Psykologi er det viktigste når det kommer til trening!

[Knife]

Har du noen gang vært så klar for å trene. Du gleder deg for å trene mens du går mot treningssenteret og tenker ”IDAG ER MIN DAG!”. Men plutselig når du kommer inn og ser vektskivene i øyekroken, så endrer hele tenkegangen seg. Plutselig har du ikke lenger lyst å trene. Gjett om det har skjedd meg mange ganger! Jeg begynte å lese om psykologi for å finne ut av grunnen for at dette skjer, og nå er jeg overbevist at psykologi er like viktig som kosthold når det kommer til trening.

 

"There is always an inner game being played in your mind no matter what outer game you are playing. How aware you are of this game can make the difference between success and failure in the outer game.” - Tim Gallwey

 

Menneskets hjerne er det kraftigste verktøyet i vår historie. Mens resten av jordens skapninger fortsatte som «biologiske slaver" til deres DNA, har mennesket slippet unna denne pre-programmert livsstil og har steget over og utover de grunnleggende trinnene av "leve, spise, reprodusere og dø." Vi har skapt religion, vitenskap, matematikk, filosofi og kultur i et forsøk på å gi mening av verden rundt oss og å stille spørsmål ved selve hensikten med vår eksistens i dette universet.

 

Vi må aldri undervurdere kraften i det menneskelige sinn. Uten vårt sinn og evne til å tenke, er vi ingenting. Men hva har dette med trening å gjøre?

 

Grunnen er veldig psykologisk, vi lager vår egen virkelighet og hvordan vi vil forholde oss til den. En knall diet og treningsprogram hjelper lite når du ikke har motivasjonen til å sette drømmen til virkelighet.

 

Smerte er min bestevenn!

Ikke ta det bokstavelig, å bli venn med Mr. Smerte er noe som de fleste burde gjøre når det kommer til trenings sammenheng.

Alle som driver på med seriøs vektløfting og er på jakt etter mer muskelmasse/styrke har opplevd smerte på treningen flere ganger. Men også mange stopper med en gang det begynner å bli ubehagelig, jeg i den andre enden prøver å styrke følelsen av smerten. Men hvis du føler smerte i eks ryggen av dårlig teknikk i en øvelse, ja.. da sier det seg selv, slutt!

 

Før jeg rotter meg bort i andre ting, så må du være klar over et par ting, som egentlig ikke har noe som helst med trening å gjøre. Hva er vi programmet til å gjøre? Vi har en kropp med forskjellige mekanismer, alle disse mekanismene retter mot to ting.

 

1) Overleve

2) Bringe slekten videre

 

Kroppen gjør ALT, absolutt ALT for å overleve. Vi som menneske er drevet til holde oss i live og være friske ved å unngå skadelige situasjoner. Over millioner av år med evolusjon, har kroppen finjustert seg med ulike følelser og fysiologiske følelser for å motivere oss til å overleve og trives.

 

Når noe skader kroppen, føler vi smerte. Dette motiverer oss til å unngå skadelige situasjonen og søke tryggere grunnlag. Du vil nå kanskje lure på hva i helvete jeg mener dette har i en trenings sammenheng å gjøre, men rolig rolig! Kommer til poenget.

 

Overleve

 

Som menneske gjør vi alle slags ting for å sikre vår overlevelse. Faktisk nesten hver eneste ting som du har gjort i ditt liv kan på noen måter være knyttet til begrepet overlevelse.

 

Fysiologisk komfort er på bunnen av alle menneskelige instinkter. Vi drives til å søke fysiske komfort og for å unngå fysisk ubehag. Fysisk ubehag er den mest umiddelbare trusselen mot vår overlevelse, og derfor vi er alltid motivert til å unngå det. Ser du hva jeg mener nå?

 

Det er det faktum at å bygge muskler krever at du plassere kroppen under intens fysisk stress, som er fysiologisk ubehagelig. Ikke bare må du tåle dette ubehaget, men du må frivillig produsere den ved å sloss mot kroppens instinkter og å fortsette å utøve maksimal innsats på treningene.

