Er du nødvendigvis psykisk syk vis du vil ta ditt eget liv?

[Gjest Trådstarter]

Hei

 

Jeg har lenge tenkt på og ta mitt eget liv, men jeg er veldig objektiv og har kommet fram til at selvmord egentlig er ganske naturlig for mennekser.

 

Vi er 6-7 milliarder mennesker på jorden, det dør titals personer i minuttet - døden er rett og slett naturlig for menneskeheten, hvorfor skal jeg ha priviliege av et langt og bekymringsløst liv på toppen av næringskjeden?

 

Folk tar livet av seg, det er en realitet og jeg betviler at det vil stoppe noen gang.

 

 

Jeg er ikke deprimert, jeg har ikke noen problemer av noe slag og lever et bekymringsløst liv - jeg fyller ikke ut noen av kriteriene til psykisk syk og fremdeles har jeg et døds ønske?

 

Det er ikke sånn at jeg vær eneste dag tenker på nye måter og ta livet mitt på, men vis jeg tilfeldigvis befant meg på et sted som egnet seg så ville jeg fort kunne tatt mitt eget liv på impuls.

Alt er godt gjennomtenkt, og jeg har sett på "Pros and cons" lista - det er ingenting i mitt sin som taler meg imot.

 

 

Mitt spørsmål er da, er det mulig at jeg bare vil dø av natur - eller er jeg psykisk syk?

 

Det ser kansje ut som jeg har få "Grunner", men jeg har tenkt på dette i godt over 1 år og det er først nå nylig jeg har "Akseptert" det. Hundrevis, kansje tusener av grunner har blitt bearbeidet av hjernen min med et klart resultat - alt taler for min død!

 

Jeg ønsker at svarene beholder seg objektiv, ikke fortell meg at livet er verd å leve - for mange er det kansje det! Jeg har etter år med søvnløse netter endelig kommet fram til denne konklusjonen, hvor selvmord er "Godtat" av mitt sin.. jeg kan ikke huske sist jeg sov så godt som dette!

 

Jeg føler virkelig ikke at noe er galt, men er vel greit med litt kommentarer fra utsiden

[Aleks]

Hvor gammel er du? Hvorfor har du søvnløse netter?

[Nexx]

Hva ønsker du å oppnå med selvmord? (unnskyld hvis det ble for mye spørsmål og for lite svar her)

[The Avatar]

Tja, sjølvmord før ein har formert seg er i utganspunktet urasjonelt sidan du då ikkje får spredd dine gener vidare.

 

Untakket er sjølvsagt om du ikkje har noken gener eller gode eigenskapar som er verdt å ta vare på for framtidige generasjoner, men du skal være født med bra mange fysiske og sykiske skavanker før det er tilfellet.

 

 

 

Reint objektivt sett så har du faktisk ei plikt til å formere deg før du får dø, om du dør før du har formert deg så har samfunnet og verden kasta vekk ein heil masse resursser på deg til inga nytte.

Det er jo bra umoralsk at folk skal dø i ung alder av sult og så går du her god og mett (kanskje på andre menneskers bekostning) å ønsker å ta livet av deg berre fordi du kan?

[Gjest Trådstarter]

Hvor gammel er du? Hvorfor har du søvnløse netter?

 

Jeg er 18, og de søvnløse nettene jeg hadde var forårsaket av dilemmaet mitt - dø eller ikke dø?

 

Hva ønsker du å oppnå med selvmord? (unnskyld hvis det ble for mye spørsmål og for lite svar her)

 

Godt spørsmål, har egentlig ikke noe rett fram svar.

Jeg bare vil dø ganske enkelt, de fleste mennesker heller mot livet av instinkt, mens jeg har et døds ønske - kan dessvere ikke begrunne det.

Føler meg bare litt out of place i verden, akkurat som om det er noe som ikke stemmer - som rent teoretisk vil være rett .. vi burde egentlig svinge oss fra tre til tre.

 

Tja, sjølvmord før ein har formert seg er i utganspunktet urasjonelt sidan du då ikkje får spredd dine gener vidare.

