Hunterz Skrevet 29. mai 2010 Del Skrevet 29. mai 2010 (endret) Hei! Jeg fant ikke noen tråd for årets fysikkeksamen så da tar jeg like godt og oppretter en. Er vel en del her som kom opp, så da kan det være greit å diskutere litt om hvordan man burde forberede seg. Husk at vi har den store fysikkassistansetråden for hjelp med oppgaver. Noen tips om hva man burde ha kontroll på i forhold til teoristoff på del 1? Selv kan jeg tenke meg blant annet: Heisenbergs uskarphetsrelasjon Relativitetsteorien Fotoelektrisk effekt Sammenfiltrede fotoner Røntgenstråling MR (Magnetisk resonans) Ultralyd Teknologiske anvendelser av induksjon Kan prøve å oppdatere førstepost og samle eventuelt nyttig stoff her. Lenker: RST-nett - Masse nyttig stoff Kompetansemål FY1 og FY2 Eksamensoppgaver fra kunnskapsløftet Endret 29. mai 2010 av Hunterz Lenke til kommentar
wingardium Skrevet 29. mai 2010 Del Skrevet 29. mai 2010 (endret) Hei hei, god ide å lage denne tråden! Har selv kommet opp i FY2, så jeg kommer nok til å spørre etter hjelp hehe :!: I tillegg til det du har nevnt, husker jeg at læreren min har sagt at Comptons spredning, generelt om partikkelfysikk (baryoner og leptoner, naturkreftene), Schrödingers sannsynlighetsfordeling og sampling kan være teorioppgaver på del 1. Ikke umulig at vi får mekanikkoppgaver heller (det har blitt gitt før i del 1), dogg er det de letteste variantene som er aktuelle, altså de som en ikke trenger kalkulator til, men må heller forklare teorien bak, tegne figur med kreftene (vektorpilene) og slikt. Aktuelt for alle områder dette altså. Endret 29. mai 2010 av Saond Lenke til kommentar
operg Skrevet 29. mai 2010 Del Skrevet 29. mai 2010 (endret) Eksamen er 3. juni, ikke 4. mai. Endret 29. mai 2010 av operg Lenke til kommentar
Hunterz Skrevet 29. mai 2010 Forfatter Del Skrevet 29. mai 2010 Hehe, gikk tydeligvis litt fort i svingene. Lenke til kommentar
Tj-nome Skrevet 31. mai 2010 Del Skrevet 31. mai 2010 (endret) Spennende, ingen her som skal opp i Fysikk muntlig? På tirsdag før skriftlig? Har selv skriftlig fysikk 2 den tredje. Endret 31. mai 2010 av Tj-nome Lenke til kommentar
Merk. Skrevet 1. juni 2010 Del Skrevet 1. juni 2010 Finnes det noen løsningsforslag til tidligere gitte eksamener og eksempelsett? Finner ingenting på nettet Lenke til kommentar
Hunterz Skrevet 1. juni 2010 Forfatter Del Skrevet 1. juni 2010 Finner ikke noen tilgjengelige løsningsforslag på nettet til de siste eksamenene jeg heller. Bortsett fra http://www.studienett.no/Oppgaver/?category=4&theme=5 som krever bruker osv. Men har løsningsforslag til fjorårets eksamen(vår 09) i utskrift. R94: http://fysikk2.cappelendamm.no/artikkel/vis.html?tid=451466 Lenke til kommentar
Martin-sama Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 Tror også at det kan bli en del mekanikkoppgaver på del 1, det er typiske oppgaver som kan kreve en del gjennomtanke, men som fint kan løses uten lommeregner. Oppgave 2 på del 1 føler jeg kan bli noe knyttet til fysiske prinsipper bak medisinske apparater, f.eks. greie ut om røntgenundersøkelse, MR, ultralyd osv. Eller kanskje noe slik som å tegne og forklare en elektronkanon, syklotron eller en massespektrograf. Lenke til kommentar
mondema Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 I fjor ble det gitt en heftig oppgave i del 1, oppgave 2, som dreide seg om MR, røntgen osv. På bakgrunn av dette har fysikklæreren min uttalt at det mest sannsynlig ikke vil komme på nytt i år. Jeg vil anta at sampling, sammenfiltrede fotoner, comptons forsøk og uskarphetsrelasjonen kan være aktuelle for oppgave 2. Er det noen som har noen gode induksjonsoppgaver å anbefale? Det er det jeg sliter mest med, og som jeg ønsker å jobbe litt ekstra med i ettermiddag. Lenke til kommentar
joaaas Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 Trenger hjelp med en oppgave:) Et hustak har helningsvinkel 45 grader. Takflaten er 6.00 m fra øverst til nederst. Nederste kanten på takflaten er 3.00 m over bakken og stikker 0.60 m ut fra husveggen. Etter kraftig snøfall blir det mildvær, og snøen begynner å gli ned fra taket. Hvor langt fra husveggen kan snøen maksimalt ramle ned? Takker for svar. Lenke til kommentar
mondema Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 Trenger hjelp med en oppgave:) Et hustak har helningsvinkel 45 grader. Takflaten er 6.00 m fra øverst til nederst. Nederste kanten på takflaten er 3.00 m over bakken og stikker 0.60 m ut fra husveggen. Etter kraftig snøfall blir det mildvær, og snøen begynner å gli ned fra taket. Hvor langt fra husveggen kan snøen maksimalt ramle ned? Takker for svar. Skriver bare hva jeg tenker umiddelbart, har ikke penn og papir tilgjengelig så jeg får testet det ut, men jeg vil tro framgangsmåte kan være slik: Finn ut maksfarten til en tenkt "snøball" (et legeme med all masse samlet i ett punkt) som sklir fra toppen av taket, og ned 6 meter på skråplanet (her bruker du vanlig kraft-regning, med Gx og Gy). Farten på enden av taket utgjør startfarten i hva som kan regnes som et "kast", der kun tyngden gjør arbeid. Finn så strekningen (x) snøen faller ut ifra den startfarten i x/y-retning den har (bruk bevegelseslikninger på komponentform). Legg så til 0,6 meter i svaret. Lenke til kommentar
joaaas Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 Trenger hjelp med en oppgave:) Et hustak har helningsvinkel 45 grader. Takflaten er 6.00 m fra øverst til nederst. Nederste kanten på takflaten er 3.00 m over bakken og stikker 0.60 m ut fra husveggen. Etter kraftig snøfall blir det mildvær, og snøen begynner å gli ned fra taket. Hvor langt fra husveggen kan snøen maksimalt ramle ned? Takker for svar. Skriver bare hva jeg tenker umiddelbart, har ikke penn og papir tilgjengelig så jeg får testet det ut, men jeg vil tro framgangsmåte kan være slik: Finn ut maksfarten til en tenkt "snøball" (et legeme med all masse samlet i ett punkt) som sklir fra toppen av taket, og ned 6 meter på skråplanet (her bruker du vanlig kraft-regning, med Gx og Gy). Farten på enden av taket utgjør startfarten i hva som kan regnes som et "kast", der kun tyngden gjør arbeid. Finn så strekningen (x) snøen faller ut ifra den startfarten i x/y-retning den har (bruk bevegelseslikninger på komponentform). Legg så til 0,6 meter i svaret. Ja slik har jeg også tenkt. Men for å regne ut Gx og Gy må jeg vell nødvendigvis ha en masse, eller? Klarer ikke å se hvordan jeg skal gjøre det ellers:s Lenke til kommentar
PinneVed Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 (endret) Sette masse = 1? Avstanden fra hustaket og tiden fallet tar er uansett uavhengig av massen. Eksamen 2009 Høst Har noen regnet igjennom den? Jeg lurer litt på hvordan man skal tenke på 5c og d, da med om spola påvirker tiden det tar før pendelen stopper og hvordan man skal argumentere teoretisk for hypotesen på d... Endret 2. juni 2010 av PinneVed Lenke til kommentar
wingardium Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 (endret) Sette masse = 1? Avstanden fra hustaket og tiden fallet tar er uansett uavhengig av massen. Eksamen 2009 Høst Har noen regnet igjennom den? Jeg lurer litt på hvordan man skal tenke på 5c og d, da med om spola påvirker tiden det tar før pendelen stopper og hvordan man skal argumentere teoretisk for hypotesen på d... 5c: Om spolen fjernes, så vil tiden for at pendelbevegelsen stanse, endre seg. Det er fordi at energien til den induserte strømmen, kommer fra pendelens kinetiske energi. 5d: Du kan regne ut og se om du finner k, for alle samsvarende verdier. En usikkerhet vil man selvfølgelig få, men da vurderer en om den er for liten eller for stor til en argumentasjon. Endret 2. juni 2010 av Saond Lenke til kommentar
wingardium Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 Trenger hjelp med en oppgave:) Et hustak har helningsvinkel 45 grader. Takflaten er 6.00 m fra øverst til nederst. Nederste kanten på takflaten er 3.00 m over bakken og stikker 0.60 m ut fra husveggen. Etter kraftig snøfall blir det mildvær, og snøen begynner å gli ned fra taket. Hvor langt fra husveggen kan snøen maksimalt ramle ned? Takker for svar. Skriver bare hva jeg tenker umiddelbart, har ikke penn og papir tilgjengelig så jeg får testet det ut, men jeg vil tro framgangsmåte kan være slik: Finn ut maksfarten til en tenkt "snøball" (et legeme med all masse samlet i ett punkt) som sklir fra toppen av taket, og ned 6 meter på skråplanet (her bruker du vanlig kraft-regning, med Gx og Gy). Farten på enden av taket utgjør startfarten i hva som kan regnes som et "kast", der kun tyngden gjør arbeid. Finn så strekningen (x) snøen faller ut ifra den startfarten i x/y-retning den har (bruk bevegelseslikninger på komponentform). Legg så til 0,6 meter i svaret. Ja slik har jeg også tenkt. Men for å regne ut Gx og Gy må jeg vell nødvendigvis ha en masse, eller? Klarer ikke å se hvordan jeg skal gjøre det ellers:s Mulig jeg er på jordet, men man kan vel si at energien er bevart? Da kan farten regnes ut i fra at den potensielle energien på toppen blir til kinetisk energi ved takkanten. Lenke til kommentar
