forskjellige avstander (noe blir ute av fokus mans andre ting er i fous) akkurat som i øyet slik at det eneste som mangler fra "Accommodation" er feedbacken fra øyemuskelen. Og man kan jo også lage omsluttende læretter eller bruke briller med skjermer inni for å få til "Peripheral vision" delen, og dette blir jo helt likt for både 2D og 3D TVer. Resten av dybdesyn er altså i følge wikipedia avhengig av binokulært syn: http://en.wikipedia.org/wiki/Depth_perception PS: OT, men hvor har det blitt av spoiler tag knappen i den nye texteditoren her? Jeg husker selvfølgelig ikke hvordan denne lages manuellt. Motion prallax, Depth from motion og Lighting and shading er bare delvis effektivt med en TV, problemet er at man har ett plan med begrenset størrelse å forholde seg til, om TVen nærmer seg feks så vil ikke objektene skifte innbyrdes størrelse på netthinnen på samme måte som i virkeligheten, vi har heller inghen mulighet til å fokusere på egenhånd, osv.Forsåvidt er det bare å prøve, dekk til det ene øyet, og obsverer at verdene er ufattelig mye mer "3D" enn bildet på en skjerm er. AtW Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå