Nivået i norsk skole

[Camlon]

At det er strenge krav i Hong Kong tror jeg på, men nå handlet diskusjonen opprinnelig om hvor lett det er å få greie karakterer i Norge sammenlignet med andre land, jeg tenkte da på litt mer nærliggende og sammenlignbare land enn Hong Kong. (nå er vel egentlig ikke Hong Kong noe land, men shit au) Kinesisk arbeidsmoral er helt annerledes enn norsk grunnet at samfunnet og kulturen generelt er veldig forskjellig fra den norske. Det blir feil å sette karakterer i Norge ut i fra hvordan de settes i Kina.

Jeg vet ikke nøyaktig hvordan den settes i alle mulige land rundt om i verden. Det jeg vet er at kravene er for lave og at elever i mange andre land lærer mye mer. Vi har også statistikk som viser at Norge ikke gjør det særlig bra på internasjonalle tester, og jeg vet hvor lite pensum det er i norske skolebøker.

 

 

Skolene du tenker på er vel slags elite-skoler der de beste elevene i verden går? Jeg tviler ikke på at disse skolene er gode, men det er heller ikke rart, når elevene kommer fra så mange forskjellige land. Dessuten er ikke slike skoler åpne for "folk flest", de vil forbeholdes de rike eller de med ekstremt gode karakterer. Det er vel mere interessant å se forbedre de vanlige skolene, slik at folk flest får et bedre tilbud. Om Norge har en super-skole med 1000 elever som scorer høyest i verden gjør ikke det alle andre norske elever som ikke går der smartere.

Norge trenger ingen eliteskole, men grunnen til at de ikke eksisterer i Norge er fordi andre skoler er så mye dårligere. Det er et problem. Eksemplet mitt fra katta var egentlig å vise at det finnes egentlig ingen veldig gode skoler i Norge, men det finnes mange veldig dårlige skoler.

 

Og de skolene jeg snakker om får ikke masse elever fra utlandet. De henter sine egne elever fra sitt eget land, men de er mye bedre fordi skolene generelt er bedre.

 

Snittet for å komme inn på de ulike linjene i Norge blir jo satt ut i fra hvor mange som søker, slik at de med best karakterer kommer inn. Om ikke de beste elevene kommer inn, som i følge deg går på Katta, hvem kommer da inn?

Selvfølgelig er det kattaelever og toppelever fra andre skoler som kommer inn. Det er flere elever på katta som ender opp med nesten seks i snitt og det er mange elever som jobber hardt. Poenget er at det er mange elever som ikke jobber hardt på Norges beste offentlige skole akademisk, og de får heller ikke toppkarakterer. Jeg ville forvente at på norges beste offentlige skole så jobbet nesten alle hardt hvis de ikke får toppkarakterer allerede.

 

IB og du gikk på Katta? Når fikk de IB der?

Nei, jeg gikk på IB på Berg og det nevnte jeg i en tidligere innlegg. Men jeg gikk heldigvis før de fleste gode lærerene sluttet. UWC i Fjaler er bedre og har bedre lærere, spesielt etter at de fleste lærene som hadde peiling på hva de driver med sluttet.

Endret 16. juni 2010 av Camlon

[sondre94]

Jeg må bare få tilføye noe i denne debatten. Jeg går på tirsdag ut av den norske grunnskole. Vi hadde nettop vår avsluttende muntlige eksamen. I min klasse så har vi et system der vi får utdelt noen oppgaver som skal være gjort innen 2 uker. 2-ukersplaner. Det inkluderte noen innleveringer på nett, noen oppgaver i boken og noen elever fikk en framføring til slutt. Dette systemet har vi hatt i snart 3 år. På vår muntlige eksamen fikk vi et snitt på 4,37 eller noe i den gata der. 3 seksere i samfunnsfag( der jeg hadde en av dem) og 2 i matte. Jeg synes ærlig talt at det ikke er et så værst resultat selv om vi har hatt ganske lite lekser. Kanskje er det noe andre lærere bør tenke på? Gi elevene frie tøyler og eget ansvar for læring. Samtidig så fantes det oppgaver på planen for de som ville prøve seg på noe ekstra og linker til oppgaver på nett. Tror at dette systemet har fungert veldig bra.

