Gjest frivillig_barnløs Skrevet 31. mai 2010 Del Skrevet 31. mai 2010 hei! til dere som er frivillig barnløse.. hva er din motivasjon for å ikke ha barn? (hva tenker du om å ikke ha barn, og hvorfor har du valgt det bort?) føler du press fra samfunnet rundt deg når "alle" andre får barn? (tviler du noen gang på ditt valg?) har du gjort valget fysisk permanent (sterilitet), eller holder du døren åpen til senere? (hvorfor/hvorfor ikke?) jeg anser megselv som frivillig barnløs, men tar megselv i å tenke på det en del. har nå blitt 29 år, og "alle" på min alder er nå småbarnsmødre eller på vei til å bli. føler meg av og til ganske utenfor, men det blir jo for dumt å få barn "bare fordi alle andre gjør det"... har aldri hatt interesse for barn, og aldri drømt om å bli mor. på den andre siden så er jeg av den tro at meningen med livet er prokreasjon (slik som ellers i dyreriket), og lurer av og til på om det er noe galt/feil med meg siden jeg ikke føler den "trangen". så kjenner jeg også et par som har endret mening, fra å ikke være interessert i barn til å bli "verdens lykkeligeste" mødre liksom... av og til er jeg faktisk REDD for at jeg skal skifte mening, selv om jeg da ville blitt "som alle andre". men av og til er jeg også redd for at jeg skal angre på at jeg ikke fikk barn, selv om jeg ikke gjør det nå.. :/ meningen med dette innlegget er vel å få vite hva dere andre tenker om det, og at man faktisk ikke er alene om det... Lenke til kommentar
CrappyEnding Skrevet 31. mai 2010 Del Skrevet 31. mai 2010 Hva syns du selv da? Hva er din motivasjon for livet? Vil du pule hele livet som de fleste? Har enda ikke sagt hva jeg mener. Så ikke bli sur :!: Lenke til kommentar
trollhatt Skrevet 31. mai 2010 Del Skrevet 31. mai 2010 Motivasjon for å ikke ha barn, hva er det? Jeg vil ikke ha barn, det er såre enkelt. Lenke til kommentar
Muimiudo Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 hva er din motivasjon for å ikke ha barn? (hva tenker du om å ikke ha barn, og hvorfor har du valgt det bort?) Barn er vanskelig, tidskrevende, veldig overveldende og til tider vondt. Det er også en ting man ikke kan forandre på når det først er der, så det er et ganske stort valg. Jeg har rett og slett ingen glede av barn, og siden det i praksis er omtrent som å ha veldig dyre husdyr, velger jeg det bort. Jeg vil heller kunne bruke de ressursene til noe annet, som faktisk gleder meg og er interessant. føler du press fra samfunnet rundt deg når "alle" andre får barn? (tviler du noen gang på ditt valg?) Har aldri følt meg presset Men det vel stort sett fordi jeg ikke bryr meg så mye om hva "alle andre sier" har du gjort valget fysisk permanent (sterilitet), eller holder du døren åpen til senere? (hvorfor/hvorfor ikke?) Ikke ennå, fordi jeg er for ung, og det er dyrt. Lenke til kommentar
Gjest Hr. Angst Skrevet 26. juli 2010 Del Skrevet 26. juli 2010 Jeg har nok med mine egne problemer, for å si det enkelt. Ville ikke blitt noen god far som situasjonen min er i dag. Lenke til kommentar
Marte Skrevet 5. august 2010 Del Skrevet 5. august 2010 Min motivasjon er at jeg ikke er klar for å ta vare på et barn ennå. Man kan jo tenke at "Blir man noen gang helt klar?". Men jeg har alltid sagt til meg selv at "Nei, barn er ikke noe for meg". Så ja, tiden får vise. Lenke til kommentar
*F* Skrevet 5. august 2010 Del Skrevet 5. august 2010 Er bare 20 år, men kan jo si at barn frister minimalt, ingen nytteverdi, bare stress og utgifter. Lenke til kommentar
livingman Skrevet 5. august 2010 Del Skrevet 5. august 2010 (endret) min motivasjon for og aldrig formere meg er at jeg har diabetes type1. og bare tanken på og påføre barnet mitt denne sykdomen gjør meg kvalm ! ( diabetes 1 er veldig arvelig. for dem som ikke vett ) Endret 5. august 2010 av livingman Lenke til kommentar
Snirfle Skrevet 9. august 2010 Del Skrevet 9. august 2010 (endret) ( diabetes 1 er veldig arvelig. for dem som ikke vett ) Ikke veldig arvelig, men i noen grad arvelig. Sjansen for at ditt barn får diabetes ene og alene fordi du har det er ganske nært null, om man ser på arvelighetsfaktoren. Folkehelseinstituttet om diabetes. Min motivasjon for å ikke ha barn er mangelen på motivasjon for å faktisk få barn. Det er vel helst der det ligger. Jeg er nå 30, og mener det samme om det å få barn nå som jeg gjorde for ti år siden. Jeg har ikke brent alle broer ennå, men det er mest fordi det for det første er dyrt, for det andre vanskelig å få gjennomført og jeg for det tredje er pissredd for sykehus og sånt. Hadde ikke klart en fødsel, det er iallfall helt sikkert. Endret 9. august 2010 av Snirfle Lenke til kommentar
*F* Skrevet 9. august 2010 Del Skrevet 9. august 2010 Det er heller ingen ynskyldning for ikke å adoptere et barn Lenke til kommentar
deaktivert443556 Skrevet 16. august 2010 Del Skrevet 16. august 2010 men det er mest fordi det for det første er dyrt Er det egentlig så fryktelig dyrt da? Man må jo gjøre noen innkjøp som f.eks vogn og seng. I noen tilfeller må man skaffe større bolig, men det kan jo være en god investering. Barnetrygden dekker mesteparten av klesbehovet, om ikke alt. De spiser ikke så mye heller. Vaskemaskinen må gå litt oftere, men det koster heller ikke så veldig mye. Jeg heller mot å påstå at den "daglige driften" av et barn ikke er noen avskrekkende utgiftspost. Et argument mot å få barn kan være at man ikke lenger har den luksusen av å stå opp så sent man vil eller planlegge fritiden sin ellers akkurat slik man helst ville ha gjort. Jeg vet ikke helt hva "nytteverdien" Dj_Evelen nevner, skulle være. 4-åringen min går ikke akkurat rundt og rydder opp etter meg, men det er noe veldig spesielt med å ha et barn hvor man kan se personligheten utvikles. Om ikke så mye nytteverdi, så er det veldig mye god underholdning i et barn. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå