Hvordan håndtere foreldre? (Army)

[Gjest armyboy]

Hola!

Har seg slik at jeg om ikke mange uker til GSV for begynne førstegangstjenesten, og deretter er planen å søke meg videre til int.ops. muligens via telemarksbataljonen. Problemet mitt er at foreldrene mine er relativt anti-militære (med god grunn etter det erfaringer med militæret fra oppveksten), og de er veldig imot mitt ønske om å delta i Afghanistan. Jeg er enebarn, noe som ikke akkurat gjør det lettere for dem. Hver gang vi diskuterer int.ops. ender det med en følelsesladd diskusjon jeg ikke klarer å håndtere. Jeg vil at de skal støtte meg! Noen som har erfaring med dette eller har tips?

[Goldshoten]

Anti-militære som at de ikke støtter Norges Forsvar, eller som i at de er imot de ytterste konsekvensene som kan oppstå i strid?

 

Uansett er dine foreldres bekymringer helt normale. Jeg skal inn i fgtj. i august, og er i likhet med deg også enebarn. Min mor og min bestemor inkludert tanter og filletanter er meget bekymret. Du må bare snakke ordentlig med dine foreldre og virkelig få de til å lytte til deg, ikke bare høre deg. Forsøk og redegjør for din filosofi og dine ønsker, og gjør så godt du kan for å få de til og forstå at dette er det du vil og hvorfor.

 

Bekymringen får du nok ikke tatt fra de, dette er bare noe de/dere må lære å leve med. Forøvrig er TMBN en vervet enhet, og jeg antar derfor at du har lyst til å bli en profesjonell soldat. Det er mulig du vil endre syn iløpet av tiden din i GSV, eller at denne tiden vil gjøre ønsket ditt enda sterkere. Mens du er i GSV, anbefaler jeg deg å holde jevnlig kontakt med dine foreldre, slik at du kan betrygge de om at alt er i orden. Men det er også viktig at dere blir vant til å ikke høre så mye fra hverandre, da det fort kan forekomme lengre perioder med "stillhet" i utenlandske operasjoner.

 

Det er også veldig viktig at du viser forståelse for dine foreldres bekymringer neste gang dere snakker ut om dette. Viser du en slik forståelse overfor foreldrene dine, har jeg fått inntrykk av fra både egen og andres erfaringer, at dette vil gjøre det litt lettere for de.

 

Håper ting ordner seg for dere, og ha en fin førstegangstjeneste. Du kan forøvrig stikke innom et eget subforum under kategorien "Jobb og utdanning" her på Diskusjon.no som er tilegnet diskusjoner rundt Forsvaret. Er blant annet en egen tråd for de som skal i GSV der.

[Coomba]

Hvis dette er det du VIRKELIG vil og drømmer om, så kjør på! En vakker dag så må man slutte å høre på hva foreldre og de "voksne" sier. Du er voksen nok SELV til å ta egne valg nå. Du må selv få velge hva du har lyst til å gjøre i livet ditt.

 

Jeg skal selv begynne på min store drøm om å bli helikopterpilot, nå til høsten! Foreldrene mine har egentlig vært skeptisk hele tiden, men jeg har aldri gitt meg, og nå har de skjønt det!

 

BTW: Jeg var selv i førstegangstjenesten for ett år siden. Jeg hadde også lyst til å bli jeger eller noe annet "kult", men fant fort ut at forsvaret ikke var det jeg trodde det var! Så ikke ha for store forhåpninger til det norske forsvaret - du kan bli meget skuffet

[aklla]

Jeg var i samme posisjon som deg før jeg meldte min interesse for intops.

Etter litt tenking fant jeg ut at det beste var å si det som det var, at jeg repekterte deres ønske om at jeg ikke meldte meg, men at jeg fortsatt kom til å gjøre det da dette var noe jeg virkelig ønsket og at de bare måtte akseptere dette.

De gjorde ett par forsøk på å overtale meg, ute spesiellt hell.

 

Kjør på, du lever bare en gang.

[Trollfjes]

Ett poeng til Stringfellow.

 

Det er som han sier; Du er voksen og du får ta på egne ben. Om dette er noe du brenner for så er det det du gjør. Tror de fleste nede i Afghanistan vil sitte å le litt om du plutselig dimitterer på grunnlag av at "mamma og pappa vil ha meg hjem igjen".