joaaas Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 Ja man kan si at energien er bevart. Tror jeg fant ut hvordan man skulle gjøre det nå. Trengte bare litt mat for å tenke klart. Skal sjekke om det går. Lenke til kommentar
Macord Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 (endret) Trenger hjelp med en oppgave:) Et hustak har helningsvinkel 45 grader. Takflaten er 6.00 m fra øverst til nederst. Nederste kanten på takflaten er 3.00 m over bakken og stikker 0.60 m ut fra husveggen. Etter kraftig snøfall blir det mildvær, og snøen begynner å gli ned fra taket. Hvor langt fra husveggen kan snøen maksimalt ramle ned? Takker for svar. Skriver bare hva jeg tenker umiddelbart, har ikke penn og papir tilgjengelig så jeg får testet det ut, men jeg vil tro framgangsmåte kan være slik: Finn ut maksfarten til en tenkt "snøball" (et legeme med all masse samlet i ett punkt) som sklir fra toppen av taket, og ned 6 meter på skråplanet (her bruker du vanlig kraft-regning, med Gx og Gy). Farten på enden av taket utgjør startfarten i hva som kan regnes som et "kast", der kun tyngden gjør arbeid. Finn så strekningen (x) snøen faller ut ifra den startfarten i x/y-retning den har (bruk bevegelseslikninger på komponentform). Legg så til 0,6 meter i svaret. Ja slik har jeg også tenkt. Men for å regne ut Gx og Gy må jeg vell nødvendigvis ha en masse, eller? Klarer ikke å se hvordan jeg skal gjøre det ellers:s Du trenger ikke massen i dette tilfellet ihvertfall. Når du dekomponerer kreftene som virker på "snø-klossen" og skal regne ut summen av krefter i "x-retningen" (N2). Så er det bare en kraft som virker på den og det er Gx (tyngde i homogent felt). Siden du har dekomponert kreftene, finner du at Gx = mg sinus til vinkelen på hustaket. Videre blir dette Gx = ma der, Gx = mg sin(45). Så er det bare å stryke massen på begge sider og regne ut. Beklager at jeg ga deg svaret og ikke hint til løsningen, men jeg er ingen pedagog og har heller ingen intensjon om å bli det. Og klarer av den grunn ikke å forklare på andre måter enn dette. EDIT: Du bør kanskje også slenge med en liten kommentar om at du setter friksjonen til 0, da dette er det eneste tilfellet "snø-klossen" vil komme lengst. Endret 2. juni 2010 av Macord Lenke til kommentar
Merk. Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 (endret) Trenger hjelp med en oppgave:) Et hustak har helningsvinkel 45 grader. Takflaten er 6.00 m fra øverst til nederst. Nederste kanten på takflaten er 3.00 m over bakken og stikker 0.60 m ut fra husveggen. Etter kraftig snøfall blir det mildvær, og snøen begynner å gli ned fra taket. Hvor langt fra husveggen kan snøen maksimalt ramle ned? Takker for svar. Et forslag uten at jeg har regnet på det: Først regner du med bevart energi med nullpunkt på den nedre takkanten. Da har du mgh = 0.5mv^2 hvor du kan stryke bort massen, og finne h ved hjelp av trigonometri. Når du har funnet startfarten v i fallet bruker du bevegelsesligningene for å regne deg til avstanden x EDIT: Hehe, for sen Endret 2. juni 2010 av Merkwürdichliebe Lenke til kommentar
PinneVed Skrevet 2. juni 2010 Del Skrevet 2. juni 2010 Sette masse = 1? Avstanden fra hustaket og tiden fallet tar er uansett uavhengig av massen. Eksamen 2009 Høst Har noen regnet igjennom den? Jeg lurer litt på hvordan man skal tenke på 5c og d, da med om spola påvirker tiden det tar før pendelen stopper og hvordan man skal argumentere teoretisk for hypotesen på d... 5c: Om spolen fjernes, så vil tiden for at pendelbevegelsen stanse, endre seg. Det er fordi at energien til den induserte strømmen, kommer fra pendelens kinetiske energi. 5d: Du kan regne ut og se om du finner k, for alle samsvarende verdier. En usikkerhet vil man selvfølgelig få, men da vurderer en om den er for liten eller for stor til en argumentasjon. Tenkt litt videre. E = k*sqr(h) fordi E = vBl, der B og l er konstant. mgh = 1/2 mv^2 gir v=sqr(2gh). B, l, sqr(2g) er derfor konstant, og kan uttrykkes med en konstant foran utrykket, mens sqr(h) forandres. Ble litt rotete, men er du enig at man må gå fra E = vBl for å vurdere om hypotesen kan være teoretisk riktig? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå