Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Sliter med angst, noen som har gode råd?


Gjest angst

Anbefalte innlegg

Driver med psykologi og dette er et mye mer normalt problem en det folk tror.

I Norge har vi det sånn at døden og alvorlige sykdommer er noe vi fra vi er små holder avstand til, og helst ikke ser at vi trenger og ha noe med, men som menneske er vi filosofiske dyr og det og kunne tenke på sånne ting som dette er noe alle gjør i blant, og enkelte mer en andre.

 

Men fra litt generelt prat til noe mer konkret :-)

 

Når folk flest evaluerer livet sitt i nedgangstider er det veldig lett og bare framheve dei negative aspektene og kun tenke på hva som er gale, og ikke hva som faktisk er positivt i livet sitt, skal ikke prøve og diagnostisere TS her viss enkelte tror det, er helt feil og diagnostisere en person på et Internet forum, en diagnose ligger litt mer bak, men denne typen angst er gjerne mange forskjellige typer av du har den som gjør at du bekymrer deg for omgivelsene dine, at familie og venner skal dø og at du ofte er bekymret for dem, denne kan stamme fra litt forskjellige ting, men er også veldig periodisk. Men også har du det du snakker om "hva er vitsen" denne er også gjerne i kombinasjon med den med venner og familie men den inneberer også at du føler at ting ikke gir mening, skole, jobben, utdanning generel, hvorfor gjøre det, når en engang skal dø? At livet av og til ikke gir mening er noe vi alle føler, men det jeg alltid jobber mot er at livet skal levast no, også skal det ende, og bruker ofte metaforen i sangen til Karpe Diem - Syng

 

"Når dagen kommer

Den dagen jeg drar

Den dagen jeg tar mitt siste åndedrag

Da skal jeg smile som det siste jeg gjør

For dette livet skal jeg nyte til sekunder jeg dør"

 

Jeg vil ikke prøve og forklare hva som kan ligge i rot av sånne problem som dette, det er veldig individuelt og ikke alltid der du skal starte med og bearbeide det, men gjør ting du føler du ønsker og gjøre, lev livet for no tiden og framtiden, jeg vet ikke hva livssituasjon du er i, om du er godt voksen og i arbeid, om du fortsatt er i utdanningssystemet og skal ta noen vannsklige valg i livet angående utdanning ol.

Men uansett, livet er noe du skal nyte på alle måter, materialismen er et faktum i Norge og det er ikke det og nødvendigvis kjøpe ting du vil ha, men som er nevnt over her det og utfordre seg skjøl er viktig, det gir deg det som ofte skal til for og takle sånt selvtillit, så gjør ting du ikke trodde du kunne klare, gjør ting du egentlig ikke er helt sikker på om du tør.

 

Håper dette kan hjelpe deg litt på vei, ønsker deg alt godt og håper du får det bedre framover :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

går rundt og har klump i halsen og teite sommerfugler (mere møll) i magen for tiden jeg og. har hatt det mye før og. MEN haha det høres sikkert ut som en utrolig teit løsning, det forsvant da jeg begynte på folkehøgskole!

Fordi jeg oppførte meg der og ikke gjorde noe galt, dvs ingen dårlig samvittighet. (ok da, litt når jeg skulka morgenmøtene og sånn :p )

pluss at jeg hadde det dritgøy der, masse fete folk, fikk kommet meg litt vekk fra hjembyen, og hadde alltids noe å finne på...

så ja, det hjalp. gjøre ting, oppleve noe nytt...

som sagt høres sikkert kjempeteit og kjempeenkelt ut, men det hjalp virkelig for meg!

 

nå har det kommet litt tilbake igjen da, for nå har jeg flyttet hjem igjen og alt er bare bleeeehhhh -.- men jeg flytter igjen til høsten, til en annen by, for jeg har virkelig godt av å komme meg litt vekk kjenner jeg.

Lenke til kommentar

farmor sliter noe sjukt med angst og nerver sånn generellt.

 

hun starter med å strikke eller rulle sigaretter, om skjelvinga blir for gal så setter hun på musikk og danser.

 

kan virke rart men hun sier hun må ha noe å gjøre når angsten setter inn for tenking gjør det værre

Lenke til kommentar

Hva er angst?

 

Blir sikkert som å banne i kirken for enkelte når man refererer til ulike typer angst:

http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/symptomer/angst-3075.html

 

Bann i vei, Pingla. Det var en god lenke du la ut der. For det er jo helt avgjørende for behandlingen at en vet så godt som mulig hvilken type angst det er snakk om. En rusmisbrukers angst skal ha annen behandling enn en med fobi, f eks, osv.

 

Dag

Lenke til kommentar

er vel mange forskjellige typer angst.

Sosial angst, og jeg leste om ei dame en gang som hadde angst for overvektige mennesker. Hun knakk sammen i gråt og begynte å hyperventilere hvaer gang hun så tykke mennesker, og turte ikke gå ut i frykt for å møte på tykke folk.. lol... så folk kan ha angst for alt mulig.

Og mange får bare angst følelser, følelsen av å være redd, at noe forferdelig skal skje, uten at det har skjedd noe, uten at de vet hvorfor selv liksom...

 

jeg kan skjønne det med bestemora som satte på musikk og dansa. Er mange ganger jeg bare må gjøre sånne rare ting for å tenke på noe annet. Det er der litt enda, men ikke så sterkt som om jeg bare hadde sittet alene og tenkt på teite ting..

 

Jeg var også redd for døden da jeg var yngre. Jeg husker jeg så en film, som var mer for voksne, der en gammel dame i rullestol falt ned en trapp og døde. Da ble jeg så redd og begynte å gråte, spesielt over oldemora mi, som begynte å bli gammel, og jeg var redd hun skulle falle og dø på en sånn forferdelig måte. Også var jeg en periode redd for hva som ville skje når bestemor eller bestefar døde. De hadde jo ikke klart seg uten hverandre.. siden bestemor lager mat, og bestefar kjører osv...

nå er bestefar død da, og det går jo ganske bra med bestemor nå en stund etterpå. Det var liksom ikke så ille som jeg trodde.

Og jeg tenker også mye på hvordan det blir når foreldrene mine dør, om søstra mi plutselig hadde dødd, jeg må alltid sjekke at katten min ikke er død når han ligger ute og later seg helt stille, om jeg plutselig hadde fått kreft osv osv...

men noen ganger er det godt å tenke på det, skrive det ned, grine litt xD for å få det ut liksom... det kan du jo prøve :) eller ja, snakke med noen om det. det hjelper også veldig.

Lenke til kommentar

Jeg må bare starte mitt svar med, at jeg føler Flinke Freddy får mye unødvendig pepper her inne. Sånn som jeg leser innleggene hans sitter jeg igjen med følelsen av enkelhet. Noe som faktisk talt kan være en god ting når man sliter med angsten. Noe jeg vil utdype senere. I dette innlegget velger jeg å verken fremstå som flink eller forstå-seg-på`er. Men kun uttale meg med faglig uttalser på et generelt grunnlag.

 

Ettersom angst er et vidt begrep, er det henimot umulig å uttale seg med en konkret løsning uten å vite noe mer om den personlige årsak osv. Men jeg velger å gjøre en kort oppsummering, ut fra egne erfaringer og studier, i håp om at TS kan hjelpe seg selv, med å bli kvitt angsten selv i all enkelhet, eller finne ut at han ikke klarer dette på egenhånd og velger å oppsøke hjelp.

 

Først vil jeg gjøre det klart at angst er en del av menneskets følelsesregister, på lik linje som glede og sorg. Så ALLE har et forhold til angst. Problemet oppstår når angsten overstyrer alle andre følelser og ikke gir slipp. En annen ting er at angsten ikke er "reel", men bare kroppen som spiller deg et puss. La meg utdype det litt.

 

Når magen knytter seg og man er klar for enten å gå til kamp eller å flykte, så følger det en del tanker med. Også kalt automatiske tanker. De tankene som følger under et angst-anfall er overhodet ikke reele tanker eller ”sannheter”. Det eneste som er ”reelt” er tanken som utløste anfallet.

Om man, med litt trening, klarer å fange denne tanken(triggeren), har man gjort et godt stykke jobb, og man vil være på god vei til å kvitte seg med videre anfall. Når man har lært å fange tanken(e) er tiden inne for å kontrollere de med sannsynlighetstenkning. En slik prosess kan gjerne foregå slik:

 

- Nå tenkte jeg på at familien min kom til å dø? (Krise-angst)

- Hvor stor er sannsynligheten (prosent/promille) for at det egentlig skjer? Har det noensinne skjedd med andre? Osv osv

 

Folk har forskjellige måter å gjøre ting usannsynlig for seg selv, så dette var bare for å komme med et enkelt eksempel.

Om man vil lære med om dette vil jeg anbefale Dere å søke opp Kognitiv Terapi eller Kognitiv selvhjelp på nettet, eller kjøpe bøker som omhandler dette. Eller søke opp Kjetil Mellingen på youtube.com.

 

Om du ikke har kommet så langt i prosessen, at du klarer å fange tanken, men merker at angsten tar deg, vil jeg anbefale deg å finne deg et ”fri-sted” der du kan sette deg ned, putt hendene sammen og legg de over nesen og munnen, sånn at du lager en lomme, og begynner å puste UT med munnen og INN med nesen.(du skal puste inn den luften du puster ut) Dette fordi angst og karbondioksid (co2) i blodet har en sammnheng (noe som er et helt annet emne), samtidig som du sier/tenker for deg selv: ”Dette er bare angst, jeg har kjent det før, det er overhodet ikke farlig, og det går snart over”

 

Prøv aldri å flykt fra angsten, men prøv å aksepter den og gjør den ufarlig og irrasjonell. Å frykte og flykte fra angsten gjør den bare 10 ganger sterkere og mer skremmende :D

 

Dette innlegget ble nok i lengste laget, så jeg kunne nok ha kortet det ned litt. Men om du har kommet så langt at du leser dette, håper jeg i det minste at disse tipsene kan hjelpe deg videre.

 

:w00t::thumbup:

Lenke til kommentar

Tror nok de over meg har rett når de sier du kanskje bør få deg jobb eller komme deg ut.

Trening er og veldig godt om du er litt deppa, bevegelse får igang noe i kroppen som gir deg en lykkerus (husker ikke hva det heter det som kommer fram).

Så prøv å gjør noe, da blir du ikke sittende å tenke på mye alene.

 

Lykke til :)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

er vel mange forskjellige typer angst.

Sosial angst, og jeg leste om ei dame en gang som hadde angst for overvektige mennesker. Hun knakk sammen i gråt og begynte å hyperventilere hvaer gang hun så tykke mennesker, og turte ikke gå ut i frykt for å møte på tykke folk.. lol... så folk kan ha angst for alt mulig.

Og mange får bare angst følelser, følelsen av å være redd, at noe forferdelig skal skje, uten at det har skjedd noe, uten at de vet hvorfor selv liksom...

 

jeg kan skjønne det med bestemora som satte på musikk og dansa. Er mange ganger jeg bare må gjøre sånne rare ting for å tenke på noe annet. Det er der litt enda, men ikke så sterkt som om jeg bare hadde sittet alene og tenkt på teite ting..

 

Jeg var også redd for døden da jeg var yngre. Jeg husker jeg så en film, som var mer for voksne, der en gammel dame i rullestol falt ned en trapp og døde. Da ble jeg så redd og begynte å gråte, spesielt over oldemora mi, som begynte å bli gammel, og jeg var redd hun skulle falle og dø på en sånn forferdelig måte. Også var jeg en periode redd for hva som ville skje når bestemor eller bestefar døde. De hadde jo ikke klart seg uten hverandre.. siden bestemor lager mat, og bestefar kjører osv...

nå er bestefar død da, og det går jo ganske bra med bestemor nå en stund etterpå. Det var liksom ikke så ille som jeg trodde.

Og jeg tenker også mye på hvordan det blir når foreldrene mine dør, om søstra mi plutselig hadde dødd, jeg må alltid sjekke at katten min ikke er død når han ligger ute og later seg helt stille, om jeg plutselig hadde fått kreft osv osv...

men noen ganger er det godt å tenke på det, skrive det ned, grine litt xD for å få det ut liksom... det kan du jo prøve :) eller ja, snakke med noen om det. det hjelper også veldig.

Når det gjelder foreldre hadde jeg samme problemet.

 

Fattern hadde noe hjerte greier, og etter det har jeg alltid hatt angst for at jeg skal finne han.. ja.. Du skjønner ;)og ble egentlig verre da jeg flyttet på hybel.. Det er fælt.. :/

Endret av GeneN
Lenke til kommentar

Jeg må bare starte mitt svar med, at jeg føler Flinke Freddy får mye unødvendig pepper her inne. Sånn som jeg leser innleggene hans sitter jeg igjen med følelsen av enkelhet. Noe som faktisk talt kan være en god ting når man sliter med angsten. Noe jeg vil utdype senere.

 

Huh? Må gjerne utdype...

 

Ser at det er noen som er enige med meg :) TS kan gjerne komme med en statusrapport og tilbakemelding på det jeg skrev om...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...