Forskjellige typer musikk-elskere

[Kenny Bones]

Jeg har tenkt en god del de siste måneden over de forskjellige typene musikk vi har, og hvorfor noen liker noen typer musikk, mens andre liker andre typer musikk.

 

I mange år har jeg spilt trommer og en del gitar, mest hovedsaklig trommer.

Kompisene mine har alle vært gjennom sin periode med metall, rock, prog og Beatlesm inkludert meg selv. De siste årene har jeg dog vært mer opptatt av Grieg og komposisjoner, harmoni og melodi. Det har nok litt med at jeg skriver låter selv og liker musikk som stimulerer meg intellektuelt som sådan.

 

Men samboeren min, hun har alltid vært glad i å danse og liker spesifikt musikk hvor rytmikk er hovedfokuset. Hun liker jo også Beatles og alt det der, men musikk hun helst ønsker å høre på er Rihanna, Timberlake, Beyoncé, David Guetta, The Knife, Coco Rosie osv. Og dette har fått meg til å tenke, spesielt når vi har vors og fest hjemme til oss.

Da blir det mildt sagt kræsj mellom mine kompiser og henne. Jeg har enkelte kompiser som faktisk er så trangsynt at de mener at i det kommersielle pop-USA så finnes det ingen som har egne visjoner. De tenker kun penger. Jeg mener det er ekstremt naivt og idiotisk å si og å tro.

 

Faktisk mener jeg at det siste albumet til Rihanna er knallbra. Ja, jeg sier det og skammer meg overhodet ikke over det. Jeg synes Timbaland har en utrolig god sans for rytmer og beats. Jeg synes Jay-Z er en utrolig flink lyriker, jeg synes Snoop groover som ingen annen. Samtidig som jeg elsker Radiohead og deres intelligente musikk. Jeg ligger litt mellom begge to føler jeg.

 

Men hvorfor ER det slik? At de som liker prog, rock, metall osv ikke klarer å høre musikk med rytme i? Madammen har en teori om at det rett og slett er det grunnleggende rytme-mennesket i oss som må være utgangspunktet i akkurat dette. De kompisene jeg har som overhodet ikke klarer å høre på musikk med beats i, de danser heller aldri. Og har ikke peiling på akkurat det. Selv er jeg selve definisjonen på "white guy" når det kommer til dansing. Men jeg klarer likevel å høre og forstå hva en cachy melodi sammen med en god groove kan gjøre med kroppen. Den begynner å danse av seg sjøl, og det er vel ingen DÅRLIG ting?

 

For min egen del, som låtskriver tenker jeg at dersom jeg fortrenger en sjanger så er det det samme som å frarøve meg inspirasjon til å lage egne låter. Og det blir for meg feil, jeg er nødt til å absorbere alt som har med musikk å gjøre. Og deretter forsøke å bruke det som inspirasjon for å lage variert musikk. Det er for meg avgjørende.

 

Noen flere som har noen tanker rundt dette?

[Dellers]

Jeg syns Timbaland er en dårlig produsent. Det låter kjedelig, sikkert mest pga. tidenes kjedeligste trommesound. For meg blir det heller for enkelt rytmisk, det er så utrolig streit. Problemet med slik musikk (tenker mest på den typen R&B) for min del er at det skjer for lite i alle bauer og kanter. Melodiene er som regel svært, svært begrensede (selv om f.eks. Umbrella med Rihanna har bra melodisk gang), bass er som regel fullstendig mangelvare. Ofte er det kun vokal, en trommebeat og bittelitt synth nå og da. Jeg klarer bare ikke å la meg bevege av det, det fenger meg ikke. Mange av disse R&B-artistene er forøvrig mye bedre live, med band i ryggen.

Club/trance og det der (som for så vidt har blanda seg med "R&B" i det siste) syns jeg stort sett er kjedelig det også. Det blir som regel for ensporet, og alt for klinisk.

Jeg heller nok mer mot funk, soul, jazz, ymse pop, rock, progressiv metall og interessant hiphop. INGEN musikk er mer dansbar enn en solid funklåt, som for meg er win på alle måter. Trøkk, solid fokus på rytmer og alt fra enkle og fengende til forholdsvis gode melodier, ihvertfall om det er litt mer soulbasert. Selv forholdsvis dårlige låter kan bli kule i funk, dersom arrangementet er bra (det er det som regel). Jeg er igrunn fornøyd bare musikk groover (det skal mye til at en låt groover om den ikke har enten ekte trommer eller en solid bassgang), har bra akkorder eller melodier, er kompleks, har et arrangement som er gjennomarbeidet og ikke satt sammen på en PC på 2 timer. Ikke alt på en gang nødvendigvis.

[Kenny Bones]

Jeg syns Timbaland er en dårlig produsent. Det låter kjedelig, sikkert mest pga. tidenes kjedeligste trommesound. For meg blir det heller for enkelt rytmisk, det er så utrolig streit. Problemet med slik musikk (tenker mest på den typen R&B) for min del er at det skjer for lite i alle bauer og kanter. Melodiene er som regel svært, svært begrensede (selv om f.eks. Umbrella med Rihanna har bra melodisk gang)

Nå har jeg ikke hørt alt han har gjort og jeg vet at det sies at han kopierer fra andre. Men det gjør jo alle også forsåvidt. Eller "henter inspirasjon" som de fleste kaller det

 

Det jeg har hørt at Timbaland er jo det han har gjort sammen med Timberlake.

What goes around comes around er en rimelig enkel låt, mener den går i Am, C og D eller noe sånt. Men den låten synes jeg likevel er rimelig interessant.

 

Ellers synes jeg ikke Umbrella med Rihanna er så utrolig god, men beaten synes jeg er rimelig slem og ganske utfordrende. Det er jo litt spesielt å bruke en så bakpå beat på en sånn låt. Det er litt sånne ting jeg tenker på. Moderne pop og R&B er ikke som Dr.Alban, E-Type, Scooter og Aqua lenger. Det gjøres litt mer med det. Noe som er en god ting.

 

Jeg føler at dette skiftet har skjedd de siste årene, eller, helt siden 2006 eller deromkring.

 

Bass er som regel fullstendig mangelvare. Ofte er det kun vokal, en trommebeat og bittelitt synth nå og da. Jeg klarer bare ikke å la meg bevege av det, det fenger meg ikke.

Men da har du faktisk ikke hørt spesielt mye. Har ikke utforsket den verdenen av musikk. Den er faktisk ganske bevelig og intelligent og faktisk stimulerende også. Bare det er de riktige artistene og at du har god lyd på lydanlegget. Sistnevnte er faktisk alfa omega når det kommer til sånn musikk.

 

Jeg skjønner at du kan få dette inntrykket av å se på The Voice, noe som er hovedsaklig bare Little Wayne og annet møkk.

Men sjangeren holder på å modner.

 

Mange av disse R&B-artistene er forøvrig mye bedre live, med band i ryggen.

Helt enig, de har flotte musikere rundt seg

 

Club/trance og det der (som for så vidt har blanda seg med "R&B" i det siste) syns jeg stort sett er kjedelig det også. Det blir som regel for ensporet, og alt for klinisk.

Du er sannsynligvis ingen danser heller? Det har mye med det å gjøre. Svært mye med det å gjøre faktisk. Enten det, eller så må du ha noen rundt deg som liker sånt. Da er det mer sannsynlig at du hører det på fest, og når du har alkohol i blodet er det mye lettere å rette seg mot slike rytmer. Man gjør det nærmest automatisk.

 

Jeg heller nok mer mot funk, soul, jazz, ymse pop, rock, progressiv metall og interessant hiphop. INGEN musikk er mer dansbar enn en solid funklåt, som for meg er win på alle måter. Trøkk, solid fokus på rytmer og alt fra enkle og fengende til forholdsvis gode melodier, ihvertfall om det er litt mer soulbasert.

Men det er jo hovedsaklig rimelig likt? Joda, det er med ekte instrumenter og det er noe jeg også foretrekker selvfølgelig. Men artister som Jay-Z osv har jo også vokst opp med James Brown lissom. Deres musikk er bare en videreføring av hva de gamle traverne gjorde. Og de videreførte det deres forbilder gjorde. Det er evolusjon.

 

Jeg føler at dersom man lager en funk-låt, men bytter ut instrumentene med elektroniske og legger på en elektronisk beat så blir den jo ikke mindre funky? Spørs hva du legger i ordet "funk" forsåvidt. Men det er likevel en beat. Alle tonene er med også.

 

Det har mye med hvordan det hele er produsert føler jeg. Mye å si. Og dersom folkene bak spakene har en visjon, har lyst til å gjøre noe bra noe. Så er ikke det mindre ekte enn gammeldags musikk?

 

Selv forholdsvis dårlige låter kan bli kule i funk, dersom arrangementet er bra (det er det som regel).

Selv dårlige låter kan bli gode med en morsom rytme i seg. Uavhengig av sjanger egentlig. Funk er jo en morsom sjanger, det er morsomt og underholdende å høre på. Derfor funker det så bra.

 

Jeg er igrunn fornøyd bare musikk groover (det skal mye til at en låt groover om den ikke har enten ekte trommer eller en solid bassgang)

Ekstremt feil. Jo, jeg ser delvis hva du sier. Om jeg spiller trommer selv på et opptak så får jeg en helt annen dynamisk feeling over låta som jeg kanskje ikke får om jeg spiller inn med midi-signal. Men det er to forskjellige verdener. Egentlig er det ikke mulig å groove mer enn med quantizisede rytmer. Men om trommisen er skikkelig god så er han ofte litt frempå og tampoet kan dermed øke bittelitt og deretter synke bittelitt, bare for å gå litt opp igjen. Det hele skaper en følelse av "saaathan som det her gruver!", aka The Police f. eks, sinnsyk trommis.

 

Men det er faktisk mulig at moderne musikk også groover. David Guetta som et godt eksempel. Fyren er sikkert en hæslig klyse, men det driter jeg ihvertfall i. På et godt annlegg er det umulig å ikke tenke "saft suse!" og bare la rytmen flyte innover deg. Kun da kan du fatte hva denne verdenen handler om.

 

Har bra akkorder eller melodier, er kompleks, har et arrangement som er gjennomarbeidet.

Igjen, to forskjellige verdener. De som lytter til sånn musikk er de som danser og svært ofte er ikke dette folk som analyserer toner og chord-progressjoner.

Men de som står bak er det faktisk mulig at ønsker å gjøre noe mer med sjangeren. Det er naivt å tro noe annet. Og det finnes en del eksempler på at dette har skjedd.

 

Gorillaz er et rimelig godt eksempel. Det er både interessant kord-messig og har flotte melodier samtidig som det er en del rapping og typiske moderne R&B-elementer.

 

Og bare så det er sagt, mine nærmeste band er The Beatles, Beach Boys (Pet sounds og Smile), Genesis (1969-1976ish), Yes, King Crimson, Gentle Giant og deretter mer moderne ting som Radiohead og alt Damon Albarn har gjort. I tillegg til at jeg hører en del på Grieg, på grunn av de komplekse melodiene. Det stimulerer meg. Men jeg føler ingen trang til å tråkke på andre sjangre av den grunn. Jeg ønsker faktisk å lete etter noe å få inspirasjon fra. Det blir for meg skikkelig idiotisk å gjøre noe annet.

 

og ikke satt sammen på en PC på 2 timer. Ikke alt på en gang nødvendigvis.

Dette er en svært common misconception. Faktisk var jeg i et mini-studio her forleden, bare for å spille inn en skisse til en mega-enkel låt jeg har. Det tok to kvelder og vi er enda ikke ferdige.

 

Det er meget sjeldent at det er bare skruing på knotter og trykking på et par knapper. Selv de enkleste former for musikk tviler jeg på kan bli lagd på et par timer. Selv om jeg fatter at du sikkert var sarkastisk

 

Men jeg har snakket med flere trance-artister som alle forteller om hvordan "alle tror det bare er å trykke på noen knapper". Det ER ikke sånn det er. Det er bare en annen side av musikken. De kan ha like mye hjerte til sin skapelse som Brian Wilson hadde av sine.

Endret 2. juni 2010 av Kenny Bones

[Dellers]

Jeg tenkte selvfølgelig på R&B på typ The Voice og generelt på norsk radio. Der er det som regel hverken el-bass eller synth-bass (selv åttendeler og én tone hele veien ville gjort meg happy). Både bassisten og teknikeren i meg rynker på nesa, jeg skjønner ikke hva det er for slags merkelig arrangementsmessig vurdering. Akkurat det der syns jeg bare er merkelig, og det låter ikke bra.

Jeg er ikke så lukket som det ser ut som når jeg skriver (jeg overdriver alltid), og ting som ikke spilles på The Voice er ofte ok. Det er bare så forbannet langt mellom låter jeg kan HØRE på innen moderne R&B annet enn det jeg oppsøker selv (det jeg hører på radio eller via andre burde jeg få betalt for). Dansegulv er greit nok, men jeg er ingen danseløve uansett, og dermed er ikke det det viktigste (selv om jeg liker svært mye dansbar musikk). Det bør være en bonus, det går an å skrive dansbare låter som er gode (jeg har sett flere eksempler de siste årene også).

 

Angående David Guetta, så er det jo såvidt jeg har hørt alltid godt med bass der, i en eller annen form. Til dels er det en del kule synthting også. Noen av låtene groover en smule, selv om jeg ikke syns det er helt 100%. Men han arrangerer mange av låtene såpass bra, at jeg ville foretrukket dette på fest framfor det meste annet folk kommer drassende med. Litt slitsomt å høre på i lengden (som med det meste som er så kompakt, tettpakka og klinisk), men til tider ganske kult.

 

Når jeg snakka om å sette sammen noe på en PC på 2 timer (pluss evt. noe mer for å polere lydene) tenkte jeg først og fremst på en del R&B og sånn igjen, av den typen som går på radioen med en trommeloop, vokal og det var det. Selv bestemora mi kunne satt sammen en trommeloop. Igjen må jeg bare påpeke at jeg hører på en del ting det sikkert virker som jeg hater sånn som jeg skriver, selv om mye i en genre suger balle er jeg 100% åpen for at en god låt er en god låt enten det er R&B (som har vært i overkant frekke med å stjele navn fra Rhythm & Blues, som er noe HELT annet), pop, metal, funk, datalagd eller live. Noen genre har bare så utrolig langt mellom hver låt jeg kan lytte til. Kall meg gjerne en snobb, men jeg trenger noe å ta tak i.

That said: Når jeg lager låter sjæl blir det programmerte trommer og PC-synther/pianoer...Liker dog at musikk har NOE organisk, en ting (utenom vokal) er ofte nok. Riktignok har jeg klart å lage en groove i en del av en låt, som jeg syns ble smelltøft uten noe organisk (selv om et par samples er ordentlige opptak).

 

Edit: Denne syns jeg låter bra for å være R&B. Originalen er kjip, men remixen låter veldig bra IMO.

Endret 2. juni 2010 av Dellers

[Lord Britishface]

Når jeg snakka om å sette sammen noe på en PC på 2 timer (pluss evt. noe mer for å polere lydene) tenkte jeg først og fremst på en del R&B og sånn igjen, av den typen som går på radioen med en trommeloop, vokal og det var det. Selv bestemora mi kunne satt sammen en trommeloop.

Det er da en vanvittig merkelig kritikk. Bestemoren din kan også lære seg Smoke on the Water-riffet på et par minutter, men det betyr ikke at hun ville vært i stand til å komponere det. At noe ser enkelt ut betyr ikke at det er lett å få til.

