Noen spørsmål om opptak til høyskolestudium.

[Jockstrap]

Jeg har elendige karakterer fra videregående og har mine tvil om at jeg kommer inn på noe som helst av det jeg har søkt på.

 

Om jeg ikke kommer inn vurderer jeg om jeg bør ta allmenn påbygging på nytt slik at jeg senere kan komme inn på offentlig høyskole eller om jeg bare skal begynne rett på bacholargrad innenfor tilsvarende stude på nett.

 

- Om jeg tar allmenn påbygging enten på nett eller annen plass vil jeg da kun få et veldig lavt studelån/stipend tilsvarende det jeg fikk på vidergående? Vil jeg i det hele tatt kunne få lån/stipend til noe slikt i og med at jeg er 25 og og allere har 3 år fra vidergående skole?

 

 

- Om jeg tar første år av en bachelorgrad på nett for så å søke meg over på andre år på en offentlig høyskole vil jeg da egentlig ha noe bedre mulighet for å komme inn?

 

Jeg har regnet ut at jeg har 29 studiepoeng. Tar jeg første året på nett vil jeg da ha 60 studiepoeng til, da vil jeg altså ha 89 studiepoeng.

 

Vil ikke et studium som har hadde f. eks 45 studiepoeng for å komme inn på førsteåret kreve at man har 105 studiepoeng for å komme inn på andreåret?

 

 

Grunnen til at jeg ikke vil ta en hele bachelorgrad på nett er at det er så dyrt, og at det er gratis på offentlig skole.

 

 

Håper noen kan hjelpe.

[Muzungu]

Du har 29 konkurransepoeng. Tar du et studium som er på 60 studiepoeng, vil du ha 31 konkurransepoeng - ikke 89.

[The Avatar]

Så lenge du har bestått vidaregåande opplæring så er det mange høgskular du kan få plass på.

 

Visst du ser på samordnaopptak sine lister så ser du at dei fleste studieplassane er merka med "alle" istaden for ein poengsum, dette er studieplassar der alle som hadde bestått vidaregåande fekk seg studieplass uavhengig av karakterar.

Enkelte studier krever litt meir en minimum slik som f.eks ingeniørutdanninga der du må ha generell studiekompetanse med matte og fysikk.

 

Karakterar frå vgs treng du eigentleg kun om du søker på høgskuleplassar der du må konkurere om plassane.

Legg du lista litt lavare eller velger å søke på mindre og meir avsidesliggande høgskular så er sannsynligheita stor for at du kjem rett inn sjølv om du berre såvidt har bestått vgs.

[Jockstrap]

Du har 29 konkurransepoeng. Tar du et studium som er på 60 studiepoeng, vil du ha 31 konkurransepoeng - ikke 89.

 

 

Ok, visste ikke at det er slik det fungerer.

 

Men vil jeg ha noe større sjans til å komme inn på andre året enn jeg hadde på første?

[Jockstrap]

Karakterar frå vgs treng du eigentleg kun om du søker på høgskuleplassar der du må konkurere om plassane.

 

Jeg fikk beskjed om at det ikke er sikkert om de tar inn hvem som helst selv om det er ledige studieplasser på det studiet jeg søkte på i år pga høyt frafall i fjor.

[Jockstrap]

Karakterar frå vgs treng du eigentleg kun om du søker på høgskuleplassar der du må konkurere om plassane.

 

Jeg fikk beskjed om at det ikke er sikkert om de tar inn hvem som helst selv om det er ledige studieplasser på det studiet jeg søkte på i år pga høyt frafall i fjor.

[The Avatar]

Karakterar frå vgs treng du eigentleg kun om du søker på høgskuleplassar der du må konkurere om plassane.

 

Jeg fikk beskjed om at det ikke er sikkert om de tar inn hvem som helst selv om det er ledige studieplasser på det studiet jeg søkte på i år pga høyt frafall i fjor.

 

Ja du har nok rett i at enkelte skular praktiserer dette, men det er då stort sett høgskular som har høge faktiske utgifter med å gi undervisning.

 

For alle andre høgskular så er det om å gjere å få så mange studentar som mulig sidan dei får inntekter per beståtte studiepoeng. For dei aller fleste høgskulane så har dei nesten ikkje utgifter med å ha studenter, so så lenge dei dårlige studentane ikkje tar opp studieplassar som bedre studentar kunne ha brukt så er det betre butikk for høgskulen å ha ein student som berre består eit par fag en å ha ein tom studieplass.

[Herr Brun]

Ellers så virker det veldig rart at høgskolen skal sette slike krav i etterkant. Hvis det ikke per i dag står at du må ha minimum x i snitt, eller minimum x i visse fag, så tror jeg ikke de har lov til det.

[Jockstrap]

Ellers så virker det veldig rart at høgskolen skal sette slike krav i etterkant. Hvis det ikke per i dag står at du må ha minimum x i snitt, eller minimum x i visse fag, så tror jeg ikke de har lov til det.

 

 

Håper virkelig du har rett i at de ikke har lov.

 

De reklamerer jo for studiet så det bør jo ligge noe i at de vil ta inn flest mulig.

[Herr Brun]

Tja. Ved å reklamere for studiet får de jo konkurranse om plassene, og dermed får de velge de beste søkerne. De vil ikke ta inn flest mulig, de vil ta inn nærmest mulig det antallet de har budsjettert og planlagt for, fordi forholdet mellom inntekter og utgifter er best mulig. Får de flere studenter får de selvfølgelig høyere inntekter, men da må de til gjengjeld enten bruke masse penger for å ansette ekstra folk, bygge ut osv. osv., eller så får de vesentlig dårligere kvalitet og mindre fornøyde studenter. Om de får færre studenter får de lavere inntekter enn budsjettert, og det er aldri bra.

 

Men som sagt, jeg tror ikke de har lov til å endre reglene etter hvert. Det er jo en 100% gjennomsiktig prosess, og det står på samordnaopptak i etterkant hvor mange som ble tatt opp, og hva poengsummen til den som kom inn med lavest poengsum var (evt. står det "alle" eller "åpent"), så hvis du har flere poeng enn ham og har søkt på studiet (og ikke har kommet inn på et studie du har prioritert høyere) så kan du klage. De formelle kravene alle MÅ tilfredsstille (studiekompetanse + realfag, f. eks., eller studiekompetanse + 4 i norsk og minimum 3 i snitt) er jo bestemt på forhånd, og det høres veldig rart ut at de skulle ha lov til å forandre disse i ettertid.

[Jockstrap]

De formelle kravene alle MÅ tilfredsstille (studiekompetanse + realfag, f. eks., eller studiekompetanse + 4 i norsk og minimum 3 i snitt) er jo bestemt på forhånd, og det høres veldig rart ut at de skulle ha lov til å forandre disse i ettertid.

 

 

studiekompetanse +4 og minimum 3 i snitt?

[Herr Brun]

Et eksempel. Minimum karakteren 4 i norsk, minimum 3 i snitt.

Endret 28. mai 2010 av Herr Brun

[Jockstrap]

Aha, tenkte litt feile der.

 

Men takk for svar.