Sliter litt med selvtillit, I think..

[stasomfaen]

Okei... Skal innrømme at selvtilliten kanskje ikke er på topp, og at jeg SELV føler jeg ikke er pen, søt, kjekk osv... Men problemet da.. Jeg får stadig høre at jeg er veldig søt og kjekk, men jeg tror det ikke selv. Om EI sier det, så tenker jeg at alle andre som IKKE sier det, ikke synes noe om meg.

 

For eksempel på skolen, eller ute om noen jenter går forbi, eller omvendt og jeg ser jeg får blikk fra noen, eller at ei ser på meg, eller gir øyekontakt, så vet jeg ikke hvordan jeg skal tolke det... Jeg tenker jeg kanskje ser rar ut, eller har noe i ansiktet kanskje... Jeg smiler aldri når jeg går rundt, uten å synes noe er morsomt pga depresjon i lange tider, og jeg har utrolig mye aggresjon. Klarer ikke å smile. Jeg går med blikket nesten rett fram, og smiler så å si aldri, med mindre det er noen kjente og vi hilser.

 

What to do? Hvordan bli litt mer selvsikker, hvordan tolke "signaler" om jeg kan kalle det, det?

 

Jenter tar aldri kontakt sånn til vanlig bortsett fra enkelte tilfeller i nettsamfunn (sjelden). Er ikke heelt fjortis og flørter og spammer med falske komplimenter, og jeg er ganske sjenert. Det er problemet mitt. Dette gir da dårlig selvtillit. Jenter er liksom litt "skumle" å prate med, om jeg ikke kjenner jenta veeeldig godt! Som en veldig god venn liksom. Men jeg har jo så å si ingen venninner å være med heller, så den er jo greit.

 

Litt hjelp? Sorry for en rotete post, men kommer på ting underveis..

[Wohooo]

Begynn med styrketrening!

[Knife]

Selvtilit kommer av hva du selv synes om deg selv, noe jeg tror du er veldig klar over. Så, eneste måten å få bedre selvtilit er å se deg selv på en annen måte. Jeg kan godt være en god venn av deg og si mange fine ting om deg, uten at det egentlig spiller noe rolle for deg, fordi du har lukket sinnet ditt for endringer.

 

Anebefaler å finne gode sider om deg selv og styrke disse, jeg selv har vært plaget med mye kviser og spinkel kropp. Noe jeg tok hånd i hånd og gjor noe med. Du må styrke disse gode sidene, synes du ikke du er pen, så må du gjøre deg pen. Dette er lykkerus for selvtiliten din. Og det er alltid et punkt der du ser deg selv en dag etter du har stusset litt i håret og tenker, oohh baby.. I'm sseexyy. Og neste morgen føler du deg usexy igjen fordi du ikke ser ut som før.

 

Men tilbake til meg igjen, jeg styrket mine dårlige sider. Jeg begynte å bli kvit kivsene. Det andre var at jeg var mye plaget av "spedbarns kropp", noe jeg også bestemet meg for å gjøre noe med. Jeg begynte å trene, og den dag idagen har jeg alldrig vært mer fornøyd med meg selv. Alle disse tingene styrket min selvtilit, og ting jeg synes jeg var flau over før er jeg ikke lenger flau over den dag idag.

 

Vi alle har dager vi ikke har like god selvtilit, det er å finne disse dagene du har god sevltilit og lage alle dager som den.

Endret 1. juni 2010 av Pijus

[stasomfaen]

Er sant det dere sier... Jeg er litt "skinny", men i forhold til klassekameratene så er jeg "stor"... Men har starta med styrketrening, og holder på, siden jeg ser det hjelper Og som deg pijus... Hadde masse kviser på ryggen og brystet, og det poppa heeele tiden opp en del i ansiktet. Akkurat ferdig med roa-kur, så nå har jeg så godt som INGEN kviser = MYE bedre for tilliten! Nå slipper jeg å tenke at; "hmm.. hu ser sikkert på meg siden jeg har en del kviser..."