Endret 3. juni 2010 av Lord Britishface

[Dellers]

Å lage en trommeloop, og ikke noe mer, ER enkelt. Jeg har gjort det selv et lass av ganger. Å lage noe MER derimot, det er noe annet. Tro meg, mye av det som går på The Voice trengs det ikke mye arbeid for å få til. Alle kan komme på en trommeloop uten krimskrams i 4/4. Ikke noe galt i en trommeloop i 4/4 for så vidt, men når dette er hele produksjonen, sier det seg selv at det er en enkel og kjapp jobb. Ihvertfall hos endel produsenter som ofte bruker de samme lydene i alle produksjonene

Endret 3. juni 2010 av Dellers

[Kenny Bones]

Jeg mener man bør forsøke å høre etter de gode tingene, ihvertfall hvis man ikke liker sånt fra før av. Det var sånn jeg begynte å skjønne hva det dreier seg om. For seks år siden var det ikke snakk om å engang diskutere musikk som var gamlere enn 1976.

 

Siden den gang har jeg klart å faktisk fatte hva hiphop handler om. Og hva som gjør det bra. Jeg føler det er en bragd Det er temmelig menneskelige å føle at sitt territorie er "det beste", rett og slett fordi det er der du står.

Men evnen til å forsøke å begi seg på andre områder viser karakter synes jeg.

 

Samboeren satte akkurat på Rihanna-plata og jeg hører på det akkurat nå. Det er en annen verden, men lyden fra anlegget er såpass god at jeg hører det produsentene har holdt på med. Og de er dyktige folk uansett. Det er bare en annen verden fra det vanlige singer songwriter-metoden å skrive musikk på. Dette er en annen som de faktisk viser er mulig å spille live.

 

I dare you, hør gjennom siste albumet til Rihanna og forsøk å være objektiv.

Jeg kan garantere at minst et par låter vil du synes er bra.

 

Edit: Denne synes jeg er rimelig kul, veldig suggerende. Men husk å ha god lyd!

 

http://www.youtube.com/watch?v=Cj8A5H8jEbs

Endret 3. juni 2010 av Kenny Bones

[Dellers]

Rihanna har gode låtskrivere, og jeg liker stemmen hennes. Hun er bra live. Produsentene er av og til greie, men som regel gir de ikke låtene noe å leve på. Føler ofte at musikken bak ikke gir låtene noe, den bare er der fordi det må være noe der. Unntak for Russian Rulette (av det jeg kommer på i farta), som har et arrangement jeg synes kler låta, bortsett fra at den mangler bass. Nesten så jeg skal prøve å legge på bass selv en dag, så hadde den vært fullkommen. Blir liksom basstromme (som riktignok har en viss tone) og mellomtone/diskant. Hører både for meg elbass eller en synthbass som ligger som et solid teppe i bånn, særlig på refrenget. Denne låta er også bedre live, men studioversjonen bygger godt opp under vokalen etter min mening om man ser bort fra at det låter tynt i bånn.

Endret 3. juni 2010 av Dellers

[Kenny Bones]

Ja veldig enig. Men så har vi mange som mener at det er feil når det blir at folk bak artistene er de som lager låtene. Joda, jeg er delvis enig. Det blir ihvertfall ikke det samme, og dette gjør jo at tradisjonelle singer songwriters er nødt til å konkurrere med sånne som Rihanna og det gjør musikkbransjen rimelig treg sånn sett.

 

Det er vanskelig å komme seg videre med musikk i dag, svært vanskelig.

Man er nødt til å gjøre noe annerledes. Har du hørt Fleet Foxes? Ikke spesielt revolusjonerende som sådan, men de gjør det gjennomført. Og de er dyktige og spiller bra.

[Dellers]

Vel, at man kan synge trenger ikke bety at man har noe talent for låtskrivning for det...En god låt er en god låt selv om artisten ikke har skrevet den selv syns nå jeg. Derimot blir det en smule teit med Britney, som stort sett ikke synger selv engang (back in the day hadde hun bra produksjoner, men hun hadde ekstremt lite med noen ting å gjøre). Hun settes sammen med flere stemmer, og synger aldri live. DET er teit, når man tjener penger på noe man IKKE KAN/ikke gjør. Å opptre live uten å synge, som hun og Madonna blant annet er flinke på, er som å ta betalt for noe man faktisk ikke leverer.

Mange har også talent for låtskrivning, uten at de hverken kan eller vil synge låtene selv, og det er da bare bra at låtene kan bli utgitt for det. Unntak for Stargate, som både skriver og produserer, men som jeg syns er skrekkelig dårlige på begge deler. Men på generell basis, er det fint at noen synger låter andre har skrevet og komponert. Jeg veit om flere hele band som ikke skriver så mye selv, men er sinnsykt flinke til å komme opp med instrumentale ting og til å formidle musikken. Alle kan ikke være Lenny Kravitz, som skriver, synger, spiller bass/trommer/keys/gitar og produserer selv. Som regel har man talent for noe, men ikke alt.

[Kakofoni]

Jeg hater alt som ville falt innenfor sjangeren "teoretisk musikk", og ser ingen grunn til at musikk på død og liv må appellere til intellektet. Riktignok er det interessant, men kjedelig som faen.

 

Menneh du. når ble rock "teoretisk musikk"? Er Sex Pistols "teoretisk musikk"? Rock er en sjanger med patos, og den er simpel, knallhard og umaskert. Generelt ville vel jeg glatt plassert rock under "rytmebasert musikk". Men det er jo en litt enkel måte å dele opp musikken på.

[:utakt]

Men hvorfor ER det slik? At de som liker prog, rock, metall osv ikke klarer å høre musikk med rytme i?

 

Det der er jo bare tull. Det er rytmisk selv om det ikke er 4/4 og dunk-dunk!

 

 

Hør introen der og si at det ikke er rytme i prog.

[Dellers]

Introen til 6:00 er jo bare herlig

 

Denne låta er smelltøff rytmisk (også er den herlig å spille på bass, for oss som har den hobbyen), men jeg vil vel anta at den er for vanskelig (teoretisk) for de som hører på The Voice f.eks., selv om låta er like repetitiv som den kanalen:

Jazz-funk blir det vel

Endret 4. juni 2010 av Dellers

[Kenny Bones]

Men hvorfor ER det slik? At de som liker prog, rock, metall osv ikke klarer å høre musikk med rytme i?

 

Det der er jo bare tull. Det er rytmisk selv om det ikke er 4/4 og dunk-dunk!

 

 

Hør introen der og si at det ikke er rytme i prog.

Nå snakka jeg egentlig om ekte prog. Uansett så er jo Dream Theater såpass nytt at de har allerede tatt inspirasjon fra nyere former for musikk. Det jeg hovedsaklig snakker om de som mener at musikken døde i 1976 og kom aldri helt tilbake igjen. Alt skal være fra 60 og 70-tallet og all musikk som i dag går på radioen er kun skapt for å tjene penger.

 

Uansett også faktisk så er ikke dette poenget. Rytme er det jo i alt selvfølgelig, jeg tenker på musikk hvor rytmen er hovedfokuset og alt annet kommer bak. Eller ser ut til å komme bak. Ta alt fra Soap til Aqua til Dr Alban og Ace og Base og sånt 90-tallsgreier. Da var det ikke snakk om at melodi og struktur skulle være spesielt utfordrende og presse grenser. Der var det snakk om å ta en basic låtstruktur og slenge på noe tyggis-rytmer oppå.

 

Og det er jo sant, den gangen var industrien mer sånn enn den er i dag føler jeg.

Men de som fikk sjokk på 90-tallet og som dør for gammel musikk klarer fortsatt ikke å akseptere at moderne musikk som NÅ går på radio osv faktisk har en del kvalitet over seg. Men publikum er litt delt blandt de som foretrekker musikk hvor rytmen er i hovedfokus, ala dansemusikk for da clubs osv. Mot de som foretrekker melodi og akkordprogressjoner og struktur mer fremfor at det skal være en "mean beat"

 

Edit: Jeg hater Dream Theater bare så det skal være sagt. Makan til flat og lite inspirerende musikk skal man lete lenge etter.

Endret 26. juni 2010 av Kenny Bones

[Lord Britishface]

Jeg stusser veldig over hva slags folk det er du omgås, for jeg kjenner ingen med et så svart/hvitt syn på musikk.

[Kenny Bones]

Virkelig? Det er musikere i musikkmiljøet jeg snakker om. Både folk som kaller seg "musikere" og de som faktisk er det. Men det er mest i rockemiljøene jeg har merka dette.

[Xecuter]

Jeg stusser veldig over hva slags folk det er du omgås, for jeg kjenner ingen med et så svart/hvitt syn på musikk.

 

+1

 

Sorry Kenny Bones, men det er tydelig at ikke har så god peiling på musikk som du gjerne vil tro. Jeg skjønner hva du mener (til en viss grad), men er overhode ikke enig.

 

Og hele dette uttrykket med "teoretisk musikk" er bare tull. All musikk er teoretisk hvis man ser på det slik. Definisjonen på rytmisk musikk er egentlig musikk som ikke er klassisk.

 

Og definisjonen på groove er definitivt ikke datalaget musikk, det du sier om trommiser som flytter seg bak og fram i time er helt på jordet. Det er flere måter å groove på, den mest "vanlige" er å flytte skarptrommeslaget bak med noen få millisekunder. Dette får du ikke til på en datamaskin.

[Benjamin]

Kan ikke si jeg har hørt så mye på R&B og lignende, men angående de som ikke kan fordra moderne musikk, så minner det mye om et kjent fenomen som jeg har vært borte i flere ganger. Det er ikke uvanlig at når noe blir veldig populært, så vil det alltid være noen som havner i andre enden og hater det som pesten. Det kan være et forsøk på å få oppmerksomhet, men oftere en reaksjon på at man ønsker å ta avstand fra det som er "mainstream".

 

Hvis det er sant det som sies at man nærmest kan tegne opp en skala fra "teoretisk-" til "rytme-" baserte mennesker så heller nok jeg mot den teoretiske siden. Det jeg har hørt av rytme-musikk begrenser seg stort sett til radio og fester. Jeg skal innrømme at de nok er mer "catchy" enn mye prog rock, men det er ikke noe jeg ville sitti foran stereo'n å hørt på i en time. Jeg er ingen danser, det skal jeg innrømme, og kanskje er det derfor jeg setter så lite pris på denne musikken. Jeg synes at den blir for repetitiv, og for simpel. Jeg synes nesten det er trist når jeg hører slike fengende sanger bli ødelagt etter at det jeg synes var en god start blir repetert i det uendelige.

 

Jeg mener ikke å si at rytme-musikk er dårlig musikk, det kan det nemlig ikke være, ettersom det er så mange som setter pris på den, men jeg er ikke blant dem. Jeg har i hvertfall ikke så langt hørt noe som har overbevist meg om noe annet.

[Left Blank]

Å lage en trommeloop, og ikke noe mer, ER enkelt.

 

Å lage en beat er enkelt, å lage en DRITBRA beat er VANSKELIG.

 

 

Til tråstarters topic så vil jeg si at ja, det finnes rytmisk musikk og lytte musikk, men det er nesten ingen personer som er eksklusivt i EN av disse, og sjeldent er sanger det heller.

Det finnes mange bra minimale rytmiske sanger som har kjempebrilliante enkle melodier, som er hjernefor og ikke bare kroppsfor..

 

Jeg vil heller si at det er et spektrum.. Fra ambient musikk som er helt udansbart, til minimal techno som er uberdansbart og det er mange sjangre imellom.

 

Forøvrig syntes jeg god rock ligger midt imellom.. En bra rockesang må ha bra melodi og arrangement, men må også ha punch og rytme.

[Datasmurf]

Jeg hører i grunn på alt. Hjertet mitt ligger like mye hos teoretisk musikk som rytme-basert musikk.

Selv om jeg elsker The Beatles og Pink Floyd, så elsker jeg Daft Punk og DJ Tiësto også.

Og alt i mellom og på sidene. Har så langt funnet noe å høre på og som jeg synes er bra i en hver sjanger jeg har støtt på. Alt fra klassisk rock og hårmetall til erotisk deathpunk og sadofløyte.