 

For å lykkes å gi alt, må du overstyre dine mest grunnleggende, primitive og kraftig motivasjon til å unngå fysiologiske smerter og ubehag. Ikke bare det, du gjøre dette flere ganger hver uke, måned og år.

 

Kroppen har ikke en eneste ide av at du gjør dette for ditt beste. Når du utfører knebøy, så er det eneste signalet kroppen får, er;

 

Muskelvevert blir skadet og brutt ned

Energi reservne er brukt opp

Sentrale nervesystemet er i fare

Ledd og bindevev under stress

OVERLEVESE ER TRUET

 

Kroppen din er høyest motivert til å unngå treningen for enhver pris. Treningen representerer ikke noe mer enn unødvendig stress som bør unngås.

Nå.. Gå helt opp og les hva jeg skrev i første avsnitt, vet du nå hvorfor du mister trenings lysten med engang kroppen får vite at du nærmer deg et treningssenter?

 

Vi som menneske er egentlig ikke ment til å bære på mange kilo med muskler på kroppen. Muskler krever også veldig mye ”drivstoff”, kroppen kan heller bruke disse kaloriene på noe annet enn å beholde og bygge muskler.

Så neste gang du føler at du må svike treningen, så vet du hvorfor. Og kun dette forteller hvor mye psykologi spiller inn i trening sammenheng.

 

Så hvorfor trener vi når kroppen er helt imot trening. Det er mange teorier på dette feltet og mange forskjellige meninger. Men bare for å si det rett ut, vi er forskjellig fra millioner av år siden til den dag idag. En teori som virkelig er interessant er at hjernen er delt opp i 3 forskjellige hjerner (Triune Brain Theory).

 

Den første hjernen har ansvaret for våre gamle instinkter som å puste og overlevelse. Denne her kaller vi vår primale hjerne.

 

Den andre hjernen har ansvaret for følelser og minner.

 

Den tredje hjernen, som er kalt ”Den nye hjernen” gjør språk og skriving mulig. Den gjør oss også til å tenke logisk, se fremover og planlegge fremtiden. Denne kaller vi høyere tenke hjerne.

 

Den første og andre hjernen motiverer oss til å unngå den fysiske kampen og "overlevelse trussel" på treningssentret, mens den høyere tenke hjernen forstår at treningssenter ikke utgjør en trussel mot vår overlevelse, og at det er faktisk en nyttig i vårt lange løp.

 

Men fakta er at den primale hjernen er uppdatert. Hvorfor skal vi holde oss bortefra noe som kan øke sjansen av overlevelse og bringe slekten videre, det har den høyere tenke hjernen allerede skjønt. Men den primale hjernen vil alltid være der og prøve å få oss til å stoppe, alltid.

 

Enkelt sagt, de som er i stand til å bruke sine høyere tenke hjerne og overstyre de ønskene til primale hjernen vil lykkes i å få drømmekroppen. De som ikke kan overstyre den primale hjernen og ubehaget blir for stort, vil enkelt sagt mislykkes.

 

Du vet den følelsen du får på dager hvor du ikke ønsker å trene? Eller den følelsen du får når du har en tung, lastet bar som du vil bli tvunget til å plassere på ryggen og knebøye med?

 

Den følelsen er kampen mellom den primale hjernen og de høyere tenke hjernen. Den primale hjernen vil ha deg til å unngå treningsenteret og den fysiske kampen som nødvendigvis vil oppstå, mens den høyere hjerne vil ha deg til å bli.

Se det på denne måten, hvis kroppen hadde vært perfekt finjustert, som den åpenbart ikke er, så hadde trening med vekter vært ganske behagelig. Så neste gang du virkelig føler for å gi opp, tenk etter!

 

Problemet er at vår primale hjerne er veldig vanskelig å overstyre til tider, den vil alltid være på lur og prøve å overtale at det du holder på med ikke er bra. Kampen mellom hjernene er hva som skiller en mus fra en mann.

Dette er kun en liten bit av hva psykologi har i trenings sammenheng. La oss se på noe annet.

 

Troen på deg selv

Jeg gjord et eksperiment på en kamerat for en stund siden. Han holdt på med et 5x5 program og økte vekt fra trening til trening, og nå hadde det begynt å bli ganske så tung for han. Men jeg viste at han kom til å klare det, noe han også gjord egentlig. Vi gikk til treningssenteret sammen, på veien spurte jeg hva han skulle trene med på benkpress, som var 80kg. Og jeg bare ”Shiit.. Det blir sykt tungt, failet du ikke på 78kg??”. Noe han ikke gjor, jeg skulle prøve å få han på andre tanker. Og gjennom hele turen så prøvde jeg bevisst å få han til å føle seg dårligere enn hva han egentlig var, noen kan se dette som manipulering. Jeg vet, jeg er en son of a bitch av en dårlig venn.

 

Når han endelig skulle ta benkpress, så gikk det ganske dårlig for seg. Allerede på første repetisjon så begynte han å svikte, men kom seg til 3 repetitsjon før han ga etter. Hvordan det?

Jo, på turen så prøvde jeg hele tiden å få han på negative tanker. Han tenkte at han kom til å klare det, men jeg sa at han ikke kom til å gjøre det. Negative slår det positive i alle tilfeller, så han mistet troen på seg selv, og se.. Han klarte ikke benkpressen.

Etter trening så forklarte jeg hva jeg holdt på med og han ble positivt overrasket, 2 dager seinere klarte han 80kg på benkpress lett.

 

Å ha troen på deg selv er ekstremt viktig, å tro at du ikke kommer til å klare er noe du skal holde deg langt borte fra. Du skal glemme denne tankeveien. Anbefaler å prøve det selv, ta opp en vekt du har klart 1 repetisjon med. Før du løfter så overtal deg selv at dette er noe som du ikke kommer til å klare, dette er helt umulig. Du kan godt si til deg selv ”Dette går bare ikke, jeg kommer aldri i livet til å klare det”. Hva skjer?

I de fleste tilfeller klarer du det ikke, fordi du gir opp før du løfter. Prøv nå den andre veien, si til deg selv, dette er ingenting, lett som bare det osv. Prøv å løft, det kommer til å bli enklere, mye enklere. Dette er faktisk noe de fleste ikke tenker over, og ofte er det lett å tenke negativt før du løfter. Noe som ofte fører til at det blir mye tyngre og i verste fall at du ikke kommer til å klare løftet.

 

Et bra tips jeg har fått fra en aktiv styrkeløfter er å overbevise hjernen om at du kommer til å klare det. La oss si at du skal prøve deg på en ny rekord på knebøy. I dette tilfellet, 100kg. Du er litt usikker på om du kommer til å klare det. Men isteden for at du tar på 100kg, så tar du heller på 110-130kg. Så går du under stangen, løfter opp og kun står med vekten på ryggen. Så lukker du øynene, og tenker at du tar en knebøy med den vekten. Prøv å virkelig overbevis deg selv at du gjør det. Men hvordan skal det hjelpe?

 

Ganske enkelt, hjernen klarer ikke å skille mellom virkeligheten og tanker. Så om du ser deg selv ta 130kg i knebøy, så vil hjernen faktisk tro at du tok det. Du vet jo at du egentlig ikke tok vekten, men tenk tilbake på hva jeg skrev om den primale hjernen og den høyere tenke hjerne. La meg oppsummere, den høyere tenke hjernen vet at styrketrening gjør kun godt enn vondt, men den primale hjernen går ikke an å overbevise, og den vil fortsette med å tro at styrketrening er galt. Samme gjelder i dette eksemplet, uansett om du vet at du ikke tok vekten, så vil hjernen tro du gjor det. Du tok jo 130kg i knebøy, ta nå 100kg! Det er jo ingenting eller hva?

 

Håper dere folkens lærte om hvor mye psykologi spiller inn i trenings sammenheng, like mye som det brakte tilbake gamle minner på meg.

 

Jeg vil bare si at uten forfatteren Sean Nalewanyj og andre diverse forfattere så ville jeg aldri ha klart å skrive dette, mye av dette er hentet fra boken Bodybuilding Innergame. Men dette baserer også på vitenskap og mine tanker, ved å kombinere vitenskap og mine tanker har jeg klart å skrive denne teksten. Jeg ville egentlig kun skrive dette fordi det har vært mye fokus på kosthold og trening og program utvalg på forumet. Men ikke noe hva egentlig trening går ut på og hva psykologi har i trenings sammenheng, når du lærer å beherske verktøyet er det kraftig, veldig kraftig. Jeg mener at psykologi betyr like mye som kosthold når det kommer til trening. Mange kan skylde på at de ikke har sovet nok og at det er derfor de ikke klarer å yte optimalt, men egentlig er det bare dem som tenker feil.

Endret 30. mai 2010 av Pijus

[HValder]

Den tredelte hjerne-teorien du nevner er ein smule utdatert, verkar berre som ein modifikasjon av Freuds ID, ego og super-ego.

 

Du unnnlater å nevne rus-effekten du får frå trening.

 

Dagane mine består stort sett av styrketrening 6-dagar i veka, jobbe med studiene mine (som forøvrig tilfeldigvis er psykologi) og fyll om kvelden/natta. Ikkje akkurat eit optimalt samansatt liv, heller slitsomt, men treninga er utvilsomt det mest avslappande av det heile. Sannsynlegvis fordi fyll involverar å drikke gift og studier involverar å sitte i ro og lese, ting vi verkeleg ikkje er laga for.

 

Personleg synast eg det er meir interresant å sjå på forskjellen mellom aktivitetar som styrkeløft og kondisjonstrening. I mitt tilfelle opplever eg det som veldig ubehageleg å drive med kondisjonstrening, sjølv dei periodene eg er i relativt god form, mens å gå på styrkerommet og risikere å miste over 100kg i brystkassa slår meg som relativt behageleg til samanlikning, til tross for at skuldrene mine og ryggen min er ganske øydelagt etter årevis med trening.

[Knife]

HValder:

Det blir litt vanskelig å skrive en pyskolgisk tekst når du ikke forholer deg til dine tanker og teorier. Men som sagt, det er mange teorier om dette feltet og jeg skrev om akkurat den teorien.

 

Jeg kunne skrevet mange flerer sider enn dette. Når det overskyet 2000 ord på word-dokumtentet så følte jeg at det var nok.

"Uten troen på deg selv, er du ingenting"

 

Battlefield:

Den er kanskje litt langt og jeg kunne helt sikkert skrevet poenget i første linje. "Treningen representerer ikke noe mer enn unødvendig stress som bør unngås." Så derfor er psykologi så viktig når det kommer til trening. Ville det virkelig vært informasjonsrikt for den som leser? Nei.

 

Jeg vet det er mange her på forumet som er interresert i lesesstoff og mange som bøsker dette forumet dag inn og dag ut for få i seg mest mulig informasjosn, om de velger å ta til seg det jeg skriver får de avgjøre selv.

[Notatblokk]

Førsteposten kan være så lang den vil. Et tulleinnlegg er fjernet fra tråden.

 

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres i tråden. Eventuelle kommentarer gjøres på PM.

[AndyPanda]

Veldig bra innlegg! Venta nesten at det skulle komme noe slikt fra deg Mycket bra og fyldig tekst om noe som det ikke blir skrevet så mye om her på forumet. 100 kudos til deg!

 

Kunne vært litt interessant om HValder hadde utfylt deg litt på det du mangla, så vi kunne fått en 100 % komplett 'artikkel' om psykologi i trening.

[Knife]

Takker Sir-Andy. Som Hvalder sier, så kunne jeg tatt med så myyee mer. Mer fyldig om hva som driver oss til å trene, mer om psykologiske behov og hvordan det overstiger trening, stresshoromoner og trening osv. Men skrev til jeg ble rød i trynet igår, jeg toppa over 2000 ord. Var liksom en liten smakebit jeg skulle skrive, ikke en bok

 

Men kanskje jeg skriver mer om det, veldig interessant tema det der. Oppdaterer dere etterhvert jeg.