Bevissthet

[DeusAnimus]

Hei alle medspillere!

 

Jeg minnes en hendelse for noen år tilbake, hvor jeg kom over ett slags informasjonshefte som i hovedsak handlet om superbevissthet. Det sto litt av hvert der, blant annet utsagn og alternative tolkninger om livet, bevissthet og spirituell utvikling.

 

Jeg ble veldig fascinert, samtidig skremt av de tilsynelatende overmodige holdningene.

 

Jeg ble oppfordret til å likestille meg selv med gud, og å komme til den erkjennelse at vi to er en å samme(det gjelder jo da også isåfall alle mennesker, oss mennesker imellom også).

 

Herregud tenkte jeg, åssen tør folk å tro noe sånt? har de ikke fått med seg hva gud har gjort mot hele sivilisasjoner som ikke tilfredstiller HANS krav, gitt oss gjennom den eneste hellige boka som finnes??

 

På den annen side følte jeg meg ekstremt tiltrukket denne formen for bevissthet, såkalt superbevissthet. Noe i meg sa dette er sannheten min, den er frigjørende og dynamisk.

 

I motsetning til noe jeg er døpt inn i som spedbarn, og som er religionen Norge har blitt påtvunget med dødelig vold ettersom jeg har forstått, så ble det klart at denne superbevisstheten fortjener en sjanse.

 

Jeg gikk periodevis runder med meg selv hvor jeg prøvde å integrere dette i sjel å kropp, noe som ville vise seg å være ekstremt vanskelig.

 

Etter en stund hadde jeg egentlig gitt opp, jeg var fanget av frykt for represalier.

Men så plutselig når jeg minst ventet det begynte ting å skje, mennesker og hendelser dukket opp og minnet meg om denne superbevisstheten, det hele begynte å bli litt vel tilfeldig og jeg fikk en åpenbaring, som jeg kan beskrive som en forståelse av bevissthet, kontraster og motsetninger. Motsetningene, avhengige av hverandre for at vi skal kunne oppleve det ene eller det andre, hvis alt er en å samme, så for at vi skal kunne erfare noe som helst så har vi skapt en illusjon om atskilthet i våre trossystemer, dette altet som vi alle utgjør har delt seg opp i uendelig mange biter for å kunne erfare uendelig mange perspektiver på det altet vet, som er alt som går ann å vite.

 

Men i det samme øyeblikk blir vi alle uvitende, som er den naturlige tilstanden for å kunne erfare og erindre det du egentlig alltid har visst.

 

og med det faktum at ALT er energi, at energi kun kan flyttes, forandres og har alltid eksistert og vil alltid eksistere, så har hvertfall jeg funnet fred, sinnsro og gleder meg til å dø (men sparer jo selvfølgelig det beste kakestykket til slutt)

 

Religion er jo avhengige av å holde tilbake sannheten, hvis alle hadde fått vite at de kan gjøre hva som helst, gud har ingen preferanser, alle fremgangsmåter er godtatt vær kreativ, følg magefølelsen å lytt til samvittigheten så hadde ingen hatt behov for religionen lenger.

 

Men det er vel skjulte hensikter der å.

 

Dette er kun litt av oppfatningen jeg har akkurat nå, å alt er mulig i min overbevisning.

 

Leser du fremdeles? har du kanskje akkurat opplevd en ikke-tilfeldig, tilfeldighet?

Endret 2. september 2010 av DeusAnimus

[vidor]

At tankemønsteret har mye å si på oppfattelsen av det som er rundt oss har vel de fleste ikke så alt for store problemer med å se. Endrer man adferd p.g.a. endrede tankebaner så vil man vel også få endrede reaksjoner fra de man har rundt seg. Noen vil ha deg tilbake til sånn du var før og motarbeider det "nye" deg, mens andre blir tiltrukket av måten du oppfører deg på.

 

Synes det var litt interessant å se hvordan psykisk sykdom ble knyttet opp mot "egen"-gudsbildet i denne dokumentaren på NRK.

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/638684/

 

Personlig synes jeg det meste er snakk om balanse. Det er når ting går ut av balanse at problemene oppstår. Det å ikke være i stand til å ta vare på seg selv p.g.a gudstanker om en selv kan jo være betenkelig, men samtidig så finnes det jo mange meget spirituelle mennesker som fungerer helt fint og klarer å integrere synet sitt for det beste for menneskeheten. Tror det er en grunn til at vi både har bevissthet og dømmekraft. Det er fordi vi trenger begge for å fungere.

[DeusAnimus]

At tankemønsteret har mye å si på oppfattelsen av det som er rundt oss har vel de fleste ikke så alt for store problemer med å se. Endrer man adferd p.g.a. endrede tankebaner så vil man vel også få endrede reaksjoner fra de man har rundt seg. Noen vil ha deg tilbake til sånn du var før og motarbeider det "nye" deg, mens andre blir tiltrukket av måten du oppfører deg på.

 

Synes det var litt interessant å se hvordan psykisk sykdom ble knyttet opp mot "egen"-gudsbildet i denne dokumentaren på NRK.

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/638684/

 

Personlig synes jeg det meste er snakk om balanse. Det er når ting går ut av balanse at problemene oppstår. Det å ikke være i stand til å ta vare på seg selv p.g.a gudstanker om en selv kan jo være betenkelig, men samtidig så finnes det jo mange meget spirituelle mennesker som fungerer helt fint og klarer å integrere synet sitt for det beste for menneskeheten. Tror det er en grunn til at vi både har bevissthet og dømmekraft. Det er fordi vi trenger begge for å fungere.

 

Er helt enig i det du mener her, spesiellt dette med balanse og slikt er avgjørende.

men som du sier mange som fungerer optimalt, og kanskje best med en spirituell tilnærming med tanke på hendelser som ikke er langt unna å mest sannsynlig vil gjøre oss bevisste det å fokusere energien innover, ikke utover som vi har gjort nå en Era.

Endret 24. mai 2010 av DeusAnimus