Gå til innhold

Formalisering av økonomisk deling som samboere ved kjøp av hus


Qumad

Anbefalte innlegg

Vi skal kjøpe hus og trenger derfor og få formalisert en del ting.

Vi blir samboere. Han, hun og hennes to barn.

 

Her bør/må vi vel sikkert ta kontakt med en advokat? Hvilken som helst advokat eller bør man være på utkikk etter spesielle praksiser her?

Men det er kanskje noen som har råd og tips og muligens ting man bør sette seg inn i og tenke over før man tar kontakt med advokat.

 

 

 

 

Økonomi:

Han

Fast jobb ca. årslønn 412k

Oppspart egenkapital ca.500k

Mulighet for en løsning på litt forskudd av arv ca. 800k (forbehold om avtale mellom samboerene slik at denne summen blir "sikret" ved ett eventuelt brudd, dødsfall el.)

 

Hun

Ikke jobb de siste år pga. skader.

Barnetrygd, barnebidrag og penger via statelig tiltak ca. 140-180K

 

 

Worst case, brudd:

Selv om han bidrar med mest til felleskassen så er det viktig at ved ett eventuelt brudd at hun sitter igjen med sin del som hun har vært med og betale ned på lånet av huset. Men det bør stå i forrhold.

 

 

 

 

 

Her er tidligere notater som jeg har gjort etter samtale med konen til en kolega av meg som jobber i bank:

Samboeravtale

Grunn: Viktig ved en ev. deling hva som skal skje med eiendelene.

Spesielt viktig hvis den eene parten går inn med mer, f.eks egenkapital enn den andre. (eller eiendeler osv.)

Hvis de har likt så er det ikke så mye betydning på dette.

Ved en deling så kan eg bestemme her hva som skal skje hvis begge er låntagere på lån til huset.

 

 

Gjensidig testamente

Betyr: Da skriver hver av partene under på i testamentet at den andre skal arve hvis en av de faller fra.

Viktig hvis de kjøper sammen og den ene har bard. Hvis den med barn da faller fra, så slipper en det slik at den ene parten sitter igjen med gjelden, men kun eier ene halvdelen av eiendomen, og må kjøpe ut barna.

 

 

Kryss forsikring (Dødsrisiko forsikring)

Det er en forsikring som tegnes som at hvis den ene faller fra så får den andre penger.

Dette faller utenfor arveloven (ie. barn arver ikke dette)

 

 

Forsikring er noe man må søke om (til forsikrings)

Anbefaler at man får hjelp av advokat som hjelper til og sette opp avtalene.

Begge bør være låntagere sammen hvis man kjøper hus.

 

Dinepenger.no har skjema på samboerkontrakt og Gjensidig testamentet.

 

NB!

Testamentet krever 2 stk vitner (disse kan heller ikke være i familie) i verste fall så vil testamentet i så fall være ugyldig.

 

 

DETTE ER VIKTIG!

Utenom den dødsrisikoforsikringen bør man ha en uføreforsikring (på minst en milion)

Hvis en blir uføre minst 50% ufør, (da vet man at den går ned til ca. det halve)

Forsikring som gir en engangsbetaling med en gang.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg kan ikke helt skjønne at det i denne situasjonen er snakk om at "vi" skal kjøpe bolig. Hun har maks inntekt på 180' og to barn. Hun har ingen evne til å ta opp lån eller kjøpe hus. Her er det HAN som sørger for låneevne og egenkapital.

 

Sitat:

"Selv om han bidrar med mest til felleskassen så er det viktig at ved ett eventuelt brudd at hun sitter igjen med sin del som hun har vært med og betale ned på lånet av huset. Men det bør stå i forrhold."

 

Nei mener jeg. Kan ikke se hvordan hun skal klare å bidra på boligen.

 

Jeg ville gitt dere to alternativer:

a) Innse at hun ikke bidrar til boligdrømmen. Vet et brudd så har hun ikke tatt med noe inn i forholdet, hun har ikke bidratt med noe underveis og skal følgelig ikke ha med seg noe ut ved et brudd.

b) Forenkle! Hvis dere likevel mener at hun kan bidra noe, så formaliser det. Sett at dere kjøper en bolig på to mill, og via en miks av lån/egnekapital så klarer hun å bidra med 300.000 kr. Da tinglyses det en andel på 15% (300' av 2000) i henns navn. Ved brudd så har hun automatisk andelen på 15% og dere trenger ikke tenke på yttligere oppgjør. Evt. lån tas opp alene.

 

Samboerkontrakt er sikkert en god ting. Før dere drar til advokat så må dere bare være klar over at dere har et veldig ulikt utgangspunkt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er smart å lage gode avtaler før dere flytter sammen. Ved samboerskap etableres ikke felleseie, og hovedregelen er derfor at dere ved et eventuelt brudd beholder det dere gikk inn med og det som er fått/anskaffet i tiden dere bodde sammen.

 

For å slippe eventuelle konflikter om hvem som eier hva er det nødvendig med en avtale.

 

I mitt hode er dette såpass enkelt at det ikke er nødvendig å gå til en advokat. Men det må dere jo avgjøre selv. Det ligger mange forslag til samboeravtaler på nettet, f eks her:

 

Hvis dere likevel velger å gå til en advokat, er dette ikke komplisert, så det er ikke nødvendig å gå til en "spesialist". Det er lurt at dere på forhånd er enige om hvordan eierskap osv. skal fordeles, slik at dere ikke må bruke "dyr tid" hos advokaten til å diskutere dette. Send gjerne advokaten en oversikt over dette på forhånd før konsultasjonen.

 

Jeg tror også det er viktig at hun setter opp et realistisk budsjett, om hun i det hele kan gå inn med eierskap i boligen. Hvis dere har felles lån vil du bli ansvarlig også for hennes del, hvis hun ikke kan betale.

Endret av hunus
Lenke til kommentar

Må nesten si meg enig med KS her. Ut fra tallene slik de presenteres ser jeg ikke helt noen mulighet for at "Hun" har noen evne til å bidra på noen som helst måte, hverken til finansiering eller nedbetaling. 140-180 tusen brutto er i beste fall nok til å holde 1 voksen og 2 barn i live + privat forbruk.

 

Som et utgangspunkt bør det i det minste utarbeides et realistisk budsjett hvor man får kartlagt hvor mye hun eventuelt har til overs for å skyte inn i dette prosjektet etter at alle utgifter knyttet opp til seg selv og barna er trukket fra inntektene. For et slikt budsjett er det viktig at alle disse utgiftene belastes henne. Hvis ikke vil pengene som er "til overs" i stor grad skyldes subsidier fra "han", noe som ikke vil bli riktig. Et utgangspunkt kan være:

 

Inntekt pr. mnd etter skatt

- Mat, klær, barnehage, buss, skolemateriell, mobiltelefon for henne + barna etc.

- Hennes andel av f.eks. bredbånd, bilhold, strøm, forsikring

- Hennes og barnas "lommepenger"

 

Kun det som er igjen etter alt dette er relevant å betrakte som innskutt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...