Synskontakt og snakke med fremmed personer?

[Gjest 15år]

Jeg var ute med klassen på en heldagstur. Etter vi hadde satt oss til ro fikk jeg øye på noen jenter som gikk langs veien. Som førte til at jeg måtte bare smile og si Hei av meg selv (ja.. jeg er et sosialt dyr). Seinere så gikk vi inn i skogen for å campe og grille, jeg stikker litt lenger inn over i skogen og plutselig kommer jeg til en strand og får syne på jentene (hadde med meg 2 kamerater).

 

Jeg som vanlig, må bare gå bort der og hilse. Også sa jeg at det ikke var sol i skogen og derfor lurte jeg på om jeg kunne sitte meg ned med dem, noe dem alle svarte med et smil og et ja. Det var rundt 5 jenter. For å nevne det har jeg et "fritids-problem" ved å overanalysere mennesker, men kommer seinere til det.

 

De to kameratene min fikk ikke ut et ord mens jeg tok meg av pratingen, men etter en liten stund kom de seg mer inn i samtalen. Vi snakket og mye forskjellig og synes at samtalen gikk veldig fint, fikk både lagt til litt humor og alvorlighet i samtalen, jeg prøvde å endre tonefallet etter dems, fordi de alle kjente hverandre godt å tilpasset et tonefall de alle snakket i.

To av dem fikk jeg også veldig god synskontakt med. Jeg er også veldig god på å holde blikket lenge og blir ikke noe flau over det, og kan ofte legge til et blink eller vipp med øyenbrynet.

 

På hun enne hadde puppilene også endret seg fra normal til stor (jeg er overanlyserende) noe som viste at hun tridves i mitt selskap. Men kan for all del bety noe annet.

 

Seinere stakk jeg opp for å spise pølser og jeg sa hade til jentene. Litt seinere stak jeg ned igjen, men da var situasjonen helt anderledes. En av dem følte jeg ikke var like glade for å se meg igjen, noe som førte til hun sa at de skulle flytte seg over til en øy som var ute på vannet 10-15 meter unna. Fordi jeg ikke kunne svømme (ikke hadde badetøy) og ikke orket å stikke over på den enne øyen ble jeg hverende igjen. Jeg stakk da inn igjen til skogen, men fikk vite seinere at kameratene mine hadde vært der borte, så jeg stakk bort igjen for å snakke med dem. Nå var jentene godt over på land igjen. Det ble litt snakk mellom oss. Men det som var virkelig var merkelig var når jeg skulle hilse og fortelle navnet mitt til hun enne;

 

Jeg startet slik:

"Vi har ikke hilst på hverandre" og tok fram hånden min. Også sa jeg "Pijus" (noe hun viste, fordi kameratene mine hadde sagt navnet mitt et par hundreganger), men når jeg tok hun i hånden endret hele ansiktsuttrykket hennes, hun følte avsky. Jeg kunne se at hun rynket med nesen og hevet overleppe, mens hun prøvde å skjule det med et falskt smil. Tonenivået hadde også endret seg betraktelig, når hun akkurat skulle si navnet sitt, sa hun det veldig stille og så et mikrosekund ned i bakken før hun så opp på hakken min. Dette tok min underbevissthet og jeg som at hun følte avsky for meg, og jeg lot være å snakke med hun resten av den tiden.

 

Noen par timer seinere og neste møte hadde hun endret seg igjen, nå var hun mye mer energisk og var lettere å snakke med. Hun prøvde også å prøve å flørte med meg ved å sende noen sexy blikk og helle vann på meg (?).

 

For å ikke gå mer inn på detalj om hvordan dagen var, så ble jeg kjent med alle sammen og gjor ikke noe mer ut av det.

 

Men har noen spørsmål;

Som sagt så er jeg en veldig sosial av meg selv. Jeg er en flørter og en person som liker anerkjennelse fra ander medmennesker, noe som fører til at jeg liker å snakke og flørte med diverse jenter uten å gjøre noe mer ut av det. Det jeg noen ganger sliter med, er å bli kjent med personen/ene. I dette tilfellet gikk det veldig fint å bli kjent med jentene. Men jeg finner jenter jeg har lyst å bli kjent med overalt, på busstoppet, på stranden osv. Og ofte har jg vanskeligheter med å tenke ut hva jeg skal si første gangen for å starte samtalen. Føler jeg må liksom ha en grunn for å snakke med mennesket. Men det er også noen tilfeller der jeg bevvist klarer å sjekke om personen synes jeg er aktraktiv ved å følge kroppspråket (synskontakt, rytme osv), noe som gjør det enklere å bli kjent med personen.

 

Det andre er;

Hvordan ville du sett på om et helt fremmed menneske kom bort til deg og begynte å snakke om noe?

[Knife]

Okey.. Tabbet meg ut der.. Dere vet hvem jeg er

[Swafty]

Hva var det første spørsmålet?

 

Men om noen fremmede hadde kommet bort til meg og snakket hadde jeg satt pris på det og det hadde sikkert vært hyggelig, hadde nok blitt litt satt ut med det første, for det er ikke akkurat noe mange gjør her i Norge

 

Men alle gjør det jo når de har drukket, så jeg tror folk vil mange ganger men ikke tør når de er edru

[Knife]

Det var vel ikke noen flere spørsmål enn det

 

Men, som du sier. Det er ikke mange som tør å snakke med andre menneske de ikke kjenner og det er veldig uvanlig å bare komme bort til en helt fremmed og begynne å snakke.

 

Vi kan ta et eks på treningssenetet;

Det var en jente som kom inn, var rundt 16-18 år gammel. Hun satt seg ned og ventet, der satt hun i 10-15 minutter. Jeg ville da selfølgeig ha noen å snakke med så jeg gikk bort til hun og spurte om hvorfor hun ikke trente, fra hennes side og fra min side var det litt weird. Men fikk ut noen par ord og hun svarte med at hun ventet på noen venner. Vennene hennes kom, jo flere jo bedre. Så jeg gikk bort igjen der, og fikk et par samtaler. Men igjen, så var det en som skilte seg ut, hun prøvde å holde blikkonktakten og stod 45 grader mot meg og begge beina mot meg, noe som viste på at hun var interesert i å føre samtalen videre. Noe jeg gjor.

Noen venner av meg synes også det er litt "weeiird" av meg å snakke med helt fremmed personer, men som sagt, noen må jo starte samtalen uansett.

 

Noen tips om bedre "bli kjent med person" triks uten å virke som en forbanna sykoo?

[Sameboe]

Gee... Du overanalyserer way to much

[Knife]

Det gjør vi alle UBEVVIST. Jeg liker å analysere mennesker. Liker personen meg ikke, så trekker jeg meg unna. Mange som ikke klarer å ta hint, noe som fører til at det blir kleint for personen som du prøver å starte en samtale med.

 

Når du klarer å analysere personen bevvist, så klarer du og se hvilket bånd personen har for deg, noe som gir mange flere fordeller enn ulemeper.

[Raudridder]

Du liker å tro at du kan analysere andre i alle fall.

[Sitronsaft]

Morsomt at du tabbet deg ut med gjestefunksjonen Pijus ^^, Uansett, jeg er litt som deg, elsker å snakke med folk, få annerkjennelse, og ser ofte fremmede jeg gjerne skulle blitt kjent med, på busstoppet, på stranden, osv. Sliter litt med samme problem som deg, å finne ut hvordan jeg kan starte en samtale uten å virke som en særing. Noe du kan gjøre er dette:

 

På busstoppet: spør "vet du når neste buss kommer?" eller "vet du om buss nr. xx nettopp har gått?" og så får du jo et svar, og da er jo samtalen i gang, så da blir det jo å improvisere og fortsette samtalen. Da har man i alle fall en naturlig start på samtalen, istedenfor å si "Hei Lyst å prate litt?"

 

Dette kan jo brukes andre steder også, men på f.eks. stranden vet jeg ikke helt.. Var i syden for et par år siden, så en jente som gikk alene rundt på stranden og hadde fått med meg at hun også var fra Norge. Etter å ha mannet meg skikkelig opp gikk jeg bort til henne da, sa hei og spurte random spørsmål om hvor lenge hun hadde vært der (i syden liksom) og slikt, husker ikke så mye nå. Hun var da fra Oslo-området og forsto omtrent ikke hva jeg sa (er fra Bergen). Dette var ufattelig nedsig for meg, ettersom jeg måtte gjenta meg selv flere ganger etc. Det at hun ikke viste noen særlig interesse for meg gjorde ikke saken lettere. Endte opp med pinlig stemning og at jeg gikk derfra nokså skamfull ^^ SItter og ler høyt nå som jeg skriver, ai ai ai. Men jeg tenker som så, er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort, og er jo lite å tape, spesielt i slike syden-situasjoner.

 

Beklager en lang post med få råd Pijus

[Knife]

Ja, haha.. Det med den gjeste funksjonen var jo litt tabbe Jeg bare så gjennom posten etter jeg hadde postet den og la merke til at Pijus stod i teksten.. Og jeg bare tenkte "vel.. dette er flaut...".

 

Det å starte en samtale er oftes det vanskeligste. Går du bort til noen jenter på en strand og begynner "Hei jenter. Blir dere brun da?" får man inntryket av at man virkelig er litt på høykant. Men det som kanskje kan funke er å gå bort til jenten/ene og si;

"Hei. Hva skjer?"

Enten får man rykk i pannen og spørmålet "Æhh.. Hvem er du?" eller "Hei. Soler meg"

Så kan man jo bare ta samtalen derfra, "Blir du brunn da?"

 

Det verste er jo når man står ovenfor personen og han/hun ikke har merket deg, da blir det "oi.. hva nå?". Skulle vært flere jenter som kunne ta interaktiv, jeg har faktisk aldri i hele mitt liv møtt en fremmed jente på gaten/busstoppet/treningen som er interesert i å ha en samtale med meg, har møtt på mange som bare sier noe random dritt til meg, men ikke en som har prøvd å holde en samtale. Tidlig idag så møtte jeg på en jente som kunne ha vært interesert i meg. Det var en styrketrening time, der det var ca 20 jenter. Mens jeg hadde pause så jeg at hun prøvde å sende noen blikk til meg, og jeg svarte med å se hun i øynene og nikke (oppover) med hodet. Ble aldri noe mer enn det, orket heller ikke å gå bort fordi det var alt for mange jenter.

[Bjarnemann]

Okey.. Tabbet meg ut der.. Dere vet hvem jeg er

 

Hehe var det første jeg la merke til

 

Er ganske sosial av meg selv også, og har langt ifra problemer med å slå av noen ord med fremmede. Synes bare det er hyggelig, og dessuten kan det jo lede til så mye mer, som feks både vennskap og dilldall med jenter.

 

Jeg mener du ikke skal være redd for å analysere litt, da det virker som du har et sunt forhold til det. Er slik man lærer

 

Nå kjenner ikke jeg deg som person, men du kan jo evt tenke litt på hva slags signaler du sender? Man mister fort interessen for mennesker som er for lette. Uavhengig om det er jente og gutt, eller om det bare er pølseprat. Det er bra å være kontaktsøkende til en viss grad, og de fleste setter pris på å bli tatt kontakt med. Men husk at du ikke trenger å gjøre all innsatsen. Dere er minst to personer i en samtale, og når du allerede har tatt iniativ til en prat og brøti isen kan det fort hende at det blir litt too much om du fortsetter i samme sporet.

 

Tenk litt gjennom hva slags signaler du sender ut, både mtp kroppsspråk, tonefall og verbalt. Om du ikke har lest boken kroppsspråk er det forøvrig en bok jeg anbefaler deg å lese

[Bandidos-Pelle]

Det som pleier å funke er å være ærlig, på den måten lar du "motparten" få vite om dine intensjoner uten at du virker creepy. Hvis du går bort til en jente på et kjøpesenter og sier "Hei, hva skjer?" så kan det virke creepy, hun vil da lure på hva intensjonen din er. Hvis du heller går bort og sier "Vet du hva, jeg sto der borte og synes du var veldig søt så jeg ville bare bort og hilse. Hei, jeg heter Pijus". Da slipper hun å gruble over intensjonene dine bak det å ta kontakt, som er "uvanlig" i den norske kulturen (men helt vanlig i andre kulturer og samfunn).

[Gjest Shikari]

Du har så jævlig lest en viss bok av Henrik Fexeus...

[Knife]

Synes ordet kroppspråk er litt rart. Liksom, de fleste bøker jeg har kikket i, så tror de at det og det betyr det. Jeg hater bøker som låser seg til at den tingen betyr det, som foreksempel hende i kors betyr at personen tenker på noe tilbake (just a example), men egentlig er det bare at personen fryser, eller det er behagelig å sitte slik.

Jeg gjør langt fra all insatasen, jeg er kanskje den som går bort og tar det første steget, og hun spør meg om diverse ting osv, før jeg går tilbake og trener. Så er det ofte at personen kommer bort til meg og begynner å snakke.

 

Er ening med at "Hei. Hva skjer?" kan virke creepy, men synes også at "Vet du hva, jeg sto der borte og synes du var veldig søt så jeg ville bare bort og hilse. Hei, jeg heter Pijus" høres litt feil ut. Føler at du gir kontrollen til jenten, og kan tenke meg at det kan komme litt creepy, uhh. han liker meg, jeg liker ikke han.

Men for all del, gjerne kom med flere tips

 

Du har så jævlig lest en viss bok av Henrik Fexeus...

 

Hehe, ja det har jeg Men har lest et par andre bøker (engelske) om emmnet kroppspråk og ubeviist kommunikasjon. Synes det er gøy å suge til seg kunnskap som få tall i belfolkningen vet om.

[Gjest Shikari]

Jess Ikke for å spore av, men du har ikke tilfeldigvis lest en av David DeAngelo og en av Dale Carnegie og? (Trenger ikke nevne tittler, for du vet hvilken jeg mener dersom du har lest dem )

[Knife]

Hei igjen. Jeg har ikke lest David DeAngelo (Double your dating) men har hørt om den. Jeg har kun lest litt av How to Win Friends and Influence People av Dale Carnegie men den gikk i glemmeboksen.

 

Så har jeg lest bøkene - The Game av Neil Strauss og How to become an alpha male av John Alexander. Og det er det jeg har lest av sosial og mennesket afferd.

Endret 3. juni 2010 av Pijus

[Bandidos-Pelle]

Du har så jævlig lest en viss bok av Henrik Fexeus...

Nei. Det er generell forståelse for menneskelig interaksjon.