Gjest uffda Skrevet 4. juni 2010 Del Skrevet 4. juni 2010 sommeren nærmer seg. Første skoleåret på VGS har gått over på et blunk, eller, er jo ikke ferdig riktig enda da... Knappe 2 uker til vi slutter på skolen. Etter 3 år på ungdomsskolen som jeg følte jeg gikk rundt og var hatet hele tiden, pga jeg var litt annerledes og sånt - så ble jeg overlykkelig når jeg havnet i den herligste klassen noen sinne. I klassen min nå kommer alle overens, vi er alle sammenkjørte og snakker, og ler om alt mulig! Og nå er det snart over, 2 uker. Og da blir det et helt nytt år neste år... Jeg er gutt, 17 år gammel. Og jeg tror jeg kommer til å grine siste dagen. Det skal ikke være sånn, jeg skal jo ikke gråte jeg, jeg er gutt - mann! Hva kommer alle til å tenke om meg da, kjenner tårene nå allerede mens jeg graver meg ned i dyna og hører på musikk. det har alltid vært sånn at jeg blir fort lei meg og sånt. alt fra en trist sang, til døde kjæledyr. Jeg har enda ikke hatt noe dødsfall i familien siden jeg var liten, så jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere da, når noen i familien dør. Men jeg er redd for at jeg blir helt utafor. Jeg ble helt på grina når min bestemor ringte og sa hun var glad i meg, og ønsket meg en fin konfirmasjon. (hun begynner å bli veldig gammel, så hun kunne ikke bli med.) Det blir litt sånn todelt spørsmål egentlig det her, ser jeg... Hvorfor er jeg så følsom? noe jeg kan gjøre for å unngå å gråte når jeg tar farvel med klassen min? Jeg har alltid vært en sånn person som ikke tenker over ting, og når det nærmer seg slutten så tenker jeg på det for fullt. (hvis noen skjønte.) altså at jeg ikke har tenkt på å miste klassen min før nå nylig, og nå sitter jeg og tenker på at jeg mister de for alltid på en måte. De kan jo besøkes utenfor skolen også så klart, man da er det "person og person." vi var ikke den og den personen, vi var "den klassen." Som jeg sa over, jeg har alltid vært sånn. Damene ser på meg som en søt, rolig gutt. gutter vet jeg ikke så mye om, for jeg har egentlig ingen guttevenner igjen etter ungdomsskolen... de jeg hadde fra ungdomsskolen var ikke noen gode venner heller, baksnakking hele tiden og sånt. Glad jeg er vekk fra det. Rotete innlegg, sitter med tårer i øynene mens jeg skriver dette. Hvis noe trenger å forklares gjør jeg gjerne det, for jeg vet jeg kan skrive veldig rotete iblandt. (ekstraspørsmål: begynne på Antidepressiva?) Lenke til kommentar
HValder Skrevet 4. juni 2010 Del Skrevet 4. juni 2010 (ekstraspørsmål: begynne på Antidepressiva?) Nei . Det er stor forskjell på å vere litt unormalt emosjonell og å vere deppressiv. Hvis du føler du har behov for noko får du ta deg eit par pils. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 4. juni 2010 Del Skrevet 4. juni 2010 (ekstraspørsmål: begynne på Antidepressiva?) Nei . Det er stor forskjell på å vere litt unormalt emosjonell og å vere deppressiv. Hvis du føler du har behov for noko får du ta deg eit par pils. Funker ikke uansett. Har prøvd alle mulige varianter. Om noen kommer med posetive erfaringer så er det ren placebo. Litt som slankepiller. Lenke til kommentar
InToRv Skrevet 4. juni 2010 Del Skrevet 4. juni 2010 Savner VGS klassen min noen ganger jeg også, det er ikke noe å være flau over. Vi er som vi er =) Lenke til kommentar
HValder Skrevet 4. juni 2010 Del Skrevet 4. juni 2010 Funker ikke uansett. Har prøvd alle mulige varianter. Om noen kommer med posetive erfaringer så er det ren placebo. Litt som slankepiller. Antideppressiver er ein av dei typane medisine som har påvist effekt, hvertfall på kort sikt, men nokon kur mot deppresjon er det nok ikkje. Lenke til kommentar
