Lån av penger mellom privatpersoner

[Qumad]

Er det noen som har kunskap om eller har linker til informasjon om lån av penger mellom privatpersoner.

 

Tenker da på lån av mine foreldre som ett suplemang til lån i bank ved kjøp av bolig.

[The Avatar]

Kva slags form for informasjon er du ute etter her?

 

Er ikkje noke problem å låne penger fra privatpersoner, er berre at du då sjølv må utarbeide ein avtale om kor mykje du skal låne, når deg skal betalast tilbake og kva slags rente som skal brukast. Dette bør helst være skriftlig slik at det ikkje blir noke styr med det seinare (om det er snakk om store summar).

[NikkaYoichi]

Jeg ville sagt at man burde satt opp en lånekontrakt, slik at om du skulle finne på å gi faen i å betale tilbake, så har dere en kontrakt som dere begge har skrevet under på og er enige i. Det finnes sikkert standardkontrakter for dette tilgjengelig ett eller annet sted. Oppsøk gjerne lokal politistasjon eller lensmannskontor slik at de signerer som vitner. En slik kontrakt bør inneholde avtale om renter og frist for tibakebetaling. Lykke til med huskjøpet.

[Ekko]

Jeg har dette fra foreldre. Dersom noen føler behov for en kontrakt bør man selvsagt sette opp det, men det høres litt voldsomt ut med politivitner med mindre noen har tillitsproblemer ene eller andre veien.

 

For min del har vi ingen kontrakt, men det skal dog sies at det aldri har vært meningen at lånet skulle betales tilbake.

 

Resterende gjeld/fordringer rapporteres i selvangivelsen hvert år for begge parter.

 

http://www.dn.no/forsiden/article765159.ece

[andreasn]

Jeg lånte noe penger ved kjøp av bolig fra mine foreldre. Lånet "nedbetales" med 1G (grunnbeløp) i året som da blir en gave fra mine foreldre til meg. 

 

Denne linken forklarer hvordan det fungerer.

 

Årlige gaver: Nytt fra og med år 2008 var at alle kan motta avgiftsfrie gaver fra enhver giver med inntil ½× Grunnbeløpet i Folketrygden pr. år. Det er grunnbeløpet ved årets inngang som er avgjørende for hvor stort beløp du kan gi. For 2010 gjelder altså Grunnbeløpet fra og med 1. mai 2009, det vil si kr 72.881. Avgiftsfritt gavebeløp blir da ½ × 72.881 = 36.441 kroner.

 

http://viover60.no/lover-regler/avgifter-til-staten.html

 

Både mine foreldre og jeg fører dette i selvangivelsen.

 

 

[vallente_82]

Resterende gjeld/fordringer rapporteres i selvangivelsen hvert år for begge parter.

 

Kan du da bare "finne opp tall"? Altså, siden lånet ikke skal betales tilbake, så kan begge parter bare føre at lånet er mindre ved neste selvangivelse?

 

Sei ein låner 200.000kr, og ved neste selvangivelse fører begge f eks 100.000, og neste år ingenting? De har vel ikke kontroll på om og hvordan du betaler lånet tilbake?

 

Og er 250.000kr uansett skattefritt per år? Eller mener de engangsbeløp/livsløp?

 

Heihå

[Euklid]

Hvis du reduserer lånet med 100000 på ett år regnes dette som forskudd på arv. Du kan få 0.5G fra hver forelder i gave per år uten at dette regnes som forskudd på arv.

 

Det er for øvrig ved 470000 arveavgiften slår inn (ikke 250'), dette er et engangsbeløp.

[Ekko]

 

Kan du da bare "finne opp tall"? Altså, siden lånet ikke skal betales tilbake, så kan begge parter bare føre at lånet er mindre ved neste selvangivelse?

 

 

Som Euklid svarer: Både ja og nei.

 

Dere kan redusere gjelden med et tall dere selv dikter opp.

Hvis lånet fra foreldre reduseres med 1G (1/2 fra hver forelder) er det en reduksjon på nesten 80 000.

Dersom reduksjonen er større enn dette skal overskytende rapporteres som arv.

 

Beløp som rapporteres som arv blir "husket" i systemet og lagt på toppen den dagen arv skal utbetales for å regne ut riktige avgifter.

 

Jeg har dog mine tvil på om skatteetaten vil grave noe særlig i reduksjoner med mindre de er store ettersom:

-De må finne frem forrige års selvangivelse og sammenligne og finne et avvik (noe jeg antar vil kreve manuell kontroll)

-De må kunne hevde at lånet faktisk ikke har blitt betalt, kun skrevet ned. Hvordan vet de har du ikke har gitt 20 000 kr i kontanter til dine foreldre?)

 

 

Likevel ser jeg ingen grunn til å finne ut hvor denne grensen går, like greit å være tålmodig og gjøre det "etter boken".

[Qumad]

Informasjon jeg var ute etter var f.eks. om bankene ville se på dette som en egenkapital eller om dette ville telle med som en utgift som ett hvilket som helst lån og dermed forringe min låneevne hos bankene.

 

Ett annet spørsmål er om man må skatte av disse pengene.

 

Slik som jeg har forstått det av informasjonen i linkene i denne tråden så kan man slippe skatt av ett slikt lån, men det er kun hvis det er iht. "normrente" er det rentefritt så blir det regnet som forskudd på arven:

Får barna et rentefritt lån, vil skatteetaten legge til grunn at barna får en rentefordel som vil være forskudd på arv og avgiftspliktig. Hvis barna betaler renter i henhold til den fastsatte «Normrente for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver», blir det ingen avgiftspliktig gave. Normrenten for januar og februar 2010 er 2,00 prosent. Opplysninger om normrenten finner du på www.skatteetaten.no/normrente-2010.

 

Mine foreldre burde ha benyttet seg av Arveavkall da min morfar døde i fjor slik at jeg da kunne ha arvet 470k fra ham uten at jeg betalte skatt av pengene.

Nå har mie foreldre betalt arveavgift, og jeg mener det får være måte på hvor mye man skal betale inn til felleskassen av de samme pengene.

[Qumad]

I DN.no artikkelen står det:

- Et større og langvarig rentefritt lån kan imidertid anses som en form for gave som skal med i grunnlaget for gave/arveavgift.

Jeg regner derfor med at ett lån fra mine foreldre på X hundre tusen da vil skal være med i grunnlaget for arveavgift. (uten at jeg helt vet hva dette innebærer..)

[Ekko]

Banken vil ikke spørre hvor du har pengene fra om du presenterer dem som egenkapital.

Dersom du presenterer dem som et rentefritt lån fra foreldre som kan betales tilbake etter eget ønske vil dette være egenkapital, så lenge banken har 1.prioritet (som de jo vil ha).

 

Når det gjelder arv, så stemmer vel det at man egentlig får en arvefordel av rentefritaket. Dette regnes såvidt jeg vet i forhold til en minimumsrente, normrenten, som du referer til.

 

Et rentefritt lån på 400 000 vil da gi deg 8 000kr i "arv" per år for 2% rente.

 

Men hvorfor gjøre lånet rentefritt? Betal dine foreldre 8 000. Dine foreldre skatter da 28%*8000 av dette og du vil få tilsvarende igjen (gitt at du har inntekt å trekke det fra på).

Hvordan du betaler disse 8 000 tror jeg ingen vil gå i sømmene, men du kan jo få tilsvarende beløp i gave en gang i året.

 

 

Hvis det er meningen at du tilslutt skal få disse pengene hadde absolut avkall på arv vært fordelaktig (dersom du er enebarn eller dine søsken skulle fått samme arv).

Da hadde de spart arveavgift på dette beløpet i tillegg til at dere hadde unngått problemstillingen du nå har.

[Mythos]

For min del har vi ingen kontrakt, men det skal dog sies at det aldri har vært meningen at lånet skulle betales tilbake.

Et "lån" fra foreldre som ikke skal betales tilbake er ikke lån, men gave. Det er vel i praksis skattesyteri i et forsøk på kreativ unndragelse av arveavgift.

[Ekko]

Jeg er ikke helt enig.

 

Ordet skattesnyteri føler jeg impliserer at man gjør noe ulovlig. Det er ingen regler som blir brutt her, meg bekjent.

 

Lånet betales tilbake i form av at man mottar en gave hvert år. Hadde mine foreldre gått bort plutselig ville det resterende lånet blitt en del av arven og således kunne bidra til arveavgift.

At jeg skriver at "det ikke må betales tilbake" er således en sannhet med modifikasjoner, det er ikke ordrett korrekt.

 

Det jeg selvsagt kunne gjort var å tatt opp et større lån da jeg kjøpte bolig for deretter å sette inn pengegave fra foreldre årlig. Dette er i praksis det samme, bortsett fra at banken får renter. Vil dette være skattesnyteri?

 

Og angående "kreativ" så er dette en kjent måte å gjøre dette på, er ikke som om man finner opp kruttet her. Det er ikke som om skatteetaten ikke vet at dette er vanlig praksis:

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=68&ArtKey=406

http://www.aftenposten.no/pengenedine/article2737908.ece

http://viover60.no/penger-pensjon/konomisk-frstehjelp-til-barn-og-barnebarn.html

 

Og spesielt:

I skattedirektoratets håndbok åpnes det for at regelen om det årlige gavebeløp, skal kunne brukes til ettergivelse av gjeld, også når ettergivelsen er avtalt allerede ved inngåelsen av låneavtalen.

http://www.narf.no/Fagstoff/Andre-avgifter/Andre-avgifter/Arv-og-arlig-fribelop---arveavgiftssporsmal-ved-foreldres-ettergivelse-av-barnas-gjeld/

 

 

Jeg er generelt ikke i mot skatter og avgifter, det er prisen man betaler for å bo i et land som Norge, jeg ville ikke bodd noe annet sted. Jeg betaler (det meste) av skatter og avgifter med glede (eller ihvertfall med forståelse).

Reglene som er lagt på arv/gaver begrenser sterkt flyten av penger mellom foreldre og barn og muligheten for foreldre å hjelpe barna sine feks. inn på boligmarkedet (som er det mest aktuelle for mange). Men reglene gir samtidig et visst spillerom som jeg mener man kan bruke uten å føle seg som en skatetsnyter.

Endret 27. mai 2010 av Ekko

[Euklid]

Dere bør uansett legge opp dette skriftlig Ekko, ellers har du en formidabel jobb den dagen du skal overbevise skattemyndighetene om at dette faktisk har vært innenfor reglene.

 

Er det forresten normrenten som gjelder for beregning av når et lån er subsidert også her?

[Ekko]

Vi har skriftlig dokumentasjon i form av førte selvangivelser (både fra meg og far) hvor beløpet står oppført og hvert år reduseres med ca 30 000 (mot mulig 1G, mao. godt innenfor grensene).

 

Hvis dette først blir gått i sømmene ser jeg ikke hvor problemet med å overbevise skattemyndighetene ligger.

 

Hvilken skriftlig dokumentasjon ville du anbefale?

 

 

Det er til min kjenskap normrenten som skal benyttes som et minimum ved private lån.

[Euklid]

Hvis det står som en egen linje i selvangivelsen bør det formodentlig være greit, ja. Jeg ville ha skrevet en enkel kontrakt i tillegg «for the sake of good order», en vet aldri hvilke kinkige arvesaker og så videre man kan ende opp i.

 

Slike hendelser er selvfølgelig ikke særlig sannsynlige i forkant, men det er ekstremt mye enklere å få ting ned på papiret nå enn å sitte i en kinkig situasjon senere. Å skrive en enkel kontrakt nå er gjort på en times tid (finnes sikkert noen standardformular online du kan bruke), senere kan det ta måneder (og alvorlig mange advokatregninger) å finne ut av hva som er de formelle reglene når det ikke foreligger en skriftlig avtale.

[Ekko]

Jeg skal ikke si at det ikke er tilfeller hvor slikt kan være nyttig, men for mitt tilfelle ser jeg ikke nytteverdien.

Beløpet er ikke enormt, mine søsken har/har hatt en identisk ordning og hadde jeg vært tvunget kunne jeg løst inn lånet idag (og mottatt årlige gaver uten å bli beskyldt for å være en skattesnyter).

[Herr Brun]

Så vidt jeg vet skal det regnes som en gave om det ikke løper renter på lånet. Rentefritt lån fra foreldre er i praksis en gave, og kun et lån pro forma. Men om rentene er mindre enn 1G kan du jo trekke fra (1G - renteutgifter) på lånet. Styringsrenta er nå på 2% og 1G er på ca 72'000, så om lånet er på ca. 3,6 millioner vil du ikke kunne trekke fra noe som helst på lånet, men på lån under det vil du kunne trekke fra differansen mellom 72'000 og rentene.

[Qumad]

Så vidt jeg vet skal det regnes som en gave om det ikke løper renter på lånet. Rentefritt lån fra foreldre er i praksis en gave, og kun et lån pro forma. Men om rentene er mindre enn 1G kan du jo trekke fra (1G - renteutgifter) på lånet. Styringsrenta er nå på 2% og 1G er på ca 72'000, så om lånet er på ca. 3,6 millioner vil du ikke kunne trekke fra noe som helst på lånet, men på lån under det vil du kunne trekke fra differansen mellom 72'000 og rentene.

Ref. quoten til andreasn fra ViOver60.no så er gaven man kan få fra foreldre kun ½G

 

Jeg lånte noe penger ved kjøp av bolig fra mine foreldre. Lånet "nedbetales" med 1G (grunnbeløp) i året som da blir en gave fra mine foreldre til meg.

 

Denne linken forklarer hvordan det fungerer.

 

Årlige gaver: Nytt fra og med år 2008 var at alle kan motta avgiftsfrie gaver fra enhver giver med inntil ½× Grunnbeløpet i Folketrygden pr. år. Det er grunnbeløpet ved årets inngang som er avgjørende for hvor stort beløp du kan gi. For 2010 gjelder altså Grunnbeløpet fra og med 1. mai 2009, det vil si kr 72.881. Avgiftsfritt gavebeløp blir da ½ × 72.881 = 36.441 kroner.

 

http://viover60.no/lover-regler/avgifter-til-staten.html

 

Både mine foreldre og jeg fører dette i selvangivelsen.

Endret 30. mai 2010 av Qumad

[Euklid]

Ref. quoten til andreasn fra ViOver60.no så er gaven man kan få fra foreldre kun ½G

0.5G fra hver giver -- er man så heldig at man er oppsatt med to eksemplarer av arten forelder kan man dermed få 1G årlig til sammen.