Hun er 16 og gravid. Uenige om abort.

[Nutjob]

Hei! har eit dilemma. eg er 18 år og kjæresten min på 16 er gravid og vil beholde barnet. eg vil ha ho til å ta abort, men det meiner ho er utenfor dei etiske retningslinjene hennes. kva skal eg gjere for å overtale ho? nokon som har vore i tilsvarande situasjon?

[Ferendaz]

Snakk med en helsesøster, de har masse gode argumenter for og imot!

 

Jeg så flere jenter som ble gravid helt fra ungdomsskolen. De fikk et litt annerledes liv enn det vi andre fikk, men det vil ikke si at det er bare negativt. Hun kommer jo aldri til å klare vgs uten hjelp fra andre, da bør hun tenke på belastningen for feks hennes foreldre som må passe på ongen.

 

Jeg synes det vil være en god idè å vente med barn til man minst er ferdig med VGS. Det blir bare kleint å skulle ta det om igjen når man selv er 18-19 og resten er 15-16.

 

Hvis hennes foreldre støtter henne og kommer til å hjelpe så mye de kan, sitter du i saksa! Da må du bare ta konsekvensene av å slenge med snabelen!

 

Lykke til =)

[OJ Doe]

Du kan jo invitere henne og foreldrene hennes til dere, og så kan begge foreldrepar diskutere dette. Du er sansynligvis reddet da. De fleste foreldre forstår at 16-åringer ikke skal ha barn. Slikt skjer i Afrika, ikke i Norge. Det er ikke akkurat sånn at det er noen siste sjanse for å få barn, og når fosteret, merk foster, ikke barn, ikke er levedyktig i noen form ennå, da er det ikke et barn. Det er et foster. Så kan dere snakke om at 80% av kvinner som føder vanlig revner. Du kan også snakke om post-fødselsdepresjoner, som er ganske vanlig, og om mødre som har hatt dype ønsker om å legge barnet i mikrobølgeovenen, eller kaste barnet ut av vinduet i tredje etasje. Mange tror at den psykiske utfordringen er under svangerskapet. Det er ikke sant, det varer bare 9 måneder. Barnet, og foreldreansvaret er du ikke kvitt før enten du eller barnet dør. Under svangerskapet er kvinne i veldig varierende humør, og dette leder til alt fra raserianfall, hysterisk krampegråt, anger, selvmordstanker, et sært ernæringsbehov og noen glade tanker til tider. Det er ikke noe en 16-åring er klar til å gå gjennom, og langt mindre med en 18-åring som støtte. Det går rett vest for de fleste par, og da går det sansynligvis rett vest for dere også.

[Hudrin]

Lurer på om hun er langt på vei ? uker? mnd?

[greygenic]

Det er ganske utrolig..:

 

En 'celleklump' (antar at hun ikke er så langt på veg?)(for det er nemlig det det er): som vokser og vokser i flere måneder, og som så blir en baby og 'destroyer of life' av livet til dets egen unge mor (siden hun svært sjelden verken har vett eller logisk sans nok til å se 'veksten' for det den er..., i starten) og som derfor da vil *host*ødelegge*kremt* de neste 18 årene av denne unge jentas liv -- bare fordi det er "litt" galt å ta abort..

 

Jada jada, det blir kanskje litt kynisk.. (eller er det kanskje heller realistisk?).

 

Kanskje det blir lettere om man ser litt annerledes på det: Er ikke ett 'godt liv', med en god start (utdanning, bli voksen først - danne "grunnlaget"), også få de vakre babies bedre enn to yngre, men mer miserable hverdagsliv (ung mor + barn)?

 

Og hva med om barnet blir f.eks. funksjonshemmet, eller det blir andre spesielle omstendigheter? Vi vet vel begge hva du ville ha gjort, om du var en vulcan?

 

---

 

Jeg er en kald matematiker - så ikke prøv å sleng noen hjerteskjærende triste tanker min veg..

[OJ Doe]

Veldig enig. I min tidligere post har jeg faktisk gått ut i fra at barnet er helt sunt, det er ikke sansynlig i dagens samfunn. Hvem som helst kan tro at han er helt frisk, ta en helsesjekk, og snakke litt med en psykriater, og ha minst 4 diagnoser. Et sunt barn vil jo gå i barnehage, og det vil ikke være noen krise om moren blir hjemme i to år, og barnet kan da være i barnehage til barnet begynner på skolen, altså 4 år. Det gir jenta tid til å studere i 4 år. Da rekker man VGS og opplæring til en middels jobb. Jenta var selvsagt ikke mentalt klar for barn, og ser bare det positive i å ha et barn, så det vil bli vanskelig med en friskt barn. Et barn med Downs-syndrom, eller med Asbergers-syndrom, vil være fatalt. Barnet vil ikke få rett oppvekst. Det krever faktisk modenhet og erfaring å oppfostre barn med mentale eller fysiske hemninger. Det går bare ikke an for unge foreldre.

 

Konklusjon: Barn er en fin tanke. La det bli en tanke.

[Gjest klikk-klakk]

Embryostadiet varer fra ca. uke 2 til rundt 8 uker etter unnfangelse. Innen en måned etter unnfangelse har hjertet begynt å slå, en liten hjerne har begynt å fungere, og de fleste av kroppens hovedstrukturer begynner å formes. Ved slutten av dette stadiet kan man se hovedtrekkene som definerer menneskekroppen – armer, hender, fingrer, legger, tær, skuldre, hode og øyne. Atferdsmessig kan embryoet reagere refleksivt på stimulering. Det er også i dette stadiet at kjemikalier som kan føre til fødselsdefekter er mest farlig. Den seksuelle utviklingen starter også i embryostadiet.

 

Ærlig talt ta det som en mann! Det er hennes kropp, og den må hun selv få lov til å bestemme over. Selvfølgelig han du sette deg ned med henne å forklare henne vilken rolle du vil ta i oppdragelsen (om en rolle i det heletatt), slik at hun er klar over dette før hun tar den endelige avgjørelsen. Men det å skulle presse på henne en abort er jo bare helt forferdelig. Om du drister deg ut på en så farlig lek som å ha ubeskyttet sex, så får du ta konsekvensene av det også.

 

Selvfølgelig er det rimelig enkelt for deg som gutt å si at det "bare" er å ta abort, men slett ikke alle jenter føler det slik. Jenta har jo faktisk dette barnet inni magen, og har allerede knyttet et bånd til det. Psykiske lidelser er veldig vanlig hos de som tar abort, tallene er vanskelige å fastslå ettersom de ofte først oppstår noen kvinnen senere får sitt første barn vell vitende om at hun egentlig skulle hatt ett til. Innbildt svangerskap. tidvise depresjoner, skyldfølelse og babyblues er bare noe av det som har blitt liket til abort.

 

Skal sies at disse problemene oftest oppstår hos de kvinnene tar abort selv om de egentlig ikke har lyst til det, men etter hva jeg forstår faller jo den jenta du har bakt en bolle i, i denne kategorien. Er dette virkelig noe du ønsker å utsette henne for? Selv kjenner jeg flere som har fått barn tidlig, faktisk yngre enn dama di er også. Dersom man har god støtte fra personene rundt seg, går dette helt fint.

[greygenic]

*snip*

Gledesdreper.. (selv om de fleste av oss egentlig vet du har mye rett i det du sier).

 

Da spørs det da hvor langt på veg vedkommende er...

[Gunfreak]

Det er hennes kropp og til syvende og sist hennes valg,

Du kan prøve å agumenterer for abort, men til slutt er det hennes valg.

[Louigi]

Barnet vil mest sannsynlig få en bedre oppvekst om dere venter noen år.

[Gjest klikk-klakk]

Selvfølgelig er den ideelle situasjonen å få barn litt senere i livet når man har en stabil økonomi osv. Men når skaden allerede er skjedd og jenta vil beholde barnet, nytter det ikke å tenke på hva man burde gjort. Skaden har allerede skjedd, og da er det kanskje lurere å begynne å forberede seg på at barnet skal komme. Avhengig av hvilken linje hun går, kan det også være slik at skolen klarer å komme frem med en løsning slik at hun ikke trenger å slutte i det heletatt. Vet feks. jenter som har hatt med seg barnet på skolen etter at det ble født, etter avtale med lærere osv.

 

Ved senere studier får man jo studielån/stipend + tillegg for de som har barn. De vil nok helt klart ha en trang økonomi og ikke kunne bruke like mye penger på seg selv som de er vant til, men det er faktisk lagt opp for at økonomien skal rekke til alt som er nødvendig.

 

Jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan barnet skulle få så mye bedre oppvekst hos eldre foreldre? Tro det eller ei, et nyfødt barn er ikke materialistisk! Det er ikke så viktig om barnet har 15 eller 100 ulike leker, det et barn trenger er foreldre som elsker dem, men som samtidig setter grenser. Det finnes ikke fattige mennesker i Norge, og likevel er nordmenn generelt mye mer plaget enn mennesker fra land hvor man ikke har like mye. Penger er ikke alt! Førstegangsforeldre er førstegangsforeldre uansett om man er 16 eller 20 år, og det er slett ikke så sikkert at de eldre har mer erfaring når det kommer til barn enn de yngre. Unge mødre kan f.eks. ha ferskt i minne stell osv. av småsøsken i motsetning til eldre førstegangsmødre.

 

Med rett innstilning og en god forståelse av hva et barn trenger, tror jag at alle kan bli gode foreldre uavhengig av alder.

[celebra]

Må bare levere inn en tiltredelse til klikk-klakk sine innlegg.

Det er dama sin kropp det er snakk om, vel strengt tatt er det vel fosteret sin kropp, men ok. Hvis du og familien hennes skal kjøre knallhardt på å overtale henne til å foreta en abort, med skremselspropagana som revner, depresjoner og utvklingshenminger, så risikerer dere alvorlig talt å traumatisere henne. Det må du ikke finne på engang.

Men for all del, gjør din mening kjent, og vær tydelig på hvilken rolle du vil ha som far til dette barnet.

 

Penger, utdanning, jobb, bil, hytte, hus er helt uvesentlig. Det eneste foreldre til små barn trenger å by på er seg selv. Det er det eneste de har behov for. Faktorenes orden er likegyldig. Så om hun skulle fullføre videregående litt senere (og andre følger) så er det et verdivalg, og helt og holdent avhengig av hva hun ønsker. Å bruke dette som argument for å presse gjennom en abort synes jeg bærer preg av mangel på respekt for andres verdier.

[Coa]

Hvorfor skal du overtale kjærsten din til å ta livet av barnet deres? Jeg håper for all del at kjærsten din står for det hun mener og beholder barnet.

[bonkytonk]

Hei! har eit dilemma. eg er 18 år og kjæresten min på 16 er gravid og vil beholde barnet. eg vil ha ho til å ta abort, men det meiner ho er utenfor dei etiske retningslinjene hennes. kva skal eg gjere for å overtale ho? nokon som har vore i tilsvarande situasjon?

Hvis problemet ditt er at DU ikke ønsker å være far til dette barnet, er det kanskje en mulighet for at hun vil la deg slippe. Kanskje du ikke har noe i en farsrolle å gjøre, og da er det gjerne best at hun oppdrar barnet uten din hjelp. Jeg vil dog anbefale at du prøver å støtte henne materielt og praktisk. Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med argumenter for abort, for jeg synes ikke noen av dem er gode nok (jeg mener at definisjonen på et menneske er biologisk, og at alle mennesker har rett til å leve).

 

Uansett finnes det flere alternativer - det er mange som vil adoptere et barn.

 

Snakk med henne.

[Tå.]

Om man tar abort så fjerner man et fremtidig liv. Et liv som kanskje selv vil skape sin egen familie og gjøre sitt inntrykk på verden.

 

Også dumt å presse henne til å gjøre noe hun ikke ønsker imo. Hun har vel foreldre som tar den jobben.

[Thefka]

Hvordan kan dere påstå at noe som kun er en klump med celler, som ikke ville klart seg utenfor mors liv, er et levende individ?

 

Tenk så trist å vokse opp med to foreldre som mest sannsynlgi komemr til å gå fra hverandre i dine tidlige år? Eller så trist å få sin ungdommelige skjønnhet ødelagt av en fødsel? Som på den alderen har høyere sannsynlighet for å gi varige skader enn om hun venter noen år.

 

Jeg synes du skal forsøke å overtale kjæresten din til å ta abort. Hadde jeg selv blitt gravid, vet jeg at de strenge blikkene fra samfunnet, samt at jeg vet jeg ikek er skikket til å gi barnet et givende, beskyttet lit på den alderen jeg er på, ville fått meg til å ta abort så fort jeg ble klar over situasjonen.

 

Prøv deg frem, dette vil ikke ødelegge bare ditt liv, men også hennes, og gi barnet to umodne foreldre som stresser med utdanningen sin i den krevende småbarnsperioden...

 

Og neste gang; prevansjon?

[Coa]

Hvordan kan dere påstå at noe som kun er en klump med celler, som ikke ville klart seg utenfor mors liv, er et levende individ?

 

Det er på vei til å bli et barn, barnet er allerede skapt. Er det bedre om moren er 9 måneder på vei? Det er fortsatt den samme "klumpen med celler", bare mer utviklet.

Ta for deg et scanario. Du er nødt til å ta et valg, drepe en 2 år gammel baby, eller en 40 år gammel mann. Hvem velger du?

Etter din tankegang hadde du drept barnet. Barnet har ingen mulighet til å leve uten hjelp og den eldre mannen er mye mer utviklet en barnet.

 

Tenk så trist å vokse opp med to foreldre som mest sannsynlgi komemr til å gå fra hverandre i dine tidlige år? Eller så trist å få sin ungdommelige skjønnhet ødelagt av en fødsel? Som på den alderen har høyere sannsynlighet for å gi varige skader enn om hun venter noen år.

 

 

Ja trist for barnet at det får vokse opp, få et liv, få venner, barn, kjærste, oppleve kjærlighet osv osv, når foreldrene har gått fra hverandre i en tidlig alder. Hva ville du valgt, vokst opp med to skilte foreldre, eller ikke vokse opp i det hele tatt? Jeg tror barnet får det bedre om de lar det leve, selv om det må oppleve foreldre med samlivsbrudd.

 

 

Jeg synes du skal forsøke å overtale kjæresten din til å ta abort. Hadde jeg selv blitt gravid, vet jeg at de strenge blikkene fra samfunnet, samt at jeg vet jeg ikek er skikket til å gi barnet et givende, beskyttet lit på den alderen jeg er på, ville fått meg til å ta abort så fort jeg ble klar over situasjonen.

 

Så du mener at det å ta abort for å unngå "strenge blikk fra samfunnet" er bedre enn å gi et ufødt menneske muligheten til å leve et helt liv er akseptabelt? I mine øyne, er dette ren og skjær egoisme.

[Thefka]

Egoistiske mennesker overlever. Den mest veltilpassedes rett, og alt det der. Et embryo er ikke i stand til å tenke, eller kommunisere, og har ikke skaffet seg noen bånd til andre mennesker. Jeg er en tilhenger av de løsningene som er best for flest parter, sså jeg hadde nok reddet den 40 år gamle mannen.

 

Men nok om det; det viktigste her er at Zaltatov er nødt til å forsøke å reflektere over emnet, og ta det hele opp med dama på en rolig, saklig måte, gjerne med voksne familiemedlemmer tilstede, slik at man unngår en fødsel av et barn som vil være til hinder for både han og henne, og muligens til skade for jenta, også.

[Coa]

Egoistiske mennesker overlever. Den mest veltilpassedes rett, og alt det der. Et embryo er ikke i stand til å tenke, eller kommunisere, og har ikke skaffet seg noen bånd til andre mennesker. Jeg er en tilhenger av de løsningene som er best for flest parter, sså jeg hadde nok reddet den 40 år gamle mannen.

 

Ja, sikkert fint om du ser ting fra et sosialdarwinistisk ståsted, men dette er 2010, ikke 1880. Et embryo er ikke i stand til å tenke enda, men venter du noen måneder, så har det mulighet til det.

 

Jeg hadde forøvrig valgt å drepe mannen. Mannen har levd et liv, 40 år er ganske lenge. Han har sett verden og opplevd det meste. Barnet har ikke fått sjansen til det.

[ElderScrollsinisten]

Om man tar abort så fjerner man et fremtidig liv. Et liv som kanskje selv vil skape sin egen familie og gjøre sitt inntrykk på verden.

 

Også dumt å presse henne til å gjøre noe hun ikke ønsker imo. Hun har vel foreldre som tar den jobben.

Dette er ikke det han spør etter, så spar ham for unødvendig moralisering. En unge har hun uansett mulighet til å produsere i rundt 25 år + - til. Er heller ikke urimelig å anta at antallet hun får blir ca det samme.

 

 

Søk opp på google "også på engelsk" og les deg opp på alle argumenter for abort, velg ut det du tror treffer henne best. - Siden det var av etiske årsaker hun ville avstå er det grunn til å tro at skyldfølelse er inne i bildet. Prøv å få frem de egoistiske sidene ved å velge å beholde barnet. De sidene som vil skade menneskene rundt henne, f. eks potensielt sett stort press på hennes foreldre, familie og deres økonomi etc. Hva du enn gjør ikke prøv å presse henne før alle andre løsninger er prøvd. I verstefall kan dette polarisere saken og sette henne i forsvarsposisjon mot deg. Likte ideen om foreldresammenkomst. En veldig god ide å trekke inn autoritetsfigurer som har psykologisk makt over henne. Husk at dette også kan spille mot dine ønsker dersom foreldrene hennes støtter henne (obs: pass særlig på denne planen dersom de er kristne, eller har annen politisk/filosofisk overbevisning som kan implisere et negativt syn på abort etc.)

 

Lykke til