 

Untakket er sjølvsagt om du ikkje har noken gener eller gode eigenskapar som er verdt å ta vare på for framtidige generasjoner, men du skal være født med bra mange fysiske og sykiske skavanker før det er tilfellet.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?app=forums&module=post&section=post&do=reply_post&f=335&t=1234545

 

Reint objektivt sett så har du faktisk ei plikt til å formere deg før du får dø, om du dør før du har formert deg så har samfunnet og verden kasta vekk ein heil masse resursser på deg til inga nytte.

Det er jo bra umoralsk at folk skal dø i ung alder av sult og så går du her god og mett (kanskje på andre menneskers bekostning) å ønsker å ta livet av deg berre fordi du kan?

 

Aper som bygge skyskrapere, det er også ganske urasjonelt - akkurat som alt annet som omhandler menneskeheten.

 

Vi er som sakt 6-7 milliarder, jeg betviler hele min rase vil dø ut vis jeg skulle forsvinne.. er forøvrig ikke noe galt med min fysisk.

 

Har forøvrig lite til overs for samfunnet, plikter og moral - virker veldig unødvendig med tanke på at ingen andre arter på jorden har noen av delene.

 

Jeg har priviliege av og kunne tenke selv, og jeg ønsker og dø.

[The Avatar]

I følge wikipedia så har World Health Organization denne definisjonen på å være mentalt frisk:

"a state of well-being in which the individual realizes his or her own abilities, can cope with the normal stresses of life, can work productively and fruitfully, and is able to make a contribution to his or her community"

 

Med andre ord så faller du nok under definisjonen av å være psykisk sjuk om du ønsker å ikkje oppfylle eit eller fleire av desse punkta.

 

 

 

Vil også nemne at eg ikkje objektivt sett ser på di tankerekke som særlig rasjonell og eg vil derfor anbefale at du snakker med noken som hjelpe deg å finne ut om du har ein rasjonell tankegang eller om dete er tvangstankar.

 

Det er fort gjort å la seg lure av sin eigen logikk sjølv om den ikkje nødvendigvis gir meining for noken andre en deg sjølv.

Tenk f.eks på personer som ikkje kan/vil trakke på sprekker når dei går over f.eks flislagte golv og korridorar. Dei klarer som regel ikkje å sjølv kunne argumentere ovanfor seg sjølv at det ikkje vil skje noke om dei går normalt og trakker på sprekkene, men ein anna person kan hjelpe dei ut av dette låste tankesettet.

[vidor]

Tror nok du har en tilstand i kroppen som er ute av balanse og det du sier nå og har tenkt den senere tid kan sannsynligvis ses i sammenheng med det. Kroppen fungerer sånn at den gjør alt som står i dens makt for å holde deg i livet.

 

Det høres ut som du har vært nedstemt lenge og dette gjør at jeg mistenker at du har en nevrotransmitter-ubalanse som kan stamme fra f.eks psykisk eller annen stress. Når disse belastningsfaktorene får virke lenge nok så vil ubalansene komme fordi konstant stress forandrer hele hormonsystemet som igjen har store metabolske konsekvenser og endrer forbruket av visse stoffer sånn at du går mer eller mindre tom for dem. Har du ikke en god ernæringsstatus og får rettet opp i denne ubalansen så føles det fort mørkt og tungt, og da kommer også de negative tankene. Et lite problem for en som er nedstemt kan være kjempevanskelig, mens et stort problem for en som er oppstemt er mer en utfordring.

 

Det første du bør gjøre er å få sjekket med lege hvordan det står til med kroppen og få avdekket evt. problemer. Ønsker de å gi deg lykkepiller så be om å få prøve 5HTP (dette er en naturlig forløper til serotonin som er nevrotransmitteren som sannsynligvis er lite av). Du kan også spise ting som kalkun, cashew nøtter og proteinpulver for å få nok av aminsyren tryptofan som også er en viktig byggesten. Stress over tid kunne forbruke det du har av B-vitaminer, så du kan vurdere denne for å sjekke hva som skjer når du har nok B-vitaminer i omløp: http://www.shopping4net.com/no/Helsekost/Vitaminer/B-vitaminer/B-Complex-Time-Released-50-mg.htm

 

B-vitaminer er helt nødvendig for å få frigjort opplagret serotonin. En stor mangel på disse er synonymt med nedstemthet.

