Gå til innhold

RAW konvertering til JPG


Anbefalte innlegg

Her kommer et rimelig langt resonnement av min forståelse av hvordan man best mulig skal eksponere en RAW fil for å oppnå et best mulig detaljrikt og kontrastfylt bilde. Resonnementet er gitt for at dere som leser kan avdekke potensielle hull i min kunnskap, slik at jeg slipper å bygge kunnskapen videre på feil grunnlag (der avslørte jeg vel at jeg jobber som lærer… :whistle: )

 

Så her begynner det: Ettersom RAW filer har et større dynamisk spenn enn et vanlig JPG bilde, ser man klare fordeler med å benytte seg av RAW formatet.

 

Jeg har lest at i de farger med høy lysintensitet varierer toneomfanget mye mer enn for farger med lav lysintensitet. På den måten at et bilde av en lys hund (tatt med automatiske innstillinger fra kameraet) inneholder glattere overganger og flere nyanseforskjeller enn et bilde av en svart hund (også tatt med automatiske innstillinger fra kameraet). For å bruke sonesystemet til Ansel Adams vil det si at potensiell fargeinformasjon i f.eks sone 1 inneholder mindre data enn fargeinformasjonen som finnes i sone 7.

På grunn av dette kan det være lurt i opptakssituasjonen (underforstått at man bruker RAW formatet), og eksponere så lyst som mulig, uten at noe informasjon brenner bort. – slik at man under RAW-konverteringen kan justere tilbake til ønsket eksponering, og dermed oppnå et resultat med bedre kontrast, fargemetning og flere nyanser.

 

Mitt spørsmål er dermed, endelig: Når man i RAW konverteren endrer eksponeringen i negativ retning ( fordi bildet er ”overeksponert” uten at noe informasjon er brent bort), vil man da få mer detljgjengivelser i bildet enn om man hadde eksponert bildet som et JPG bilde i utgangspunktet? – Eller kutter bildebehandlingsprogrammet ( i mitt tilfelle PhotoShop CS3) på informasjonen, slik at når man endrer eksponeringen i RAW filen og lagrer den til tilbake til en JPG så ser bildet akkurat likt ut som om man hadde tatt bildet som JPG i utgangspunktet?

Noen som skjønner spørsmålet mitt, og kan svare på det. Gjerne med litt mer utfyllende enn ja og nei :cool: . Jeg skjønner at jeg også må teste ut dette, men kjekt å få en teoretisk tilnærming til dette først som sist

 

Disse spørsmålene poppet opp i hodet etter å ha lest denne glimrende artikkelen på foto.no

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei du! - det var denne artikkelen jeg leste (som forøverig det refereres til i innlegget mitt som gav meg spørsmålet jeg stiller ;)) - men jeg klarte ikke å dra konklusjonene ut fra teksten klart nok til å svare på mitt spørsmål...

Lenke til kommentar

Ja, du skulle få mer detaljer ved å overeksponere uten å brenne ut, og deretter trekke eksponeringen ned i etterbehandlingen. Var det ikke nylig en artikkel om emnet også her på akam?

 

 

Er dette underforstått at man bruker et 16bits (eller mer) arbeidsdokument i Photoshop? - For bruker man et 8 bits arbeidsdokument er man tilbake til scratsh igjen?

Lenke til kommentar

Nei.

RAW-filen (eller data fra sensoren, om du vil) har få bits i det mørke og mange bits i det lyse.

RAW-konverterer du normal eksponering (for eksempel jpg fra kamera - så kameraet raw-konverterer "for deg"), så blir de få mørke bitsene fra sensoren til de mørke partiene i JPG.

 

Hvis du eksponerer til høyre, og så RAW-konverterer selv, så får du flere bits med rådata som blir de mørke partiene i jpg'en.

Endret av Trondster
Lenke til kommentar

 

Hvis du eksponerer til høyre, og så RAW-konverterer selv, så får du flere bits med rådata som blir de mørke partiene i jpg'en.

 

Beklager at jeg sikkert spør litt dumme spørsmål her, men når du sier at man får flere bits med rådata som blir de mørke partiene i JPG'en, blir de mørke partiene helt svarte? Eller blir det nyanser her? Forutsett at originalbilde som du tok sammen med RAW-bildet hadde ingen informasjon i de mørke partiene)

 

I midt hode gir det ikke noen mening at bildene skal ha en større detaljrikdom etter at bildet er konvertert tilbake til JPG.