 

Og kjenner meg igjen, Pijus ;p Har sett i speilet og tenkt; oi.. Så da ikke så verst ut! Og andre ganger har jeg tenkt; EEEHHHH? Kan jo ikke gå ut sånn!

 

Men tror jeg trenger å jobbe med sjenansen en del! Noe som igjen gjøres ved styrketrening, f.eks.. For jeg føler meg ofte så "underlegen". ("Jeg ser ikke så stor ut her nå, så jeg vil ikke tulle så fælt.") Det er en tanke som alltid streifer meg... Oppfører meg annerledes ved folk med GOD selvtillit og som kanskje er veltrente, enn spinkle folk som er litt som meg. Vet ikke hvorfor... Er ikke redd folk eller noe, er bare det at jeg alltid tenker at; "hm! De synes sikkert han er mye kulere... Så jeg bare holder meg nøytral."

 

Bare å pøse på med tips!

[Knife]

Det er helt vanlig å oppføre seg anderledes med folk som har god selvtilit, eller i det heltatt ikke å være med dem.

 

Det kan skyldes mye forskjellig, enten er du redd for hva de synes om deg eller så vil du ikke føle deg "underlegen" når du er med dem. Men selfølgelig finnes det mange andre grunner, du kan føle deg ikke velkommen, eller du føler du kommer langt ned på ranke listen av guttene. Der førstemann på listen er alha-male og han fyren med størt selvtilit, sevlbilde og selvrespekt.

 

Men jeg råder deg virkelig til å ta fram en blyant og et papir, og skrive det du synes er negativt om deg selv, et eksempel:

 

"Jeg vil endre håret mitt"

"Jeg vil legge på meg ..."

"Jeg vil få kulere klesstil"

"Jeg vil snakke med minst 2 personer hver dag"

..

--

Så tar du en ting om gangen, selvtilit er en prosses som er igang hele tiden. Men jeg vil love deg når du har fikset opp i dine bad-things så vil du ha mye bedre selvtilit.

[stasomfaen]

Er som du beskriver... Personlig er jeg redd for hva folk skal synes, om de ikke kjenner meg liksom... Så jeg prøver å være rolig og sånt. Og så er det, det med "rangstigen.." Viser aldri frykt for noen, men som du sier... Noen er liksom alpha-males, og det er ikke jeg.. ENDA!

 

Flytter til USA i sommer som student i et år, og skal fortsette med å spille amerikansk fotball og hockey bl.a. Som gir meg litt selvtillit i og med at det er to harde sporter, som kan vise at jeg ikke bare er den lille pingla liksom. Skal trene masse og bli størst mulig før jeg kommer hjem.

 

Jeg er mye mer utadvendt med engelskspråklige (fakta) og er mer meg selv, så om jeg vender meg til det der borte, kan det sikkert bli en vane til jeg kommer hjem

 

Bruker mye caps for tiden pga jeg sparer hår og ikke orker å stresse om morgenen, men synes jeg kler caps veldig godt (kameratene har mast på at jeg skal bruke det i mange år pga jeg kler det så godt), så det ser jo bra ut.

 

Er allerede masse jeg jobber med... Klesstil står høyt på lista!

 

Men skal ta litt mer fatt i rådet ditt pijus. Skal tenke mer gjennom hva jeg IKKE liker ved meg selv og gjøre noe med det! Alltid vært litt konservativ, og vært redd for forandringer..

 

Takk!

[Erratum]

Når du skriver selvtilitt tror jeg du egentlig mener selvfølelse. Uansett så kan du ta en titt her.

[stasomfaen]

Når jeg ser det og tenker.. Det er en god blanding av begge! Takk

[Nostalgisk]

Noe av trikset er å ikke bry seg om hva andre tenker og tror om deg. Ikke vær den som snur kappen etter vinden bestandig, du går dine egne veier. Du må forsøke å være den selvstendige og sterke personen. I hvertfall forsøke å gi uttrykk for at du er det.

 

Det å lykkes med noe er en enkel måte å få selvtillit på, samme hva det gjelder. En god karakter på skolen, gode resulater i hockey, at du har hjulpet noen, at du ba en jente ut på date osv. Sånne forholdsvis enkle ting i hverdagen som fungerer som rene vitamininnsprøytningen for din selvtillit.

[stasomfaen]

Det er et lite problem for min del.. Gi f i hva folk synes. Må jobbe litt med den, forstår jeg... Føler jeg gjør det bra i idretten og greit på skolen, så det trekker meg litt opp

[Gjest Stina]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Altså når det kommer til sjeansen.

 

Jeg er ganske sjenert og beskjeden selv.... og sliter med dårlig selvtillit.

Jeg har opplevd at folk sier at jeg er kjempepen, for så å få meg til å få følelser, og da snu meg kaldt ryggen og ikke bry seg mer.... Ganske tungt og vondt...... Så derfor sliter jeg svært mye med selvbilde...... Men det viktige er å klare å finne en selvtro på en måte... - at uansett hva andre måtte mene så tenke at man lever en gang, og at ingenting skal få påvirke seg.... Ikke så lett......

 

Tror jeg ble dumpet forleden av en mann..... Jeg skjønner ikke så mye av det, men forsto at noe ikke stemte etter at jeg hadde vært på besøk hos han, han ble stum og sluttet bare å snakke.... Da jeg skulle hjem med bussen, trodde jeg at verden skulle gå under, men så tenkte jeg: at jeg er en blomst - et liv, og om noen er duster så får de være det..... Jeg er den jeg er uansett Og jeg er en blomst... som er født til å leve og blomstre ... Tenk på den du Da følte jeg meg mye bedre.....

[NicolasDarvas]

Skriv ned alt du misliker ved deg selv, både fysisk og psykisk, og finn løsninger på hvert enkelt problem.

 

Når du ser andre med perfekt hud uten kviser, er det ikke nødvendigvis fordi de bare er sånn. Det kan ganske godt tenkes at de jobber hardt for å holde det slik, uten at andre ser noe til det. Det finnes mye bra å få kjøpt på apoteket. Dessuten er det ikke så mange som vasker annsiktet sitt hver morgen og kveld, daglig. Dermed kan du ikke klage på at du har kviser hvis det ikke er sannheten.

 

Generelt er livet slikt. Kanksje forskjell å lure på hva livet handler om enn hva som skjer etter døden, men kort forklaring på livet fra meg: Jobb! Alt er hardt arbeid og uten det, ingen reslutater. Ingen ting er lett og det skal ikke være det heller, for da hadde det tross alt ikke vært så ettertraktet.

 

Boksing er en sport med mange fordeler, spesielt for deg. Du trenger å gi litt juling og få litt juling også. De fleste klubber trener opptil 6 dager i uken og jeg skal love deg at om du klarer å fullføre bare ETT år, så vil du komme ut av det som en mye bedre karakter.

 

Og så må du slutte å være så snill. Sier ikke at du skal være slem heller, men slutte å være livredd for hva alle andre tenker og tror om deg. Den logiske forklaringen mellom det er at du garantert ikke klarer å være deg selv fordi frykten for det sperrer. Du er en person noen kunne bedt gjøre omtrent hva som helst, fordi du er så redd for andres tanker om deg at du aldri ville sagt nei.

 

Det som er best for deg er ofte til det beste for alle andre også. Her fikk du ingen løsninger, men kanskje en liten pekepinn på hva du må foreta deg uten å gå ned til detaljer.

 

EDIT: Forresten er aggresjon en forsvarsmekanisme mot angst. Du må bli sint for å klare å stå opp for deg selv, f.eks.

Endret 2. juni 2010 av NicolasDarvas

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Jeg misliker håret mitt, men har ikke peiling på kossen eg kan få fiksa det, har hatt nermere samme hårfrisyre siden 5-6 klasse, ( 9 ) nå. Vetsj kass hårtype jeg passer med -.-''

[Knife]

Klipp det vekk da. Da er du kvitt hårproblemet, men da kan det være at du miskler hodet ditt.. Problemmer kommer og går

Endret 2. juni 2010 av Pijus

[Jordbæret]

Jeg tror det alltid vil være noe en ikke liker ved seg selv.

Klart man kan prøve å se så bra ut som mulig, for å føle seg bedre. Men til syvende og sist er det det å føle at man er god nok uansett som er viktig, tror jeg. Det å ha den tryggheten ...

 

Det er jo ikke automatisk sånn at man føler seg fantastisk selv om man kanskje hadde hatt grunn til det!

 

Et tips for bedre selvfølelse er å late som om man er selvsikker. Ha en god holdning, smile mye, ikke flakke med blikket eller fikle med hår, klær, mobilen eller andre ting ... Rett og slett spille litt skuespill! Da tror andre man er mer selvsikker enn man er, og man vil etter hvert også føle seg sikrere!

Faktisk funker det

[Gjest Slettet-GlDE6z]

smile mye,

 

Smile med streng, nei takk. ikke bare er det ubehagelig, men jeg kan ikke smile, helt dønn seriøst ( bare hoppa inn selvom det ikke var meg du svarte )

[NicolasDarvas]

Du trenger som et eksempel her, ikke å unnskylde deg og forklare deg så mye Personen vet at han ikke skrev til deg nødvendigvis, men jeg tror ikke det ville vært første tanken akkuratt.. Ikke vær redd for å si noe, og ikke unnskyld deg om du gjør det. Hvertfall ikke uten grunn. Unnskyld = kan du tilgi meg? Så tror du personen går så langt som å tilgi deg for at du skrev at du ikke kan gå rundt å smile hele tiden? :!:

[Jordbæret]

Haha, joda, tilgir

 

Men det å prøve å se litt blid ut, hvertfall (trenger ikke å glise, liksom), det hjelper! Man blir gladere av det også!!

[stasomfaen]

Der ja.. Mange svar Er sant.. Noen er dumme. Altså, som person føler jeg meg bra, for jeg får andre til å føle seg bra, kan spre glede til de som står meg nær, men sliter med folk jeg ikke kjenner godt fra før av! Aggresjon hjelper med det å "gi litt F" merker jeg, og sportene jeg driver med er litt sånn.. Gjør meg sint. Skulle til å starte med boksing, men fant ut at det ikke var en klubb her -.- Tror det hadde hjulpet meg VELDIG mye! Får se når jeg flytter til USA

 

Grunnen til at jeg ikke smiler, er rett og slett fordi jeg aldri har vært skikkelig HAPPY! Alltid vært deprimert pga familie og sånt, så har bare gått helt vanlig. Når jeg tenker at jeg skal smile, blir det sånn "fake a smile" og ser rart ut, men jeg får vel bare øve meg : p Føler jeg tiltrekkes mer av folk som smiler enn de som ser sure ut, liksom, så det MÅ jeg fikse

 

Takk for rådgiving!

[Jordbæret]

Håper du får til å smile mer, hvertfall

Selv er jeg heldig med det, at uansett hvor mange alvorlige problemer jeg har hatt, så har jeg blitt vant til å klistre på et smil (føles falskt som f til å begynne med!), og det har bidratt til å få kontakt med folk, komplimenter og ikke minst smil tilbake Sånt blir man litt gladere av! (Snakker forresten ikke om "tulleproblemer", men ting som alkoholiserte, voldelige familiemedlemmer, tidligere egne spiseproblemer og alvorlig sykdom hos nær familie. Sånn at du forstår jeg mener det seriøst, selv om det kan virke banalt )

 

Sånn med å prate med det motsatte kjønn, det er kjempeskummelt. Fikser det ikke veldig bra selv. Man må kanskje bare øve seg ... Tørre! Jeg vet ikke.

 

Lykke til videre uansett!

Endret 2. juni 2010 av Jordbæret