 

Anbefaler forsåvidt denne også:

http://www.shopping4net.com/no/Helsekost/For-kvinner/Naeringstilskudd/Mivitotal-plus.htm

 

Da er du sikret alle nødvendig vitaminer og mineraler i tillegg til bl.a hydroliserte proteiner som er lettopptakelig for kroppen.

 

Dette er en måte å starte på, men det finnes mange mer grundige metoder som tar for seg flere aspekter, men her har du mye kjernemateriale. En utfordring er at langvaring nedstemthet svekker immunforsvaret. Endorfiner er et kraftig immunregulerende signalstoff.

 

Skjønner godt at det er tungt akkurat nå.

Håper du tar tak i situasjonen din og kommer deg ut av gjørma.

[dag1234]

Hei

Du spør om man nødvendigvis er psykisk syk hvis man vil ta sitt eget liv. I Norge definerer vi ikke dødsønsker i seg selv som psykiske sykdom.

 

Retten til å besetemme over eget liv og helse står sterkt i Norge, og ingen kan tvinge deg til å leve hvis du ikke vil. Du kan f eks ha en livtruende sykdom, og du er i din fulle rett til å nekte å motta behandling, noe som også skjer ikke så sjelden, f eks ved terminalfase av kreft.

 

Det finnes derimot visse unntak, og det er når dødsønskene er en del av en alvorlig psykatrisk sykdom, der du er ute av stand til å forstå rekkevidden av ditt ønske. Oftest vil dette være hvis du har alvorlige vrangforestillinger, at du f eks tror du må ta ditt liv for å redde verden eller sone for reell eller innbilt forbrytelse - eller det er stemmer som befaler deg å ta ditt liv. I disse tilfellene er du i lovens forstand ikke ved dine fulle fem, og du vil regnes som så psykisk syk at du vil kunne bli tvangsinnlagt og hindret i å ta ditt liv.

 

I vår kristne kultur er det å ikke ville leve brudd på sterke kulturelle tabu, og vil for mange oppleves som irrasjonelt og som å kaste vekk livet sitt, og sånn støte an mot en asketisk nyttefilosofi med sterke protestantiske røtter.

 

Jeg synes på ingen måte at du skal drepe deg selv, du er 18 år og har livet foran deg. La det være klart. Likevel går det an, langt på vei i alle fall, å følge en tankegang som sier at du ikke fikk bestemme om du ville bli født, så kan du i hvert fall få bestemme om du vil være i live.

 

Hvorvidt det går an å ha sterke dødsønsker uten å være deprimert, tror jeg er omdiskutert. Jeg tror nok at du sliter med dypere vansker enn din litt tilforlatelige fremstilling kunne tyde på.

 

Mvh

Dag

[Flin]

For meg fremstår du som en psykopat, det virker som om du har totalt mangel på følelser og anser alt objektivt. Det er svært få mennesker her i verden som klarer å komme frem til at deres død er en objektiv god ting og uansett om man klarer det burde man føle noen følelser som får en til å stoppe. Tenke at man har noen som er glad i seg. Hvordan ville foreksempel foreldrene dine takle det?

 

Noen spørsmål:

Er det ingen ting du synes er verdt å leve for? Ingen ting som er gøy her i livet?

Hva er dine tanker om å ta et annet liv.

Klarer forstå hva andre tenker og hvordan dine handlinger vil påvirke andre?

 

Å være psykopat er nødvendigvis ikke noe som gjør deg ond, men hvis du har problemer med å å føle følelser burde du nok prøve å snakke med noen før du tar livet ditt.

[Antatra]

Du trenger ikke være psykisk syk for å ha et ønske om å dø.

 

Enten du har en sykdom som det ikke er mulig å bli frisk fra, hvor smertene er uutholdelige e.l.

 

Når det gjelder ditt konkrete tilfelle kan jeg ikke se at har noen særlig begrunnelse for hvorfor du bare "føler at du ikke passer inn"

 

Så dette er nok mer psykisk enn fysisk, slik som nevnt over. Så jeg hadde vært forsiktig med å si at du har kommet frem til dette med en rasjonell tankegang, når det tydeligvis bare er noe du "føler"

[Gjest Trådstarter]

For meg fremstår du som en psykopat, det virker som om du har totalt mangel på følelser og anser alt objektivt. Det er svært få mennesker her i verden som klarer å komme frem til at deres død er en objektiv god ting og uansett om man klarer det burde man føle noen følelser som får en til å stoppe. Tenke at man har noen som er glad i seg. Hvordan ville foreksempel foreldrene dine takle det?

 

Noen spørsmål:

Er det ingen ting du synes er verdt å leve for? Ingen ting som er gøy her i livet?

Hva er dine tanker om å ta et annet liv.

Klarer forstå hva andre tenker og hvordan dine handlinger vil påvirke andre?

 

Å være psykopat er nødvendigvis ikke noe som gjør deg ond, men hvis du har problemer med å å føle følelser burde du nok prøve å snakke med noen før du tar livet ditt.

 

Tanken på at noen er glad i deg virker veldig overvurdet, mine kjærlighets forhold mangler som ofte kjærlighet. Mine foreldre vil bli trist, det er overkommelig, dessuten - hvorfor skal jeg bry meg når jeg er død?

Jeg ønsker ikke og leve et langt og tomt liv bare for at andre skal kunne få tilfredsstillelse av det, priviliege av egene tanker og valg er mitt - døden er veldig forlokende.

 

 

I den siste tiden har jeg ikke funnet noe som er "gøy" nei, dette påvirker sikkert min dømekraft litt når det gjelder mitt dødsønske men jeg har tatt høyde for det - faktisk er dette et av de mange hundre grunnene til at jeg vil dø. Det er utrolig kjedelig og leve et liv uten gleder.

 

 

Jeg har ikke nevnt mine tanker om å ta andre liv siden dette er irrelevant, selv om jeg ofte føler en trang til og ta andres liv så virker det nesten naturlig for meg - jeg er ikke et monster i mine øyne, derfor tenker jeg ikke på dette en gang. Selvsagt vis jeg en dag skulle finne på og ta et liv enten i sinne eller under andre forhold, vil mine muligheter for og kunne fungere i dagens samfunn fort forsvinne og selvmord ville vært den ENESTE utveien. Forløpig har jeg mange valg, fremdeles velger jeg denne retningen.

 

 

Jeg liker psykologi, er veldig interessant og forstå hva andre tenker .. hva som skjer etter mitt selvmord vil være utenfor min kontroll, og vil tvilsomt påvirke meg noe særlig. Jeg forstår hvordan nærmiljøet reagerer ved selvmord, flere personer har tatt sitt eget liv i mitt lokalsamfunn.

Det finnes ingen fin måte og si dette på, men jeg bryr meg faktisk ikke om hva de andre ønsker, føler eller vil - jeg vil alltid prioritere meg selv til de grader.

 

 

Jeg er som sakt i perfekt fysisk form, psykisk kan vel diskuteres med tanke på hva jeg sier her - fra her inne føler jeg meg helt frisk. Jeg må få understreke at jeg ikke sliter mye i livet, jeg har møtt motgang som alle men livet mitt er så og si en dans på roser.

Akkurat dette tanke mønstere jeg har nå er veldig destruktivt for mitt liv selvsagt, ikke på den måten at jeg vil skade meg selv, men når jeg ikke forventer et langt liv så synker arbeidsmoralen veldig.

[Flimzes]

Vil bare si kort:

 

Du har INGENTING å tjene på å ta livet ditt, du har ALT å tape.

 

Alt er bedre enn ingenting, og å dø fører bare til ingenting.

[Flin]

Du fremstår som en som er utrolig egosentrisk og empati løs. Dette i seg selv er grunn nok til å oppsøke hjelp. Bare det at du sier at dine foreldre sikkert klarer seg beviser hvordan du totalt mangler evnen til å skjønne andres følelser. Urealistisk selvbilde har du også.

 

Oppsøk hjelp, det kan iallefall ikke skade å gjøre det før du tar ditt eget liv. Når du har tatt livet ditt er det liksom litt sent å angre så du kan jo teste ut litt andre ting først. Du trenger vel ikke å dø akkurat nå.

[Gjest Trådstarter]

Vil bare si kort:

 

Du har INGENTING å tjene på å ta livet ditt, du har ALT å tape.

 

Alt er bedre enn ingenting, og å dø fører bare til ingenting.

 

Snakker du av erfaring nå?

 

Vis jeg er så empati og følelseløs som de fleste her vil ha det til så er vel ikke "Ingenting" noe dårligere?

Dessuten har jeg ikke fortalt noe om min religiøse bakrund, så det kan jo godt hende at jeg tror på et bedre sted?

 

Dette er lite relevant for det aktuele teamaet med mindre du begrunner dine uttalelser bedre.

 

___

 

Jeg er langt fra egoistisk, men de fleste mennesker vil instinktivt tenke på sin egen overlevelse med mindre de feks har barn. Jeg er heller ikke empati løs, fordi jeg har ingen problemer med og forstå følelser - jeg bare unngår og fordype meg i følelsene til andre. Jeg vil tro at du egentlig mener at jeg ikke har sympati, siden jeg ikke bryr meg om andres følelser.

 

Jeg ser ut til og fylle kriteriene for et urealistisk selvbilde, men jeg begrunner mine ønsker for meg selv så i mine øyne er ikke det "Uforståelig" adferd.

 

Ser ingen grunn til å stjele ressurser fra personer som virkelig har problemer vis jeg ikke kan "Hjelpes", kan dessvere ikke si at jeg har noen ønsker om hjelp heller. Jeg er fult klar over at dette er en logisk brist, greier ikke og forklare det. Jeg har som sakt diskutert dette emnet med meg selv og andre i over 1 år - jeg synes det er urealistisk at jeg skal kunne skifte mitt syn helt uten vidre.

 

Jeg vil også fort fylle kriteriene for tvangsinnlegelse vis jeg er åpen med en lege/psykolog, og jeg kan ikke si at jeg har noen slike ønsker..

[Flimzes]

Vil bare si kort:

 

Du har INGENTING å tjene på å ta livet ditt, du har ALT å tape.

 

Alt er bedre enn ingenting, og å dø fører bare til ingenting.

 

Snakker du av erfaring nå?

Har ikke tatt livet mitt før nei...

 

Du har fått en mulighet til å leve, en tid. Hvorfor så dårlig tid? Du vil aldri få den sjansen igjen.

[Aleks]

Du kan jo prøve å oppsøke hjelp, ingen du kjenner som trenger å få vite om det. Hva har du å tape på å prøve? Men hvis du er så sikker på at du skal ta livet ditt, hvorfor er du her og prater?

[Gjest Trådstarter]

Du kan jo prøve å oppsøke hjelp, ingen du kjenner som trenger å få vite om det. Hva har du å tape på å prøve? Men hvis du er så sikker på at du skal ta livet ditt, hvorfor er du her og prater?

 

Hvorfor ikke?

 

Det er flere personer som har svart i denne tråden som er veldig observang og inntelligent, andre er bare ignorant. Det er vanlig at personer som er feks psykotisk opplever seg selv som helt normal, mens andre merker at noe er veldig galt.

Som du ser så er spørsmålet jeg stiller enkelt, med et mangfold av svar alternativer - jeg lurer på om jeg nødvendigvis har noen form for psykiske lidelser, eller om jeg faktisk kan være helt frisk og fremdeles vil dø.

Jeg har nevnt tidligere at jeg ikke nødvendigvis oppsøker døden, men at jeg på impuls antageligvis vil kunne ta mitt eget liv uten og felle en tåre - jeg er her og prater fordi jeg vil ha andres mening, erfaring og kommentarer på dette området. Med over 6 milliarder mennesker på jorden betviler jeg sterkt at min tilstand er unik.

 

Men er det ingen her som setter spørsmåltegn ved sin eksistens når det dør hundrevis av personer daglig?

Soldater som kjemper for sitt land, bilulykker, selvmord, drap, sult, sykdom - et sekund var de der, neste sekund var de borte.. det kunne like god vært deg og meg!

Er det en gud?

Hva er meningen med livet?

HVa hender når vi dør?

 

Med tanken på hvor mange som har død iløpet av menneskehetens eksistens, og hvor mange som dør vær dag så er det rett og slett rart vis ikke du skjenker det en tanke.

[Aleks]

Ut av nysgjerrighet, er du deprimert? Jeg ville ikke sett på en person som har lyst til å dø som psykisk frisk nei. Men om du ikke vil oppsøke hjelp og er sikker på at det er det rette for deg så får du vel gjøre det da.

[AndyPanda]

Hva driver du med til vanlig?

Hobby/fritid/interesser?

Har du mange venner og bekjente?

Hvordan vil du rangere din "sosiale status"? Er du den som pleier å være med på ting, eller sitter du mye for deg selv? Har du draget på damene og får lett nye venner/bekjentskaper?

Har du noen mål/ønsker/drømmer her i livet, noe du vil oppnå?

 

Du har blitt utvalgt til å leve. Hvorfor? Du har kanskje noe som trengs, noen nyttige sider ved deg som du ikke er klar over enda. Du har noe som ingen andre har.

 

Hadde det vært meningen at du ikke skulle leve, så hadde du: a) ikke blitt født. b) allerede død/ikke levd lengre, eller c)du kommer til å dø når din tid er omme. Siden du fortsatt lever, så ville jeg nok ikke tenkt så mye over det.

[Gjest Trådstarter]

Ut av nysgjerrighet, er du deprimert? Jeg ville ikke sett på en person som har lyst til å dø som psykisk frisk nei. Men om du ikke vil oppsøke hjelp og er sikker på at det er det rette for deg så får du vel gjøre det da.

 

Vis jeg var deprimert ville jeg hatt en psykisk lidelse, dermed ville det sånn ca talt mot alt jeg har fortalt i denne tråden. Jeg har veldig få av symptomene på depresjon, og de fleste personer fyller ut minst en av kriteriene for depresjon konstant.

 

Tank for konstruktiv kritik og personlig mening..

 

Hva driver du med til vanlig?

Hobby/fritid/interesser?

Har du mange venner og bekjente?

Hvordan vil du rangere din "sosiale status"? Er du den som pleier å være med på ting, eller sitter du mye for deg selv? Har du draget på damene og får lett nye venner/bekjentskaper?

Har du noen mål/ønsker/drømmer her i livet, noe du vil oppnå?

 

Du har blitt utvalgt til å leve. Hvorfor? Du har kanskje noe som trengs, noen nyttige sider ved deg som du ikke er klar over enda. Du har noe som ingen andre har.

 

Hadde det vært meningen at du ikke skulle leve, så hadde du: a) ikke blitt født. b) allerede død/ikke levd lengre, eller c)du kommer til å dø når din tid er omme. Siden du fortsatt lever, så ville jeg nok ikke tenkt så mye over det.

 

Jeg "Driver" ikke med noe egentlig, varier veldig .. turer på byen, besøk, reiser, soving ol.

 

Har særdeles få nære venner, for det meste fordi jeg ikke har interesser av å treffe flere.

3-4 gode venner, 20-30 bekjent som man treffer på byen og slår av en prat med.

 

Jeg er regelmessig ute med venner, møtes 2-3 ganger i uka for å "Finne på noe"

Spiller håndball, trenings senter og er i et forhold.

 

Vis jeg vil bli kjent med noen går det fort, men jeg mener at min vennekrets er stor nok.

Damer har aldrig vært et problem, jeg er tydligvis veldig sjarmerende for personer som ikke kjenner meg særlig godt.

 

Da ville jeg vel ikke ønsket og dø?

 

__

 

Det siste dær er litt for religiøst for meg, jeg tror ikke på dette med alt har en mening. Alle de som dør i ung alder, har de ikke livets rett? Har de ingenting og gi til verden?

Folk som dør i krig, ulykker, under fødsel eller blir drept - har de rett og slett ikke livets rett?

 

Vi er over 6 milliarder, jeg vil ikke være et betydlig tap - det vil ikke en gang merkes at jeg forsvinner i annet en lokal miljøet.