Deprimert og gidder nesten ingenting! Jeg er et null.

[Gjest DassPapir]

Hallo. Jeg er en gutt på 19 år som sliter ganske mye i hverdagen, og har vært plaget med depresjon og vonde tanker i 3-4 år. Grunnen til dette er mange dødsfall i familien og at jeg har blitt behandlet annerledes i hele livet mitt. Jeg føler meg som en fiasko som bare er til bry for personer i min omgivning Jeg er av og til mer deprimert enn vanlig, og det vet jeg ærlig talt ikke grunnen til. Jeg flyttet til et nytt sted for 2 år siden, hadde ikke noe valg egentlig. I fjor så gikk jeg et helt år uten å gjøre noe. Gikk ikke på noen skole, jobbet ikke. Hadde tenkt å begynne på skolen på det nye stedet, men det ble ikke noe av. Var så dødens lei av skolen fra det forrige stedet jeg bodde på. Dette året som gikk så satt jeg oppe halve nettene og sov til midt på dagen, var såpass nedstemt at jeg ofte drakk meg full flere ganger i uka. Det gjør jeg nå også, men "bare" 2-3 dager. Tror jeg har utviklet et alkoholproblem. Men la oss gå til NÅTIDEN.

 

Begynte på skolen i høst og har blitt kjent med en del folk. Snakker med dem på skolen og dersom jeg tilfeldigvis møter dem ute på gata, men det er aldri slik at noen av oss planlegger å møtes. På fritiden er jeg en enstøing. Sitter med datamaskinen fra jeg kommer hjem fra skolen, tils jeg legger meg i 3-4 tida på natta. Jeg kjeder meg ofte så mye at jeg setter meg på min døde bestefars gamle sykkel og jeg kan sykle rundt i bygda i flere timer. Bare rundt og rundt. Oftest sent på kvelden da få folk er våkne. Kommer meg aldri i seng i normal tid. Aner ikke hvorfor, kansje pga at jeg sover en del på ettermiddagen.

 

Av og til så gidder jeg ikke å dra på skolen engang, føles bare så utrolig meningsløst! Ringer ofte og sier at jeg er syk, har spist råtten mat, vekkerklokka ringte ikke, osv...Har også skjedd noen ganger de siste månedene at jeg har hatt grunn til å ikke komme på skolen. Og grunnen er at jeg har vært fyllesyk. Skjer cirka 1-2 ganger i uka at jeg enten "forsover" meg med vilje og kommer midt på dagen, eller så velger jeg å være borte hele dagen. Men mest vanlig er det at jeg kommer midt på dagen. Jeg er klar over at det er viktig å møte opp hver dag og i rett tid, men jeg greier det rett og slett ikke. Vil bare ligge i senga og ikke stå opp!

 

Skolen har også satt oss på utplassering (onsdag og torsdag)på en møbelfabrikk. Det er ikke ofte at jeg er der. Klarer rett og slett ikke å jobbe hardt i 10 timer uten lønn + at jeg er plaget av depresjon. Er glad for at utplasseringsperioden er over for i år, slik at jeg slipper å komme med idiotiske og utroverdige unnskyldninger for å ikke komme.

 

Blir også behandlet annerledes av lærere og elever. Virker som at de tror jeg er annerledes og derav krever og bli behandlet annerledes. Greit, jeg er ikke som alle andre heller. Jeg er jo bygdeoriginalet og klovnen.

 

Jeg har blitt litt bedre nå som sommeren er på vei. Vinteren er et helvete! Jeg trenger hjelp til å få opp orken, selvtillitten samt å komme på bedre tanker og føle meg bedre psykisk.

 

Jeg er glad at sommeren snart er her, sommerferien begynner og jeg som er svært glad i fiske og friluftsliv kan drive med dette om dagene. Vet ikke om jeg skal begynne på skolen igjen til høsten. Pappa sier at han kan fikse jobb til meg og at vi kan jobbe ilag. En jobb som jeg tjener 20-25.000 i måneden på. Fristende.

 

Men hva kan jeg ta meg til for å forbedre meg på alle punkter?

 

Er en gutt på 19 år, om jeg ikke har skrevet det allerede.

 

Takk på forhånd

[ZenMuch]

Gå til legen og få deg lykkepiller av noe slag. Kroppen produserer et lykkehormon når man sover om natten, kan hende du ikke får nok av dette, derfor burde du starte på noe lykkepiller. Tror det kan lette hverdagen din mye, du blir bedre humør, får selvtillit osv. Kansje noe sovepiller slik at du får døgnet ditt på rett kjør igjen.

 

Du kan jo også vurdere en psykolog i tilegg, bare for å få pratet ut til noen som har peiling. Bortsett fra det kan jeg ikke si annet en at du bare må prøve å holde ut, prøve å komme deg på skolen. Kan jo hende ting blir pittelitt lettere nå når det er sommer å lyst ute.

 

Ønsker deg lykke til iallefall

[vidor]

Kjip situasjon uten tvil, men det er jo absolutt et lyspunkt at du spør etter hjelp og at faren din kan støtte deg på en god måte. Viktig å se lyset i enden av tunellen og å ta ansvar slik du gjør.

 

Jeg ville primært prøvd ernæringsterapi først. Dette stabiliserer funksjoner i kroppen som bl.a. fordøyelse, næringsopptak, stabillisering av nevrotransmittere og hormoner etc.

Hvis fysiologien er i ubalanse så vil unektelig hjernen følge etter, og det kan ofte være psyken i tillegg til andre ting som i sin tur destabiliserer fysiologien.

 

Hvis du følger et program med dette så har så og si alle på din alder blitt kvitt depresjonen sin i løpet av 3 mnd uten å bruke noen som helst form for "lykkepiller".

 

Jeg kan sette deg i kontant med folk som hjelpe hvis du ønsker det.

[dag1234]

Hei

Slik som du beskriver situasjonen din, er du klart deprimert og har vært det i noen år. Dette ser ut til å være utløst av dødsfallene du nevner i innledningen.

 

Depresjon skal i følge helsemyndighetene først og fremst behandles med psykoterapi og eventuelt antidepressiv medikasjon.

 

Depresjon er vår tids mest utbredte psykiske lidelse. Nesten alle blir bra av depresjonen hvis de får riktig behandling.

 

Depresjon skyldes ikke søvnproblem, men fører nesten alltid til søvnforstyrrelse, som igjen kan vedlikeholde og forsterke depresjonen.

 

Depresjon skyldes heller ikke ernæringssvikt, slik som noen i tråden antyder, men fører ofte til fordøyelse-/appetitt-/vektbesvær. Ernæringsterapi er ikke anbefalt behandling av depresjon.

 

Du må ta kontakt med legen din og fortelle hvordan du har det, så vil du bli henvist til en psykolog eller psykiater slik at du kan få den hjelp du trenger.

 

Mvh

Dag

 

 

Edit: skrivefeil

Endret 25. mai 2010 av dag1234

[Gjest Trådstarter]

Takk for svar! Mulig at jeg skal prøve sovepiller eller lykkepiller, men jeg er litt redd for å bli avhengig av disse.

[ZenMuch]

Takk for svar! Mulig at jeg skal prøve sovepiller eller lykkepiller, men jeg er litt redd for å bli avhengig av disse.

 

 

Hele familien min går på Cipralex, skal selv begynne på disse.

 

Man blir vel ikke ordrett avhengig, men de hjelper deg til å få humøret opp, og hvis du slutter med de for tidlig kan du bli deprimert igjen (eller noe sånt) De er jo bare der for å hjelpe deg, du kan jo prøve, å se hvordan det går etterhvert. Hvis du føler ting begynner å bli bra så kan du jo etterhvert prøve å trappe litt ned på doser.

 

Lykke til iallefall

[Gjest Zero+1]

Her er fem gode tips fra 'Doktoronline', og det virker lurt nok. Oppsummert:

 

--------------- sitat ------------

Enten man tar depresjonsmedisiner, går i terapi eller forsøker å takle en depresjon på egen hånd, kan en viss egeninnsats være av stor betydning for depresjonsforløpet.

 

Blir man rammet av depresjon, finnes det mange ulike tilnærminger som kan være til hjelp. Selv om man går i terapi og/eller bruker depresjonsmedisiner, eller velger en av mange alternative innfallsvinkler til å få bukt med depresjonen, kan ofte graden av egeninnsats ha betydning for depresjonens omfang og forløp. Både aktivitet, grensesetting og en følelse av å mestre utfordringene som følger med en depresjon er her stikkord.

 

Under følger en liste med forslag til selvhjelpstiltak som både kan medvirke til at depresjonen virker mindre lammende, og som reduserer sjansen for tilbakefall, når depresjonen først har sluppet taket.

 

Hold deg aktiv. Glem ”10.000 skritt”-regimet. Bare et kvarters til en halvtimes mosjon om dagen kan bidra til at en ser litt lysere på tilværelsen. Regelmessig mosjon over tid kan også forebygge depresjons-tilbakefall.

 

Sørg for å ha et balansert kosthold. Et godt og variert kosthold gjør noe med både kroppsfølelse og humør. Man bør sørge for å få i seg godt med fullkornprodukter og grønnsaker, deriblant bønner. Dette er mat som gir mer varig energi enn mer bearbeidede, og sukkerholdige, matvarer. Man bør også sørge for regelmessige måltider, ikke minst frokost. Spiser man regelmessig, unngår man irritabiliteten som følger med lavt blodsukker, og å overspise når man først spiser. Det er også viktig at en spiser rikelig med fisk. Det er godt dokumentert at omega 3-fettsyrer, som en finner i store mengder i både laks, tunfisk og kveite, kan bidra til å redusere depresjonssymptomer. Alkohol og koffein kan fremkalle både angst- og depresjonssymptomer, og bør unngås.

 

Sørg for å få nok søvn, helst åtte timer hver natt.

 

Unngå stress og stressfremkallende situasjoner. Det er ille nok å hanskes med en depresjon, om en ikke i tillegg skal utsettes for andre kilder til stress. Prioriter de oppgavene og gjøremålene som tapper deg minst og som innebærer færrest mulige psykiske belastninger. Sørg for å ta pauser og få avbrekk i hverdagen. Reis bort en dag eller to innimellom, hvis det lar seg gjøre. Ta hensyn til kroppens signaler og stress ned!

 

Oppretthold kontakten med de du bryr deg om, og som bryr seg om deg – selv om det i utgangspunktet føles uoverkommelig, meningsløst og ubekvemt. Det er viktig for ens selvfølelse å ha tilhørighet og oppleve at en er betydningsfull for andre – ikke minst når en er langt nede. I et vennskap og i en familie er det perioder der en har mer å gi enn i andre – og det er stunder der man først og fremst må være innstilt på å ta i mot – som f.eks. når man er deprimert.

 

Unngå personer og sammenhenger som virker tappende og som du vet av erfaring at kan gjøre deg nedfor. Et kjennetegn ved depresjon er at en har svært lite overskudd, og det er liten grunn til å investere den skarve energien en har i mennesker eller aktiviteter som ikke gjør en godt!

-------- sitat slutt--------

 

Som du ser, du burde kjenne igjen din beskrivelse i nesten alt her. Uansett, lykke til og god bedring!

[Sunnerelivstil]

Hm... Vet nesten hvordan du har det, eller den følelsen du sitter med! Jeg har vært der og jeg vil faktisk ikke anbefalle deg de pillene noen over anbefaller deg.. Jeg har selv gått på det.. Funket egentlig ikke noe særlig på meg.. Jeg ser meg selv ganske mye i det du skriver over her.... :-/ Følte meg som et null, ikke mange venner som jeg hang med, dritt lei skolen og at hadde konsentrasjons vansker!

I stede for å trykke i deg masse piller og kanskje bli avhengig... Noen skrev over "hele familien min går på dette..." det har mange i min familie gjort også... DE er avhengig nå, men merker det ikke selv, før dagen kommer og man faktisk ikke trenger de tablettene noe mer! Slik er det med alkoholen og alt annet også..

 

Du... tenk deg om.. Kjenner du deg selv? Hva liker du å gjøre?