Hvordan forholder dere dere til (maks) antall eksponeringer?

[Gjest Slettet+789234]

Det er jo akkurat det som blir problemet etterhvert - de ligger i mappene sine og venter på at du skal få tid til å se igjennom de. Men ettersom en er ute hele tiden og tar nye bilder, så rekker en aldri å ta unna, men kommer mer og mer på etterskudd.

 

En annen ting er at man ikke ser skogen for trær til slutt. Eller trærne på grunn av for mye skog ...

 

Samme her, jeg forstår rett og slett ikke hvordan noen klarer/orker å sile blant tusenvis av bilder fra en enkelt dag. De som synes slikt er ok har nok en mye høyere terskel for repetitivt arbeid enn meg, mistenker jeg. Eller så har de en måte å tilnærme seg fotograferingen på som jeg rett og slett ikke helt forstår, evt. så tar de mye bilder av fugler i flukt eller annet som krever lange og hyppige serier på full repetisjon (ikke noe for meg).

 

I løpet av en utenlandsferie på 14 dager i fjor sommer tok jeg ca 350 bilder. Da rakk jeg også slappe av med en kald øl innimellom

Endret 2. juni 2010 av Slettet+789234

[Sutekh]

Jeg har ingen problemer med å sile flere tusen bilder på en dag. Men de som siles ut gjør det som oftest før jeg overhodet trykker på utløseren.

 

Og det er vel det som er poenget mitt. Det er ingen ting galt i å eksperimentere med mange forskjellige vinkler, prøve ut en god del eksponeringer etc. Men etter hvert så lærer man å se raskt om noe kan funke eller ikke, og dropper å ta bilder som man ser ikke kommer til å bli bra.

 

Personlig vil jeg anslå at når jeg fotograferer så tar jeg ca. tre ganger så mange bilder som jeg ville ha gjort hvis jeg skulle brukt film. En annen ting er at jeg fotograferer oftere enn jeg ville ha gjort når jeg brukte film, så den totale mengden blir jo en del større.

[tomsi42]

I løpet av en utenlandsferie på 14 dager i fjor sommer tok jeg ca 350 bilder. Da rakk jeg også slappe med en kald øl av innimellom

:!:

 

Jeg er nok litt mer aktiv - jeg tok ca. 650 bilder når jeg var i London på langweekend nå i helgen. Og jeg rakk også å slappe av med kald øl innimellom.

 

Brukte et par timer i går kveld på å gå igjennom de, og sitter nå med rundt 250 som er verdt å bruke mer tid på. Hadde det vært en 3-4000 bilder som jeg skulle ha silt ned til samme antall, så er jeg redd for at jeg hadde oversett noen ...

[potetskrell]

Jeg har en samlet lagringskapasitet på ca 130 bilder, så det begrenser seg selv

[bobb]

 

Jeg er ikke uenig i det du sier der, men jeg får følelsen av at mange tar en masse bilder på lykke og fromme (ikke nødvendigvis akkurat deg) i håp om at et av bildene skal bli bra. For meg så blir det litt som å skyte på blink med en hagle - et av kornene treffer sikkert blink.

 

 

Ja, dette gjør jeg med overlegg hele tiden. Jeg føler meg som om jeg tramper rundt hele tiden, tar sjanser og håper at minst 1 av 100 blir bra nok til å havne til vurdering. Så reduserer jeg til 10% og sier meg fornøyd.

 

Mitt gamle Pentax ME super, etterfulgt av et Olympus OM 4 med kun et "35 mm zuiko? 1.4?" krevde at jeg tenkte meg om før jeg trykket ned utløseren. Jeg husker jeg fikk kjeft av mine fotografkompiser hvis jeg ikke viste en viss forståelse for faget.

 

Kanskje jeg trenger litt kjeft på nytt? :-)

 

(PS: det dukker jaggu opp gamle minner om kameraene jeg en gang eide. Jeg har ikke hatt mange, men husker jeg rett var det denne rekkefølgen: Pentax ME super m/50mm 1.8? så et Olympus OM4 med 35 mm 1.4 + en zoom jeg ikke husker rangen på. Deretter et Pentax SF xn med en zoom på 18 - 55. Dette er det eneste analoge jeg fortsatt har i skapet en eller annen plass) Alle mine analoge kameraer kjøpte jeg brukt av et par kompiser som var fotografer/jornalister........

[TorVidle]

Tja - hos meg er det motsatt, antallet øker jevnt og trutt og jeg har holdt på med digitale bilder noen år etterhvert. Hos meg ligger det mest i at jeg får/ser stadig nye muligheter for å teste ut nye kreative deler av det å skape inntrykk med bilder. Når man kan "sløse" med mulighetene og at det er ingen begrensinger - det er kun en selv som er begrensingen. Med film var det alltid å huske på å måtte fordele antallet slik at man fikk et glimt av f.eks litt fra hele turen, nå er det kun minnekort og batteri som er de fysiske stoppere.

 

I tillegg lærer man utrolig mye, selv av bommer og feil, men ofte blir jeg forundret av resultatene fra utprøvinger av nye vinkler som jeg ikke hadde gjort før med film da det ville være sløsing å ta noen annet enn de tradisjonelle safe motiver.

Jeg er ikke uenig i det du sier der, men jeg får følelsen av at mange tar en masse bilder på lykke og fromme (ikke nødvendigvis akkurat deg) i håp om at et av bildene skal bli bra. For meg så blir det litt som å skyte på blink med en hagle - et av kornene treffer sikkert blink.

 

Det å prøve nye ting og utforske uvanlige vinkler er noe vi kan gjøre med god samvittighet med digitalt. Men det kan være lurt å tenke litt over hva man ønsker å oppnå, eller hva man skal prøve ut.

Tja lykke og fromme - de som gjør det i den rette betydningen, finner nok selv ut rimelig kjapt at strategien må justeres. Men man kan og si at de lærer av det, de ser hva tabbene er - og hva som sitter.

 

Som regel ser man selv rimelig kjapt mulighetene - eller at de ikke finnes, dog i prinsippet er det muligheter på hver kvadratmeter av mor Norge, hvis man er kreativ nok.

 

Det som tomsi nevner med tid for å se igjennom forstår jeg ikke helt, for bildene er der, og man behøver ikke ha et fast tidsperspektiv for å sortere og slette, bevare osv. De ligger der i mappen og venter til man har tid. Og eksterne harddisker er rimelige i dag så den saken er og ikke problematisk lenger.

 

Tor

 

Det er jo akkurat det som blir problemet etterhvert - de ligger i mappene sine og venter på at du skal få tid til å se igjennom de. Men ettersom en er ute hele tiden og tar nye bilder, så rekker en aldri å ta unna, men kommer mer og mer på etterskudd.

 

En annen ting er at man ikke ser skogen for trær til slutt. Eller trærne på grunn av for mye skog ...

 

Tja igjen, dersom man ikke har tidsfrister ser jeg ikke det som noe problem, det er nok av sure høst-og vinterdager hvor man kanskje ikke er ute.

 

Tor

[TorVidle]

Det er jo akkurat det som blir problemet etterhvert - de ligger i mappene sine og venter på at du skal få tid til å se igjennom de. Men ettersom en er ute hele tiden og tar nye bilder, så rekker en aldri å ta unna, men kommer mer og mer på etterskudd.

 

En annen ting er at man ikke ser skogen for trær til slutt. Eller trærne på grunn av for mye skog ...

 

Samme her, jeg forstår rett og slett ikke hvordan noen klarer/orker å sile blant tusenvis av bilder fra en enkelt dag. De som synes slikt er ok har nok en mye høyere terskel for repetitivt arbeid enn meg, mistenker jeg. Eller så har de en måte å tilnærme seg fotograferingen på som jeg rett og slett ikke helt forstår, evt. så tar de mye bilder av fugler i flukt eller annet som krever lange og hyppige serier på full repetisjon (ikke noe for meg).

 

I løpet av en utenlandsferie på 14 dager i fjor sommer tok jeg ca 350 bilder. Da rakk jeg også slappe av med en kald øl innimellom

 

Og motsatt her; forstår ikke at noen kan synes det er et ork å se hva man har skapt? Det går kjapt å sortere, først fyker de som er ikke helt i fokus eller eventuelle andre rene tekniske feil. Så vipper man ut de som en garantert ikke føler noe ved - resten er noe man koser seg med når nettene blir lange og drittværet burer ute. Men i sum ser jeg at den kreative delen utvikles, og det blir stadig mindre og mindre antall som har no feelings i seg. Ja forbausende få etterhvert. Men husk: Min feeling, ikke din eller andres. Viktig å huske det punktet som jeg føler endel glemmer, dvs de tenker kun sin egen.

 

14 dager og bare 350 bilder? Må ha vært et lite interessant feriested? Hadde du vært med fra morgen til midnatt med meg over Høgjæren tror jeg du ville slitt med å ha nok minnekort og batteri.

