Hva mente sjefen?

[yosraz]

Jeg startet på en ny jobb på et nytt sted og hadde gledet meg masse til det. Motivasjonen var på topp og jeg så veldig frem til å lære meg nye ting av erfarne mennesker (er innenfor helsesektoren i en litt mindre by). Jeg ble ansatt av sjefen for enheten og fikk opplysninger om min nye teamleder som jeg skulle kontakte. Det gjorde jeg og fikk en følelse av liten interesse fra hans side. Men jeg ristet det av meg og tenkte at jeg sikkert var nervøs selv.

 

Den dagen jeg dro på jobb så ble jeg tatt godt imot. Men utover dagen ble jeg litt sjokkert over det teamlederen fortalte meg og jeg skjønte ikke hensikten bak uttalelsene. Han fortalte at sjefen for enheten hadde ansatt for mange vikarer og at kommunikasjonen de mellom hadde vært dårlig. Han hadde gjort ting på sine måter og det hadde fungert og nå mente han at andre maktpersoner i kommuner hadde lagd nye regler og alt det der.

 

Jeg skjønte etter hvert hans frustrasjoner. Men syntes det var merkelig at jeg på min første arbeidsdag fikk vite om slikt. Min umiddelbare følelse var at jeg og de andre vikarene ikke var ønsket av han. Dette føles som en dårlig start på jobben. Jeg er en voksen person og profesjonell innen arbeidet mitt. Hvis man har uenigheter eller konflikter på jobben så løser man de eller blir konform med reglene som lages, samme hvor urettferdige de enn føles. Alternativt kan man finne seg en annen jobb.

 

Det jeg også fant merkelig var at han åpenlyst snakket negativt om sjefen som ansatte meg, han må jo da skjønne at jeg er lojal mot den personen. Ikke at jeg skal "sladre" for det vil bare skade meg.

 

For øvrig har jeg fått en god tone med de fleste på jobben og jeg er fast bestemt på å holde min profesjonelle holdning. Den konflikten jeg ble informert om av teamlederen var noe som var der før jeg kom og slikt sett angår det ikke meg. Jeg skal uansett gjøre mitt beste på jobben.

 

Men synes det var rart å oppleve slikt på første jobbdagen.[/size][/font][/size]

[okasin]

Kanskje litt underlig, men vi mennesker er så forskjellige..

Noen mennesker tar opp problemer øyeblikkelig med de det måtte gjelde.. mens andre bærer det inne i seg selv til de finner noen å dele sine sorger / frustrasjon med.. og det blir ofte nye arbeidskolleger.. Du er garantert ikke den første han har delt siner følelser for

Vil anbefale deg å ikke "jatte" med ham, heller ikke vise noen sympati for hans frustrasjon.. Om han skulle "åpne" seg for deg igjen, så fortell ham hva du mener med en gang,, så slipper du å høre noe mer om dette..

Endret 28. mai 2010 av okasin