Gå til innhold

På tide å støtte Israel


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det var da ikke Israel som startet krigen i Libanon i 1982,dette angrepet kom etter mnd og år med angrep over Israel sin nordgrense.Til slutt angrep Israel landet for å hindre flere angrep,de rykket helt inn til Beirut for å renske ut PLO, for å så trekke seg tilbake og lage en buffersone.

 

Det samme skjedde omtrent i 2006. Da angrep Hizbollah over Israel sin nordgrense i flere dager, kidnappet en soldat og dette utløste angrepet. Argh.

Endret av Quakecry
Lenke til kommentar

Rachel Corrie (RC) oppgis nå å være 80 nautiske mil off coast, så de er "nærmere målet" enn den forrige båten som vel ble bordet ved 160 nm.

 

Vet ikke men, kan det være at IDF evt. drøyer med å borde til de har kommet innenfor 12 nm-territorialgrensa for å slippe media-støyet om "kapring i internasjonalt farvann"? :hmm:

Lenke til kommentar

Jeg slutta å bry huet mitt nevneverdig med midtøsten for rundt 10 år sida...Da var jeg 12. De kommer ALDRI til å slutte fred der nede, det er jeg bombesikker på. Bortsett fra sannsynligheten for at det finnes en gud, er sannsynligheten for fred i midtøsten det mest usannsynlige jeg kan komme på. Noen som tror det faktisk roer seg en gang?

Lenke til kommentar

For i det tilfellet med båten så ble dem advart på forhånd om hva som KUNNE skje. Dem ga en lang f - i disse advarslene, så når de ble bordet valgte de å angripe. Dem la opp fra starten av som sagt, at det skulle bli kamp. Og jeg synes nesten det er bare dumt og be om sympatisi da.

Lenke til kommentar

Sa ikke det. Sa at det ble jo lagt opp til at det skulle bli kamp nesten fra starten av - og trodde dem da at når de først borda, at ting ville skje uten konsenkvenser, det jeg mente med at det blir nesten for dumt å spørre om sympatisi da. Men tar kveld nå - fortsetter imorgen :)

Endret av Quakecry
Lenke til kommentar

Apropos Armageddon, fikk litt bakoversveis tidligere i kveld når jeg leste denne artikkelen i en israelsk nettavis;

 

Rabbis: "Flotilla Clash Similar to Gog and Magog Prophecy"

http://www.israelnationalnews.com/News/News.aspx/137869

 

Er noen Rabbi'er fra sionist-fløyen som tolker siste tids hendelser med religiøse profetier, og mener nå er det begynt. Forsåvidt greit nok. Dog synes jeg leserkommentarene (klikk View All Comments) er mer skremmende, går tydelig en rød tråd gjennom de fleste reply's at undergangen omtrent er ønsket (dødsønske?) og at israelerne er de som overlever et atom-inferno "for det står i skriften"

 

Temmelig fundamentalistisk tankegang der i gården :roll:

Lenke til kommentar

Nei. Men hvem angrep hvem i 1982? Hvem angrep hvem i 2006? I 2008?

Slutt å fremstille Israel som aggressor. Greit nok, dem er ikke så perfekt heller.

Siden det vil ta sin tid å gå over alle tre nøyer jeg meg med 1982, 1982 er også rimelig interessant. Også ettervirkningene.

 

I 1982 ble den israelske diplomaten Shlomo Argov beskutt (og lammet) av attentatmenn fra Abu Nidals organisasjon. Abu Nidal var vel nærmest mer hatefull mot Arafat og PLO enn Israel, for å ha det sagt. Som respons på dette gjennomførte Israel et bombeangrep mot PLO-mål i Libanon, der en del sivile trolig døde. Som respons på dette gjennomførte PLO et artilleriangrep mot Nord-Israel, dette er i praksis de direkte foranledningene til krigen i 1982 (om vi holder utenfor bakgrunnen, men nå var spørsmålet hvem som angrep hvem i 1982). Å straffe PLO for en handling signert Abu Nidal blir litt som å straffe Sarah Palin for noe Nancy Pelosi har gjort. Bare at avstanden mellom Arafat og Abu Nidal naturligvis var mye større.

 

Libanon-invasjonen er ellers interessant fordi det av de fleste regnes som Israels første virkelige nederlag. Invasjonen i seg selv gikk greit, men okkupasjonen som fulgte var katastrofal for Israel. I så måte skal det sies at IDF ble mottatt som befriere i Sør-Libanon i 1982 fordi folk faktisk trodde de var kvitt mafiaen fra PLO som strengt tatt var veldig plagsom. Shia-muslimene i Sør-Libanon hyllet IDFs soldater da de gikk over grensen (selv Odd Karstein Tveit nevner dette i sin bok om invasjonen, passende nok titulert "nederlaget", og han er ikke karen som liker å gi Israel et halmstrå av ros, tross alt).

 

At IDF klarte å gå fra en heltemottakelse til i løpet av et år de facto å legge grunnlaget for Hizbollahs tilstedeværelse i Libanon vitner om hvor grensesprengende idiotisk okkupasjonen ble håndtert.

 

Bare det at Israel aktivt støttet major Haddad og hans SLA vitner om hvor lite de forsto om hvordan mennesker reagerer på å bli behandlet elendig.

 

Det ble en digresjon, men det er jo i alle fall interessant, særlig siden man kan stille spørsmålet om Israel har lært. Det har de forsåvidt, Israel opptrer ikke i nærheten av så brutalt i dag som de gjorde på 80-tallet, israelsk opptreden i denne tidsperioden var fra tid til annen grusomt brutal, og de betalte for det.

 

Det er ikke sant at Israel ikke opptrer bedre i dag. I dag er de som fløtepuser, relativt sett. Under Gaza-krigen laget jeg en reportasje om noen politifolk, en av dem hadde, som mange politifolk, tjenestegjort i Libanon på 80-tallet. Skal man tro ham, var Gaza-krigen svært mye mer skånsom enn det han erfarte på 80-tallet. Og jeg er ganske sikker på at han har rett.

 

:)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Terrorhandlingen kjennetegnes gjerne ved at sivile var målet, mens det i statens tilfelle oftest er snakk om misforståelser, feil eller lignende. I noen tilfeller er det også snakk om at man nedprioriterer eventuelle sivile tap kontra å oppnå et mål, som f.eks. å ta ut en militærinstallasjon, såkalt collateral damage.

 

Men om intensjonen er den samme, altså å drepe sivile, vil jeg si den største moralske skylden ligger på nasjonalstaten, en nasjonalstat bør man kunne forvente mer fra.

 

I de andre tenkelige scenarioene jeg beskriver er det derimot vanskelig å veie frem eller tilbake hva som veier tyngst, moralsk sett.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...