Diskusjon rundt tema sannhet

[Thomaes]

Hei!

 

Oppretter dette emnet for diskusjon av hva sannhet er. Hva er definisjonen av sannhet? Finnes det en absolutt sannhet? Og så videre.

 

Jeg kan begynne med å si at det finnes i hovedsak to former for sannhet; nemlig objektiv og subjektiv sannhet. Den objektive sannheten går mer på empiri og hvordan ting faktisk er, vitenskapelig oppfatning osv. Den subjektive sannheten går mer på ens indre følelse mot noe; Det som er sant for deg er det som er sant (eksempel: troen på en religion kan være en subjektiv sannhet). Men hvilket er det viktigste?

 

Noen tanker rundt dette?

[NavStar22]

Men er ikke subjektiv sannhet like dumt som at 3+3=6 for meg, men for deg er det 23?

[RWS]

For meg er definitivt objektiv sannhet det som gjelder.

 

Jkrist: Er ikke det regnestykkert du refererer til ekvalenten til forskjellige religioners "sannhet"? For en muslim er islam "sannhet" og for en kristen så er kristendommen "sannhet"... osv. Til mindre religiøs du er til mindre subjektive blir sannhetene på disse områdene også?

[The Avatar]

Sannheit er vel blandt anna definert som eit utsagn som kan bevisast eller er akseptert som fakta.

 

Dermed så finnes det berre objektiv sannheit.

 

Kva du trur eller føler vil aldri være ei sannheit med mindre du kan bevise eller sannsynliggjere at det du trur eller føler er fakta.

[hartvedten]

Regner med det er fra Historie og Filosofi eksamen VG3 du har fått inspirasjonen til undringen din

 

Den subjektive sannheten er rett og slett din eller et individ sin virkelighetsoppfatning, om du/den tror at 1+1 = 1 er det for individet like mye en sannhet som alt annet. Du kan egentlig kalle det en menneskerett, din rett til en privat mening.

 

Den objektive sannheten kan ofte kalles det beviselige eller det allment aksepterte.

 

Dette skaper et veiskille, fordi for det første ingenting kan bevises 100% hvis du vil være litt pirkete på det, for det andre det trenger nødvendigvis ikke være sant, så lenge det er allment akseptert er det den allmenne virkelighetsoppfatning, eller at ofte innen vitenskap blir aldri forskningen gjort objektivt (nøytralt) den blir betalt av noen for en hensikt, forsket av noen med egene meninger osv.

 

Det er viktig å kunne godt drøfte påstander en kommer med, i dette tilfellet fortelle gjerne om mennesker som Copernicus, Darwin og Freud som alle skapte paradigmeskifter for den objektive sannheten.

 

Sist men ikke minst er den objektive sannheten som oftest 1+1 = 2

 

Jeg er ikke helt ekspert på filosofien, så hvis noen har noe å tilføye eller vil påpeke kom gjerne med tilbakemeldinger.

 

Peace

[jalremann]

Finnes det absolutt sannhet? Det er umulig å svare nei på dette spørsmålet.

 

Sier man ja, så er saken grei.

 

Sier man nei, så hevder man den absolutte sannheten som sier at det ikke finnes absolutt sannhet.

 

[Red Frostraven]

Det finnes en absolutt sannhet til alle spørsmål.

Problemet er bare at vi ikke har noen måte å vite om vi har funnet riktig svar.

 

Først og fremst må vi bygge svaret vårt på noe.

Da bruker vi stort sett alltid oss selv og vår eksistens, som en av grunnsteinene.

Vår eksistens er det første vi kan bevise -- eller i alle fall at det finnes noe som opplever å leve slik vi gjør.

 

Vi eksisterer, i en eller annen form, og vi observerer.

Våre observasjoner er for mange pålitelige nok; det vi ser, det vi føler, det vi lukter, det vi smaker. Det vi instinktivt antar.

Problemet her, er at vi aldri kan vite om vi inbiller oss selv noe.

Dermed kan vi ikke stole på sansene våre eller instinktene våre, alene, for å avgjøre hva som er sant eller ikke.

Her finner vi sannheter som personlig tro, drømmer eller hendelser som vi ikke er sikker på om var en drøm eller hendelse, og generell overtro.

Når vi tror at en bil er grønn, befinner denne antagelsen seg her.

 

Ett krav til bevis som de fleste stiller, er at andre mennesker er i stand til å observere samme fenomen, og opplever fenomenet likt.

På dette nivået opererer vi i stort sett alt vi foretar oss i samfunnet, utenom i professjonell sammenheng.

Når to mennesker konkluderer med at det er riktig at krigen mellom Yanowe og Perynge sluttet i 1643, at melken er sur, eller at fargen på genseren matcher fargen på skjorta ganskje likt.

Eldre historie befinner seg her, mens nyere historie gradvis glir inn i dette nivået etter hvert som menneskene som levde under ulike hendelser dør.

Enkeltindividers erindringer om hendelser, alene, kan aldri bli bedre enn dette.

Når vi tror at en bil er grønn, og spør en kamerat, som støtter tolkningen vår, så befinner antagelsen om at bilen er grønn seg her.

 

Deretter stiller man krav til etterprøvbare beviser -- og profesjonelle ytringer.

Her finner vi sannheter som at Batchnummeret på pakken som prosessoren kom i faktisk er 91531 -- basert på at man finner pakken og framviser den, at et menneske faktisk er dødt ved en medisinsk undersøkelse, eller at en morder faktisk drepte offeret.

Alt som er hevet over enhver rimelig tvil befinner seg her.

Hvis en bil er grønn, kan en ekspert studere et fotografi tatt av bilen og konkludere med at dette er riktig, på dette nivået.

 

Til sist, finner vi vitenskap, som i tillegg til etterprøvbare beviser, krever at alle andre muligheter skal motbevises.

Om det påståes at en bil er grønn, holder det ikke å dokumentere at den oppleves grønn.

Fargen grønn oppleves fordi lyset bryter ned enzymer i øyet som produserer elektriske signaler som signaliserer typen lys som ble observert.

Alle som sitter og ser på TV-skjermen sin, blir akkurat nå lurt.

For å dokumentere at en bil faktisk er grønn, må en vitenskapsmann som vil dokumentere dette på vitenskapelig vis faktisk bevise at lyset som reflekteres ikke kan ha noen annen farge enn grønn, og at lakken på bilen faktisk er grønn og ikke kornete blå og gul.

En slik test ville være å bestråle bilens lakk med en lysstråle, som blir reflektert gjennom en mørk tunnell mot lysfilter som filtrerer bort gult lys, så blått lys.

Dersom lyset faktisk er grønt, vil mesteparten av lyset gå gjennom filterene.

I tillegg bør lakken studeres i mikroskop for å bevise at det ikke er mikoskopiske kornete partikler i lakken.

Til sist må alle forskningsdataene framvises gjennomgåes av andre forskere som kritisk vurderer om bevisene holder.

Evolusjonsteori, gravitasjonsteori, jordens bane rundt solen, solens bane i melkeveien, atomets eksistens, virusets og bakterienes eksistens bevises her.

Dette er det sikreste av alt vi vet.

Ikke minst må det bevises at kjøretøyet faktisk er klassifisert som en bil.

("BILEN er grønn", antar først og fremst at det er en bil.)

 

MEN selv ikke vitenskapelige teorier er absolutte sannheter.

Vi kommer aldri nærmere sannheten enn ~99%, før kompleksiteten forsvinner utenfor vår fatteevne, med så mange desimaler at det blir poengløst å forsøke å forstå.

Kompleksiteter utenfor vår fattevne (den dag i dag):

Pi; omkredsen av en sirkel eller overflaten av en kule sammenlignet med radius av kulen.

Kvantemekanikk.

Hvordan bevisstheten oppstår.

Hvor venstresokkene blir av etter vask.

Endret 5. juni 2010 av Red Frostraven

[nourdini]

Er også enig med vi ikke kan finne den absolutte sannheten. Utfordringen blir i så fall å komme så langt oppimot sannheten som mulig. Da kan man bruke empiri, utprøving, begrunnelse osv., for å sile en teori helt til den ikke kan motbegrunnes, slik at det blir allment akseptert.

 

Interessant at du peker på Descartes teori om tvil, Red Frostraven. Han beviser jo i grunn at vi aldri kan være sikker på at det vi oppfatter, er det sanne.