[ole_marius]

Husker på ungdomskolen av vi hadde leksesjekk. Den som ikke gjorde lekser fikk anmerkning, noe som resulterte med at alle gjorde lekser. Da jeg gikk på VGS hadde vi ikke dette systemet, dette resulterte med at jeg er nesten ikke gjort lekser på 3 år som igjen betydde at jeg var langt mindre forberedt til time..

 

Dog er dette en subjektiv handling fra min side, men jeg tror ikke jeg er den eneste som egentlig mener leksesjekk var gull vært i bunn og grunn..

[sondre94]

Leksesjekk er fantastisk. Tror det er en av de beste innføringene i norsk skole. Lærere som ikke opprettholder dette med "straffene" har allerede tapt kampen mot de som sniker seg vekk ifra lekser. Vi hadde besøk på skolen min av noen elever ifra Sør-Afrika, og de så rart på oss da vi sa hvilke straffer vi hadde. Kanskje vi burde se litt ut mot Europa for å få inn mer disiplin, for disiplinen i ungdomsskolen idag skremmer ingen.

[Erik den Raude]

Ta etter Finland.

[LucarioX]

Jeg vet ikke nøyaktig hvordan den settes i alle mulige land rundt om i verden. Det jeg vet er at kravene er for lave og at elever i mange andre land lærer mye mer. Vi har også statistikk som viser at Norge ikke gjør det særlig bra på internasjonalle tester, og jeg vet hvor lite pensum det er i norske skolebøker.

Å øke kravene for de forskjellige karakterene høres ikke akkurat ut som riktig medisin når vi allerede sliter med middelmådige resultater og umotiverte elever. Det er logisk å se for seg at høyere krav kun vil medføre at fler dropper ut av skolen og gir opp. Å sammenligne oss med Kina blir hvertfall helt feil, da norsk kultur og historie samt norske behov skiller seg betraktelig fra kinas.

 

Se f.eks på Tyskland, elevene i landet gjør det, hvertfall undertegende bekjent, mye bedre enn norske på internasjonale tester. Dette nok blandt annet fordi de jobber mye hardere ja, men det ligger nok litt i den "tyske sjel". Tyskerne bygde verdens tredje største økonomi ut av nød og teppebombede byer og infrastruktur. Tyskerne er vant med å måtte jobbe steinhardt - en vanlig tysker jobber mye hardere og mer enn en vanlig nordmann. Det er f.eks vanlig å møte en time tidligere på jobben enn man egentlig begynner kun for å please sjefen. Det hardtarbeidene tyske samfunnet speiles i skolen som også får mer hartarbeidene elever. Slik er det også i Norge - noe mer slappe nordmenn får slappe barn.

 

Tyskland og Norge er på noen områder ganske ulike land, det blir derfor feil å blint kreve det samme av en norsk elev som av en tysk. Skolen speiler det øvrige samfunnet og jeg ser for meg at det blir vanskelig å få norske elever mye mer hardtarbeidene uten at hele samfunnet endres og behovet for veldig skoleflinke elever blir mye større.

 

 

Sammenligner man Norge og Tyskland igjen, kan man nok også se at norsk skole gjør det bedre på andre sentrale områder. Tyskerne deler visst f.eks barn inn på forskjellige barne og ungdomsskoler etter hvor gode de er. Dette skaper eliteskoler og noen veldig smarte elever, men også elever som blir enda dårligere fordi de føler seg stemplet/satt i bås allerede på barneskolen ved å bli satt i egne klasser fordi de er faglig svake. Disse skolene får også dårligere lærere og det hele utvikles til en ond sirkel som igjen kan resultere i større klasseskiller.

