Forelsket i venninne - hvordan bli kvitt følelsene?

[Gjest sliten]

Har hatt sterke følelser for en god venninne i 5 år nå, og det tærer helt fryktelig på meg. Jeg blir utslitt av å gå rundt ulykkelig forelsket, og det ødelegger veldig for livskvaliteten min. Hun er klar over det, og har alltid vært det bare så det er sagt.

 

Jeg er 21 år nå, og har aldri hatt kjæreste. Jeg tenker dette hadde løst problemet. Om jeg hadde funnet noen andre. Men har ikke gjort det ennå. Har aldri funnet interesse i noen andre enn henne. Å droppe henne fra livet mitt er ikke et alternativ desverre, da jeg er glad i henne også, og hun i meg. Hadde vi ikke vært så gode venner, så hadde situasjonen vært så mye lettere.

 

Kan noen vær så snill å fortelle meg det finnes en annen metode å bli kvitt følelsene på?

 

Jeg klarer snart ikke mer.

[Myst]

Slet med det samme og løsningen for meg ble en pause fra alt rett og slett. Er dere venner til daglig (snakker ofte og treffes ofte), eller litt avstand?

 

Jeg var også veldig betatt av en god venninne noen måneder siden og vi snakket åpent om det og hun følte ikke på samme måte selvsagt. Løsningen for meg ble å ta en pause fra henne og konse på andre ting. Vi hadde ikke kontakt på ca. et par måneder og når hun selv kontaktet meg igjen et par uker sida, gikk det helt greit. Er nok fordi i mellomtida traff jeg på en annen gammel venninne og minnene blusset opp. (som ikke er en såå god venninne og som jeg skal gå for, men det er en annen sak)

 

Uansett, vuder og snakk med henne om en kort periodes pause kan hjelpe. Ellers er det bare å finne seg en ny flørt.

[Gjest Mann på 45]

Har hatt sterke følelser for en god venninne i 5 år nå, og det tærer helt fryktelig på meg. Jeg blir utslitt av å gå rundt ulykkelig forelsket, og det ødelegger veldig for livskvaliteten min. Hun er klar over det, og har alltid vært det bare så det er sagt.

 

Jeg er 21 år nå, og har aldri hatt kjæreste. Jeg tenker dette hadde løst problemet. Om jeg hadde funnet noen andre. Men har ikke gjort det ennå. Har aldri funnet interesse i noen andre enn henne. Å droppe henne fra livet mitt er ikke et alternativ desverre, da jeg er glad i henne også, og hun i meg. Hadde vi ikke vært så gode venner, så hadde situasjonen vært så mye lettere.

 

Kan noen vær så snill å fortelle meg det finnes en annen metode å bli kvitt følelsene på?

 

Jeg klarer snart ikke mer.

 

Jeg har hatt det slikt som deg med ei venninne også og sett henne bytte ut en kjæreste med en annen.

 

Hele tiden har jeg ikke gjort noe med forelskelsen min.

 

Nå er jeg gift men må innrømme at jeg jevnlig drømmer om "min store kjærlighet". Nå 30 år etter vi møttes første gang er hun fortsatt like vakker og jeg skulle gjerne hatt henne i mine armer. Hun er også gift og vi begge har barn.

 

Hadde jeg kunnet gjøre ting om igjen så hadde jeg forsøkt meg. Kanskje forto hun at jeg var forelsket, eller kanskje hun ikke forsto det.

 

Uansett har jeg hatt mange gode opplevelser med henne senere i en vennskapelig setting, men jeg hadde nok tatt sjansen på at vennskapet ikke holdt.

[Gjest sliten]

Dumt å høre at du aldri kom helt over henne "Mann på 45". Virker som du traff henne omtrent i samme alder som meg...

 

Uansett om det hadde hjulpet å finne seg en ny flørt, så finner jeg ingen andre jenter interessante.

 

Hun sier jeg er den viktigste personen i livet hennes, og at hun vil gifte seg med meg mer enn noe annet (!)... Men hun er ikke klar for noe forhold nå, da hun trenger meg som en venn, og ønsker ikke ta sjansen på at vennskapet skulle gått i dass om det hadde gått galt mellom oss. Jeg er så klart ikke enig.

 

Jeg har måttet stått på sidelinjen i alle år og sett på henne gå fra kjæreste til kjæreste. Uten at jeg har funnet noen selv. Det kan beskrives som tortur rett og slett. Jeg har av dette, og flere andre grunner utviklet kronisk nervøsitet/stress. Dvs. at jeg til alle tider av døgnet har en klump i halsen, som at noe fælt skulle skje rundt neste hjørnet. 3 år med 5 forsjellige psykologer har ikke hjulpet på dette.

 

Hadde jeg kommet meg over henne, så hadde det vært en kjempe lettelse, og jeg hadde hatt litt mer krefter til å komme meg videre i livet på andre punkter.

 

Men vet rett og slett ikke hvordan jeg skal kunne gjøre det...

[Myst]

Hun sier jeg er den viktigste personen i livet hennes, og at hun vil gifte seg med meg mer enn noe annet (!)... Men hun er ikke klar for noe forhold nå, da hun trenger meg som en venn, og ønsker ikke ta sjansen på at vennskapet skulle gått i dass om det hadde gått galt mellom oss. Jeg er så klart ikke enig.

 

Når jeg leste denne delen, døde jeg litt inni meg. Ho vil gifte seg med deg, men likevel holder hun deg som venn mens hun hopper fra kølle til kølle og lar deg bli torturert av hele greia. Ikke akkurat en ekte venn må jeg si og du har nok tapt hjertet ditt helt når du tillater at dette skjer.

 

Nå skjønner jeg ikke hvorfor dere drar dette så langt når alt er krystallklart. Ikke klar for forhold er bare en unnskylding mener jeg. Når skal hun bli klar da? 1 måned? 1 år? 5år??

 

Du bør gjøre noe ganske snart, min venn, ellers blir "jeg vil gifte meg med deg" til "jeg har funnet en annen".

 

Håper virkelig det ordner seg.

[Cho-san]

Seriøst mann. Røm.

 

Du er som vi seier det fint "on the hook". Du er ikkje stort meir enn ein sjølvtillitsboost.

Du er den personen ho snur seg til når ting går gale, du får all sytinga, du er den som gir alle komplimenta, og du er den som gang på gang blir satt i andre rekke.

Det kommer aldri til å bli noko av det, og ho kommer alltid til å la deg tru at det kan bli noko. Dette er heilt vanleg, og det fins tusenvis av gutter som er dumme nok til å gå på "kroken".

Fins sjølvsagt gutter som gjer dette og, men då blir dei fort sett på som drittsekker.

 

Innsjå det, du er ikkje den viktigaste personen i livet hennas, du er viktig. Men ikkje som annet en ein person som alltid er der når ting går gale, ein som kan bygge opp igjen sjølvtilliten når den får seg ein knekk. Men det kan kven som helst gjere. Synes det utruleg dårleg gjort mot deg av denne jenta. Er ikkje sikkert at ho sjølv tenker over det. Men er uansett slemt.

 

Kom deg vekk frå ho, det kommer aldri til å gå over av seg sjølv. Få litt avstand på ting, so ser du at ho har kødda med hovudet ditt i 5 år.

[Gjest Gjest]

Mulig jeg lar meg bli brukt. Jeg har forstått det slik at hun vil "leve" litt, før hun slår seg til ro med meg. Det er vanskelig for meg å ikke akseptere det, men jeg klarer å se at det hele blir litt feil ovenfor meg. Alikevel er det vanskelig for meg å innrømme.

 

Det hele er så bittersøtt. I kveld var jeg med henne og resten av kameratgjengen, og vi koste, kysset litt, og det er som syvende himmel for meg. Jeg skjønner at slikt gjør det vanskeligere for meg å si "takk for meg", men det er som rus der og da. For meg som aldri har hatt kjæreste før, så er det rett og slett intens lykke, fulgt av usikkerhet og vonde følelser etterpå.

