Nivået i norsk skole

[hoyre]

Timene vil i teorien være det samme, bare at isteden for å sulle bort mye av timen, så gjør man oppgaver.

 

F.Eks : I timen skal man gjøre oppgave 1-20, man blir forklart hva / hvorfor / hvordan i starten av timen og har deretter resten av timen på seg til å gjøre oppgavene. Til vanlig vil jeg forestille meg at den gjennomsnittlige eleven gjorde 5-15 oppgaver, nå som konsekvensen er at han må jobbe hjemme så er motivasjonen høyere. Pensumet blir det samme, timetallet blir det samme men timene blir mer effektive. Det er selvsagt ikke i alle fag og nivåer dette vil fungere, men når vi prøvde ut dette i min gamle klasse, økte jobbingen i timene og bråk, støy og generell uro ble det mindre av.

 

Det kan hende det fungerer i din klasse, men det gjør det nok ikke på landsbasis. Hvorfor skal elevene "gidde" å gjøre noe, selv om lekser blir utelatt? Dream on...

[Camlon]

Det norske skolesystemet er ikke særlig godt nei. Noen av problemene i den norske skolen er at de ikke utfordrer elevene og at lærerkvaliteten er dalende. Å la forholdene for lærerene være elendige og i tilegg gi dem elendig lønn fungerer ikke særlig godt. Det er nok et eksempel på at man ikke skal gi yrkesgrupper lønn etter hva de "fortjener", men etter hva slags ansatte vi er tjent med å ha.

 

Ole_marius har en del gode forslag, men ikke alle kan innføres nå. Når det er en kraftig mangel på lærere så er ikke løsningen å redusere klassestørrelsen, fordi da blir det ihvertfall mangel på lærere og man må hente inn mindre kvalifiserte lærere. Forskning har vist at mindre klassestørrelser hjelper bare hvis læreren bruker det til sin egen fordel. Hvis man henter inn mindre kvalifiserte lærere har de vist at resultatene blir dårligere på tross av mindre klasser. Allikavel er dette "løsningen" til venstresiden.

 

Det som må gjøres først er

1. Øk statusen og gjør dem mer kvalifiserte

- Høyere lønn

- Mer kontroll over klassen, f.eks. muligheten til å kaste ut elever

- Lærerevaluering burde også fungere

- Kast ut elendige lærere

- Lønn lærere etter resultat. Noen vil hevde at dette er umulig, men jeg er ganske sikker på at det er mulig. Får en lærer klager hele tiden og elevene ender opp med å nesten stryke på eksamen, mens en annen ender opp med langt bedre med samme type elever, så vet man godt hvem som skal få bedre lønn.

 

2. Krev mer av elevene

- Ha eksamen i alle fag og la dem telle 50% av karakteren.

- Gjør det lettere å stryke. F.eks. 50% burde være et minimum på ungdomskolen for å ikke stryke. Hvis man stryker må man ta fagene om igjen til man ikke stryker.

- Bråk og lignende bør ikke tolereres som i dag.

- Ha karakterer fra 5-klasse. 8-klasse er altfor sent. Muligens kan man ha 1,2,3 istedenfor hele karakterskalaen.

 

3. Fjern sosialistpropagandaen i skolebøkene og ha mer fagstoff uten meninger.

Vi kan ikke drive å spre propaganda til elevene, men denne tviler jeg sterkt det blir gjort noe med. Hadde ikke propagandaen vært der ville nok Norge vært betratlig mer høyrevridd.

 

Høyre er helt klart nærmest denne politikken, men jeg mistenker at mange venstrevridde bryr seg lite om at Norge gjør det dårlig på de fleste skoleundersøkelser.

 

Dette er forresten noe som sprer seg videre opp i systemet, fordi norske elever lærer ikke arbeidsmoral. Som alle andre skolesystemer faller svakere elever ut etter videregående og på universitetet. Men jeg kan ærlig si at det var ganske stor forskjell mellom universiteter her og Norge (NTNU). Her så jobber nesten alle hardt og det kan man lett se fra gjennomsnittet elevene får. Testene er vanskligere enn de var i Norge, spesielt siden man får bare halvparten av tiden til å fullføre dem. Allikavel er gjennomsnittet på prøver rundt 75% riktig, og jeg klarer ikke å gjøre det særlig mye bedre selv. Får du under 50% stryker du. På eksamen i MA1101 som jeg tok i Norge før jeg dro var gjennomsnittet rundt 35%, mens å få rundt 90-100% var ganske enkelt. Og på den prøven fikk man evig med tid til å fullføre den. Man fikk 4 timer til å svare på 7 spørsmål med maks i, og ii. Vi hadde nok fått rundt 1-2 timer for en lignende prøve. Ikke bare dette, men jeg husker også at 50% av elevene i matematikk bachlor droppet ut etter noen måneder. Her har kanskje 1-2 av 600 droppet ut. Det hadde vært greit om flere droppet ut, siden da hadde det vært lettere å få plass på flere tutoraler.

Endret 8. juni 2010 av Camlon

[Camlon]

Jeg la forresten merke til en rapport jeg ikke har sett før (2008), som er en av de få rapprtene som viser data for videregående og her er tallene enda verre enn for ungdomskolen.

 

http://www.timss.no/rapporter%202008/Kortrapport%20TIMSS%20Advanced%202008%20norsk.pdf

Det eneste som er litt oppløpftende er at Sverige gjør det dårligere enn Norge, men det er ikke fordi Norge gjør det bra. Men Norge kommer forsatt bak land som Libanon, Slovenia, Italia og Iran.

 

Den viser også en markant tilbakegang fra 1995.

 

Edit: La merke til at dette var data for 3MX og 3FY elever. Det betyr at de bør være på nesten mitt nivå og de spørsmålene var ikke vansklige. Dere finner dem i rapporten.