 

Jeg maler litt og når inspirasjonen er der, noe som kommer i uregelmessige tidsrom, men ser når jeg snakker med andre som maler angående dette med motiv, å se muligheten, da er det stort sprik - mange tenker kun det etablerte og enten evner ikke, eller ønsker ikke å se mulighetene utenfor den rene etablerte.

 

Men vi er ulike..

 

Tor

[TorVidle]

Jeg har ingen problemer med å sile flere tusen bilder på en dag. Men de som siles ut gjør det som oftest før jeg overhodet trykker på utløseren.

 

Og det er vel det som er poenget mitt. Det er ingen ting galt i å eksperimentere med mange forskjellige vinkler, prøve ut en god del eksponeringer etc. Men etter hvert så lærer man å se raskt om noe kan funke eller ikke, og dropper å ta bilder som man ser ikke kommer til å bli bra.

 

Jo, det blir noen tusen man ikke tar og selvfølgelig, men ofte vet man med en gang at her er det div muligheter. Men funke - det som ikke funker for deg kan funke for en annen, og motsatt. Det er ingen mal man må låse seg til.

 

Når man ser hvor mange mennesker og hvor mye bilder som tas etter at den digitale tidsalder inntok foto så er det nesten ufattelig hvor mange nye veier de kreative går i dag. Man er i en evig utvikling i det kreative området dersom man ønsker å gå de stiene - og noe som betyr både oppturer og nedturer..

 

Tor

[olegunnaro]

Jeg tar stortsett ikke mer enn 40-50 bilder i slengen - i dag ble det bare 12. Prøver stortsett å "ta" bildet i hodet før jeg knipser med kamera, og merker etterhvert at jeg blir flinkere og flinkere til å treffe på første forsøk, selv om det nok er bra med bomerter også.

 

I følge lightroom er de eneste dagene (i år) jeg har tatt flere enn 100 bilder på en dag, dager jeg har vært på fest.

 

Edit: Bryr meg forøvrig ikke så mye om hvor mange eksponeringer kameraet er konstruert for - lukkeren/speilet kan ryke på 500, eller på 500 000 eksponeringer.

Endret 2. juni 2010 av Ole_Gunnar

[nie]

 

F.eks var jeg på fiske- og naturtur hele mandagen og kom hjem med ca 3000 bilder.

Fisketur? 3000 bilder på en dag? Montert snelle og snøre på Sigma-zoomen da antagelig....

 

For å svare trådstarter, så gir jeg blanke ... i hvor mange eksp. som påløper kameraene mine.

Når jeg har tid og anledning til å slappe av med fotografering så tar jeg de bildene jeg har lyst til å ta og så får det bli så mange/eller få bilder det bare vil.

 

Jeg har nettopp bak meg en periode med fire måneders farspermisjon og gjennom denne perioden har jeg tatt MYE bilder, etter min målestokk (ca 13000). Det er vel samme antall som jeg normalt tar i løpet av ett år. (13000 er da antall eksp. hvorav ett mindretall av disse ender opp som "bilder".)

 

Når jeg skal kjøpe brukt-kamera er jeg imidlertid litt opptatt av antall eksp. som et kriterie for siling av ulike kamera i forhold til hverandre.

Endret 3. juni 2010 av nie

[Sutekh]

Jo, det blir noen tusen man ikke tar og selvfølgelig, men ofte vet man med en gang at her er det div muligheter. Men funke - det som ikke funker for deg kan funke for en annen, og motsatt. Det er ingen mal man må låse seg til.

Når jeg tar bilder ut fra mine kriterier for hva jeg synes er bra, så gir jeg vel fullstendig bæng i om andre personer kunne likt bildet fra en annen vinkel. Hvis jeg ikke synes det har potensiale til å bli bra, så tar jeg ikke bildet. Hvis jeg faktisk er usikker på hva jeg vil foretrekke, så tar jeg kanskje noen ekstra bilder med litt variabelt utsnitt/blenderåpning/etc. og titter nærmere på dem i etterbehandlingen. Som forklarer hvorfor det blir 3-4 ganger flere eksponeringer enn det ble i filmdagene.

 

Men jeg gidder ikke å prøve ut et lass med variasjoner som jeg vet jeg ikke kommer til å like, bare i tilfelle det kan funke for noen andre.

[Roskov]

Hvordan jeg forholder meg til antall eksponeringer?

På samme måte en bileier forholder seg til antall kilometer bilen er beregnet å gå

før den bør har totalservice.