 

Skulle virkelig ønske jeg kunne funnet interessen i noen andre. Tror og håper, at dette hadde hjulpet. Men så lenge jeg har såpass sterke følelser for henne, så er ingen andre jenter interessante. Og jeg har virkelig ikke psykisk styrke nok, så lenge jeg er svak for henne, til å gi andre jenter en sjanse. Dra på date osv.

 

Hadde det bare vært en løsning på problemet, som ikke innebærer å fjerne henne fra livet mitt...

[Bandidos-Pelle]

Dine følelser for henne vedvarer så lenge dere er ofte sammen. Personlig vet jeg at tid fra vedkommende er eneste middel, da går det til slutt "over".

[kaolla89]

enig med Myst her.

virker som hun bruker deg. Det er nok veldig gøy å ha en som bare dilter etter seg, og som hun kan gå tilbake til når han duden hun møtte i helga ikke var så bra likevel...

 

bare tving deg vekk fra henne. Ikke la henne holde på sånn med deg, med kyssinga og kosepratet og alt det. Det er ikke rart du enda liker henne og er forvirra..

Det blir sikkert vanskelig en stund, men etterhvert vil du få øynene opp for andre jenter.

Du føler nok at om du bare venter en liten stund, så vil du bli sammen med denne jenta.. men det tviler jeg sterkt på.

Bare drit i henne, og kommer hun gråtende etter deg og plutselig vil bli sammen med deg, så sier du nei!

 

Jeg var borti en lignende type før. Jeg var stup forelska i han, og han sa han likte meg og var forelska i meg også, men at han ikke hadde kommet over eksen sin enda... han skulle prøve å bli sammen med eksen sin igjen, men om det ikke gikk så skulle han vurdere meg sa han. Og vi klina og kosa og hadde sex og diskuterte og krangla og jeg var like forelska.

Jeg dilta etter han som en hund i bånd, og han styrte hele meg. Han var forelska i meg, men han trengte litt tid. Etterhvert fikk han vite at han ikke hadde sjangs på eksen sin i det hele tatt, og da ble jo jeg glad.

Men han trengte fremdeles mer tid. Han måtte snakke mer med eksen... fremdeles drev jeg og han på.. og han sa at han fremdeles likte meg kjempegodt... men bli sammen? nja, kanskje.. gi meg litt tid..

 

 

så dreit jeg i han, jeg lå med en annen gutt og fortalte han jeg dreiv med at det var over. jeg orka ikke mer tull... og da kom han krypende tilbake til meg. 'men jeg hadde jo tenkt å høre om du ville bli sammen med meg idag. jeg hadde tenkt å kjøpe roser.. jeg... jeg elsker deg!!!'

eh... nei....

 

er glad jeg kom meg unna han dusten der. han bare brukte meg og manipulerte meg, og det forsto jeg ikke før en god stund senere..

[Gjest fikk_ikke_logget_inn__]

Det er mulig du er så viktig for henne at hun er redd for at noe skal skjære seg nå når dere er såpass unge, og derfor prøver hun å tenke fornuftig med hodet. Det kan være veldig mange gode grunner til at hun ikke føler seg klar til å gå inn i forholdet hun regner med skal vare livet ut. Dårlig timing er det typiske problemet når man finner den perfekte. Snakk med henne om hvorfor hun ikke er klar og prøv å kom til enighet om dere skal torturere hverandre videre, ta en pause fra hverandres selskap eller om du kan presse henne til å ta en sjanse nå. Det vil nok fortsette å være vondt og komplisert en stund til uansett, dessverre, men så lenge dere har samme mål, tålmodighet og respekt for hverandres valg vil det nok gå den riktige veien før eller senere.

[HValder]

Ein pause bør du ta uansett, få litt perspektiv over det.