Endret 8. juni 2010 av Camlon

[Mynotir]

Hva med å fore alle ungene med ritalin?

[-kga-]

Går ut i fra at det er flere som interesserer seg for skolepolitikk. Mine erfaringer etter 11 års skolegang, er at nivået er forbløffende lavt. Nesten alle elever er totalt uinteressert i å lære noe. Dette gjelder også studiespesialisering på videregående. Min tanke er at klassifisering vil lønne seg både for de svake og sterke elevene. På den måten vil de gode kunne dra nytte av hverandre i tillegg vil arbeidsroen bli kraftig forbedret. Samtidig kan læreren undervise på et faglig høyere nivå. De svake elevene vil også kunne dra nytte av hverandre. I tillegg kan læreren da tilpasse undervisningen til deres lave, faglige nivå. Hvilke tanker har dere om klassifisering i den norske skolen?

En deling av klasser på læreevne burde vel fungere greit, så lenge oppgaver, prøver og eksamener som teller på karakteren er det samme for de smarte og de mindre smarte klassene og at når man søker på studier så går teller kun karakteren og om hvilken klasse man har gått i ikke teller noen ting.

[hoyre]

Går ut i fra at det er flere som interesserer seg for skolepolitikk. Mine erfaringer etter 11 års skolegang, er at nivået er forbløffende lavt. Nesten alle elever er totalt uinteressert i å lære noe. Dette gjelder også studiespesialisering på videregående. Min tanke er at klassifisering vil lønne seg både for de svake og sterke elevene. På den måten vil de gode kunne dra nytte av hverandre i tillegg vil arbeidsroen bli kraftig forbedret. Samtidig kan læreren undervise på et faglig høyere nivå. De svake elevene vil også kunne dra nytte av hverandre. I tillegg kan læreren da tilpasse undervisningen til deres lave, faglige nivå. Hvilke tanker har dere om klassifisering i den norske skolen?

En deling av klasser på læreevne burde vel fungere greit, så lenge oppgaver, prøver og eksamener som teller på karakteren er det samme for de smarte og de mindre smarte klassene og at når man søker på studier så går teller kun karakteren og om hvilken klasse man har gått i ikke teller noen ting.

 

Helt klart. De du nevner er selvfølgelig helt nødvedig hvis et slikt system skal fungere. I tillegg kan jeg tilføye anonym retting, slik at man ikke favoriserer elevene fra de beste klassene.

[herzeleid]

Jeg la forresten merke til en rapport jeg ikke har sett før (2008), som er en av de få rapprtene som viser data for videregående og her er tallene enda verre enn for ungdomskolen.

 

http://www.timss.no/rapporter%202008/Kortrapport%20TIMSS%20Advanced%202008%20norsk.pdf

Det eneste som er litt oppløpftende er at Sverige gjør det dårligere enn Norge, men det er ikke fordi Norge gjør det bra. Men Norge kommer forsatt bak land som Libanon, Slovenia, Italia og Iran.

 

Den viser også en markant tilbakegang fra 1995.

 

Edit: La merke til at dette var data for 3MX og 3FY elever. Det betyr at de bør være på nesten mitt nivå og de spørsmålene var ikke vansklige. Dere finner dem i rapporten.

 

Bør nevnes at slike prøver kan være veldig missvisende da forskjellige land har samme ting i prøvene selv om pensumet varrierer. Hadde selv en slik test da jeg tok 3MX og mye av stoffet hadde vi ikke kommet til og mye skulle vi aldri ha heller. Da sitter du igjen med å improvisere, noe som skjeldent fungerer i et fag som i stor grad dreier seg om formler osv.

[pax1]

Veldig enig i at det norske skolesystemet er dårlig og har utviklet seg i feil retning de siste årene. Og venstresiden har mye av skylda for dette; de er så redde for å "skape tapere" at de heller ikke skaper noen vinnere... hva var det Tufte-Johannesens "Moslet" sa? "De flinke kan gå sammen med de dårlige og sammen kan dere få til noe middelmådig."

 

Og det verste er at det er en stor bjørnetjeneste mot de ressurssvake elevene, med alle skolereformene og "ta ansvar for egen undervisning" (som er absurd på skoletrinnene det gjelder), lærernes reduserte disiplineringsmuligheter osv så kommer det svakeste ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, dårlig mattekunnskaper osv. De ressursterke vil likevel klare seg ok, men ikke veldig bra (eller så bra de kunne ha gjort det), men de svake går seg helt bort og blir drop-outs.

[hoyre]

Veldig enig i at det norske skolesystemet er dårlig og har utviklet seg i feil retning de siste årene. Og venstresiden har mye av skylda for dette; de er så redde for å "skape tapere" at de heller ikke skaper noen vinnere... hva var det Tufte-Johannesens "Moslet" sa? "De flinke kan gå sammen med de dårlige og sammen kan dere få til noe middelmådig."

 

Og det verste er at det er en stor bjørnetjeneste mot de ressurssvake elevene, med alle skolereformene og "ta ansvar for egen undervisning" (som er absurd på skoletrinnene det gjelder), lærernes reduserte disiplineringsmuligheter osv så kommer det svakeste ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, dårlig mattekunnskaper osv. De ressursterke vil likevel klare seg ok, men ikke veldig bra (eller så bra de kunne ha gjort det), men de svake går seg helt bort og blir drop-outs.

 

Kunne ikke blitt mer enig i det du skriver. "Ansvar for egen læring" er noe som har blitt nevnt ved flere anledninger etter at jeg begynte på vgs. Jeg er positiv til "ansvar for egen læring". Derimot monner det bare for de sterke elevene. Dette erfarer jeg selv på vgs. For min del har ansvar for egen læring vært svært positivt. Derimot har det ikke vært positivt for de svakere elevene. De detter fort av lasset. I tillegg trenger ikke lærerne å bruke så mye tid på de svakere elevene i timen, og de flinke får på den måten mer hjelp enn de ellers ville ha gjort.

