Ville pristilstander på bruktmarkedet

[to88he]

Har i en tid vært på utkikk etter et kamera som kan overta for min nåværende 450D.

Grunnen til at jeg vurderer nytt er fordi jeg føler at 450D'n mangler noen viktige funksjoner som jeg ofte føler at jeg har bruk for. Det er særlig raskere opptakshastiget og bedre følgefokus som er blandt de store tingene. (sport og action) Et større og mer solid kamerahus er heller ikke og forrakte.

 

Jeg har i omtrent en uke kikket litt rundt på diverse bruktforum på leting etter enten 40D eller 50D. Og det viser seg at folk har en tendens til å overprise og overvurdere verdien av utstyret sitt. Dette er i og for seg ikke noe nytt, men når prisene på et nytt 50D er snaue 5000 kroner, så kan da ikke selger ærlig talt forvente opp mot 6000 kroner for samme kamera. Det virker som om de potensielle selgerne av 50D har satt seg på sidelinjen siden kameraet er blitt så billig fra butikk, noe jeg i og for seg forstår ganske godt.

 

Noen eksempler på dette:

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=22273043

 

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=22326357

 

Det virker som om selgerne på foto.no er litt mer moderate og kanskje har bedre innsikt enn de som selger på finn.no. Til tross for dette synes jeg likevel at 4000 kroner for et 40D er i meste laget.

 

Synes det er viktig å belyse dette temaet slik at folk ikke kjøper katta i sekken. Her må dere gjerne komme med innspill og flere eksempler.

Endret 6. juni 2010 av to88he

[arela]

Det er noen som er god i prosentregning!

Noen mener de kan få x% av nyverdi når de selger en vare.

Man glemmer da selvfølgelig dagens priser eller hvilken vare du får for et tilsvarende beløp i dag. Likeså er varens art viktig.

 

Et godt objektiv kan du i heldigste fall selge for mer enn nypris,

mens et kamerahus ofte er "verdiløst" med en gang du har pakket det ut.

Å selge et 2 år gammelt kamerahus, er nesten som å selge en 2 år gammel laptop.

[Trondster]

Hva med å selv kjøpe et 50D på FotoVideo?

[Nautica]

Så lenge kjøpere lever i samme tåkedal som selgerene,vil overprisingen fortsette.

 

Brukt kamera til en akseptabel pris blir nok solgt omtrent samtidlig med at det blir lagt ut for salg.

 

Kamera er nok lurest og kjøpe nytt på tilbud,og er man heldig så er det et pangtilbud

[hertugen]

Synes vel egentlig at det ikke er noe eksposivt bruktmarked heller da, så det henger vel litt isammen, eller, hva jeg skal ha tak i er mer sjeldent.

[Simen1]

De som overpriser gjør det vel for å fiske etter dumme/uvitende kjøpere. Altså akkurat det samme som diverse elektrokjeder. Så lenge det finnes tilgang på dumme/uvitende kjøpere så vil tilbyderne kappes om å selge til dem, selv om antallet slike kjøpere er færre enn antallet selgere. Gjennomgangstonen er "det er lov å prøve seg".

 

De som selger gjør det som regel i forbindelse med kjøp av noe nyere og dyrere og de vil prøve å finansiere mest mulig av kjøpet med salg av det gamle.

 

I tillegg finnes det noen litt mindre spekulative selgere som rett og slett er uvitende om nåværende pris på ting. De tror at de kan gjøre det samme med kameraet som med bilen: forsøke å selge den til halvparten av opprinnelig nypris, etter 5 års bruk.

 

En måte å prøve å bekjempe fiskende og uvitende selgere er å sende de en epost og linke til prisguiden eller butikker. Mange blir sinte, mens noen sukker og tar det til etterretning.

[fo2re]

I den siste annonsen var det faktisk slått av 500 kr da !

[Thunderhead]

For det første, er man dum om man enten selger eller kjøper til høyere pris enn den absolutt laveste? Kan man i samme åndedrag si at man er smartere hvis man selger eller kjøper til lavest mulig pris?

 

For det andre, mange som selger kjenner kanskje ikke til forholdene hverken til bruktmarkedet eller at kameraet kanskje ble solgt til 30% av lanseringspris før det ble faset helt ut, og hvis man f.eks kjøpte en ny 40D 12-13k da det kom ut, er det vel hverken urimelig eller tilbakestående å foreslå en pris på rundt 5-6k etter noen år? Kameraet har jo ikke tapt seg i kvalitet selv om det er noen år og det har kommet et nytt som er "2% bedre".

[Simen1]

Jeg skrev dum/uvitende for å provosere. Man kan godt kalle det lite prisbevisst, bevisst på andre ting som å kjøpe lokalt eller andre ting. For selgeres del kan man godt kalle det utspekulert, urealistiske forventninger, osv. Men jeg valgte ordleggingen dum for å provosere. Jeg liker ikke at selgere overpriser eller at kjøpere betaler for mye. Det er så mye hyggeligere når begge parter kan enes om en pris som står mer i stil til bruksmerker, nye kameraer med bedre egenskaper, gjenværende garanti/reklamasjon, osv. Det å bruke ordet dum er også litt utløp for egne følelser.

[ventle]

Tips: er du ute etter en konkret modell av et eller annet fotoutstyr, post en 'ønskes kjøpt'-annonse på foto.no, og oppgi gjerne det du mener er en fornuftig pris (evt. makspris). Jeg har gjort det flere ganger, og fått treff hver eneste gang, flere ganger innen ett døgn etter at jeg postet, og hver eneste gang innenfor den prisrammen jeg hadde satt.

[SNratio]

Nedskrivingsprosentene er egentlig ikke så trøblete. Det mange selgere glemmer, er at de må brukes i forhold til nåværende utsalgspris for utstyret eller mest mulig likeverdig utstyr. Og en gjør jo folk (selgerne) en tjenste ved å gi dem saklig informasjon, sjøl om de opplever det helt annerledes.

 

Det som også kommer inn her, er at utstyr gjerne "eldes fortere" jo lenger ned i prisklassene en kommer. Og dyr optikk er heller ikke alltid så eviggrønn: Både bildestabilisering og autofokusmoterer i objektivet er i noen grad å betrakte som forbruksvare. Min erfaring er, som ventle, at fotodotten er blant de mer saklige mrkedsplassene, og hvis en har greie kriterier for prissetting, er det veldig ofte noen som er med på disse.

[Cax]

Jeg tror det har litt med å gjøre at folk har veldig forskjellig forhold til brukte ting også. Jeg er selv ikke spesielt glad i å kjøpe brukte ting, så for meg skal avslaget være ganske stort og tilstanden rimelig perfekt, eller jeg skal ha planer om å selge videre igjen rimelig snart, om jeg skal kjøpe noe brukt. Men jeg merker på andre at de gjerne kjøper noe som er litt oppskrapt av en shady fyr under vaterlandsbroen om det er slik at de kan spare 10%. Disse menneskene ser kanskje ikke selv verditapet i en brukt gjenstand i forhold til garanti og uvissheten om hvordan noe er blitt behandlet og denslags, og synes nypris er en fair pris om man får med en bag og et minnekort.

 

Og kanskje det er tanken om at dersom de får mer enn én interessent får de angst for at de har lagt ut noe for billig, slik at de vil starte høyt uansett, og regne med at noen prutefanter melder seg.

[vidarkri]

Jeg ser stadig spekulative annonser på Finn og Qxl hvor mange faktisk prøver å selge ting til mer enn veiledende butikkpris.

Disse annonsene er ofte også krydret med superlativer for å lure uvitende kjøpere til å tro at dette er snakk om ett knallkjøp.

 

Personlig så blir jeg litt irritert over denne skamløse praksisen noen mennesker har for å lure penga av andre, men samtidig så ser jeg også at disse annonsene ikke mottar bud så folk er nok mer oppdatert enn man skulle tro.

[to88he]

Jeg ser stadig spekulative annonser på Finn og Qxl hvor mange faktisk prøver å selge ting til mer enn veiledende butikkpris.

Disse annonsene er ofte også krydret med superlativer for å lure uvitende kjøpere til å tro at dette er snakk om ett knallkjøp.

 

Personlig så blir jeg litt irritert over denne skamløse praksisen noen mennesker har for å lure penga av andre, men samtidig så ser jeg også at disse annonsene ikke mottar bud så folk er nok mer oppdatert enn man skulle tro.

 

Er enig med deg der. Selgere som skriver avhandling om hvor bra utstyret de selger er holder jeg med som regel unna. Etter å ha hørt på flere som selger 40D begynner jeg å helle stadig mer over til å kjøpe meg en ny 50D prisforskjellen er da tross alt ikke så stor. Men dersom man regner med minnekort og ekstra batteri skal det ikke så mye til før det blir en tusing eller to.

 

Noen som kan gi meg noen tips rundt CF minnekort? Har ingen erfaring med dette siden 450D'n tar SD.

Endret 7. juni 2010 av to88he

[TomKonto]

Skal man være litt kynisk så kan vel definisjonen på riktig pris være noe sånn som: "Den pris det til en hver tid finnes en kjøper som er villig til å betale". Enklere/vanskligere er det ikke. Om det ikke finnes kjøpere til en gitt pris, så synker den til riktig pris er nådd.

[KnutW]

Skal man være litt kynisk så kan vel definisjonen på riktig pris være noe sånn som: "Den pris det til en hver tid finnes en kjøper som er villig til å betale". Enklere/vanskligere er det ikke. Om det ikke finnes kjøpere til en gitt pris, så synker den til riktig pris er nådd.

 

Dette er jo prinsippet for fri prissetting og er på ingen måte kynisk. Prisen blir då det kjøpar er villig til å gi og selgar er villig til å selge for.

Eller kryssingspunktet mellom tilbud og etterspørsel

[Cax]

Skal man være litt kynisk så kan vel definisjonen på riktig pris være noe sånn som: "Den pris det til en hver tid finnes en kjøper som er villig til å betale". Enklere/vanskligere er det ikke. Om det ikke finnes kjøpere til en gitt pris, så synker den til riktig pris er nådd.

 

Dette er jo prinsippet for fri prissetting og er på ingen måte kynisk. Prisen blir då det kjøpar er villig til å gi og selgar er villig til å selge for.

Eller kryssingspunktet mellom tilbud og etterspørsel

 

Takk til klasse 1B på BI.

 

Denslags mekanismer har en hel bråte med forutsetninger, for eksempel at kjøper og selger begge sitter på kunnskap om varen og om tilbudet og etterspørselen. Selv om det er mulig og ofte lovlig å lure godtroende mennesker med begrenset kunnskap er det ikke gitt at det ikke er forkastelig. Finanskrisen har vel lært oss at mye kan oppnås ved å manipulere på forutsetningene for tilbud/etterspørselsmekanismene, for eksempel villedende vare-/tjenestebeskrivelse. Jeg har ingenting til overs for folk som legger opp til at kundene deres skal gjøre ting som er skadelig for seg selv. Kan man bare få virksomheten sin til å gå rundt ved å lure andre til å ta dårlige avgjørelser er man en verdiløs verkebyll som samfunnet ikke har behov for.