gerrardo Skrevet 26. mai 2010 Del Skrevet 26. mai 2010 i går gikk kjæresten min fra meg. Det gjør så vondt at jeg ikke kan forklare det med ord, hun var virkelig den eneste, den beste, mest fantastiske jenta som finnes. Jeg har grått nesten konstant siden. Vi har vært sammen i 9mnd og alt har vært helt fint, helt til i går. Vi har hatt våre krangler og konflikter, men det er sånn det er med alle. Hun sier hun trenger tid, plutselig sier hun at hun savner meg og vil ha meg tilbake. Hun virker usikker. Hun er ikke sikker på seg selv mer sier hun, men at hun elsker meg. Jeg skal møte henne etterpå, bare fordi jeg må se henne en siste gang og si skikkelig hade Det har vært den mest fantastiske tiden i livet mitt, jeg skulle gjort hva som helts for å få henne tilbake. Hva skal jeg gjøre? Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 26. mai 2010 Del Skrevet 26. mai 2010 The happiness then is the pain now. Alt er relativt. Grunnen til at du har det jævlig nå og kommer til å ha det jævlig fremover er pga du har hatt det så bra til nå, noe du skal være takknemlig for. Det du opplever kalles kjærlighetssorg, og det er ikke så mye mer å gjøre enn å "ride it out", det er en del av livet. Foreslår du henger en del med venner fremover, mer enn du pleier, eller at du i alle fall holder på med ting, kanskje en hobby. Det får tankene vekk fra ting. Prøv å ikke tenk på det som har skjedd. Lenke til kommentar
gerrardo Skrevet 26. mai 2010 Forfatter Del Skrevet 26. mai 2010 Takk for fint svar. Men det er helt umulig, jeg mener det når jeg sier at hun betydde mer enn noen andre! Det er helt jævlig, i hele kroppen Lenke til kommentar
Poor Leno Skrevet 26. mai 2010 Del Skrevet 26. mai 2010 Jeg tror det eneste du kan gjøre er å vente. Slikt tar lang tid. Vær med venner! Første gang jeg hadde kjærlighetssorg... Uff. Lenke til kommentar
gerrardo Skrevet 26. mai 2010 Forfatter Del Skrevet 26. mai 2010 jeg har nok hatt kjærlighetssorg før. Men ikke i nærheten så sterkt som nå. Jeg kunne gjort alt for denne jenta Lenke til kommentar
stigfjel Skrevet 26. mai 2010 Del Skrevet 26. mai 2010 Du må bare komme deg videre. Det er ingenting annet å gjøre. Lenke til kommentar
Nyskjerrigperen Skrevet 26. mai 2010 Del Skrevet 26. mai 2010 Tro meg og alle andre som sier det samme, det går over! Det har gått ÉN dag så langt. Selvfølgelig tror du på dette tidspunktet at du tar sorgen med deg i graven, men sånn er det rett og slett ikke. Greit, jeg sørget i kanskje 3 uker. Og det er mulig du kommer til å sørge lenger, for det er forskjellig på alle og på hvor lenge dere var sammen osv. Gråt i noen dager, få det skikkelig ut, og så må du komme deg ut og være med venner og finne på ting, til og med kanskje finne en rebound så kan få deg litt på bena (det var det jeg gjor, tror jeg hadde gått lenger en 3 uker hvis det ikke var for ham). Lenke til kommentar
weebl Skrevet 26. mai 2010 Del Skrevet 26. mai 2010 Ta deg en fest, ha det gøy, men pass på så du ikke havner på sippefylla da dette suger som andre sier, gjør andre ting så du ikke tenker på henne Lenke til kommentar
gerrardo Skrevet 26. mai 2010 Forfatter Del Skrevet 26. mai 2010 Det ordnet seg! Noe jeg er så glad for. Men jeg skjønner fortsatt ikke helt hvorfor det ble sånn. Noen som har opplevd det samme? Lenke til kommentar
Knife Skrevet 26. mai 2010 Del Skrevet 26. mai 2010 (endret) Skal love deg at mange har opplevd akkurat hva du har opplevd, pain in the ass men du kommer deg over. Husk at sorg er en periode der kroppen trenger mye hvile og den sparer på energi. Sorg er også en periode der du kan utforske deg selv og hva du egentlig er laget av, føle smerte på et nytt nivå. Så gjør det beste du kan av tiden.. Og ikke glem, vodka og noen chiks er enden alltids god Du er helt sikkert langt nede, vi skjønner deg godt. Bruk tiden til å tenke gjennom ting også får du forbanna deg reise deg opp og gå videre med livet. Endret 26. mai 2010 av Pijus Lenke til kommentar
