Hvordan beholder en kristen troen?

[RWS]

I dagens opplyste norge kan dette umulig være lett? Jeg mener, vi har internett, med all verdens informasjon rett foran ansiktene våre og en skal ikke skrape så veldig ned i matrialet for å finne ut at vitenskapen faktisk vet en del om de tingene som påståes i bibelen og jeg lurer på hvorden kristne, og andre troende, klarer å opprettholde troen sin når de støter på fakta som nullifiserer det skriftene forteller? Hvordan klarer de å opprettholde troen sin når det er så mye informasjon som sier dette stikk i mot?

 

For å begynne enkelt så kan vi begynne med jesus. Jesus er jo frelseren som frelser alle fra kristendommens arvesynd som igjen stammer fra historien om adam og eva og skapelsen av mennesket. Hvordan klarer en vanlig kristenmann å få den historien til å henge på greip når vi vet at vi ikke er skapt? Hvordan klarer de å koble ut all logikk samtidig som de er klar over hva evolusjon er? Hvordan klarer de å bruke logikk på alle andre områder, men ser ut til å falle helt ut så fort guden deres blir blandet inn i det? Hele gjerningen til jesus bortfaller jo når en ikke lenger har skapelses beretningen å klandre arvesynden på, da har han jo ingen funksjon. Hvordan klarer de glatt å se forbi dette?

 

Det ble en del spørsmål, men dette her gnagd meg en stund. Hvordan kobler de kristne påstandene om en global flom mot de faktaene vi i dag besitter om at det aldri har vært noen global flom? (Ihvertfall ikke i nyere tid, de siste ti tusen årene)

 

Og best av alt, hvordan klarer de å forsvare dette når evnet kommer opp i en kompisflokk/vennegjeng? Mulig at jeg er mer forutinntatt enn de fleste, men jeg må bare innrømme at jeg tar noen skritt tilbake fra vedkommende som sier at de faktisk tror på skapelsen og på den berømte globale flommen til tross for at vi har tonnevis med fakta om det motsatte, hvordan gjør de dette liksom? Hvordan klarer de å se så forbi fakta som enkelte religiøse faktisk gjør? Jeg mener, det bruker jo fakta og viten på ALLE andre områder (nå tenker jeg på kristne her i landet) men ser ut til å koble helt ut når settingen begynner eller slutter på gud...

 

Noen som kan redegjøre for hvordan de klarer det? Kobler dere ut viten på spesifikke områder eller kobler dere ut fakta og viten der dere syntes de ikke passer?

[Kakeshoma]

Heres the thing.

De låser seg inni en liten boks, hjernevasker seg selv og nekter for all vitenskap som motsier religionen...

 

Har jeg rett?

[Solid Snail]

De brenner de som mener noe annet, hvis ikke det går ignorerer de all fakta?

[RWS]

Seriøst, hvordan får de dette til?

 

Jeg klarer det ikke....

[bonkytonk]

Hvordan klarer en vanlig kristenmann å få den historien til å henge på greip når vi vet at vi ikke er skapt?

Vet vi det? Jeg tror faktisk ikke folk flest virkelig tror at vi, og hele universet, har oppstått helt av seg selv. Og selv om man har teorier om hvordan universet har utviklet seg med tiden, finnes det ikke et "vitenskapelig" svar på hvorfor noe eksisterer i det hele tatt.

 

Folk flest tror nok som de gjør fordi de har vokst opp med troen, enten det er hinduisme, kristendom eller troen på at det IKKE finnes noe åndelig. Noen stiller spørsmål ved troen og mister den etter hvert (som meg, som har gått fra å være kristen til å bli agnostiker), noen stiller spørsmål ved eksistensen og kommer fram til at det må være noe mer, f.eks en Gud, noen opplever så heftige ting at de ikke har andre forklaringer enn Gud, varme hender, gjenferd, eller hva det måtte være. Jeg kan ikke sitte bak PC-skjermen min og dømme all annen tro enn min egen som ulogisk og ufundert. Jeg kan ikke bare slå fast at alle som har opplevd overnaturlige ting bare har innbilt seg noe - i alle fall ikke hvis jeg selv ikke har opplevd noe slikt.

 

Men vi gjør alltid antagelser ut fra det vi allerede tror - en kristen som opplever noe uventet positivt, vil gjerne takke Gud for det, spesielt om det var en usannsynlig hendelse. Mens ateisten vil anta -ut fra sin tro på at Gud ikke finnes- at den kristne bare innbiller seg dette.