Lenke til kommentar

Hva du kan hente ut av informasjon (les: rette opp) avhenger av den individuelle sensoren, og hvordan den leser bildet objektivet tegner på den. Kort sagt, det kan (i min erfaring) variere en del. Eksempelvis kan jeg hente inn latterlig mye detaljer i skyggepartiene om jeg bruker råfilene fra E-3 på grunn-ISO (altså ISO100) uten noe merkbart kvalitetstap. Jeg har ikke på langt nær det samme grunnlaget for å redde informasjon i høylysene. Noe som er viktig å forstå er også at informasjon man redder under etterbehandling er informasjon som alltid var i råfilen. Samtidig skal man være klar over at jo lenger ut i grenseland av toneomfanget man er, jo større er sjansen for at man får en dårligere tegning, selv om informasjonen saklig sett er til stede i filen.

 

:)

Lenke til kommentar

Hva du kan hente ut av informasjon (les: rette opp) avhenger av den individuelle sensoren, og hvordan den leser bildet objektivet tegner på den. Kort sagt, det kan (i min erfaring) variere en del.

 

Det finnes en god del artikler på nettet som forklarer teorien bak "eksponere til høyre" som ofte kalles ETTR på engelsk.

 

Første gang jeg leste om det var denne artikkelen på The Luminous Landscape som mange regner som starten.

 

Det finnes også noen som er i mot, for eksempel her. Artikkelforfatteren har et poeng som jeg er helt enig i, nemlig at man heller skal redusere Iso. Det har aldri falt meg inn at noen vil bruke ETTR bortsett fra på laveste Iso før jeg leste artikkelen, men det er uansett et viktig poeng.

 

Personlig har jeg stor tro på ETTR, men det er ikke noe jeg bruker på alle/mange bilder av flere grunner:

* Et ETTR-bilde må alltid justeres i ettertid og mange bilder er bare ikke verdt den ekstra jobben.

* De fleste, meg inkludert foretrekker litt for mørke skygger fremfor utbrente høylys og det er viktig å ta seg tid til se å nøye på motivet før man skrur histogrammet mot høyre. Histogrammet på kameraet er ganske grovt og det er lett misse noen små, men kanskje viktige deler av motivet som blir utbrent.

 

Jeg er forøvrig helt enig med Simon at det er veldig forskjell på hvor mye det er å hente, spesielt i høylysene. På mitt gamle Canon 20D kunne jeg alltid få frem mer detaljer (i forhold til JPG med standardoppsett) i høylysene. På et Canon G10, G11, SX1 IS og andre nye kameraer med liten sensor er det nesten ingenting å hente. På mFT-kameraer er det også mindre enn på litt eldre speilreflekser og det samme gjelder for eksempel Canon 7D. Merk at alt dette er i forhold til default JPG-output. Sannsynligvis skyldes dette at produsentene har blitt flinkere til å utnytte det som er av dynamisk omfang når JPG lages i kameraet.

 

Dette betyr ikke at ETTR er bortkastet, men det er viktig å lære seg kameraet, eksperimentere litt, finne ut i hvilke situasjoner histogrammet er å stole på og om det er typer motiv hvor histogrammet lar seg lure.

 

EDit: Det finnes noen kameraer hvor laveste Iso ikke er beste Iso, jeg ahr ikke oversikt over dette, men i slike tilfeller bør ETTR brukes på beste Iso og ikke laveste. Et eksempel er Iso 50 på noen speilreflekser som Canon 5D.

Endret av seriksen
Lenke til kommentar

Føler at dette er et egnet sted å stille følgende spørsmål:

Jeg benytter meg ofte av ETTR, stort sett basert på magefølelse og sjekking av histogram i ettertid. Kameraets JPEG-instillinger er satt så nøytralt som mulig, for å unngå at histogrammet på kameraet skal avvike for mye fra det man senere får opp i raw-konvertereren.

 

Dette gjør naturligvis jobben bra, men jeg sliter med følgende:

Ting med sterke farger har en tendens til å bli veldig blasse og fargeløse, dersom de er eksponert langt mot høyre. Dette inntreffer selv om histogrammet ikke indikerer at noe er utbrent. Er det rett og slett slik at fargenøyaktigheten (eller noe annet) taper seg når man nærmer seg "høyresiden"?

Lenke til kommentar

Er det rett og slett slik at fargenøyaktigheten (eller noe annet) taper seg når man nærmer seg "høyresiden"?

 

Dette kan variere fra model til modell, men vanligvis er det litt forskjellig følsomhet i de tre kanalene (og intensiten i et punkt er jo også gjerne forskjellig for R, G og B) så en kanal vil normalt brenne ut først. Dette er (tror jeg) en av grunnen til at produsentene er forsiktige med å utnytte data hvor en kanal kan være utbrent. Noen ganger kan det gi et akseptablet resultat, noen ganger vil det se veldig rart ut (med bare data fra to eller en kanal) så da kutter de heller med litt margin når JPGen lages. Om dette er årsaken til det du ser vet jeg ikke, men det er i hvert fall en faktor somm kan påvirke.

Lenke til kommentar

Jeg føler at ETTR har blitt et faktum man bruker uten å se det i sammenheng med ISO, lysmengde, lukkertid og støy.

 

La oss ta et eksempel: Man bruker ISO 3200 og oppnår 1/200s og ganske mye støy. Så bruker man f.eks EV+2 (to trinn) og får mindre støy etter ETTR-kompenseringen i ettertid. Det som skjer er egentlig at man forlenger lukkertida til 1/50 sekund og dermed får tilnærmet samme effekt som å redusere ISO til 800 (2 trinn).

 

Så hvorfor ikke bruke ISO 800 i utgangspunktet? Poenget er at man med ISO 800 og JPEG (eller Raw og uendret eksponering i råkonverteringen) henter ut toneskalaen fra midten av det toneområdet som eksisterer i råfila. I etterbehandlinga har man mulighet for å justere eksponeringa både oppover og nedover omtrent like mye. Ved bruk av ETTR fjerner man muligheten for å eksponere bildet mer oppover. Det som er utbrent etter ETTR-kompanseringa forblir utbrent. For meg er dette en ulempe med mindre man skulle ha behov for å hente frem veldig undereksponerte deler av bildet i en HDR-behandling. Et poeng til med ETTR er å redusere colorbanding. Ikke at det er noe problem i utgangspunktet med nøytral eksponering og råformat, men det er i hvert fall et teoretisk fortrinn.

 

_______________________________________

 

PS. Litt mer om ISO og forholdet til støy.

 

- Det absolutte støynivået er like stort over hele toneskalaen.

- "Signalet" (lysmengden) er øker jo mer lys det blir.

- Forholdet signal/støy (SNR) øker altså med økende lysmengde.

 

Derfor er det mindre støy i lyse partier enn i mørke.

 

Hva er egentlig ISO i et digitalt kamera? Jo, det er en signalforsterker som forsterker signal og støy fra hver piksel. Det som rent teknisk skjer i kameraet når man øker ISO med ett trinn er at kameraet undereksponerer med ett trinn og bruker "signalforsterkeren" til å øke signalet. Støyen henger med og forsterkes tilsvarende. Man bruker altså en del av toneskalaen med ett trinn dårligere SNR og forsterker dette. Slik fortsetter man med økende ISO og økende forsterkning av både signal og støy. Man kunne i teorien hatt ISO 1 million eller mer på kameraet, men det er lite poeng når signalet drukner i støy.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Sier meg enig med Simen her. På generelt grunnlag bruker jeg heller +0EV, ISO 800 enn +2EV ISO 3200 med samme lukkertid, med mindre denne eksponeringen er en del av en HDR-behandling.

 

 

PS :

Ihvertfall på Nikon- og Canon-SLR (helt sikkert på alle andre SLR'er også ), så kan man på skjermen til kameraet vise utbrente områder på eksponeringen (highlight). Da kan man relativt lett se om de utbrente områdene er av interesse i ettertid, eller om det er greit at de er utbrent, uten å bruke det knøttlille histogrammet. :)

Endret av d0ppler
Lenke til kommentar

Min erfaring er på generelt grunnlag at kunsten med å få brukbare resultater på høy ISO stort sett avhenger av korrekt eksponering. Og om jeg bommer ørlite på eksponeringen er det problemfritt å presse en ISO800-fil fra E-3 til ISO1600. Jevnt over det faktisk mer matnyttig enn å eksponere samme situasjon korrekt på ISO1600. Men meg om det.

 

:)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...