 

Man må ikke avskrive alt i norsk skole på grunn av noen internasjonale tester vi har gjort det middelmådig på. Vi kan absolutt bli bedre på mange områder, men vi må også ta vare på det gode og passe oss for forhastede beslutninger.

 

 

 

Norge trenger ingen eliteskole, men grunnen til at de ikke eksisterer i Norge er fordi andre skoler er så mye dårligere. Det er et problem. Eksemplet mitt fra katta var egentlig å vise at det finnes egentlig ingen veldig gode skoler i Norge, men det finnes mange veldig dårlige skoler.

 

Og de skolene jeg snakker om får ikke masse elever fra utlandet. De henter sine egne elever fra sitt eget land, men de er mye bedre fordi skolene generelt er bedre.

 

Selvfølgelig er det kattaelever og toppelever fra andre skoler som kommer inn. Det er flere elever på katta som ender opp med nesten seks i snitt og det er mange elever som jobber hardt. Poenget er at det er mange elever som ikke jobber hardt på Norges beste offentlige skole akademisk, og de får heller ikke toppkarakterer. Jeg ville forvente at på norges beste offentlige skole så jobbet nesten alle hardt hvis de ikke får toppkarakterer allerede.

 

Ok, ikke alle jobber kjempe hardt på Katta i følge deg, greit nok. Jeg ser ikke helt hva man skal gjøre med det. Hvor vanskelig det er å komme inn på en linje på universitetet avgjøres av hvor mange søkere det er og hvilke karakterer de har. Hvorfor jobbe mye hardere om man uansett vet at man kommer inn på det man vil? Kravene bestemmes jo av etterspørselen. Har du kommet inn på Katta, ja da har du kommet inn, det blir vanskelig å presse alle elevene til å jobbe enda hardere fordi snittet på skolen allerede er høyt?

 

 

Nei, jeg gikk på IB på Berg og det nevnte jeg i en tidligere innlegg. Men jeg gikk heldigvis før de fleste gode lærerene sluttet. UWC i Fjaler er bedre og har bedre lærere, spesielt etter at de fleste lærene som hadde peiling på hva de driver med sluttet.

Ok, trodde du hadde gått på Katta siden du skrev at du "kjenner til" skolen og siden du vet hvor hardt folk jobber der.

 

 

 

For å oppsummere litt: Jeg er for å satse på bedre lærere, og lærere som overhodet ikke gjør jobben sin burde muligens gjøre noe annet enn å undervise barna våre. Jeg er også for kortere og mer effektive skoledager. Fremfor gratis skolemat tror jeg det er bedre å investere i kunnskap og bedre utstyr på skolene. Er mot eksamen i alle fag, innfør heller anonym retting av prøver. Mange jobber allerede veldig hardt og stressede og slitne barn/ungdom er ingen tjent med. At de som driter helt i skolen og ødegeller for seg selv må skjerpe seg er det ingen tvil om, men det blir feil å dra alle over samme kam. Ikke alle trenger å få høre at de jobber for lite og må gire opp enda et hakk.

 

Tror det blir vanskelig å øke kravene til de forskjellige karakterene uten først å øke kunnskapen betraktelig. Jeg tror ikke man uten videre kan sammenligne Norge med alle verdens land - skolen gjenspeiler samfunnet forøvrig. Mye må bli bedre i norsk skole, men det er også mye bra å ta vare på.

Endret 19. juni 2010 av LucarioX

[LucarioX]

Leksesjekk er fantastisk. Tror det er en av de beste innføringene i norsk skole. Lærere som ikke opprettholder dette med "straffene" har allerede tapt kampen mot de som sniker seg vekk ifra lekser. Vi hadde besøk på skolen min av noen elever ifra Sør-Afrika, og de så rart på oss da vi sa hvilke straffer vi hadde. Kanskje vi burde se litt ut mot Europa for å få inn mer disiplin, for disiplinen i ungdomsskolen idag skremmer ingen.

Hva slags straffer ser du for deg da?

[sondre94]

Ser for meg enkelte former for lengre utvisning. Samtidig så synes jeg at barnevernet bør følge opp de værste elevene. Av og til så kan det være at problemet ligger i hjemmet og ikke i eleven.

[RainbowLady]

Etter personlig erfaring fra skolen, virker det på meg som om det finnes en god del "brukbare" elever. Men det er et stort problem at for mange rett og slett "får lov" til å lene seg tilbake og hoppe gjennom 3 år på ungdomsskolen med 2-ere og 3-ere. Og ingen tør å si noe, for da kan jo vedkommende bli såret, og vi kan jo ikke gi inntrykk av at vi finner vedkommende for å være dum. Men realiteten må jo faktisk være at elever som får 2-ere og 3-ere, karakterer som reflekterer prestasjoner under gjennomsnittet, er mindre faglig begavet enn dem som får 5-ere og 6-ere. Det betyr ikke at de er dummere til alt, men i de fagene hvor deres prestasjoner faktisk har noe å si for deres utvikling og fremtidsutsikter, så er de faktisk dummere. I disse PK-tider er det dessverre ingen som tør å gi disse elevene en vekker, selv om det kunne ha blitt gjort på en mild måte.

 

Videre tror jeg også lærerene, både når det kommer til kompetansen de har og kravene de stiller, har mye å si. Når jeg gikk på ungdomsskolen, fikk jeg f.eks. 6'er i samfunnsfag og naturfag uten å måtte gjøre noe særlig mer enn å pugge. Det er to vidt forskjellige fag, men det tok akkurat det samme for å prestere bra, og det var at du kunne ditt og datt på rams.

 

Når jeg derimot begynte på videregående, valgte jeg et privat alternativ, blant annet fordi jeg ønsket å faktisk lære noe, å ha forståelse for det, kontra å kunne lire det av meg. Det første halvåret kan jeg mildt sagt si at jeg fikk meg et lite sjokk. Kravene de fleste lærerene stilte, var en god del hakk over det jeg var vant med. Jeg gikk ned 0,7 på snittet mitt fra ungdomsskolen til det jeg fikk til jul på VGS. Men jeg lærte meg å jobbe bedre med stoffet, jeg jobbet mer med stoffet, og jeg lærte da også stoffet. Til sommeren hadde jeg gått opp 0,8 i snitt, og faktisk gjort det bedre karaktermessig enn på ungdomsskolen, selv om det var et mye hardere miljø, med mer konkurranse og mer fokus på skole. Og selv om det var hardt, så ser jeg tydelig at jeg har lært utrolig mye, og jeg forstår stoffet skikkelig. Jeg tror at om man kunne satt fokus på verdien av dette for norske elever generelt, og faktisk gi dem en vekker, hadde det kanskje kunne gitt resultater.

 

En annen ting som er en uting i norsk skole, er at den flinke eleven er ferdig med oppgavene sine etter 10 minutter. Så blir vedkommende satt til å gjøre flere oppgaver, selv om det tydeligvis ikke er noen utfordring. Eller så blir vedkommende kanskje satt til å hjelpe de andre. I disse tilfellene synes jeg læreren svikter denne eleven grovt. Vedkommende får ikke hjelp eller veiledning til å kunne nå sitt potensiale, og bare fordi vedkommende er sterkere faglig enn mange andre, betyr ikke det at han eller hun bør ha et større ansvar over seg selv, selv om det gjerne henger mer modenhet sammen med faglig sterkhet. Dessverre så er det slik i skolen i dag at alle skal trekkes mot denne middelmådighetslinjen. For noen betyr det opp, men for andre ned. Det er trist, og en stor hemmelse for dem som faktisk kunne gått så mye lenger om vi hadde et bedre skoleverk i Norge.

[BannanMannen]

Hovedproblemet da jeg gikk på U.Skolen og VGS var et totalt fravær av orden. En kunne slippe unna med hva som helst. En annen ting, realfag, det satses for lite på realfag. Det viktigste i realfagene er å skape et godt fundament, hvor man mestrer alt det basiske, og hvor en kan dette utenat. Regelbøker er også en uting.

 

Hva annet, lærere med bakgrunn fra religion/samfunnsfag fant jeg ofte mindre seriøse...

[RainbowLady]

 

Hva annet, lærere med bakgrunn fra religion/samfunnsfag fant jeg ofte mindre seriøse...

 

Jeg hadde det fullstendig omvendt. Samfunnsfaglæreren min på VGS var kanskje den læreren som stilte høyest krav av elevene sine, og han var virkelig opptatt av at vi skulle forstå stoffet - ikke bare pugge det.

 

Karen jeg hadde i naturfag, derimot, var mer "lek og kos". Han var ikke dum, stilte høye faglige krav, men det ble fort til "Nei, shit au, det er så fint vær. Hydrokarbonene får heller vente, så går vi og kjøper is eller noe."

 

Med andre ord et annet viktig poeng: ting er altfor forskjellige fra skole til skole.

[Kikyet]

Nivået på norsk skole...

 

Vel vi har 2 gutter på 11 og 15 som kom fra Thailand i Januar 2009, og begynte i norsk skole i februar samme år. Jeg skal ta for meg 11 åringen her.

 

Han begynte i 4. klasse her i riket siden han nettop hadde fylt 10 år da han kom. Han kunne naturligvis lese å skrive sitt morsmål. Og hadde såvidt begynt med Engelsk, dvs at han såvidt kunne ramse opp bokstavene i det latinske alfabetet og slikt da han kom (men pekte du på en bokstav og spurte hva den var, hadde han ikke peiling), siden de ikke begynner med det før 4 klassetrinn i Thailand. Altså startet han i grunnen med norsk fra scratch med å lære alfabetet.

 

Han plukket fort opp masse norsk den våren...skriving og lesing var det verre med. Men regnet med at det ville komme til høsten, når han fikk et helt skoleår på seg. Men til jul 2009, altså etter ett år i Norge...kunne han ikke engang alfabetet. Og i forleldresamtale med læreren til jul, fikk vi vite at de hadde såvidt kommet til bokstaven "S" i alfabetet.

 

For å gjøre en lang historie kort...vi tok grep selv og lærte fyren å lese. 15-20 minutter i armkroken med min mors ABC fra 50 tallet hver kveld gjorde utslaget. Og nå, 6 måneder senere leser fyren enkle artikler i avisen, og greier såvidt å få med seg undertekstene på TV (han leser litt for sakte enda).

 

Så jeg forventer ikke lenger så veldig mye fra skolen. Vi tar heller grep selv der skolen er alt for treg. Jeg gleder meg bare til at han er på et norsk nivå som gjør at han kan gå i en vanlig "norsk" klasse...

 

Samtidig....hvis dette er nivået skolen legger seg på for innvandrere...er det jammen ikke rart de ikke greir å lære språket og integrere seg bedre i samfunnet. "vår" gutt er tross alt så heldig at han her en Norsk stefar til å hjelpe seg med lekser.

[MalaPlay982]

Jeg vil ikke si det gjelder alle, men jeg tror noe av grunnen til at nordmenn er så dårlige på skolen og er uinteresserte i å lære er fordi foreldrene har vært for slakke med oppdragelsen. Ikke det at jeg vil ha total strenghet og disiplin sånn det var før, men det er da ikke lærernes oppgave å oppdra barna (men sånn blir det vel... de fleste er jo allerede i barnehagen mesteparten av tiden, så).

 

Jo, litt mer disiplin i skolen kunne gjort seg, men først og fremst tror jeg hjemmet har en jobb å gjøre.

 

Oi, dette ble kanskje ikke så mye om klassifisering. Gikk nå ut av ungdomsskolen med 5,6 i snitt og syntes egentlig nivået passet meg i de fleste fag (for flertallet var det kanskje for vanskelig?).

 

Jeg tror jeg er i mot helt total klassifisering, da kan det vel bli mange forskjeller o.l., men grupper etter nivå noen ganger tror jeg funker.