Gjest uffda Skrevet 4. juni 2010 Del Skrevet 4. juni 2010 Savner VGS klassen min noen ganger jeg også, det er ikke noe å være flau over. Vi er som vi er =) heh, ja. Men jeg blir liksom mer lei meg da, enn bare "savn" på en måte. når folk snakker om gode minner (som f. eks vgs klasser og sånt) så tenker de tilbake og blir glad. Jeg tenkerat det er noe jeg aldri får igjen. noe som jeg hadde, som er vekk. ___ okay, skjønner AD er uaktuelt nå. Har aldri drukket før heller, så føler ikke for å komme brisen på skolen, ettersom jeg ikke aner hvor mye jeg tåler. pluss det er vel en sjanse for at alkoholen presser frem følelsene mine enda mer. Lenke til kommentar
InToRv Skrevet 4. juni 2010 Del Skrevet 4. juni 2010 Ja minner kan være "trist" men sånn er faktisk livet. Lenke til kommentar
Bas04 Skrevet 4. juni 2010 Del Skrevet 4. juni 2010 Jeg tror ikke følsomheten din kan behandles med piller, eller for den saks skyld, bli ansett som noe rart eller mystisk. Det er klart du kanskje ikke kjenner deg selv igjen i og med at du er gutt, men jeg tror fokuset bør ligge på å akseptere dette her. Du er en følsom person, det er den du er, enkelt og greit. Jeg tror mange jenter, ikke bare romantisk altså, trives godt med gutter som klarer å sette ord på følelser og uttrykke seg skikkelig. Egentlig, er dette gode vinner-trekk blant jenter. Når du skriver at du er redd for å gråte siste skoledag, refererer du deg til ordentlig gråting eller bare å bli våt i øya? Lenke til kommentar
HValder Skrevet 4. juni 2010 Del Skrevet 4. juni 2010 Du er en følsom person, det er den du er, enkelt og greit. Jeg tror mange jenter, ikke bare romantisk altså, trives godt med gutter som klarer å sette ord på følelser og uttrykke seg skikkelig. Egentlig, er dette gode vinner-trekk blant jenter. Når du skriver at du er redd for å gråte siste skoledag, refererer du deg til ordentlig gråting eller bare å bli våt i øya? Det er ein ting å kunne uttrykkje følelser med ord, men dersom ein byrjar å sippe til stadigheit kan eg ikkje tenkje meg at det vil vere særlig populært. Forøvrig er det, slik eg har forstått det, siste skoledag i første året det er snakk om, hadde det vore siste skoledag i det heile tatt kunne eg forstått at det blir ein del følelsar involvert. Personleg beholdt eg nesten alle vennane mine frå første året i dei neste åra, logisk nok sia vi var/er venner at vil valgte ein del av dei same faga dei to neste åra. Lenke til kommentar
Gene Skrevet 4. juni 2010 Del Skrevet 4. juni 2010 Ikke skam deg over litt gråting. Da jeg dimma fra militæret var vi en hel gjeng som jubla og gråt om hverandre! Lenke til kommentar
Hoikka Skrevet 5. juni 2010 Del Skrevet 5. juni 2010 Har nesten samme problemet, bare at det her er ungdomsskolen. Vi har da ca. 20 elever gått i samme klasse i 10 år og skal plutselig skilles. Trur det er helt normalt at gutter er følsomme, bare det at vi er litt mer redd en jentene for å vise det. Lenke til kommentar
probin Skrevet 5. juni 2010 Del Skrevet 5. juni 2010 (endret) hva med å legge deg under dyna å grine?.. det er faktisk deilig :O kanskje det hjelper å få det gjort om du griner mitt i klassen, kommer nok jentene til å trøste deg også .. det er jo bare win situation! Endret 5. juni 2010 av probin Lenke til kommentar
Amant Nena Skrevet 5. juni 2010 Del Skrevet 5. juni 2010 (endret) jeg går på en skole kalt "karlsvika alternative skole"(kas). hele skolen består av 6 elever fra 9 og 10 trinn. jeg går på skolen fordi jeg også er anderledes og ble baksnakket mye i 8.klasse(sånn jeg føler det). vi er en liten gjeng på skolen som holder sammen fordi vi alle vet hvordan det er. jeg begynner på elektro neste år som eneste jenta i klassen, noe jeg ser på som litt skumelt siden jeg er ekstemt følsom(bra beskrivelse du kom med i førstepost, er sånn jeg også) og litt fysisk svak i forhold til gutta. men jeg vil savne skolen mye og kommer sikert med noen tårer. liker foresten følsomme søte gutter, så et pluss det har du. Endret 5. juni 2010 av Tønsberg_Norges Elste By Lenke til kommentar
warneck Skrevet 5. juni 2010 Del Skrevet 5. juni 2010 (ekstraspørsmål: begynne på Antidepressiva?) Nei . Det er stor forskjell på å vere litt unormalt emosjonell og å vere deppressiv. Hvis du føler du har behov for noko får du ta deg eit par pils. Funker ikke uansett. Har prøvd alle mulige varianter. Om noen kommer med posetive erfaringer så er det ren placebo. Litt som slankepiller. Haha, er det nå man skal le? Antidepressiva har man veldig solid belegg for å si fungerer mot det de er ment. Det fungerer derimot selvsagt ikke for personer som er ekstra følsom for triste emosjoner og situasjoner. Det er ikke en følsomhetsforandring, men en økning av "happy-go-lucky", for å si det enkelt. Om du ikke responderer mot antidepressiva bør du virkelig ta det opp med din psykolog/lege eller psykiater. Diagnostikk innenfor det mentale vesenet er svært vanskelig, og det er lett å gi feil diagnose. --- Om du er med voksne mennesker er det ikke noe problem om man lar tårene til trille alt fra triste filmer, triste situasjoner til triste hendelser. Ingen slår deg om du skriker når du drar fra familien og ut på 1 års safari i Afrika. Lenke til kommentar
Jonulf Skrevet 5. juni 2010 Del Skrevet 5. juni 2010 Må si meg enig med de andre som mener det er noe positivt. Det er mange gutter/menn som ikke greier å vise følelser i det hele tatt. De bare setter på "tøffing-masken" og cruiser gjennom livet på den måten. De kan virke litt kule i den form at de alltid tar ting med knusende ro, men hvis det skjer noe er de ikke like kule når de ikke greier å ytre sin bekymring og sorg. Jeg mener du er heldig som greier å vise følelser slik. Du er ikke depresiv fordi du lar deg bli revet med av følelsene. Samtidig må du nok lære deg en teknikk for å kunne holde følelsene i sjakk. Kan sikkert være greit i enkelte situasjoner. Lenke til kommentar
SML Skrevet 5. juni 2010 Del Skrevet 5. juni 2010 Hvorfor er jeg så følsom? Fordi du er et menneske. For noen personer er følelser sterkere enn hos andre, ikke at det er en negativ ting. Etter hvordan du har hatt det på ungdomskolen, etter å ha hatt en bra klasse, skjønner jeg godt at du fort blir lei deg av tanken på at det snart er over, jeg ville selv blitt lei meg Lenke til kommentar
Bandidos-Pelle Skrevet 5. juni 2010 Del Skrevet 5. juni 2010 Vent, la meg forstå det her rett; førsteåret på VGS er over, og du gråter fordi det hele er over? Du vet at du vil se de samme trynene i 2 år til etter sommerferien, sant? Lenke til kommentar
bojo2 Skrevet 5. juni 2010 Del Skrevet 5. juni 2010 Anbefaler heller ikke antidepressiva. Kansje du mister klassen, men minnene er dine for alltid. Hold god kontakt med de i klassen du ønsker å ha som venn etter klassen er oppløst, er mitt tips. Lenke til kommentar
Amant Nena Skrevet 5. juni 2010 Del Skrevet 5. juni 2010 (endret) Vent, la meg forstå det her rett; førsteåret på VGS er over, og du gråter fordi det hele er over? Du vet at du vil se de samme trynene i 2 år til etter sommerferien, sant? i noen linjer etter første året går man videre i faget, f eks elektro, etter et år på grunnfaget som alle må ha, kan man gå videre til svakstrøm,(rineklokker,mobiler og sånn)sterkstøm(større maskiner)eller flyfag(flymekaniker). så på andre året skilles du fra de andre, og går der de andre som har valgt f eks svakstrøm håper du fikk svar på spørsmålet ditt Endret 5. juni 2010 av Tønsberg_Norges Elste By Lenke til kommentar
Gjest uffda Skrevet 6. juni 2010 Del Skrevet 6. juni 2010 -TS- er litt uplift her at folk her synes menn for lov til å gråte. Jeg kommer nok til å gjøre det i klasserommet, men da tar jeg meg bare en tur ned på dassen og furter der, haha. ikke at det er så veldig viktig men, så noen her skrev at damene liker det eller noe. Det er jeg ikke så sikker på, jeg er nærmere 90% sikker på at feller jeg tårer siste dagen så ser de på meg som barnslig og sånt. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå