10 spørsmål om GNU/Linux fra en som vurderer å begynne å bruke det

[Decoman]

Jeg er villig til å prøve Linux, men har noen spørsmål som jeg håper noen kan gi en dugelig tilbakemelding på.

 

1) Det er visst slik at det finnes ulike Linux distribusjoner, og dette er vel pakkeløsninger, men finnes det ikke et modulært Linux system?

 

2) Er det realistisk å tro at man må finne seg i pakkeløsninger, uten mulighet til å enten lage eller legge til ting som andre folk kanskje lager?

 

3) Jeg regner med at hvis en legger Linux inn på en egen harddisk, så er det en grei sak å bruke dette operativsystemet sammen med windows hvis dette da finnes på en annen harddisk igjen?

 

4) Hvor greit er det å få oversikt over hvordan et eller annet Linux system virker? Jeg tenker at med Windows så er allt enten veldig komplisert, rotete eller bare proprietært og hemmelig/skjult.

 

5) NSA har visst bidratt til å lage programvare for Linux, dette høres litt suspekt ut synes jeg, er dette bidraget noe en kan stole på er transparent?

 

6) Er det populært å lage programvare for Linux til eget bruk? Kanskje grafisk brukergrensesnitt, hvor knapper eller menyer kan lages som en egen design?

 

7) Hva er åpenbart negativt med Linux operativsystem?

 

8) Hvordan er nettleser-opplevelsen når en bruker Linux? Jeg mener å ha skjønt at Opera har en Linux klient som virker grei. (Jeg bruker Opera 10.53 i windows)

 

9) Er det noe med det å bruke Linux for framtida som jeg burde være klar over?

 

10) Er det kanskje et aktuelt problem, at enkelte Linux pakker mister støtte etter en viss tid?

Endret 3. juni 2010 av cyclo
Emnetittel endret for å bedre beskrive trådens innhold

[ratata]

1. Det finst mange DIY distroar (om det er det du spør om), slik som Arch, Gentoo og Slackware.

2. Det går heilt fint å kompilere eigen kode samt installera med andre pakkesystem enn det som er default, men då vert ikkje programmet handtert av default-pakkesystemet og ting kan bli meir knotete.

3. Dette går fint; dei fleste distroar set opp GRUB som bootloader, slik at ein enkelt kan velge OS ved oppstart.

 

Skal sjå om eg får svart på fleire seinare.

[ratata]

6. Skjønar ikkje heilt kva du meiner her. Om du spør om det er mogleg å enkelt laga GUI applikasjonar, så er vel svaret ja. Ein har fleire toolkits som kan brukast, td. GTK, Qt og wxWidgets. Qt har ein eigen designer slik som Visual Studio.

 

8. Opera fungerer brillefint, men slit litt med flash (mi erfaring). Opera 10.5x er ikkje kome til Linux endå, men er rett rundt hjørnet. Ellers finst Firefox, Chrome osv. og alt fungerar som forventa.

 

Har ikkje noko godt svar på resten.

[Sokkalf™]

1) Det er visst slik at det finnes ulike Linux distribusjoner, og dette er vel pakkeløsninger, men finnes det ikke et modulært Linux system?

Man har Linux From Scratch hvis man vil starte helt på bar bakke, ellers er de fleste distroene ganske så modulære i seg selv. Den store forskjellen på dem er hva som kommer med "by default".

 

2) Er det realistisk å tro at man må finne seg i pakkeløsninger, uten mulighet til å enten lage eller legge til ting som andre folk kanskje lager?

For noen spesielle behov, ja. Men som sagt er de fleste distroer modulære i seg selv, f.eks Debian har borti 30000 pakker med software som kan legges inn via pakkesystemet. Holder ikke dette, er det fint mulig å kompilere fra kildekode.

 

3) Jeg regner med at hvis en legger Linux inn på en egen harddisk, så er det en grei sak å bruke dette operativsystemet sammen med windows hvis dette da finnes på en annen harddisk igjen?

Det er en enkel sak. Du trenger heller ikke bruke 2 harddisker, OSene kan ligge på hver sin partisjon.

 

4) Hvor greit er det å få oversikt over hvordan et eller annet Linux system virker? Jeg tenker at med Windows så er allt enten veldig komplisert, rotete eller bare proprietært og hemmelig/skjult.

Gitt null erfaring med linux, ganske komplisert. Det er en grei sak å få god oversikt hvis du f.eks starter med LFS eller en nedstrippet distro som Arch Linux e.l, men det krever at du vil bruke tid på å få et sånt system opp og gå også. Alt er ihvertfall åpent og tilgjengelig, selv om dokumentasjonen kan være mangelfull enkelte steder.

 

5) NSA har visst bidratt til å lage programvare for Linux, dette høres litt suspekt ut synes jeg, er dette bidraget noe en kan stole på er transparent?

Alt NSA har lagt til er fritt og open source. Det skal mye til at de har greid å snike inn en bakdør uten å bli oppdaget. Patchene de har sendt inn har tross alt gått gjennom en godkjenningsprosess, og vært testet og gjennomgått av tusener.

 

6) Er det populært å lage programvare for Linux til eget bruk? Kanskje grafisk brukergrensesnitt, hvor knapper eller menyer kan lages som en egen design?

Det finnes mange linuxutviklere - og utvikling på linux er også ganske greit å komme igang med, siden alt av verktøy du trenger enten følger med distroen din, eller kan skaffes enkelt. Hva du tenker på med knapper og menyer catchet jeg ikke helt, det finnes ihvertfall myriader av måter å gjøre det på.

 

7) Hva er åpenbart negativt med Linux operativsystem?

Det kommer an på hvilken side du ser på det fra. Mangel på proprietære drivere, programvare er det mange som savner - og grunnen til at det er lite av det (finnes dog mange unntak) er at enkelte er redd for åpenheten til linuxplattformen. Den samme åpenheten som mange ser på som en stor fordel.

 

8) Hvordan er nettleser-opplevelsen når en bruker Linux? Jeg mener å ha skjønt at Opera har en Linux klient som virker grei. (Jeg bruker Opera 10.53 i windows)

Chrome og Firefox gir så og si samme opplevelse som på Windows. Opera 10.5 er vel fortsatt i beta for linux, men denne er på vei og blir sikkert bra (har ikke hatt noe å si på de tidligere versjonene).

 

9) Er det noe med det å bruke Linux for framtida som jeg burde være klar over?

Det er ingen åpenbare skjær i sjøen i fremtiden, så ser ikke helt hva det skulle vært.

Utviklingen og utbredelsen går bare fortere - så fremtiden for linux ser ganske lys ut spør du meg.

 

10) Er det kanskje et aktuelt problem, at enkelte Linux pakker mister støtte etter en viss tid?

Ser ikke helt hva du tenker på her. Det hender et prosjekt stopper opp, det skjer uansett OS. Fordelen med linux, hvor mesteparten er fritt/open source, er at andre kan ta opp tråden og fortsette utviklingen.

 

De fleste distroer er også supportert kortere enn f.eks en Windowsversjon, og det er ofte en fordel å oppgradere over hele linja etter en tid. Her finnes det også alternativer, såkalte "rolling release"-distroer som alltid er oppdaterte uten noen reinstallasjon - som gjerne er veldig up-to-date mtp. programvare.. eller distroer som CentOS, som er supportert i flere år, men inneholder eldre (men gjennomtestet og veldig stabil) programvare, velegnet for servere.

[cmyrland]

Vil bare kommentere to av kommentarene til Sokkalf:

 

6) Det kommer ingen Opera 10.5 for Linux, de har allerede hoppet opp til 10.6 alpha og forsetter der. Grunnen til dette er at de jobber med bedre skrivebordsintegrasjon med de forskjellige skrivebordsmiljøene, og dette krever en del arbeid. Opera 10.5 Alpha knuste alle konkurrentene i en uhøytidelig test hos OMG! Ubuntu!-bloggerne, og Opera 10.6 knørva 10.5 igjen... Så ja, Opera funker bra under GNU/Linux Men det gjør også Firefox, Chrome/Chromium, m.fl. Er det én ting å merke seg er at Adobe Flash Player for Linux er helt utrolig bedriten og spiser opp minne og CPU over en lav sko. Derfor er AdBlock obligatorisk så lenge du har Flash installert. På den andre siden er dette med på å drive frem utviklingen av HTML5 med WebM-decoderen som skal gi suveren ytelse på GNU/Linux. Google er den største pådriveren her. Ting er ikke helt på plass enda, men regner med at det blir gjort store fremskritt utover sommeren.

 

10) De mest populære distroene har omtrent 6 mnd mellom hver versjonsfornying. Dette er bra fordi utviklingen går utrolig raskt om dagen, og det å sitte med en distro som er mer enn ett år gammel i dag er som å bruke telegraf i stedet for mobiltelefon De fleste distroene tilbyr også sømløs oppgradering mellom versjonene, så etter litt nedlasting, harddisktygging og en restart er du oppe og går med en rykende ferskt system. Selv foretrekker jeg å putte hjemme-mappa mi på en egen partisjon og gjøre en clean-install fra CD eller USB, men det er en smaksak. Jeg sammenligner det med å dusje og ha på seg ren boxer, eller å vrenge den gamle for å bruke den i seks måneder til

Og ved å oppgradere til f.eks. nyeste Ubuntu oppgraderer du samtidig til nyeste versjon av all programvare også.

 

Andre distroer som Arch og Gentoo er, som Sokkalf sier, rullende utgivelser, slik at nye pakker og kjerner legges til fortløpende. Dette gir en viss risiko i forhold til stabilitet, men det er likevel ikke noe stort problem.

[Decoman]

Takk for svar.

 

Jeg slenger på noen bonusspørsmål så får de som vil komme med en kommentar til dette.

 

11) Kan man så å si blande sammen elementer (programmer) fra ulike distribusjoner. F.eks at man installerer et kalkulatorprogram fra en bestemt distribusjon og så legge til andre ting fra en helt annen distribusjon?

 

Tenkte kanskje at de mer enkle programmene for "linux" ville virke for mange eller kanskje også alle Linux distribusjoner. Har ikke noen klar ide om hva slags program dette kan være, men en kan jo tenke på kalkulaor, kalender og sånne småting.

 

12) Går det greit å benytte SSD harddisker med Linux? F.eks Intel's populære X25 M Gen2.

[Beritaron]

1) Pakkeløsningene kan gjerne være de samme, og det er mange andre ting som kan variere fra en distribusjon til en annen.

 

2) For de fleste vil pakkebrønnene holde. I noen tilfeller kan det hende man må installere programvare som ikke finnes i pakkebrønnene. Man kan da enten kompilere fra kildekode, legge til pakkebrønner for gjeldene programvare, eller installere via et eller annet kjørbart installasjonmedium som .deb, .rpm, .sh, osv.

 

3) Det er ikke noe problem. Du kan også legge det på en egen partisjon på samme disk, eller med WUBI på samme partisjon som Windows. Her installeres og fjernes distribusjonen stort på samme måte man installerer og sletter programmer i Windows. Om du er usikker på om Linux er aktuelt for deg eller ikke, er nok live-CD, WUBI eller virtualisering et par greie metoder for å se hva Linux kan by på før du bestemmer deg.

 

4) Hvor avansert plan tenker du på da? Det kommer nok også litt ann på distribusjon og skrivebordmiljø hvordan forskjellige oppgaver håndteres. Personlig har jeg lettere å finne frem til hvor man skal gjøre spesifikke administrative oppgaver i Linux enn Windows, selv om dette kan være en vanesak. Terminalen kan også brukes til veldig mye, og har også en rekke manual- og info-sider som kan være til stor hjelp.

 

5) Ingen bakdører er oppdaget iallefall, og koden er studert av ganske mange.

 

6) Det er iallefall et nokså aktivt utviklermiljø. Er nok sikkert noe som kun lager til eget bruk, men veldig mye blir publisert på nett, og ofte går en gruppe sammen i forskjellige prosjekter. Det dukker også støtt og stadig opp nye menyer og diverse til eksisterende skrivebordsmiljøer, og det dukker også opp nye skrivebordsmiljø med noe større mellomrom.

 

7) Det kommer veldig ann på bruk og hva du forventer. Noe som ofte kan være en nedtur for mange er maskinvare som ikke er støttet skikkelig (som ikke nødvendigvis er noe utviklere enkelt kan gjøre noe med, men allikevel et Linux-problem) og manglende støtte fra programvare og spill-utviklere. Enkelte tjenester og løsninger er også ikke støttet i Linux

 

8) Proprietære løsninger går ikke alltid hand i hand med Linux. Flash har tidligere vært et stort problem, og krever også veldig mye høyere ressurser enn Windows. Sun Java har jeg erfart kan gå ekstremt tregt ved f.eks innlogging på nettbank. Også er det enkelte tjenester som krever at du bruker Windows, ved f.eks de fleste videoleietjenestene (grunnet DRM). Bortsett fra det (som jeg personlig ikke legger så mye merke til uansett), har man er rekke gode nettlesere, og mange av de kjente som eksisterer til Windows, som Opera, Chrome og Firefox.

 

9) Mye interessant og spennende som skjer, men tror ikke det er noe du må være klar over.

 

10) Om du tenker på noe sammenlignbart som om f.eks om MS skulle slutte å støtte en eller annen filtype for lagring av tekst? Om det skjer på et prosjekt som baserer seg på åpen kildekode, vil nok andre (om det er interesse for det) fortsette å gi støtte for det. Muligheten vil i det minste være der.

 

EDIT: Ser at en del allerede er nevnt i tidligere poster.

Endret 3. juni 2010 av tamarin

[siDDis]

11. Det kalles rekompilering av programvare der du leggje til ekstra moduler.

 

12. SSD harddisker fungerer fint, men heile tingen med SSD er så oppskrytt at det ikkje er verdt å bruke pengar på. Det vil ikkje gå kjappare, verken i oppstart av OS eller oppstart av store applikasjonar. Eg har prøvd Ubuntu på rein ramdisk og forskjellen var knapt merkbar. SSD trenger nokre år til før ytelsen blir overlegen vanlege harddisker.

[Beritaron]

11) Du legger gjerne ikke til noe som du henter fra en annen distribusjon. Mye av det samme finnes i pakkebrønnene eller fra andre installasjonmedium for mange distribusjoner.

 

Som regel er det du nevner gitte standarer for forskjellge skrivebordsmiljøer. F.eks distribusjoner som bruker Gnome skrivebordsmiljø har ofte Evolution, mens KDE bruker Kmail, noen ganger velger distributører å legge med andre alternativ, som f.eks Thunderbird, men det er ikke noe i veien for å endre dette selv i etterkant. Dette gjelder det meste av programvare. Linux bygges nesten opp som legoklosser der man selv bestemmer sluttresultatet. En distributør velger ut de pakkene og programmene de selv synes er mest passende for deres distribusjon og muligens tilpasser disse deres distribusjon og hjelper til med å forbedre disse produktene.

 

I noen tilfeller, som f.eks Mint sin meny i Ubuntu sine pakkebrønner, vil du ikke finne enkelte programvarer i pakkebrønnene til en annen distribusjon. Kildekoden ligger nok et eller annet sted på nett, og du kan også hente Mint sin meny til Ubuntu via Mint sine pakkebrønner nokså enkelt da disse distribusjonene er nokså like.

 

Tidligere var det et større problem med dependencies, som krevde at du hadde en gitt pakke for at en program skulle fungere. Dette blir idag i høyest grad håndtert av pakkebehandlere, så man slipper å lete etter enkeltpakker på nettet, som også kunne bety at man måtte kompilere en del pakker selv.

 

12) Intel har stort sett alltid vært flinke til å støtte Linux, så det vil jeg i stor grad anta at ikke skal være noe problem. Tror nok det også er lite sannsynlig at du vil støte på problemer med manglende støtte for HDD og SSD. TRIM-støttet skal også være på plass i Linux-kjerne 2.6.33 om det er det du siktet til.

[cyclo]

Her er det kommet noen feiende flott svar folkens.

 

Ønsker bare å kommentere et par av punktene:

 

5) Det ville unektelig være veldig dumt å forsøke å legge inn bakdører i mainstream FOSS-programvare. Det ville være å skyte seg selv i foten. Når det er snakk om FOSS, vil slikt bli oppdaget før eller siden, og den som gjorde forsøket vil bli bannlyst fra å noensinne kontribuere igjen, samtidig som de vil tape ansikt og miste troverdighet.

Om man først ønsker å bedrive slikt snusk, så er det mye smartere å satse på å gjøre det i proprietær programvare, særlig da hos produsenter som allerede har vist at de er svært engasjert i å hjelpe myndighetene med slikt (les Microsoft ) hvor det f. eks. Microsoft Global Criminal Compliance Handbook er blitt lekket.

 

7) Som flere allerede har sagt så er det veldig individuelt hva man måtte mene om dette. Personlig har jeg mest problemer med at man står fullstendig fritt til å gjøre hva man vil. Det er både den store styrken og den store svakheten til FOSS-programvare. Det er to ting som gjør at det i mine øyne er problematisk:

- Fordi alle kan gjøre ting på nøyaktig den måten de måtte mene selv er best, så fungerer ting veldig ulikt fra program til program og i svært mange tilfeller finnes det ingen universel standard som følges. (Også Windows har denne problematikken, men på langt nær i så stor grad som man finner i GNU/Linux).

- Fordi man fort kan bli opptatt av å gjøre ting bedre og på den måten man selv måtte ønske, kan man fort havne i en situasjon hvor man rett og slett bruker alt for mye tid på tilpassing for en selv (og gjerne også for andre ved å bidra tilbake til miljøet), og dermed oppdage at man rett og slett aldri får gjort det man i utgangspunktet skulle gjøre.

Akkurat disse problemene er svært underlige problem. For det er faktisk problem, samtidig som det er en av de virkelig store styrkene. Samtidig som de gir meg problemer, så ville bortfallet av dette gjort at GNU/Linux på ingen som helst måte var like tiltrekkende for meg.

 

Det var kveldens "rant".

[del_diablo]

8) Hvordan er nettleser-opplevelsen når en bruker Linux? Jeg mener å ha skjønt at Opera har en Linux klient som virker grei. (Jeg bruker Opera 10.53 i windows)

 

Kjører 10.54 beta'n, den er veldig stabil.

 

7) Hva er åpenbart negativt med Linux operativsystem?

 

Hmmmm:

*Fragmenteringen, men den er hakket for større en den burde være

*noe mangel av støtte, men ikke ille nok til å si noe. F.eks spill

*Og alle er villig til å prøve å finne opp julet på nytt, men dette er helt vanelig

 

9) Er det noe med det å bruke Linux for framtida som jeg burde være klar over?

 

Det største sjokket for meg var at jeg faktisk fikk ordtellige feilmeldinger av programmer, og at uansett hvor galt ting gikk kunne det bli fikset.

Det andre var at Wine faktisk fungerte ganske godt til mitt bruk.

Og les dokumentasjonen til ting, det VIL stå viktige ting der.

Kommandolinjen er mektig, noen ganger mye enklere en å navigere seg vei igjennom en haug med knapper.

Og bash completion var bra når jeg oppdaget den

 

10) Er det kanskje et aktuelt problem, at enkelte Linux pakker mister støtte etter en viss tid?

 

Egentlig ikke, spørs på distro. F.eks på ikkerullende distroer mister du ikke støtten for 1 pakke, hele systemet vil en vis dato ikke bli patchet og oppdatert mer.

Med rullende distroer slipper man denne syklusen.

Endret 4. juni 2010 av del_diablo

[Noble]

12. SSD harddisker fungerer fint, men heile tingen med SSD er så oppskrytt at det ikkje er verdt å bruke pengar på. Det vil ikkje gå kjappare, verken i oppstart av OS eller oppstart av store applikasjonar. Eg har prøvd Ubuntu på rein ramdisk og forskjellen var knapt merkbar. SSD trenger nokre år til før ytelsen blir overlegen vanlege harddisker.

 

Da må du ha prøvd en dårlig SSD. Det er *vesentlig* forskjell i ytelsen på en X25-M og en HDD til samme pris. For oss som ikke driver med warez og pirating er det stort sett unødvendig med 14 terabyte med lagringsplass.

[siDDis]

Kva slags vesentleg forskjell? 1 sekund raskare boot? 1 sekund raskare oppstart av OpenOffice?

[srbz]

3) Det er ikke noe problem. Du kan også legge det på en egen partisjon på samme disk, eller med WUBI på samme partisjon som Windows. Her installeres og fjernes distribusjonen stort på samme måte man installerer og sletter programmer i Windows. Om du er usikker på om Linux er aktuelt for deg eller ikke, er nok live-CD, WUBI eller virtualisering et par greie metoder for å se hva Linux kan by på før du bestemmer deg.

Støtter forslaget om WUBI. Det er utrolig enkelt å installere, og det er utrolig enkelt å fjerne dersom du ikke liker det, og samtidig krever det ingen ekstra konfigurering får å få til dualboot.

[Kagee]

11) Kan man så å si blande sammen elementer (programmer) fra ulike distribusjoner. F.eks at man installerer et kalkulatorprogram fra en bestemt distribusjon og så legge til andre ting fra en helt annen distribusjon?

 

Tenkte kanskje at de mer enkle programmene for "linux" ville virke for mange eller kanskje også alle Linux distribusjoner. Har ikke noen klar ide om hva slags program dette kan være, men en kan jo tenke på kalkulaor, kalender og sånne småting.

Det er ikke slik at et program som er tilgjenglig i en distribusjon ikke er tilgjengelig i en annen. Det virker nesten som om du tenker at distribusjonene er forskjellige operativsystemer, nesten som GNU/Linux, Mac og Windows. De forskjellige distribusjonene er enten selvstendige, eller bygget opp fra en annen distribusjon, dette er vel de store forskjellene. De mest nybegynnervennlige, Ubuntu og Linux Mint, er laget på denne måten. Linux Mint er en distribusjon som er basert på Ubuntu, mens Ubuntu igjen er basert på Debian. Dette betyr at alle disse (og de som slekter på dem) bruker det samme pakkeformatet (*.deb) og det fungerer så godt som alltid å bruke en pakke "For Debian" til Linux Mint. Fordi mesteparten av programmene i linuxverdenen er åpen kildekode, vil du finne de fleste (populære) programmene i "alle" distribusjonene.

[Sokkalf™]

Kva slags vesentleg forskjell? 1 sekund raskare boot? 1 sekund raskare oppstart av OpenOffice?

 

Har ikke SSD på noen av linux-PCene mine, bortsett fra Asus EEE (og den har en treg SSD), så kan ikke uttale meg spesifikt om linux - men under Windows er forskjellen definitivt vesentlig, med alt fra 1x til 10x raskere oppstart av programmer, mye bedre respons på alt som gjør litt disk-IO, og null støy. Har forøvrig en Intel X-25M 80GB SSD (gen. 2).

[Noble]

Kva slags vesentleg forskjell? 1 sekund raskare boot? 1 sekund raskare oppstart av OpenOffice?

Blandt annet raskere boot og start av programmer, det kjekkeste er selvsagt at du slipper at hele systemet blir sirup om du driver med noe diskintensivt, feks velger å benytte et program som ikke ligger cachet.

[siDDis]

Muligens det er noko å hente om ein kjører virtuelle maskiner. Men for vanleg skrivebordsbruk så er ikkje forskjellen merkbar, og det har eg prøvd med ramdisk som er 1000 ganger kjappere enn SSD igjen.

 

Prøv å flytt /usr til /dev/shm, er forskjellen så vanvittig som ein skal ha det til?

Eg ville heller brukt dei tusen kronene ekstra på kjappare prosessor, det gjer større forskjell.

[TheMaister]

SSD er kongen tidlig i OS-bruken og hvis du bruker disken aktivt (e.g. gjøre søk i svære kodebaser og /usr. HDD kan gå og legge seg på det området.) Etterhvert er omtrent alt av programmer cachet RAM (hvis du har mye), så HDD-access blir ikke like viktig.