Hvordan forholder dere dere til (maks) antall eksponeringer?

[bobb]

Hmm.......

 

Leste at et kamera har et begrenset antall eksponeringer. Da jeg fikk mitt første digitale slr, tenkte jeg at nå kan jeg ta en million bilder, og slette de jeg ikke vil ha. Men, det blir jo som å kjøre bil fra a til b og tenke at alle avstikkere fra korteste rute ikke vil slite på bil og motor.....

 

Så, hvordan forholder dere dere til antall eksponeringer. Prøver dere å la første bilde bli som 100%, eller tar dere fem seks bilder over og under for og velge senere?

 

Og, hva er sant: kan et kamera klare ubegrenset antall eksponeringer, eller tar det kveld etter 100.000. I så fall, er det lett å ta service???

[Horrorbyte]

Et speilreflekskamera har en mekanisk lukker, og all mekanikk slites. Derfor er det helt riktig at det er en begrensning, og denne varierer fra kamerahus til kamerahus. Du kan trolig finne forventet grense for ditt kamera om du dykker ned i en søkemotor.

 

Jeg tenker ikke på det i det hele tatt. I fjor hadde jeg rundt 8000 eksponeringer, og det er et resultat av at jeg ofte tar både to, tre og fire eksponeringer rett etter hverandre - spesielt når motivet er i bevegelse. Sannsynligvis vil jeg uansett bytte ut kamerahuset, fordi jeg får lyst på noe nytt, før jeg sliter ut lukkeren.

[PerB]

Hvor mange eksponeringer et kamera er konstruert for varierer avhengig av produsent og modell. Dette gjenspeiles ofte i prisen. Dyre kameraer (proff/semiproff) er konstruert for flere eksponeringer enn entry-kameraer. Ikke overraskende ettersom dette påvirker produksjonsomkostningene. Og et billig kamera blir ofte teknisk utdatert før det er fysisk slitt ut. Det er mekanikken som blir slitt. I "gamle dager" ble speilrefleks kjøpt for å vare en mannsalder og bygget for å vare. Dette kunne kreve en rens og smøring etter års bruk. Og kameraer i denne gruppen har overlevd, ofte over 30 års jevn bruk.

 

Ditt andre spørsmål. Forsøk alltid å få det første bilde til å sitte. Motivet kan være borte før du kan prøve på nytt med andre settinger. Enkelte ganger tar man flere bilder (endrer komposisjon/eksponering etc). Dette gjelder spesielt ved gode motiver, og motiver som du kan fordype deg i. Bildekritikken her viser at mange glemmer å komponere bilder. De knipser, automatikk sørger for ok eksponering - men resultatet er kjedelig. Hvis noe er bortkastet eksponering så er den denn typen bilder. Jeg vil helelr ha et feileksponert bilde enn et kjedeligt bilde. Men til syvende og sit må du se på hva du skal benytte bildet til. Illustrasjonsfoto (kan være kjedelit men må være bra eksponert), Avisbilde (never mind - men må vise det som skal vises), familebilder (familien er viktigst, behøver ikke være godt komponert), så kommer det morsomste; de bildene du ikke legger fra deg men arbeider med i lang tid (må ha god komposisjon, lyssetting etc).

[Aetius]

Først: Emnetittelen din bryter retningslinjene. Du bør endre den før en moderator gjør det.

 

Deretter: Antall eksponeringer en lukker skal holde er et minimumstall som produsenten garanterer. I de fleste tilfeller vil den holde MYE flere eksponeringer, og du skal ta mange bilder hver dag dersom du skal slite ut en lukker i kameraets levetid. Et kamera som er garantert til 50 000 eksponeringer, og som tar kvelden etter nøyaktig så mange, vil måtte skyte 100 bilder om dagen, hver dag, i nesten halvannet år. Dobbelt så lenge om lukkeren tilfeldigvis holder dobbelt så lenge, etc.

[fcuk_IT]

Klikk i vei - du kommer til å bli overrasket hvor lang tid det tar å få mange klipp relativt til nye produktlanseringer

[Nautica]

Her kan du selv se hvor mange eksponeringer ditt kamera kan klare.

[TGB]

Live view/video er i praksis en eksponering (for mekanikken), disse telles ikke via tellerverket; så dette kan også påvirke (maks) antall.

Endret 2. juni 2010 av TGB

[Trondster]

For å besvare emnetittelen - "med knusende ro". Når/hvis huset mitt kommer opp mot grensen, er det nok også mye annet som begynner å bli pent slitt. Forholder meg ikke til det - jeg tar de bildene jeg vil ta, tar godt vare på hus og objektiver, og så varer huset så lenge det varer, som nok vil være mer enn man skulle forvente...

[Anew]

Som Trondster - med total likegyldighet.

 

Etter 5 år og 4 kameraer begynner jeg så smått å nærme meg det antall eksponeringer mitt første kamera var designet for (50.000), men totalt sett har jeg ikke brukt noen av kameraene mine mer enn i underkant av 15.000 - altså 1/10 av hva min nåværende D700 (som nettopp rundet 10.000) er designet for.

[ozone]

Å bekymre seg for maks lukkersyklus blir litt som å vegre seg for å slå på lyset, fordi pæren blir brukt og kan gå...

 

Jeg kjenner ingen som har klart å "bruke opp" et DSLR! Og skulle du ta SÅ mange bilder at du klarer å ta knekken på lukkeren, så bytter et verksted lukkeren uten å ruinere deg akkurat

[TorVidle]

Hvorfor kjøper man kamera? Jo, for å ta bilder med selvsagt. Og det fantastiske med digitale bilder er at man får resultatene med en gang - og ingen film å spare på når man tar bilder. Det åpner en ny måte å se mulighetene for å skape motiver og forsøke seg frem i utallige vinkler og nye måter å se på. Hovedårsaken når man f.eks er ute i felten for det nevnte forhold - er nettopp dette at man bare kan glemme å telle antall bilder man tar. Man utvider den kreative tenkingen med å slippe å bekymre seg for antall.

 

F.eks var jeg på fiske- og naturtur hele mandagen og kom hjem med ca 3000 bilder. Skulle det vært mulig før måtte jeg hatt med meg rundt 100 filmruller, noe som aldri hadde blitt aktuelt.

 

Så glem antall "klikk" - det bare reduserer din kreative tenking å kunne dra på nye utforskningsekspedisjoner du aldri ville gjort i filmens dager, da man "måtte" telle av div årsaker. Om du så sletter en haug etterpå har null betydning. Det er ikke noe å spare på, skulle tilfeldigvis lukkermekanismen din ryke, er det en enkel sak for et servicefirma å skifte den (noe som har skjedd en gang for min del). Et kamera er en bruksting som kun gjør nytte når det brukes, og med digitale bilder er det blitt en annen og ubegrenset fotoverden.

 

Tor

[potetskrell]

Fullstendig uinteressant.

[bareanton]

Et kamera er en bruksting som kun gjør nytte når det brukes, og med digitale bilder er det blitt en annen og ubegrenset fotoverden.

 

Tor

 

Helt enig. Kamera mitt for fint finne seg i å tåle det som det blir utsatt for. Hvis det begynner å nekte så er det på tide å kjøpe noe annet.

[Trondster]

F.eks var jeg på fiske- og naturtur hele mandagen og kom hjem med ca 3000 bilder. Skulle det vært mulig før måtte jeg hatt med meg rundt 100 filmruller, noe som aldri hadde blitt aktuelt.

*misunnelig*

 

Sneik meg til ti minutters foto i stua i går - det var det jeg rakk..

[tomsi42]

Jeg bekymrer meg heller ikke til hvor mye kameraet tåler før det detter fra hverandre.

 

Men jeg prøver allikevel å beherske meg og ikke ta alt for mange bilder. Det er fordi det tar tid å sile igjennom grusen for å finne gullkornene. Så det gjelder å finne en balanse mellom antall eksponeringer som blir tatt og antall "keepers".

[Sutekh]

Men jeg prøver allikevel å beherske meg og ikke ta alt for mange bilder. Det er fordi det tar tid å sile igjennom grusen for å finne gullkornene. Så det gjelder å finne en balanse mellom antall eksponeringer som blir tatt og antall "keepers".

Tror også dette er noe som kommer av seg selv for de fleste etter hvert som man blir mer erfaren. Jeg tar flere bilder nå enn jeg gjorde da jeg brukte film, men langt færre enn jeg tok rett etter at D80en ble kjøpt.

[bobb]

Hvorfor kjøper man kamera? Jo, for å ta bilder med selvsagt. Og det fantastiske med digitale bilder er at man får resultatene med en gang - og ingen film å spare på når man tar bilder. Det åpner en ny måte å se mulighetene for å skape motiver og forsøke seg frem i utallige vinkler og nye måter å se på. Hovedårsaken når man f.eks er ute i felten for det nevnte forhold - er nettopp dette at man bare kan glemme å telle antall bilder man tar. Man utvider den kreative tenkingen med å slippe å bekymre seg for antall.

 

F.eks var jeg på fiske- og naturtur hele mandagen og kom hjem med ca 3000 bilder. Skulle det vært mulig før måtte jeg hatt med meg rundt 100 filmruller, noe som aldri hadde blitt aktuelt.

 

Så glem antall "klikk" - det bare reduserer din kreative tenking å kunne dra på nye utforskningsekspedisjoner du aldri ville gjort i filmens dager, da man "måtte" telle av div årsaker. Om du så sletter en haug etterpå har null betydning. Det er ikke noe å spare på, skulle tilfeldigvis lukkermekanismen din ryke, er det en enkel sak for et servicefirma å skifte den (noe som har skjedd en gang for min del). Et kamera er en bruksting som kun gjør nytte når det brukes, og med digitale bilder er det blitt en annen og ubegrenset fotoverden.

 

Tor

 

 

Hei Tor

 

Jeg tenker nok ganske likt. Er jeg på tur, går lukkeren konstant (til irritasjon for kone og barn) Jeg kommer raskt opp i noen tusen bilder på en tur, og som du sier var situasjonen anderledes da jeg brukte film. En 36 bilders Fuji Velvia kostet vel de samme som et 16GB minnekort (omregnet fra 1990 kr) så jeg hadde nok rett og slett ikke råd til å ta med mer enn et par ruller på tur. Lukkeren ble spart så klart av denne grunn.

 

Da jeg gikk over til mitt første digitale kamera tenkte jeg absolutt ikke på lukkerens levetid, men da jeg leste artikkelen (på nett en eller annen plass) så begynte jeg å regne ut hvor mange bilder jeg egentlig tar med tanke på om jeg rett og slett sliter ut kameraet. Ikke noe problem i filmtiden, da kostnadene til film og fremkalling automatisk reduserte antall klikk.

 

Sikkert ikke noe å bry seg om, men jeg vil nok ha dette i bakhodet når jeg er ute i skogen.

[hertugen]

Noe som gjør at jeg begrenser bruken (antall eksponeringer) er tiden jeg må bruke for å sjekke igjennom bildene i etterkant.

Når lukkermekanismen ryker har aldri vært i bakhodet mitt, den ryker den dag den ryker, noe annet er, jeg tror vi oppgraderer kamerahus så ofte at det ikke er noe å tenke på i det hele tatt, dette med lukkermekanisme.

[TorVidle]

Men jeg prøver allikevel å beherske meg og ikke ta alt for mange bilder. Det er fordi det tar tid å sile igjennom grusen for å finne gullkornene. Så det gjelder å finne en balanse mellom antall eksponeringer som blir tatt og antall "keepers".

Tror også dette er noe som kommer av seg selv for de fleste etter hvert som man blir mer erfaren. Jeg tar flere bilder nå enn jeg gjorde da jeg brukte film, men langt færre enn jeg tok rett etter at D80en ble kjøpt.

 

Tja - hos meg er det motsatt, antallet øker jevnt og trutt og jeg har holdt på med digitale bilder noen år etterhvert. Hos meg ligger det mest i at jeg får/ser stadig nye muligheter for å teste ut nye kreative deler av det å skape inntrykk med bilder. Når man kan "sløse" med mulighetene og at det er ingen begrensinger - det er kun en selv som er begrensingen. Med film var det alltid å huske på å måtte fordele antallet slik at man fikk et glimt av f.eks litt fra hele turen, nå er det kun minnekort og batteri som er de fysiske stoppere.

 

I tillegg lærer man utrolig mye, selv av bommer og feil, men ofte blir jeg forundret av resultatene fra utprøvinger av nye vinkler som jeg ikke hadde gjort før med film da det ville være sløsing å ta noen annet enn de tradisjonelle safe motiver.

 

Det som tomsi nevner med tid for å se igjennom forstår jeg ikke helt, for bildene er der, og man behøver ikke ha et fast tidsperspektiv for å sortere og slette, bevare osv. De ligger der i mappen og venter til man har tid. Og eksterne harddisker er rimelige i dag så den saken er og ikke problematisk lenger.

 

Tor

[tomsi42]

Tja - hos meg er det motsatt, antallet øker jevnt og trutt og jeg har holdt på med digitale bilder noen år etterhvert. Hos meg ligger det mest i at jeg får/ser stadig nye muligheter for å teste ut nye kreative deler av det å skape inntrykk med bilder. Når man kan "sløse" med mulighetene og at det er ingen begrensinger - det er kun en selv som er begrensingen. Med film var det alltid å huske på å måtte fordele antallet slik at man fikk et glimt av f.eks litt fra hele turen, nå er det kun minnekort og batteri som er de fysiske stoppere.

 

I tillegg lærer man utrolig mye, selv av bommer og feil, men ofte blir jeg forundret av resultatene fra utprøvinger av nye vinkler som jeg ikke hadde gjort før med film da det ville være sløsing å ta noen annet enn de tradisjonelle safe motiver.

Jeg er ikke uenig i det du sier der, men jeg får følelsen av at mange tar en masse bilder på lykke og fromme (ikke nødvendigvis akkurat deg) i håp om at et av bildene skal bli bra. For meg så blir det litt som å skyte på blink med en hagle - et av kornene treffer sikkert blink.

 

Det å prøve nye ting og utforske uvanlige vinkler er noe vi kan gjøre med god samvittighet med digitalt. Men det kan være lurt å tenke litt over hva man ønsker å oppnå, eller hva man skal prøve ut.

 

Det som tomsi nevner med tid for å se igjennom forstår jeg ikke helt, for bildene er der, og man behøver ikke ha et fast tidsperspektiv for å sortere og slette, bevare osv. De ligger der i mappen og venter til man har tid. Og eksterne harddisker er rimelige i dag så den saken er og ikke problematisk lenger.

 

Tor

Det er jo akkurat det som blir problemet etterhvert - de ligger i mappene sine og venter på at du skal få tid til å se igjennom de. Men ettersom en er ute hele tiden og tar nye bilder, så rekker en aldri å ta unna, men kommer mer og mer på etterskudd.

 

En annen ting er at man ikke ser skogen for trær til slutt. Eller trærne på grunn av for mye skog ...