Vain Skrevet 26. mai 2010 Del Skrevet 26. mai 2010 Nå ble jeg forvirret. Alt er bra igjen? I så fall kan du tenke igjennom hva du (ifølge henne) har gjort galt i forholdet til nå, og vurdere å endre på det derdom du finner det fornuftig. Så kanskje du kan unngå en liknende situasjon i fremtiden. Lenke til kommentar
gerrardo Skrevet 26. mai 2010 Forfatter Del Skrevet 26. mai 2010 Jeg er også forvirret! Helt sinnsykt : ( Hun sier hun elska meg, og at følelsene er det samme. Men hun trengte tid etter krangelen i går, og hun har vært usikker hele tiden siden. Vi møttes i dag, og da ville hun gi det en ny sjangse. Jeg ringte henne isted, og da ville jeg at hun skulle forklare, hun sa hun ikke klarte, for hun visste ikke helt selv hvorfor, hun sa jeg ikke skulle tenke mere på det, det som betydde noe var at hun elsket meg.. Hva betyr dette? Lenke til kommentar
gerrardo Skrevet 26. mai 2010 Forfatter Del Skrevet 26. mai 2010 men skulle gjerne hørt om andre som har opplevd det samme. Kan det virkelig være sånn at hun elsker meg, men gikk fra meg/ ville ha litt tid for å tenke? Og sier nå når det har ordna seg at hun egentlig ikke vet grunnen til at det skjedde, men at hun elsker meg? Lenke til kommentar
Karoline.B.E Skrevet 26. mai 2010 Del Skrevet 26. mai 2010 men skulle gjerne hørt om andre som har opplevd det samme. Kan det virkelig være sånn at hun elsker meg, men gikk fra meg/ ville ha litt tid for å tenke? Og sier nå når det har ordna seg at hun egentlig ikke vet grunnen til at det skjedde, men at hun elsker meg? Jeg gikk fra en gutt en gang. Måtte også ha litt tid å tenke. Han var så snill mot folk og jeg likte det arbeide han gjorde for dem, og da følte jeg at jeg bare gikk iveieb for han. Var jo fremdels forelska i ham og elsket han høyest på jord, men tror han tenkte litt tid alene. Nå er vi sammen igjen. og er glade i hverandre. Det kan også være i din sammenheng st hun ville føle tilbake på den tiden det var før dere var sammen. Jeg synes at nå som jeg er sammen med en gutt er det mye jeg kan gjøre og ikke gjøre? Lenke til kommentar
gerrardo Skrevet 26. mai 2010 Forfatter Del Skrevet 26. mai 2010 takk for svar. Er bare så rart, for vi har hatt 9 fantastiske mnd! Vi har virkelig noe spessielt. Men hun har gjort et par feil, og det har såra litt. Tror det er noe av grunnen hun nevnte, at hun ville bli et bedre menneske for meg, og at hun ville gjøre det alene. Men nå er det oss igjen. og hun elsker meg. Vi har krangla en del, og jeg har ikke helt klart å stole på henne etter et par ting som har skjedd, men det måtte jeg gjøre nå sa hun, for hun ville aldri gjøre meg noe.. Dette er vanskelig. Lenke til kommentar
Gene Skrevet 26. mai 2010 Del Skrevet 26. mai 2010 Jeg gjorde det slutt med dama mi en gang etter at vi hadde vært sammen i ca. 9 måneder. Jeg angra momentant og det gikk ikke mer enn en dag før vi var sammen igjen. På forhånd hadde jeg gådd noen uker med en merkelig kjip følelse om at ingenting var som det skulle. Dette førte til at jeg trodde at jeg kanskje ikke ville være i forhold, men senere viste det seg at jeg var inne i en typisk ungdomsdeppresjon, og dama var den som hjalp meg ut av det. En utrolig vanskelig periode, men det løste seg straks jeg klarte å snakke med noen om det. Vi fortsatte å være sammen i 3 1/2 år etter det:) Kanskje dama di føler noe av det samme. At hun sliter med føleser og tanker hun ikke vet hvor kommer fra og gjør at hun tester ut variabler i livet for å se om det gjør ting bedre? Lenke til kommentar
gerrardo Skrevet 26. mai 2010 Forfatter Del Skrevet 26. mai 2010 jeg aner ikke. Det eneste jeg vet er at jeg ikke kan miste henne! Lenke til kommentar
Madebyme Skrevet 27. mai 2010 Del Skrevet 27. mai 2010 (endret) . Endret 31. mai 2010 av Madebyme Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå