Ta videregående som privatist?

[RamGuy]

Hei,

 

Jeg lurer litt på hvordan det er å ta hele videregående som privatist?

Tenker da for å få vanlig studiekompetanse?

 

Forsøkte selv to ganger på privatskole å fullføre studiespesialisering første året, men skolemotivasjonen var helt på bånn (bokstavelig talt) og jeg klarte knapt å holde meg på skolen i ett halvt år før jeg droppet helt av!

 

Det var ikke fordi ting føltes vanskelig, jeg har stort sett alltid tatt ting ganske så greit og med litt motivasjon og vilje har jeg klart å få 6'er på det meste jeg har forsøkt meg på, mye på grunn av grei logisk sans og relativt god hukommelse, når jeg først har lest og pugga noe så sitter det der hver gang oppgaver og spørsmål kommer opp, selv flere år senere i tid!

 

 

Men motivasjonen var helt borte, helt blåst og etter to forsøk med studiespesialisering første året på privatskole og et tredje og siste forsøk med elektrofag så forsto jeg fort at det hele var helt bortkastet, at det rett og slett ikke klarte å kverne rundt og at det heller var likså greit å få seg en jobb fremfor å tulle frem og tilbake på den måten.

 

 

Jeg fikk riktignok fullført og karakter i alle fag første året med studiespesialisering, har enda ikke fattet hvordan det er mulig med under et halvt ord hvor jeg faktisk var på skolen? Men har på Vigo.no et vitnemål som gir meg stort sett 2'er i samtlige fag, og faktisk 3'er i enkelte andre fag som Naturfag hvor jeg lå an til 6'er osv..

 

 

Nå kan jeg ikke leve videre med noe så labert som 2-3'ere, men uansett.. Merkelig om du spør meg.

 

 

 

 

Etter nå å ha jobbet i 2år, i en jobb jeg trives utrolig godt med og godt kunne tenkt meg å jobbe fast i flere år fremover, så begynner tankene å svirre rundt dette med skole igjen, at jeg burde klare å sparke meg selv i ræva og få hvert fall fullført videregående utdanning så jeg har mulighet for noe høyskole / universitetsutdannelse senere i livet, når enn det måtte bli aktuelt.

 

 

Men så vidt jeg vet har jeg vell mistet all rett til gratis læring når jeg alt har brent tre forsøk og det nå har gått to år hvor jeg ikke engang har søkt på noen skole og jeg nå har passert 20år?

 

Ser uansett ikke for meg selv tilbake på skolebenken heller, sammen med diverse 16åringer for å si det sånn.

Derfor ser jeg på mulighetene å ta for meg den videregående utdanningen som privatist?

 

 

 

Lar dette seg gjøre? Er det utrolig krevende? Anbefales dette, hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvor mye vil noe slikt eventuelt koste og hvordan fungerer det hele egentlig? Er det noen skole jeg må søke på for å melde meg inn som privatist eller hvordan fungerer det hele?

 

 

Hvor mye pugging osv.. Er det som kreves? Tar mann et helt fag omgangen, eller er dette noe som må gjøres over flere trinn (år) slik som at du har matematikk på videregående (hvert fall om du går studiespesialisering) over en treårs periode? Hva med kroppsøving? Blir det et 100% teoretisk fag, så alle mine fordeler av god utholdenhet og smidighet og daglig trening vil ha null niks og si på en eventuelt karakter i faget fordi det aldri vil bli utøvd noen praktisk kroppsøving?

 

 

Hvordan får du karakter? Er det helt fri øving på eget ansvar hele året og SMAK! en eksamen på slutten som avgjør om du står eller ikke og hvilken karakter du får?

 

 

 

Dette er veldig mange spørsmål og veldig mye jeg lurer på rundt dette, men håper og krysser fingrene for at noen kan komme med noen halv fornuftige svar på noen av spørsmålene hvert fall!

 

 

Er dette noe som er realistisk å få gjennomført om jeg har en 100% faststilling ved siden av skolearbeidet?

Eller krever det såpass mye at jeg må / burde redusere meg selv til ekstrahjelp for å få ting til å gå rundt?