 

Hele gjerningen til jesus bortfaller jo når en ikke lenger har skapelses beretningen å klandre arvesynden på, da har han jo ingen funksjon. Hvordan klarer de glatt å se forbi dette?

Det er ikke direkte ulogisk å tro at noe(n) står bak universet. Personlig synes jeg det virker ekstremt ulogisk at alt dette er en ren tilfeldighet.

 

Hvis man først tror på Gud, så er det ikke rart om man tror Gud også har en mening med ting. Og da kan man gjerne tro at Gud både kan og vil gripe inn i tilværelsen.

 

Det ble en del spørsmål, men dette her gnagd meg en stund. Hvordan kobler de kristne påstandene om en global flom mot de faktaene vi i dag besitter om at det aldri har vært noen global flom? (Ihvertfall ikke i nyere tid, de siste ti tusen årene)

Det er mange svar på de forskjellige kritiske spørsmålene til disse fortellingene. Noen tviholder på at jo, dette skjedde akkurat slik. Andre mener at siden "hele verden" på den tiden dette ble skrevet/overlevert besto av et ganske lite område i midtøsten, så er historien sann på den måten at det var slik de opplevde det - og det er mange kulturer i Asia som har en tilsvarende flomhistorie i sin religion/kultur. Bare for å nevne det.

 

Heres the thing.

De låser seg inni en liten boks, hjernevasker seg selv og nekter for all vitenskap som motsier religionen...

 

Har jeg rett?

De brenner de som mener noe annet, hvis ikke det går ignorerer de all fakta?

Håper dere vet litt mer om vitenskap enn dere tydeligvis gjør om kristne...

[soulless]

Fra et evolusjonært synspunkt er det naturlig at kristne beholder troen.

 

Dersom steinaldermennesket konstant endret mening ville det vært bortimot umulig for han å faktisk få noe gjort (Jeg lager en fiskekrok - nei, jeg lager et spyd - nei, en fiskekrok osv..)

 

Så det at vår hjerne er predisponert til å holde fast ved de valgene vi foretar er i det hele tatt bare et resultat av millioner av år med evolusjon imo.

 

Hvor rasjonelt dette er er en helt annen sak

[cbfn]

Nå har jeg verken tid eller interesse til å skrive et langt innlegg, men jeg er selv en troende kristen. Jeg mener at mange kan ha misforstått bibelen litt, og at dette kan føre til mye forvirring. Jeg er enig i at de som i dag tror på Adam og Eva burde ta en titt på de reele fakta, for det er jo tydelig at dette ikke er en mulighet for vårt opphav, men selv tolker jeg ihvetfall skapelsesteksten mer som en historie, en lettere beskrivelse på at Gud står bak alt og alle.

 

«Hvordan kan en ikke-troende tro at alt rundt oss er skapt ved en tilfeldighet?» pleier jeg å svare til de som spør meg om hvorfor jeg er kristen. Se på deg selv og alt rundt deg, hvor perfekt ting er bygget opp. Hvordan kan man ikke tro på Gud?

[nebrewfoz]

Se på deg selv og alt rundt deg, hvor perfekt ting er bygget opp.

Perfekt? På hvilken måte er det perfekt?

Det er kanskje det eneste "skaperverket" du kjenner til, men det gjør det vel ikke nødvendigvis perfekt?

[RWS]

«Hvordan kan en ikke-troende tro at alt rundt oss er skapt ved en tilfeldighet?» pleier jeg å svare til de som spør meg om hvorfor jeg er kristen. Se på deg selv og alt rundt deg, hvor perfekt ting er bygget opp. Hvordan kan man ikke tro på Gud?

Er kreft og andre sykdommer perfekt også? Krig, sult og annen elendighet, er det perfekt også? Blir litt å kaste blår i øynene til seg selv å tro at alt er perfekt, ergo så må gud finnes syntes jeg...

 

Det vil jo bli verre og verre å opprettholde troen på historier ala skapelsen uten å dra dette til en lignelses lik fortelling, som liksom utlinjet hvordan dette er i grove trekk har foregått uten å gå i detalj for så å fylle inn resten med fakta og viten, men for meg ihvertfall så bortfaller da bruken av historien. Skapelses historien har jo vært legitim i 1900 år, ingen tvilte på at det måtte være slik før darwin kom trekkende med en teori som fremdeles står meget sterkt i dag, støttet av alle gruperinger i vitenskap. I dag er det ikke lenger slik og jeg lurer ofte på hvordan dette vil bli i fremtiden, da vi antagelig vet at enda mer av det som står i bibelen ikke stemmer... Hvor vil den "tolkningen" ende liksom før en som kristen står der med to valg, enten kaste alle bibelens "forklaringer" på sjøen eller kaste vitenskapens fakta og viten på sjøen..

 

Tror mye bunner ut i selvpålagt ignoranse da veldig mange kristne/religiøse auto-mistror alt som kommer fra vitenskapen og som kontradikterer bibelen. Og har også opplevd å bli jugd til i så måte, da vedkommende som snakket med meg aksepterte evolusjon når hun snakket med meg, mens hun sammen med andre kristne ikke trodde en dritt på det... Som for at hun var flau over å tro på bibelens utsagn når hun snakket med noen som ikke trodde på det og som kunne slå beviser i bordet liksom...

 

Jeg forsøker å stille kritiske spørsmål ved alt og prøver spesielt å stille spørsmål ved ting jeg går god for, da jeg VET at jeg har en tendens til å tro bedre om det jeg selv tror kan være sant. Dette krever sin mann, for å si det sånn, for det er ikke alltid like lett å være så ærlig, men jeg prøver...

 

Og her føler jeg at en del religiøse hangler, da de er ikke ærlige! De setter opp uærlige parametre og "lurer" seg selv på premisser som kun gjelder på det religiøse planet, noe som de aldri ville latt seg lure av på andre områder. Føler jeg. Ofte så dekker de seg faktisk bak "ærligheten" til kristendommen i den tro at det å tro på jesus er det samme som å være ærlig. Ikke alle, men ganske mange. Har på følelsen av at de tror at troen på jesus alene er nok til å sikre dem ærlighet og at de lettere blir trodd...

 

Men det er mange ting ved religion jeg ikke skjønner nytten av. Jeg har rett og slett vært ateist og sekulær for lenge til å huske hva som hold meg til kristendommen når jeg en gang var kristen. Og derfor blir det så fjærnt for meg alt som holder folk der også, tror jeg...

[Tenklitt]

Interessant tråd dette her. Hvordan klarer folk å holde troen?

 

Selv er jeg vokst opp i ett kristent hjem, vi hadde massevis av kristne barnefilmer som tok opp forskjellige emner (David & Goliat, Noahs ark, Jerikos murer) og en hel del annet. I "gamle dager" satt man gjerne og så på de videoene man hadde om igjen og om igjen. Jeg merket i tenårene at historiene jeg hadde vokst opp med, satt så hardt inne, at jeg bare visste at det var sant, jeg visste at bibelen var sann. Jeg visste og at vitenskapen alltid ville kunne finne måter å motbevise feks. syndefloden på, men at de tok feil. Jeg visste og at vitenskapen har tatt grunnleggende feil før (man trodde feks at jorden var flat)

 

Ett eksempel som jeg en gang ble forklart, var nettopp med Noash ark, som forklarer to ting på en gang, hvis hele jorden var dekket av vann, så ville det gi trykk nok til å danne olje. Som da forklarer både hvorfor vi har olje, hvis jorden bare er 6000 år gammel.

 

I tillegg så vil det i mange kristne miljøer være en del svært gode "selgere", som jobber aktivt inn mot barn, for å prente inn at bibelen er sann, Gud er god, osv. Jeg tror ikke nødvendigvis disse lederne har onde hensikter, de er selv vokst opp med det samme, og ønsker å spre det videre. Alt i alt, så er det lett å se seg blind på kristendommen, man tror på bibelen, og alt som ikke kan forklares er forsåvidt greit, selv om vitenskapen motbeviser noe, så stoler man ikke på at vitenskapen har rett på disse tingene.

 

Jeg for min del har gradvis mistet troen min - men jeg klarer enda ikke tro på evolusjonsteorien heller.

 

For min del nå, så er det ikke ett mål der jeg anstrenger meg for å finne en annen religion (som en del jeg kjenner har gjort, de mister troen, og blir plutselig satanister, eller går til andre menigheter med en litt annen vri)

 

Det største spørsmålet jeg kan stille ved kristendommen, er hvorfor det skal være så til de grader basert på tro. Hvorfor kunne ikke Gud åpenbart seg, gjort noen udiskuterbare tydelige tegn? slik at hvis man likevel valgte å ikke tro/tilbe/følge Gud, ja, så hadde man i alle fall hatt seg selv å takke. Hvorfor skal gode, snille mennesker ende opp i helvete fordi de aldri hadde noen spesiell grunn til å tro? Hvis man er vokst opp i en "vanlig" familie, som ikke hadde noe forhold til kristendommen?

 

Ble litt mer tekst her enn jeg trodde, kan oppsummere litt:

 

Jeg tror at folk beholder troen, fordi man egentlig ikke våger å tenke selv, på en del ting som åpenbart virker litt ulogisk i bibelen. Mange kristne mener at de har ett personlig forhold med Gud, det har jeg og følt (indre glede, fred under bønn) men når det er sagt, jeg har også følt indre glede og fred nå i etterkant ved å sette på en vakker sang, være for meg selv, og bare tenke på gode ting... Opplevelsen av Gud, etter min mening, er nok for mange tilgjort.

[Beyma]

Jeg tror ikke, men håper det er noen som tar imot oss eller vil oss noe godt etter vi dør.

[Hugo_Hardnuts]

Graden av fornektelse man må benytte seg av ift. vitenskapene står i proposjonal sammenheng med hvor ordrett man tolker Bibelen.

 

Selv er jeg personlig kristen, men tror ikke Bibelen kommer med svar på hvordan verden fungerer. Min tro og vitenskapen går fint hånd i hånd.

[soulless]

«Hvordan kan en ikke-troende tro at alt rundt oss er skapt ved en tilfeldighet?» pleier jeg å svare til de som spør meg om hvorfor jeg er kristen. Se på deg selv og alt rundt deg, hvor perfekt ting er bygget opp. Hvordan kan man ikke tro på Gud?

 

Det er godt mulig vi ikke fullt ut forstår din personlige tro, og jeg tror ditt argument om at alt virker så perfekt skapt en reelt spørsmål, og et du antageligvis deler med mange troende.

 

Dette mener jeg allikevel bunner ut i den misforståelsen om tilfeldighet som råder (særlig) i troende miljøer.

 

Du kan jo si at det virker jo tilsynelatende meget tilfeldig at jorden ligger i akkurat rett avstand fra solen slik at vi har flytende vann.

 

Det virker jo tilfeldig at vi har en planet (Jupiter) som soper opp asteroider og andre legemer som kunne utslettet vår sivilisasjon.

 

Men for å snu på spørsmålet; dersom vi ikke hadde vært i rett avstand fra solen, hadde vi da kunnet stille oss det spørsmålet..?

 

Når man ser det i det perspektivet at det finnes sannsynligvis minst 1000 milliarder planeter i universet, så ser man at selv om livet på jorden bare har en sannsynlighet av 1 til 1 milliard , så vil det allikevel være overhengende sannsynlig at det finnes minst 1000 planeter i universet som potensielt kan inneholde livsformer.

[Tenklitt]

Jeg tror også det blir for lett å se på hvor "tilfeldig" det er at jorden akkurat er plassert der den bør, for å gi grunnlag for liv.

 

Eksempel: Av og til, så for eksempel hvis du kaster ett papirfly eller noe i den dur, så lander den på en svært spesiell måte, oppå en knøttliten lampe, eller hva som helst.. og du tenker "oioi, det hadde jeg ALDRI klart om jeg hadde fått 10.000 forsøk"...

 

Man kan jo si, at det er urealistisk at flyet landet akkurat på den måten, uten hjelp av noe overnaturlig.. Men saken er, det skjedde. Kanskje en veldig dårlig sammenligning, men dere skjønner tankegangen?

 

Tidligere i livet, da jeg var overbevist om at Bibelen var sann, skapelsen osv, så passer det jo selvsagt veldig godt inn, og fokusere på at det er så mye som skulle til at jorden ikke kunne inneholdt liv, at da må det være en guddommelig kraft bak

[Stjernestøv]

Jeg tror rett og slett religiøse ikke har løftet blikket sitt lenge nok til å ha sett på verden rundt seg. Jeg er et friluftsmenneske og da jeg som ungdom fikk høre om evolusjonsteorien var dette som en åpenbaring for meg. Jeg så sammenhengen i hvorfor alt levende var slik de var og det har jeg forsatt med helt siden den gang. Bevisene mot en skaper er så overveldende at jeg vil sette alle mine eiendeler og mitt liv i ateist-potten. Uten å blunke.... (og jeg er usedvanlig "påholden på kronen". Pengespill er tabu for meg)

 

 

Som sagt: De gir seg ikke selv lov til og tenke skikkelig rasjonelt.

 

Btw. Man kan på en litt simpel måte forsvare naiviteten med og sammenligne med andre "tros-tilfeller". Jeg må si noen konspirasjonstilhengere går religiøse en god gang når det gjelder og la fornuften reise av gården.

[Romeren]

Det største spørsmålet jeg kan stille ved kristendommen, er hvorfor det skal være så til de grader basert på tro. Hvorfor kunne ikke Gud åpenbart seg, gjort noen udiskuterbare tydelige tegn? slik at hvis man likevel valgte å ikke tro/tilbe/følge Gud, ja, så hadde man i alle fall hatt seg selv å takke. Hvorfor skal gode, snille mennesker ende opp i helvete fordi de aldri hadde noen spesiell grunn til å tro? Hvis man er vokst opp i en "vanlig" familie, som ikke hadde noe forhold til kristendommen?

 

Vel, det var jo det som skjedde - Gud ble åpenbart i Jesus. Men i følge bibelens beretninger var heller ikke det å oppleve han og de under han gjorde nok til å sette en stopper for debatten.

 

Og bibelen sier det samme som deg, de som så de under og tegn han gjorde og valgte å vende seg vekk har seg selv å takke.

 

Hva ville vært et ugjendrivelig bevis for deg?

[Tenklitt]

Det største spørsmålet jeg kan stille ved kristendommen, er hvorfor det skal være så til de grader basert på tro. Hvorfor kunne ikke Gud åpenbart seg, gjort noen udiskuterbare tydelige tegn? slik at hvis man likevel valgte å ikke tro/tilbe/følge Gud, ja, så hadde man i alle fall hatt seg selv å takke. Hvorfor skal gode, snille mennesker ende opp i helvete fordi de aldri hadde noen spesiell grunn til å tro? Hvis man er vokst opp i en "vanlig" familie, som ikke hadde noe forhold til kristendommen?

 

Vel, det var jo det som skjedde - Gud ble åpenbart i Jesus. Men i følge bibelens beretninger var heller ikke det å oppleve han og de under han gjorde nok til å sette en stopper for debatten.

 

Og bibelen sier det samme som deg, de som så de under og tegn han gjorde og valgte å vende seg vekk har seg selv å takke.

 

Hva ville vært et ugjendrivelig bevis for deg?

 

Hva hadde vært ett bevis for meg... egentlig ett godt spørsmål, ett som jeg ikke kan svare på.

 

Det jeg mener, er at hvordan kan jeg forholde meg til en bok som forteller om noe som hente for 2000 år siden. I bunn og grunn så er situasjonen slik: Det finnes flere religioner i verden, jeg ble kristen fordi mine foreldre var det. hvorfor skal jeg egentlig det? Hva om muslimene er de som har skjønt det? Jeg kan ikke ta som ett "bevis" at en bok skriver at Gud åpenbarte seg for 2000 år siden

[Romeren]

Hva hadde vært ett bevis for meg... egentlig ett godt spørsmål, ett som jeg ikke kan svare på.

 

Det jeg mener, er at hvordan kan jeg forholde meg til en bok som forteller om noe som hente for 2000 år siden. I bunn og grunn så er situasjonen slik: Det finnes flere religioner i verden, jeg ble kristen fordi mine foreldre var det. hvorfor skal jeg egentlig det? Hva om muslimene er de som har skjønt det? Jeg kan ikke ta som ett "bevis" at en bok skriver at Gud åpenbarte seg for 2000 år siden

 

2000 år - hvor går grensen? Hvordan forholder du deg til det som står i en avis? Reiser du til veikrysset og sjekker om det faktisk var en kollisjon?

 

Jeg tenker at jeg velger selv om det som fortelles betyr noe for meg eller ikke. Om det er en sak som er fullstendig uinteressant blar jeg videre. Om det er noe som betyr noe tar jeg det til meg, setter meg inn i saken og kanskje tar en aksjon selv.

 

Bibelen er for meg en bok som forteller noe viktig. Ikke naturvitenskap, til det har jeg andre og langt bedre bøker. Men den forteller noe om meg som menneske, om hvorfor jeg er her og om rettferdighet. Det betyr noe for meg og jeg forholder meg til det.

 

Bevis? Nei, men jeg håper det er realiteter det som står der og at det til sist skal vise seg sant.

 

Hebr 11,1-3: "Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. For sin tro fikk mennesker i gammel tid godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige."

[Tenklitt]

Hva hadde vært ett bevis for meg... egentlig ett godt spørsmål, ett som jeg ikke kan svare på.

 

Det jeg mener, er at hvordan kan jeg forholde meg til en bok som forteller om noe som hente for 2000 år siden. I bunn og grunn så er situasjonen slik: Det finnes flere religioner i verden, jeg ble kristen fordi mine foreldre var det. hvorfor skal jeg egentlig det? Hva om muslimene er de som har skjønt det? Jeg kan ikke ta som ett "bevis" at en bok skriver at Gud åpenbarte seg for 2000 år siden

 

2000 år - hvor går grensen? Hvordan forholder du deg til det som står i en avis? Reiser du til veikrysset og sjekker om det faktisk var en kollisjon?

 

Jeg tenker at jeg velger selv om det som fortelles betyr noe for meg eller ikke. Om det er en sak som er fullstendig uinteressant blar jeg videre. Om det er noe som betyr noe tar jeg det til meg, setter meg inn i saken og kanskje tar en aksjon selv.

 

Bibelen er for meg en bok som forteller noe viktig. Ikke naturvitenskap, til det har jeg andre og langt bedre bøker. Men den forteller noe om meg som menneske, om hvorfor jeg er her og om rettferdighet. Det betyr noe for meg og jeg forholder meg til det.

 

Bevis? Nei, men jeg håper det er realiteter det som står der og at det til sist skal vise seg sant.

 

Hebr 11,1-3: "Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. For sin tro fikk mennesker i gammel tid godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige."

 

Hehe, det er noen greie paralleller der. Jeg har lest i Bibelen, mye. Verset du siterer, brukte jeg en ettermiddag på i barndommen å laget en plakat, der jeg skrev inn akkurat disse ordene. Nå ville kanskje mange tenkte "oi, det er ett tegn, Gud er god!"

 

Poenget mitt er: Det faktum at det verset faktisk betydde mye for meg da jeg var liten, og du skriver det her i denne diskusjonen er egentlig det nærmeste "tegnet" man får, og om det kan være en tilfeldighet? selvfølgelig kan det være en tilfeldighet, det er jo bibelverset som er mest kjent når man omtaler tro.

 

Jeg ser ingen, absolutt ingen annen grunn for å tro, enn at jeg er vokst opp med troen, og fått den så prentet inn, at frem til starten av 20 årene så var jeg totalt overbevist over at bibelen var sann fra perm til perm. Nå ser jeg at det nødvendigvis ikke er slik, og at jeg har sett meg blind på så mange ting. Hadde jeg vært født i India ville jeg mest sannsynlig følt det samme om hinduismen.

[Lufen]

Jeg vil tro at for mange troende så skaper troen en mening med livet. Ut av det å tro, så får de vite hvorfor vi er her, hva er meningen med livet og alle de filosofiske spørsmålene som man kan stille seg.

Det skaper en trygghet som vitenskapen ikke kan, rett og slett fordi vi vet ikke alt, det er utrolig mange spørsmål vi enda ikke kan svare på. Det normale menneske er ikke en forsker, vi har ikke tid til å sette oss grundig inn i alle emner og lese alle fakta før vi gjør oss opp en mening. Religionene gir veldig enkle svar på spørsmålene om hvorfor/hvordan vi er her og det som vi kan se rundt oss.

Ja, vitenskapen gir de "riktig" svarene men den har problemer med å forklare det på en god måte slik at menigmann kan forstå skikkelig.

 

Det er noe av det samme som man ser i diskusjoner om evolusjonsteorien, kreasjonistene slenger fram en haug med "beviser" på hvorfor de har rett, og Ola Nordmann kan ikke nok til å motsi han, selv om kreasjonisten har feil.

Det å motsi en religøs krever ofte mange timer/år med studier for å kunne motsi han og finne ut av hva vitenskapen faktisk mener om saken.

Og hvem er enklest å forstå for en som ikke vet, en som forteller en lett forstålig historie som har visse logiske segmenter eller en forsker som kan stoffet sitt men som har brukt så mange år på studier at han er vanskelig å forstå?