Endret 15. juni 2010 av hoyre

[LucarioX]

Aldri kjent meg igjen i "det lave nivået i norsk skole", der jeg har gått jobbet alle mye, stor konkurranse innad i klassene hva gjaldt karakterer, de aller fleste hadde et snitt på 4 eller høyere og nesten ingen skulket mange timer. Mulig dette er annerledes andre steder i landet, men for min del føler jeg mange av forslagene f.eks høyresiden har kommet med allerede er gjeldene politikk. En ting er sikkert, det finnes gode skoler også i Norge.

 

 

 

2. Krev mer av elevene

- Ha eksamen i alle fag og la dem telle 50% av karakteren.

- Gjør det lettere å stryke. F.eks. 50% burde være et minimum på ungdomskolen for å ikke stryke. Hvis man stryker må man ta fagene om igjen til man ikke stryker.

Eksamen i alle fag? Hva i huleste er vitsen med det? Man lærer ikke mer av eksamen, det gir mer slitende elever og om de skal telle 50% i vært fag ser jeg for meg at jukserne har gode tider i vente. Dessuten kan du ha dårlige og gode dager, være veldig heldig/uheldig med spørsmålene - eksamen trenger ikke gi et godt innblikk over hva eleven kan. F.eks kan nervøsitet føre til dårligere resultater og juks føre til "overnaturlig gode".

 

Er ikke mot eksamen, men at de skal telle 50% og gjennomføres i alle fag høres for meg helt tullete ut.

 

Hvor lett det er å stryke er helt forskjellig fra skole til skole, noen skoler gir ikke stryk så lenge du skriver navnet ditt på prøven, mens andre kan finne på å stryke en stil som ikke svarer helt på oppgaven, hvertfall hva jeg har hørt. Hvordan skal dette reguleres politisk?

 

Høyre er helt klart nærmest denne politikken, men jeg mistenker at mange venstrevridde bryr seg lite om at Norge gjør det dårlig på de fleste skoleundersøkelser.

Høyre styrte skolepolitikken fra 2001 til 2005, ikke mye av det du foreslo ble gjort (?) og det er ikke veldig mye forskjell i dag med rødgrønn regjering.

[Camlon]

Aldri kjent meg igjen i "det lave nivået i norsk skole", der jeg har gått jobbet alle mye, stor konkurranse innad i klassene hva gjaldt karakterer, de aller fleste hadde et snitt på 4 eller høyere og nesten ingen skulket mange timer. Mulig dette er annerledes andre steder i landet, men for min del føler jeg mange av forslagene f.eks høyresiden har kommet med allerede er gjeldene politikk. En ting er sikkert, det finnes gode skoler også i Norge.

Vel jeg kjenner til den beste statlige skolen (vi har noen gode private skoler, f.eks UWC i Fjaler) i Norge, og den er ikke veldig imponerende. Det er Katta i Oslo og elevene er selvfølgelig ikke dumme, men de jobber ikke spesielt hardt. I andre land er de beste skolene enormt gode og elevene jobber ihvertfall 3-4 timer med lekser hver dag. Dermimot på skoler som er litt dårligere men forsatt god etter norsk standard finner vi mye fravær og få kunnskaper. F.eks. allmenn på Berg er en av de bedre skolene i Norge, men er forsatt ganske svak. Jeg gikk på IB på Berg og var ikke spesielt imponert over arbeidinnsatsen til allmennelevene der. En annen skole jeg kjenner noe til er Stovner i Oslo og der kan de færreste gjøre enkle oppgaver som ln(x^2+2)=2 selv om de er 16-17 år i første klasse og hadde et inntakskrav på 50(av 66) poeng eller noe lignende.

 

Den undersøkelsen over viste at bare 22% av 3MX-elevene kunne integrere 4/(3x-4)^(1/2), og 33% klarte å svare på sin x + cos x =2 i intervalet 0 til 8pi. Og dette var flervalgsoppgaver. Når 18-19 åringer som er de mest spesialiserte og flinkeste elevene i matte i Norge, ikke klarer slike enkle stykker så er det noe alvorlig galt.

For min del ville jeg nok anta at de elevene kunne integrere oppgaver lignende (4x^3+2x)/(3x^2+6x + 5) og 3/(64x^2 + 9).

 

Eksamen i alle fag? Hva i huleste er vitsen med det? Man lærer ikke mer av eksamen, det gir mer slitende elever og om de skal telle 50% i vært fag ser jeg for meg at jukserne har gode tider i vente. Dessuten kan du ha dårlige og gode dager, være veldig heldig/uheldig med spørsmålene - eksamen trenger ikke gi et godt innblikk over hva eleven kan. F.eks kan nervøsitet føre til dårligere resultater og juks føre til "overnaturlig gode".

 

Er ikke mot eksamen, men at de skal telle 50% og gjennomføres i alle fag høres for meg helt tullete ut.

 

Hvor lett det er å stryke er helt forskjellig fra skole til skole, noen skoler gir ikke stryk så lenge du skriver navnet ditt på prøven, mens andre kan finne på å stryke en stil som ikke svarer helt på oppgaven, hvertfall hva jeg har hørt. Hvordan skal dette reguleres politisk?

Vitsen er å skape et mer riktig system hvor du får den karakterern du fortjener og at det viktigste er hvor flink du er. Dette skjer på to metoder. For det første er det samme kriterier for alle under eksamen fordi alle har samme eksamen og ekstern eksaminør. Og lærere kan justere opp nivået hvis elevene gjør det jevnlig dårligere på eksamen enn de gjør på prøver og omvendt. Dette lager et mer riktig system og det fører også til mindre smisking. I tilegg blir det mer fokus på å faktisk lære stoffet om man vet at man må kunne det til eksamen.

 

Jukserene vil ikke komme seg langt. Hvis du har jobbet som lærer har du nok tatt eksamen før og da vet du hvor vanskelig det er å jukse på en eksamen. Jukselapper vil bli oppdaget fort av vakter som vandrer rundt i rommet, og titter du jevnlig over på en annen person vil du bli oppdaget fort også. Å jukse på en eksamen som er gjort ordenlig er praktisk talt umulig. De som har gode tider i vente er de som lærer stoffet, men kanskje ikke har et så godt forhold til læreren.

 

Og ja du kan ha dårlige dager, men ville alle dager du gjør eksamen være dårlige dager. Jeg tror ikke det nei. Du kan ha dårlige dager på tentamen også, og det vil påvirke karakteren din.

 

Høyre styrte skolepolitikken fra 2001 til 2005, ikke mye av det du foreslo ble gjort (?) og det er ikke veldig mye forskjell i dag med rødgrønn regjering.

Høyre styre ikke alene og jeg snakker om Høyres partiprogram. Høyre er de som er nærmest den politikken.

Endret 15. juni 2010 av Camlon

[LucarioX]

Vel jeg kjenner til den beste statlige skolen (vi har noen veldig gode private skoler) i Norge, og den er ikke veldig imponerende. Det er Katta i Oslo og elevene er selvfølgelig ikke dumme, men de jobber ikke spesielt hardt. I andre land er de beste skolene enormt gode og elevene jobber 3-4 timer med lekser hver dag. Dermimot på skoler som er litt dårligere men forsatt god etter norsk standard finner vi mye fravær og få kunnskaper. F.eks. allmenn på Berg er en av de bedre skolene i Norge, men er forsatt ganske svak. En annen skole jeg kjenner noe til et Stovner i Oslo og der kan de færreste gjøre enkle oppgaver som ln(x^2+2)=2 selv om de er 16-17 år i første klasse.

 

Den undersøkelsen viste at bare 22% av 3MX-elevene kunne integrere 4/(3x-4)^(1/2), og 33% klarte å svare på sin x + cos x =2. Herregud!

 

Om Katta er beste skolen i Norge i dag kan vel diskuteres, (Handelsgym, Ullern og Elvebakken er f.eks ganske bra) men de fleste på Katta og Berg er hvertfall ganske smarte og mange når langt. Selv kjenner jeg mange som går/har gått på de skolene. Det er mange som ikke orker å jobbe 3-4 timer hver dag med lekser etter å ha kommet hjem fra en norsk skoledag som gjerne varer lenger enn til tre. Utslitte og leie elever er vi ikke tjent med. Er ikke nødvendigvis hvor mye du jobber som avgjør hva du kan. En god lærer kan f.eks erstatte veldig mange timer med lesing på egenhånd i en dårlig bok eller undervisning med mindre flinke lærere. De fleste på Berg og Katta har vel noe mellom 4 og 5 i snitt og det er ikke dårlig. Hva mer forventer du for at skolene og elevene skal være gode? Hvorfor jobbe veldig mye hardere om du allerede har gode karakterer? Du sier at Kattas elever er gode, men at de ikke jobber hardt? So what så lenge de er gode vel?

 

Vitsen er å skape et mer riktig system hvor du får den karakterern du fortjener og at det viktigste er hvor flink du er. Dette skjer på to metoder. For det første er det samme kriterier for alle under eksamen fordi alle har samme eksamen og ekstern eksaminør. Og lærere kan justere opp nivået hvis elevene gjør det jevnlig dårligere på eksamen enn de gjør på prøver og omvendt. Dette lager et mer riktig system og det fører også til mindre smisking. I tilegg blir det mer fokus på å faktisk lære stoffet om man vet at man må kunne det til eksamen.

 

Jukserene vil ikke komme seg langt. Hvis du har jobbet som lærer har du nok tatt eksamen før og da vet du hvor vanskelig det er å jukse på en eksamen. Jukselapper vil bli oppdaget fort av vakter som vandrer rundt i rommet, og titter du jevnlig over på en annen person vil du bli oppdaget fort også. Å jukse på en eksamen som er gjort ordenlig er praktisk talt umulig. De som har gode tider i vente er de som lærer stoffet, men kanskje ikke har et så godt forhold til læreren.

 

Og ja du kan ha dårlige dager, men ville alle dager du gjør eksamen være dårlige dager. Jeg tror ikke det nei. Du kan ha dårlige dager på tentamen også, og det vil påvirke karakteren din.

 

Oppnår jo akkurat samme positive effekt ved anonym retting av prøver, stiler og oppgaver. Mange vil finne det svært stressende å gjennomføre eksamen i alle fag, slitene elever fører til dårligere resultater og flere skoleleie elever som dropper ut. Ser ikke helt hvorfor man trenger eksamen når man har tentamen heller, bare å innføre anonym retting det. Under muntlig eksamen er du ikke anonym og tryne-faktoren vil igjen være gjeldene.

 

Enig i at vi må ha bedre lærere og at de som ikke gjør jobben sin ikke skal undervise. Det er f.eks lærere som mobber elever som fortsetter å undervise samme klasse/elev og folk som gir karakter etter andre ting enn hva du presterer på prøvene. Sånn kan man ikke ha det. Ellers tror jeg noe kortere og mer effektive dager (gjerne med èn times pause midt på dagen eller noe) og anonym retting er veien å gå.

 

Høyre hadde kunnskapsministeren fra 2001 til 2005, dessuten er ikke deres partiprogram hva gjelder skole veldig annerdledes fra Venstre, FrP og KrF sitt.

Endret 15. juni 2010 av LucarioX

[Camlon]

Om Katta er beste skolen i Norge i dag kan vel diskuteres, (Handelsgym, Ullern og Elvebakken er f.eks ganske bra) men de fleste på Katta og Berg er hvertfall ganske smarte og mange når langt. Selv kjenner jeg mange som går/har gått på de skolene. Det er mange som ikke orker å jobbe 3-4 timer hver dag med lekser etter å ha kommet hjem fra en norsk skoledag som gjerne varer lenger enn til tre. Utslitte og leie elever er vi ikke tjent med. Er ikke nødvendigvis hvor mye du jobber som avgjør hva du kan. En god lærer kan f.eks erstatte veldig mange timer med lesing på egenhånd i en dårlig bok eller undervisning med mindre flinke lærere. De fleste på Berg og Katta har vel noe mellom 4 og 5 i snitt og det er ikke dårlig. Hva mer forventer du for at skolene og elevene skal være gode? Hvorfor jobbe veldig mye hardere om du allerede har gode karakterer? Du sier at Kattas elever er gode, men at de ikke jobber hardt? So what så lenge de er gode vel?

Statistisk sett er Katta klart bedre enn resten av skolene i Norge. Dette ser vi fra eksamensresultater hvor Katta har et gjennomsnitt på ca 4.3, mens skolen som kom på andre plass klarte ikke å nå 4 en gang.

 

Og det er veldig lett å få 4 på norsk skole og 5-eren sitter ikke høyt heller. Altså, at de fleste får mellom 4 og 5 er ikke et spesielt godt argument for at de er flinke. Elevene på Katta er ikke dumme, men kom igjen. Dette er den beste offentlige skolen i Norge og de færreste legger inn noe særlig arbeid, og elevene er ikke spesielt flinke om man sammenligner dem med andre skoler rundt i verden. Speseielt hvis du begynner å sammenligne med de beste skolene. I tilegg gir det meg beskymringer for hvordan andre skoler som faller lenger nede på statistikken er.

 

Og det er ganske tøff konkurranse for en del av linjene på universitetet, så jeg ser faktisk hvorfor de skulle legge inn innsatsen som gir dem bedre karakterer. Ihvertfall på den beste offentlige skolen i Norge.

 

 

Oppnår jo akkurat samme positive effekt ved anonym retting av prøver, stiler og oppgaver. Mange vil finne det svært stressende å gjennomføre eksamen i alle fag, slitene elever fører til dårligere resultater og flere skoleleie elever som dropper ut. Ser ikke helt hvorfor man trenger eksamen når man har tentamen heller, bare å innføre anonym retting det. Under muntlig eksamen er du ikke anonym og tryne-faktoren vil igjen være gjeldene.

 

Enig i at vi må ha bedre lærere og at de som ikke gjør jobben sin ikke skal undervise. Det er f.eks lærere som mobber elever som fortsetter å undervise samme klasse/elev og folk som gir karakter etter andre ting enn hva du presterer på prøvene. Sånn kan man ikke ha det. Ellers tror jeg noe kortere og mer effektive dager (gjerne med èn times pause midt på dagen eller noe) og anonym retting er veien å gå.

 

Høyre hadde kunnskapsministeren fra 2001 til 2005, dessuten er ikke deres partiprogram hva gjelder skole veldig annerdledes fra Venstre, FrP og KrF sitt.

Nei, det gjør du ikke fordi prøvene er forsatt laget og rettet av læreren. Dermed vil det forsatt være urretferdig om du får en lett eller tøff lærer. Eksamen er likt for alle og min erfaring er at de fleste takler eksamen ganske greit. Eksamen vil føle litt som en tentamen etterhvert.

 

Tentamen kan man fjerne, så jeg ser ikke problemet. Hvis noen ønsker å beholde den kan de bruke det som en prep foran eksamen.

 

Er enig at korte og effektive dager er veien å gå. Men vi må huske på at mange elever er ikke i stand til å gjøre masse hjemlekser fordi de ender opp å bruke dagen til noe annet. Det bør være mulig å gjøre lite hjemlekser, og bare jobbe i klassen og forsatt ikke stryke.

 

BTW: Jeg tenker på mer hyppige eksamner, enn tradisjonelt hvor eksamen oppsumerer alt du har lært over 3 år. Systemet burde nok heller ha hatt forskjellige nivåer for all fag og man har eksamen hvert år i alle fag.

Endret 15. juni 2010 av Camlon

[kjashd]

bare en kort kommentar til folk som foreslår nivådeling i skolen.

 

Jeg sitter for øyeblikket å gjør min siste eksamen på vg3 og jeg tror ikke nivådeling er noen veldig god ide.(ikke innad i skolen, man har jo allerede en slags nivådeling med skoler men det blir noe annet)

 

Selv hadde jeg havnet i den "gode gruppen" og vi vlle kanskje blitt noe bedre, men jeg tror også at den "dårlige" gruppen ville blitt dårligere. hvis man er plassert i den dårlige båsen vil jeg tro at mange fort bestemmer seg for at "vi trenger ikke gjøre det bra, fordi vi er de dårlige" det er også kipt å bli skillt fra gode venner osv, bare fordi er på ulikt faglig nivå.

 

det er også mange som gjør det veldig forskjellig i fagene, noen er veldig gode i it eller andre fag selv om de generelt gjør det middels, hvordan skal de få utfolde seg når de undervises på lavere nivå i alle fag? mange blir også mye bedre i løpet av skolen, det er godt mulig man ikke ville blitt det hvis det var nivådelt, fordi man fikk mer grunleggene undervisning og ikke behøvde å ta løft.

 

(og bare fordi jeg skriver masse feil betyr det ikke at den norske skolen er dårlig )

[LucarioX]

Statistisk sett er Katta klart bedre enn resten av skolene i Norge. Dette ser vi fra eksamensresultater hvor Katta har et gjennomsnitt på ca 4.3, mens skolen som kom på andre plass klarte ikke å nå 4 en gang.

 

Og det er veldig lett å få 4 på norsk skole og 5-eren sitter ikke høyt heller. Altså, at de fleste får mellom 4 og 5 er ikke et spesielt godt argument for at de er flinke. Elevene på Katta er ikke dumme, men kom igjen. Dette er den beste offentlige skolen i Norge og de færreste legger inn noe særlig arbeid og elevene er ikke spesielt flinke om man sammenligner dem med andre skoler rundt i verden. Speseielt hvis du begynner å sammenligne med de beste skolene. I tilegg gir det meg beskymringer for hvordan andre skoler som faller lenger nede på statistikken er.

 

Og det er ganske tøff konkurranse for en del av linjene på universitetet, så jeg faktisk ser hvorfor de skulle legge inn innsatsen som gir dem bedre karakterer. Ihvertfall på den beste offentlige skolen i Norge.

Katta er best på eksamensresultater ja, men de er ikke nødvendigvis best på alle områder.

 

Hvor lett det er å få en firer på en norsk skole i forhold til tilsvarende karakter på en tysk eller britisk skole vet jeg ikke, da jeg bare har gått på skole i Norge, men forskjellene kan da ikke være så store med tanke på at norske søkere kan komme inn på utenlandske skoler med norsk vitnemål? Ville blitt veldig urettferdig.

 

Hvor lett det er å få en firer eller femmer kommer uansett veldig ann på læreren, eller sensor for den saks skyld om alt skal baseres på eksamener. Noen lærere gir f.eks nesten ikke seksere mens andre gir deg en toer så lenge du skriver navnet ditt riktig på prøven.

 

De beste skolene i verden er vel gjerne slags "elite skoler" der super-elever fra hele verden går. I store land som Tyskland, Storbritannia og USA er det også mye flere folk, det sier seg selv at de da vil få noen skoler med veldig gode elever, særlig om de gode elevene søker seg til samme skoler.

 

Så har vel Norge også prøvd å satse ganske mye på trivsel og anti-mobbing, noe som også er viktig, men ikke like lett kan måles og føres statistikk over. Kanskje det at Norge aldri har opplevd noen skolemassakre mens land der resultatene er veldig gode som Tyskland, Finland og USA har opplevd dette flere ganger viser at vi får noe igjen for antimobbe og trivsels politikken?

 

Og det er ganske tøff konkurranse for en del av linjene på universitetet, så jeg faktisk ser hvorfor de skulle legge inn innsatsen som gir dem bedre karakterer. Ihvertfall på den beste offentlige skolen i Norge.

Nå er det vel de som går på Katta som gjerne kommer inn på de beste universitetene da

 

Nei, det gjør du ikke fordi prøvene er forsatt laget og rettet av læreren. Dermed vil det forsatt være urretferdig om du får en lett eller tøff lærer. Eksamen er likt for alle og min erfaring er at de fleste takler eksamen ganske greit. Eksamen vil føle litt som en tentamen etterhvert.

 

Tentamen kan man fjerne, så jeg ser ikke problemet. Hvis noen ønsker å beholde den kan de bruke det som en prep foran eksamen.

En sensor er også en lærer og kan på samme måte være "snill" eller "streng".

 

Er enig at korte og effektive dager er veien å gå. Men vi må huske på at mange elever er ikke i stand til å gjøre masse hjemlekser fordi de ender opp å bruke dagen til noe annet. Det bør være mulig å gjøre lite hjemlekser, og bare jobbe i klassen og forsatt ikke stryke.

Nei, man skal ikke være avhengig av å gjøre masse lekser for å få gode karakterer. Kanskje trenger man dog ikke mer enn korte og effektive dager med en times pause når undervisningen er interessang og god nok? Å jobbe noen par timer hjemme i uken burde de fleste klare - viktig at man lærer å jobbe litt selvstendig til arbeidslivet, dessuten er det greit at foreldre jobber litt sammen med barna.

 

I dag varer en vanlig skoledag på VGS ca. fra åtte til ti over tre, det er lenge når du i tilegg skal gjøre lekser og ha tid til et sosialt liv. Sier seg selv at du ikke kan gjøre 3-4 timer lekser hver dag da, som du nevnte lenger oppi her.

Endret 15. juni 2010 av LucarioX

[Camlon]

Katta er best på eksamensresultater ja, men de er ikke nødvendigvis best på alle områder.

 

Hvor lett det er å få en firer på en norsk skole i forhold til tilsvarende karakter på en tysk eller britisk skole vet jeg ikke, da jeg bare har gått på skole i Norge, men forskjellene kan da ikke være så store med tanke på at norske søkere kan komme inn på utenlandske skoler med norsk vitnemål? Ville blitt veldig urettferdig.

 

Hvor lett det er å få en firer eller femmer kommer uansett veldig ann på læreren, eller sensor for den saks skyld om alt skal baseres på eksamener. Noen lærere gir f.eks nesten ikke seksere mens andre gir deg en toer så lenge du skriver navnet ditt riktig på prøven.

Norske søkere kan ikke alltid komme inn på utenlandske skoler med norsk vitnemål. Prøv f.eks. å søke til universitetene i Hong Kong med et norsk vitnemål. De sier nei til de fleste, fordi de vet at de ikke er sterke nok til å takle studiet. Du vil også ha problemer med å komme inn til oxbridge eller toppuniversitetene i USA. Det finnes ikke en eneste norsk elev som har kommet inn til Harvard med norsk utdannelse. Ja, man kan lett komme inn til dårligere universiteter, men det er fordi de ønsker pengene våres, fordi norske elever er støttet opp av lånekassen.

 

De beste skolene i verden er vel gjerne slags "elite skoler" der super-elever fra hele verden går. I store land som Tyskland, Storbritannia og USA er det også mye flere folk, det sier seg selv at de da vil få noen skoler med veldig gode elever, særlig om de gode elevene søker seg til samme skoler.

Du trenger ikke å dra til store land. Det finnes nok av dem i små land også.

 

Nå er det vel de som går på Katta som gjerne kommer inn på de beste universitetene da

 

En sensor er også en lærer og kan på samme måte være "snill" eller "streng".

Men dette er den beste skolen (akademisk) i Norge. Altså numero uno. Jeg sier at det er sjokkerende at på den beste skolen i Norge så jobber de ikke spesielt hardt og det er ikke fordi det ikke er nødvendig som du hevdet. Fordi mange linjer har tøffe inntakskrav.

 

Eksamner har for det første en ganske streng struktur for retting. I tilegg er det ofte to som rettet en prøve. Dermed hvis man er for "snill" eller "streng" vil det fort bli oppdaget.

 

Nei, man skal ikke være avhengig av å gjøre masse lekser for å få gode karakterer. Kanskje trenger man dog ikke mer enn korte og effektive dager med en times pause når undervisningen er interessang og god nok? Å jobbe noen par timer hjemme i uken burde de fleste klare - viktig at man lærer å jobbe litt selvstendig til arbeidslivet, dessuten er det greit at foreldre jobber litt sammen med barna.

 

I dag varer en vanlig skoledag på VGS ca. fra åtte til ti over tre, det er lenge når du i tilegg skal gjøre lekser og ha tid til et sosialt liv. Sier seg selv at du ikke kan gjøre 3-4 timer lekser hver dag da som du nevnte lenger oppi her.

Jeg ville forvente at en elev jobber på skolen og gjør et par timer hjemme. De kan jobbe fra 3 til 11 så man burde klare å få inn et par timer inn der.

 

Og det sier ikke seg selv at man ikke kan jobbe 3 timer hver dag. På slutten av IB, dro jeg først til skolen klokken 8-10, var der til rundt 2 i gjennomsnitt. Dereter stakk jeg til lesesalene på UiO og jobbet til rundt 8-9. Jeg jobbet også i helgene, og når jeg sier 3 timer hver dag inkluderer jeg ikke helgene. Da jobbet jeg ca 10-20 timer hver helg. Dette er ca 5 timer med lekser hver dag og 8 hvis man inkluderer timene jeg jobbet i helgene. Men det var på grunn av at jeg var for lat i det første året og tok for vansklige fag. Jeg lærte ihvertfall en del.

Endret 15. juni 2010 av Camlon

[wilberforce]

 

Norske søkere kan ikke alltid komme inn på utenlandske skoler med norsk vitnemål. Prøv f.eks. å søke til universitetene i Hong Kong med et norsk vitnemål. De sier nei til de fleste, fordi de vet at de ikke er sterke nok til å takle studiet. Du vil også ha problemer med å komme inn til oxbridge eller toppuniversitetene i USA. Det finnes ikke en eneste norsk elev som har kommet inn til Harvard med norsk utdannelse. Ja, man kan lett komme inn til dårligere universiteter, men det er fordi de ønsker pengene våres, fordi norske elever er støttet opp av lånekassen.

 

Synes du er litt vel hard over norsk utdanning nå, selv om jeg er enig i mye av det du sier rundt kvaliteten i Norge. Jeg har et par kompiser som bl.a. har studert ved University of Auckland som tross alt er blandt de bedre universitetene i verden, noe jeg regner med du selv er enig i som bor der. De hadde ikke stort mere enn middelmådige norske vitnemål, og kom tilbake med relativt normalfordelte karakterer også. Nå er ikke UoA i samme liga som Ivy league, men det er flere nordmenn som har studert der med rene norske universitetsvitnemål og jeg ser ikke bort i fra at enkelte har kommet inn på noen av de skolene med svært gode norske vgs-vitnemål ispedd gode vedlegg.

[Camlon]

 

Norske søkere kan ikke alltid komme inn på utenlandske skoler med norsk vitnemål. Prøv f.eks. å søke til universitetene i Hong Kong med et norsk vitnemål. De sier nei til de fleste, fordi de vet at de ikke er sterke nok til å takle studiet. Du vil også ha problemer med å komme inn til oxbridge eller toppuniversitetene i USA. Det finnes ikke en eneste norsk elev som har kommet inn til Harvard med norsk utdannelse. Ja, man kan lett komme inn til dårligere universiteter, men det er fordi de ønsker pengene våres, fordi norske elever er støttet opp av lånekassen.

 

Synes du er litt vel hard over norsk utdanning nå, selv om jeg er enig i mye av det du sier rundt kvaliteten i Norge. Jeg har et par kompiser som bl.a. har studert ved University of Auckland som tross alt er blandt de bedre universitetene i verden, noe jeg regner med du selv er enig i som bor der. De hadde ikke stort mere enn middelmådige norske vitnemål, og kom tilbake med relativt normalfordelte karakterer også. Nå er ikke UoA i samme liga som Ivy league, men det er flere nordmenn som har studert der med rene norske universitetsvitnemål og jeg ser ikke bort i fra at enkelte har kommet inn på noen av de skolene med svært gode norske vgs-vitnemål ispedd gode vedlegg.

Det er meget stor forskjell på linjene her. Arbeidsinnsatsen er langt større på noen linjer enn andre linjer. F.eks. medisinstudentene jobber vettet av seg. Men nå kan det godt tenkes at en del elever jobber hardere når man kommer hit, fordi hvis du ikke gjør det merker du fort at det går dårlig. Men jeg synes University of Auckland er et veldig godt universitet for den linjen jeg tar og forskjellen mellom studentene her og på NTNU er ganske stor. Bare se på resultatene elevene fikk for MA1101. Gjennomsnittet lå på 35-40%, og det var ikke en vansklig eksamen og man hadde evig med tid til å fullføre den. I tilegg hadde en del elever droppet ut før eksamen.

 

Nå har jeg en venn av meg som tar en arts degree i media, og jeg har fått høre at det ikke er like seriøst der og lavere kvalitet på undervisningen og eksamnene. Han gikk på norsk videregående, men med en gang han kom hit jobbet han mye hardere. Han måtte tross alt vise en innsats for å komme hit, fordi man trenger studentvisum og han betaler rundt 80K kroner. Han fikk middelsmådige karakterer på videregående, men nå får han gode karakterer.

 

Dette handlet vel egentlig om norske vidergående skoler og ikke universiteter hvor de fleste late studenter ender opp med å droppe ut uansett. Norske videregående skoler er ikke av veldig høy kvalitet, og jeg var virkelig imponert over hvor lite innsats mange elever gjorde på det nivået. Dette er ikke positivt, fordi mange av de elevene vil aldri få noen god arbeidsmoral og vil da heller ikke fungere særlig godt i en ordentlig jobb.

 

Forresten det med at universiteter med litt lavere ranking tar imot norske studenter fordi de er støttet opp av lånekassen er sant. De får ofte mer kvalifiserte søkere fra mange andre land, men de er ikke like troverdige betalere fordi de kommer fra fattige land. Det betyr selvfølgelig ikke at norske studenter ikke kan takle de universitetene. Jobber de så vil de klare seg fint. f.eks nn professor jeg kjenner som jobber i Singapore og tar imot studenter, sa at finansielle ressusser er viktig for å bli akseptert. Britiske universiteter elsker også norske studenter fordi de har lånekassen i ryggen og trenger ikke visum.

Endret 15. juni 2010 av Camlon

[LucarioX]

Norske søkere kan ikke alltid komme inn på utenlandske skoler med norsk vitnemål. Prøv f.eks. å søke til universitetene i Hong Kong med et norsk vitnemål. De sier nei til de fleste, fordi de vet at de ikke er sterke nok til å takle studiet. Du vil også ha problemer med å komme inn til oxbridge eller toppuniversitetene i USA. Det finnes ikke en eneste norsk elev som har kommet inn til Harvard med norsk utdannelse. Ja, man kan lett komme inn til dårligere universiteter, men det er fordi de ønsker pengene våres, fordi norske elever er støttet opp av lånekassen.

At det er strenge krav i Hong Kong tror jeg på, men nå handlet diskusjonen opprinnelig om hvor lett det er å få greie karakterer i Norge sammenlignet med andre land, jeg tenkte da på litt mer nærliggende og sammenlignbare land enn Hong Kong. (nå er vel egentlig ikke Hong Kong noe land, men shit au) Kinesisk arbeidsmoral er helt annerledes enn norsk grunnet at samfunnet og kulturen generelt er veldig forskjellig fra den norske. Det blir feil å sette karakterer i Norge ut i fra hvordan de settes i Kina.

 

Du trenger ikke å dra til store land. Det finnes nok av dem i små land også.

Skolene du tenker på er vel slags elite-skoler der de beste elevene i verden går? Jeg tviler ikke på at disse skolene er gode, men det er heller ikke rart, når elevene kommer fra så mange forskjellige land. Dessuten er ikke slike skoler åpne for "folk flest", de vil forbeholdes de rike eller de med ekstremt gode karakterer. Det er vel mere interessant å se forbedre de vanlige skolene, slik at folk flest får et bedre tilbud. Om Norge har en super-skole med 1000 elever som scorer høyest i verden gjør ikke det alle andre norske elever som ikke går der smartere.

 

Men dette er den beste skolen (akademisk) i Norge. Altså numero uno. Jeg sier at det er sjokkerende at på den beste skolen i Norge så jobber de ikke spesielt hardt og det er ikke fordi det ikke er nødvendig som du hevdet. Fordi mange linjer har tøffe inntakskrav.

 

Eksamner har for det første en ganske streng struktur for retting. I tilegg er det ofte to som rettet en prøve. Dermed hvis man er for "snill" eller "streng" vil det fort bli oppdaget.

 

Snittet for å komme inn på de ulike linjene i Norge blir jo satt ut i fra hvor mange som søker, slik at de med best karakterer kommer inn. Om ikke de beste elevene kommer inn, som i følge deg går på Katta, hvem kommer da inn?

 

Jeg ville forvente at en elev jobber på skolen og gjør et par timer hjemme. De kan jobbe fra 3 til 11 så man burde klare å få inn et par timer inn der.

 

Og det sier ikke seg selv at man ikke kan jobbe 3 timer hver dag. På slutten av IB, dro jeg først til skolen klokken 8-10, var der til rundt 2 i gjennomsnitt. Dereter stakk jeg til lesesalene på UiO og jobbet til rundt 8-9. Jeg jobbet også i helgene, og når jeg sier 3 timer hver dag inkluderer jeg ikke helgene. Da jobbet jeg ca 10-20 timer hver helg. Dette er ca 5 timer med lekser hver dag og 8 hvis man inkluderer timene jeg jobbet i helgene. Men det var på grunn av at jeg var for lat i det første året og tok for vansklige fag. Jeg lærte ihvertfall en del.

IB og du gikk på Katta? Når fikk de IB der?

Endret 15. juni 2010 av LucarioX

[del_diablo]

Et lite søkt spørsmål midt i debattens hete:

Hva er "lekser", og hvordan gjør man det?