Jeg bruker kameraet til det stopper, og når den tid kommer får jeg det eventuelt fiksa eller kjøpt nytt.

[fluefiskern]

Jeg har igrunn ikke oftret det en tanke, veit ikke hvor mange mitt kamera tåler engang.

[TorVidle]

 

F.eks var jeg på fiske- og naturtur hele mandagen og kom hjem med ca 3000 bilder.

Fisketur? 3000 bilder på en dag? Montert snelle og snøre på Sigma-zoomen da antagelig....

 

For å svare trådstarter, så gir jeg blanke ... i hvor mange eksp. som påløper kameraene mine.

Når jeg har tid og anledning til å slappe av med fotografering så tar jeg de bildene jeg har lyst til å ta og så får det bli så mange/eller få bilder det bare vil.

 

Jeg har nettopp bak meg en periode med fire måneders farspermisjon og gjennom denne perioden har jeg tatt MYE bilder, etter min målestokk (ca 13000). Det er vel samme antall som jeg normalt tar i løpet av ett år. (13000 er da antall eksp. hvorav ett mindretall av disse ender opp som "bilder".)

 

Når jeg skal kjøpe brukt-kamera er jeg imidlertid litt opptatt av antall eksp. som et kriterie for siling av ulike kamera i forhold til hverandre.

 

Vel, nå snakket jeg litt romslig , skal jeg være korrekt burde jeg sagt ca 3000 filer. f.eks når jeg tar landskapsbilder etc så er standarden som regel AEB dvs 3 av hvert motiv (og f.eks vinkel). Tar veldig ofte med x+ 0 x- EV med tanke på fremtidig HDR-mulighet (x er da variabel etter forholdene selvsagt).

 

I disse 3000 er og endel fuglebilder med 7D, og med 8 bps rasler det unna..

 

Hver har sin "måte" - selv om jeg ikke akkurat skyter vilt, men ser motivene og mulighetene kjapt kanskje. En kjenning bruker kanskje en times tid bare på å fininnstille og justere og vurdere i ramma før han våger å trekke av. Men av og til når han ser igjennom mine bilder fatter ha ikke hvordan jeg klarte å ta samme motiv og vinkel osv som han pluss 50 til mens han bare klarte det ene.

 

Blir litt som far min som var overnøyaktig til ingen nytte. Da han skulle lage kaninbur til oss som var små tok det så lang tid at kaninene i mens hadde nesten dødd av alderdom før han var ferdig. F.eks målte han hver bordbit 150 ganger før han våget kappe den med sagen, og selve saging var og en langdryg sak, måtte jo få helt rett skur, og ikke overbelaste håndsagen..

 

Tor

[tomsi42]

Hver har sin "måte" - selv om jeg ikke akkurat skyter vilt, men ser motivene og mulighetene kjapt kanskje. En kjenning bruker kanskje en times tid bare på å fininnstille og justere og vurdere i ramma før han våger å trekke av. Men av og til når han ser igjennom mine bilder fatter ha ikke hvordan jeg klarte å ta samme motiv og vinkel osv som han pluss 50 til mens han bare klarte det ene.

Høres ut som om dere er i hver deres ende av skalaen. Jeg er nok et sted imellom.

[TGB]

Hver har sin "måte" - selv om jeg ikke akkurat skyter vilt, men ser motivene og mulighetene kjapt kanskje. En kjenning bruker kanskje en times tid bare på å fininnstille og justere og vurdere i ramma før han våger å trekke av. Men av og til når han ser igjennom mine bilder fatter ha ikke hvordan jeg klarte å ta samme motiv og vinkel osv som han pluss 50 til mens han bare klarte det ene.

Høres ut som om dere er i hver deres ende av skalaen. Jeg er nok et sted imellom.

Sport og faktisk moteshow i dårlig belysning, bruker følgefokus... brenner lett av 1000+ bilder da, og krysser fingerer for at man fikk det man burde få, siden ting ikke stopper opp fordi du ønsker å endre komposisjon... lyset faller litt uheldig eller andre ting.

 

Så antall eksponeringer bryr meg ikke, og har heller aldri brydd meg. Enda til gode å oppleve at lukkeren dør. Ender vel på 25.000+ eksponeringer for 2010 alene. Skulle noe gå galt så fikser leverandøren, men igjen... sannsynligheten for at det skjer innen jeg har byttet kamera er relativt liten. 300.000 eksponeringer er hinsides mye (det er forøvrig 150.000 også).